Dr. Rodolfo Martín Díaz, leder for gynekologisk avdeling ved Quirónsalud-sykehuset i Torrevieja, forklarer de vanligste symptomene, risikofaktorene og viktigheten av tidlig diagnose av eggstokkreft.

Hvert år får omtrent 3 300 kvinner i Spania diagnosen eggstokkreft, noe som gjør det til den sjette vanligste gynekologiske krefttypen. Selv om forekomsten er lavere enn ved bryst- eller livmorhalskreft, har denne typen kreft et høyere dødelighetstall.

«Den største utfordringen med eggstokkreft er at den ofte oppdages i et sent stadium, noe som gjør behandlingen vanskeligere og forverrer prognosen», forklarer Dr. Rodolfo Martín Díaz, spesialist i robotassistert gynekologisk kirurgi.

I motsetning til andre gynekologiske kreftformer utvikler denne seg ofte uten tydelige symptomer. De første tegnene er vage og uspesifikke: oppblåsthet, bekkensmerter, fordøyelses- eller urinveisproblemer.

«Mange kvinner forveksler det med mageplager eller hormonforstyrrelser. Denne uklarheten forsinker diagnosen,» advarer Dr. Díaz.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen starter vanligvis med en transvaginal ultralyd og blodprøver for tumormarkører, som CA-125. Ved mistanke gjennomføres mer avanserte bildeundersøkelser, som CT-skanning. En endelig diagnose bekreftes først etter histologisk analyse av vev fjernet ved kirurgi.

Risikofaktorer

Spesialisten er tydelig:

«Alder er en viktig faktor – risikoen øker etter fylte 50 år. Andre risikofaktorer inkluderer familiehistorie med bryst- eller eggstokkreft, genetiske mutasjoner som BRCA1 og BRCA2, barnløshet, endometriose og langvarig hormonbehandling. Genetikk spiller en avgjørende rolle, spesielt i arvelige tilfeller.»

Robotkirurgi: teknologi i presisjonens tjeneste

I de siste årene har robotkirurgi blitt et nøkkelverktøy i behandlingen av eggstokkreft i tidlige stadier. Dr. Díaz leder et av de første teamene i Spania som benytter Da Vinci-robotsystemet, en teknologi som har revolusjonert komplekse kirurgiske inngrep.

«Robotkirurgi er en videreutvikling av laparoskopi. Den gir tredimensjonalt syn, større bevegelsesfrihet og millimeterpresisjon i sanntid,» forklarer han.

I motsetning til tradisjonell kirurgi gir dette systemet kirurgen forbedret ergonomi, som reduserer tretthet og øker nøyaktigheten under sensitive prosedyrer.

Denne teknikken er spesielt nyttig for pasienter med stadium I eller II-svulster, eller de som har nytte av primær eller intervall-cytoreduksjon.

«Nøyaktig preoperativ bildeundersøkelse er avgjørende for å velge riktige kandidater,» sier Dr. Díaz.

Fordeler for pasienten

Fordelene med denne teknologien er mange: mindre blødning, færre postoperative komplikasjoner, mindre arr og raskere rekonvalesens.

«I mange tilfeller kan pasientene skrives ut etter to til tre dager og gjenoppta sine daglige aktiviteter i løpet av én uke,» bekrefter legen.

Hos unge kvinner gir minimalt invasiv kirurgi en ekstra fordel:

«Den er mindre skadelig for reproduktive organer, noe som er viktig for pasienter som ønsker å bevare fruktbarheten,» legger han til.

Også livskvaliteten påvirkes positivt. Mindre smerte etter operasjonen, bedre bevegelighet og mindre synlige arr bidrar til at pasienten kommer seg raskere – både fysisk og følelsesmessig.

«Mindre smerte, bedre kroppsbilde og lavere risiko for langvarige komplikasjoner som sammenvoksninger – alt bidrar til pasientens velvære,» sier Dr. Díaz.

Kirurgisk planlegging: et tverrfaglig samarbeid

Robotkirurgi krever imidlertid grundig tverrfaglig planlegging.

«Hver eneste robotassisterte operasjon krever nøye forberedelser. Det er et lagarbeid mellom radiologer, anestesileger, spesialsykepleiere og teknisk personale med spesiell opplæring,» understreker gynekologen.

Før operasjonen gjennomføres en preoperativ vurdering som inkluderer CT-skanning, tumormarkører og en generell evaluering av pasientens helsetilstand. Det følges egne protokoller avhengig av inngrepets type og svulstens plassering.

Fremtiden peker mot stadig mer skreddersydd, minimalt invasiv kirurgi med bedre onkologiske og funksjonelle resultater.

Sykehuset Quirónsalud Torrevieja samlet over 100 eksperter fra Valencia-regionen for å diskutere de nyeste fremskrittene innen behandling av bukspyttkjertelkreft.

Torsdag arrangerte sykehuset Quirónsalud Torrevieja den vitenskapelige fagdagen «Oppdatering i håndtering og behandling av bukspyttkjertelkreft», hvor mer enn hundre helsepersonell fra ulike deler av Valencia-regionen deltok.

