Spania setter hardt mot hardt. Styret i statskanalen RTVE vedtok 16. september at landet vil trekke seg fra Eurovision 2026 dersom Israel får være med. Det gjør Spania til det første av de såkalte «Big Five»-landene som legger press på arrangøren – et sjeldent kraftig signal i en kulturkonkurranse som vanligvis søker å holde seg over politikken.

Hva betyr vedtaket?

• RTVE slår fast at Spania ikke deltar i 2026 hvis Israel står på startlisten.
• Beslutningen er betinget: Skulle Israel utestenges, er Spania tilbake som normalt.
• Benidorm Fest – Spania-konkurransen som velger artist – gjennomføres likevel som planlagt i februar, uavhengig av EBU-utfallet.

Hva skjer videre?

• Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) samler generalforsamlingen i begynnelsen av desember. Her avgjøres om Israel kan delta i Wien 2026.
• Etter møtet får kringkasterne en kort frist til å bekrefte deltakelse uten økonomiske sanksjoner.
• Skulle EBU åpne for Israel, kan 2026 bli første år på lenge uten Spania i finalefeltet.

Spania er ikke alene

Nederland, Irland, Slovenia og Island har sagt at de vurderer boikott dersom Israel får delta. At Spania – en av de fem største bidragsyterne med fast finalebillett – inntar samme linje, øker presset på EBU og gjør avklaringen i desember desto mer dramatisk.

Hvorfor nå?

Debatten om Israels deltakelse har tiltatt siden 2024–2025, i takt med krigen i Gaza og hyppige protester under musikk- og idrettsarrangementer. Spanske myndigheter og samfunnsaktører har samtidig strammet tonen i en rekke Israel-relaterte spørsmål. RTVEs styrevedtak speiler at også kulturarenaen nå blir del av det politiske trykket.

Mulige utfall

1. EBU holder Israel inne: Spania (og eventuelle andre) står over 2026. Arrangøren risikerer mindre felt – men bevarer prinsippet om «apolitisk» deltakelse.
2. EBU utestenger Israel: Precedens lik Russland i 2022. Kritikk om politisering, men roligere arrangement.
3. Kompromiss: Midlertidige begrensninger eller utsettelse – lite sannsynlig uten tydelig endring på bakken.

Bakgrunn

Eurovision er et samarbeid mellom offentlige kringkastere, ikke EU. De fem største økonomiske bidragsyterne – Storbritannia, Tyskland, Italia, Frankrike og Spania – er garantert finaleplass. Når et «Big Five»-land truer med å bli hjemme, rokker det ved både økonomien, seertallene og konkurransens selvtillit som «upolitisk» underholdning. 2026-avgjørelsen blir derfor mer enn en startliste: Den tester hvor langt Eurovision kan tøyes før kultur og politikk glir over i hverandre.

Fra 35–40 °C til jakkevær på ett døgn. Etter uker med sensommerhete kommer omslaget brått: fra natt til fredag ventes et markant temperaturfall i store deler av landet. Mest merkbart blir det i Andalucía, Castilla-La Mancha, Madrid-området, Extremadura og Ebro-dalen, der maks-temp kan stupe 8–12 grader sammenlignet med dagene før. Kysten får mindre fall, men mer vind og lokalt regn.

Når og hvor blir det kjøligst

• Torsdag kveld → natt til fredag: Første front passerer nord og nordvest; temperaturene faller raskt i Galicia, Castilla y León og nordlige Meseta.
• Fredag formiddag–kveld: Kulere luft sprer seg sørover; Sevilla, Córdoba, Jaén går fra høy 30-tall til 27–31 °C. Madrid og Toledo ned mot 24–28 °C.
• Lørdag–søndag: Ustabilitet holder stand i øst og på øyene; Valencia, Castellón, nordlige Alicante, Balearene kan få byger og torden. Sør og innlandet holder seg merkbart kjøligere enn «andre sommer»-nivået.

Vind, regn og lokalt uvær

• Levante/ponentes gir perioder med frisk bris langs middelhavskysten.
• Byger og torden kan bli kraftige lokalt (særlig lørdag formiddag til kveld) med småskala variasjon: ett nabolag får styrtregn, nabobyen nesten tørt.
• Støv i lufta (calima) avtar når fronten drar forbi, men kan ligge igjen i sørøst tidlig fredag.