Fagdagen fungerte som en møteplass for faglig oppdatering og deling av kliniske erfaringer om en av de mest komplekse krefttypene, med mål om å forbedre det tverrfaglige behandlingsforløpet for pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Arrangementet var strukturert i tre tematiske blokker, etterfulgt av en rundebordsdiskusjon med interaktive kliniske kasus, og samlet toppspesialister innen kirurgi, onkologi, bildediagnostikk, gastroenterologi, ernæring, anestesi og psykisk helse – fra institusjoner som Instituto Valenciano de Oncología, sykehuset Dr. Balmis i Alicante, Universitetssykehuset i Valencia, Quirónsalud Valencia og vertssykehuset Quirónsalud Torrevieja.

Åpningen ble foretatt av dr. Carlos Yago, medisinsk direktør ved Quirónsalud Torrevieja, som understreket “viktigheten av å skape møteplasser for spesialister der oppdatert kunnskap kan deles, klinisk samhandling fremmes, og avanserte behandlingsmetoder for komplekse sykdommer som bukspyttkjertelkreft kan konsolideres.”

Diagnostikk og kirurgisk behandling av bukspyttkjertelkreft

Første del av fagdagen fokuserte på diagnostikk og kirurgisk behandling. Blant deltakerne var dr. Guzmán Lopardo (radiolog), dr. Fernando Martínez (gastroenterolog), Darío García Calderón (CEO, Cella), dr. José Manuel Ramia (kirurg, Dr. Balmis sykehus) og dr. Pedro Bretcha, leder for kirurgisk onkologi ved Quirónsalud Torrevieja, som også ledet sesjonen.

Det ble presentert banebrytende fremskritt som endrer den kirurgiske praksisen, blant annet bruk av robotkirurgi og 3D-virtuelle modeller for presis og personlig operasjonsplanlegging.

Man fremhevet viktigheten av høyoppløselig CT for å vurdere muligheten for kurativ kirurgi, samt behovet for endoskopisk ultralyd og biopsi for genetisk tumoranalyse. Fordelene ved å bruke 3D-modeller i kirurgiske strategier ble også grundig diskutert.

Dr. Pedro Bretcha uttalte: “Bukspyttkjertelkirurgien gjennomgår en teknologisk transformasjon. Den robot-assisterte tilnærmingen forbedrer ikke bare presisjonen, men gjør det også mulig å gjennomføre mer komplekse reseksjoner med større sikkerhet for pasienten.”

Neoadjuvant og adjuvant behandling

Andre del av fagdagen var viet neoadjuvant og adjuvant behandling og ble ledet av dr. Antonio Brugarolas, leder for onkologiplattformen ved Quirónsalud Torrevieja. Bidragsytere inkluderte eksperter som dr. Enrique de Madaria (gastroenterolog), dr. Ramón González Manzano, dr. Pascual Rebollo, dr. Manuel Sureda (onkologer) og dr. Rosa Cañón (leder for stråleonkologi).

Panelet understreket hvordan presisjonsmedisin og fremvoksende terapier som immunterapi transformerer behandlingen mot mer individualisert kreftomsorg.

Diskusjonene omfattet risikofaktorer, håndtering av premaligne lesjoner, og siste nytt innen molekylærbiologi, genomikk og transkriptomikk. Strålebehandlingens indikasjoner ved ulike stadier, inkludert metastaser, ble gjennomgått, samt immunologiske prinsipper bak aktuelle immunterapistudier. Nye protokoller innen neoadjuvant kjemoterapi ble også presentert.

Dr. Rosa Cañón sa: “Utfordringen i dag er å velge de mest effektive behandlingene for hver enkelt pasient. Med presisjonsmedisin og biomarkører nærmer vi oss virkelig en personlig tilnærming som kan forbedre prognosen betydelig.”

Klinisk håndtering av reelle problemer

Tredje blokk fokuserte på pasientenes praktiske utfordringer. Under ledelse av dr. Enrique de Madaria deltok dr. Pablo Pabón (anestesilege), dr. Vicente Sanchiz (gastroenterolog), dr. Guzmán Lopardo (radiolog), dr. Pilar Hernández (ernæringsfysiolog) og dr. Nuria Javaloyes (psykolog).

Det ble lagt vekt på en helhetlig tilnærming som inkluderer smertebehandling, ernæringsstøtte, moderne endoskopiske og radiologiske prosedyrer, samt emosjonell støtte.

Minimalt invasive teknikker ble fremhevet for å redusere belastning ved komplikasjoner. Den tverrfaglige innsatsen ble anerkjent som avgjørende for å forbedre livskvaliteten hos pasientene.

Dr. Enrique de Madaria bemerket: “Bukspyttkjertelkreft krever ikke bare medisinsk kompleks behandling, men også en menneskelig og helhetlig tilnærming. Ernæring, smertelindring og psykososial støtte er like viktig som kirurgi og kjemoterapi.”

Interaktiv kasusanalyse og avslutning

Fagdagen ble avsluttet med en interaktiv diskusjon av to reelle pasienttilfeller, der deltakerne aktivt bidro via en digital plattform. Dette fremmet samarbeid og erfaringsutveksling mellom fagfolk.

Avslutningstalen ble holdt av dr. Ana Segura, visepresident i Legeforeningen i Alicante, som berømmet det vitenskapelige og organisatoriske nivået på arrangementet.

Fagdagen ble arrangert av Quirónsalud Torrevieja i anledning sykehusets 25-årsjubileum, og har fått vitenskapelig støtte fra Legeforeningen i Alicante og den Spanske foreningen for kirurgisk onkologi (SEOQ).