Slik tilpasser du helgen

• Reiseplaner: Sjekk bane- og vegmeldinger i fjelloverganger og langs kysten ved varslet torden.
• Kle deg lagvis: Store døgnvariasjoner – svalt morgen/kveld selv ved sol midt på dagen.
• Balkong/uteplass: Sikre lette møbler før vindkast; rens sluk før mulig styrtregn.
• Strandliv: Respekter gule/røde flagg – etter sjøbris og byger øker understrømmer.

Hvor lenge varer «kuldesjokket»?

Omlagningen markerer slutten på «veranillo» – den andre sommeren som ofte strekker seg inn i september. Etter helgen stabiliseres været gradvis flere steder, men temperaturene holder seg nær sesongnormalen (ingen rask retur til 35–40 °C i innlandet).

Bakgrunn

Spania får ofte et sensommervindu med hete etter skolestart. Når høstlige fronter bryter inn med kjøligere luft fra nordvest, faller temperaturene raskt, og kontrasten mot foregående hete gjør fallet ekstra merkbart. I middelhavsområdene kan kombinasjonen av varm sjø og kjøligere luft gi kraftige, men lokalt begrensede byger – klassisk septembermønster.

Store selskaper i Spania må kunne betjene kunder på katalansk (og andre medoffisielle språk) når kunden ber om det. Et nytt politisk forlik legger inn språkkrav i forbrukerloven om kundeservice. Målet er å sikre «språklige rettigheter» for forbrukere i regioner med egne språk.

Hvem omfattes – og hvordan?

• Omfang: Gjelder store selskaper (typisk >250 ansatte eller >50 mill. euro i omsetning) i sektorer som energi, bank, telekom, transport, forsikring, strømmetjenester m.m.
• Plikt: Telefonsamtaler, chat og skriftlig korrespondanse skal kunne skje på katalansk hvis kunden ønsker det. Tilsvarende prinsipp ventes for galicisk og baskisk i deres områder.
• Kompetanse/opplæring: Arbeidsgivere må sørge for opplæring eller bemanning som gjør språklig betjening mulig i kundeservice.

Gjelder dette «overalt i Spania»?

• Hovedlinjen: Kravet retter seg mot selskaper som opererer i regioner med medoffisielt språk eller selger produkter/tjenester der.
• Gråsonen: Det diskuteres om plikten også kan gjelde når kunden ringer fra Katalonia, men selskapets kundesenter ligger i en annen region. Forliket antyder en bred tolkning, men detaljene avklares i lovteksten.

Når trer det i kraft?

• Forliket legges inn som endringer i loven om kundeservice og må behandles og vedtas i parlamentet. Ikrafttredelse kommer først etter endelig vedtak og publisering. Det kan komme justeringer under komitébehandlingen.

Hva betyr dette for virksomheter og ansatte?

• Virksomheter: Kartlegg kontaktpunkter (telefon, chat, e-post, brev), planlegg bemanning/opplæring, oppdater rutiner og språkvalg i CRM/telefoniløsning.
• Ansatte: Ikke alle må kunne katalansk; poenget er at tjenesten må kunne leveres på språket. Skiftordninger, språkgrupper og overføring mellom operatører blir vanlig.
• Kvalitet/klagebehandling: Svar på kundens språk i hele løpet – også klager og kontraktsendringer.

Hvorfor nå?

• Språk er del av forbrukerrettighetene i regioner med medoffisielle språk. Myndighetene vil gjøre praksis tydelig: når kunden ber om katalansk, skal de faktisk få det – uten å bli satt på evig vent eller henvist til «spansk eneste»-linjer.

Innvendinger og konsekvenser

• Arbeidsgiverorganisasjoner advarer om kostnader og mer byråkrati, særlig for virksomheter uten fysisk tilstedeværelse i regionene.
• Forbrukerperspektiv: Forventet gevinst er bedre tilgjengelighet og færre barrierer i klagesaker og kritiske tjenester.
• Praktisk resultat: Flere flerspråklige vaktlister, mer bruk av språk-tagging i kundesystemer og målrettet rekruttering i berørte regioner.

Bakgrunn

Spania har fire medoffisielle språk i ulike regioner: katalansk/valensiansk, baskisk, galisisk og aranesisk (i Val d’Aran). Regionale lover har lenge krevd at forbrukere kan betjenes på sitt språk lokalt. Nytt er at nasjonal kundeservice-lovgivning forankrer plikten tydelig for store selskaper, og knytter den til opplæring og skriftlig/telefonisk kommunikasjon – ikke bare skilt og butikkdisk.

Varmen slår tilbake – og den gjør det hardt. Midt i september ventes temperaturer opp mot 40 °C i Guadalquivir-dalen, særlig i Sevilla og Córdoba, med Jaén som tett følger. Varmen bygger seg opp fra onsdag 17. september, topper seg onsdag–torsdag, og kan holde seg høy inn i fredag.

Hvor blir det varmest – og når?

• Sevilla og Córdoba (campiña): 38–40 °C, høyest kl. 15–19.
• Jaén (Andújar-aksen) og indre Granada: 36–39 °C.
• Huelva (Andévalo/Condado) og indre Cádiz (Jerez-området): 35–38 °C.
• Málaga innland (Guadalhorce/Antequera): 34–37 °C; kysten blir noe svalere med briser.
• Netter: «Tropiske netter» flere steder – minimum 23–25 °C, vanskelig søvn for mange.

Slik takler du dagene

• Planlegg uteaktivitet før kl. 12 eller etter kl. 19.
• Drikk jevnt: små mengder vann ofte; unngå tung mat og alkohol midt på dagen.
• Avkjøl hjemmet: trekk for vinduene på dagtid, luft kort og bredt om natten.
• Sjekk brannfare: turer i ås- og skogsterreng kan begrenses ved høy risiko.
• Se opp for sårbare grupper: barn, eldre, gravide og hjertesyke trenger ekstra oppfølging.

Hva skjer meteorologisk?

En usedvanlig varm luftmasse legger seg over den sørlige halvdelen av Den iberiske halvøy. I september skjer dette ofte når «veranillo de San Miguel» – en sensommerlig varmeperiode – kommer tidlig. Guadalquivir-dalen forsterker effekten: lav høyde, lite ventilasjon og stor solinnstråling gir høyere maksimumer enn områdene rundt.

Bakgrunn

Andalucía er vant til hetebølger om sommeren, men septembertopper påvirker hverdagen mer: skolestart, lange ettermiddager og mindre feriebuffer. Kombinasjonen av varme dager og varme netter øker helserisikoen, selv uten formell «varmebølge»-klassifisering. Følg lokale varselnivåer dag for dag – de kan endres raskt når varmen flytter på seg.

Tre døde på én kveld, og minst 30 omkomne så langt i år. Onsdag 10. september ble tre unge menn funnet livløse langs kysten av Ceuta. Samme natt ble en fjerde person reddet om bord i en patruljebåt. Dødstallet i 2025 har dermed allerede passert hele fjoråret – og den dødelige trenden peker oppover.

Hva skjedde denne uken

Dykkere fra Guardia Civil hentet lik ved San Amaro i byens nordlige bukt og på strender nær Mount Hacho. Flere av de omkomne bar svømmeføtter og våtdrakt – et kjennetegn ved dem som forsøker nattlige kryssinger i åpent sjø, ofte i tåke og sterke strømmer.

Hvorfor ruten er så farlig

• Lang svømmedistanse: Mange hopper ut fra marokkansk side og prøver å runde neset ved Hacho for å nå skjermede viker lenger inne.
• Kalde strømmer og brå dyp: Nedkjøling og utmattelse kommer raskt, selv med våtdrakt.
• Natt og tåke: Dårlig sikt gjør at svømmerne mister kursen og redningsmannskapene får senere varsling.
• Improvisert utstyr: En del bruker billige finner og for små drakter; noen legger i vei i vanlige klær.

Press på mottak og byrom

Antallet ankomster har økt gjennom sommeren. Plassmangel på mottaket i Ceuta har ført til at flere sover i telt eller under åpen himmel rundt anlegget. Lokale hjelpetiltak forsøker å dekke grunnleggende behov med mat, tepper og helsehjelp.

Myndighetenes respons

Patruljering til havs er trappet opp, med fokus på de farligste korridorene rundt Hacho og nordbukten. Dykkere og sjøredning koordinerer søk når det kommer meldinger om savnede. Samtidig pågår arbeid med raskere identifisering og overføring av sårbare personer, inkludert mindreårige, videre til fastlandet.

Bakgrunn

Ceuta er en spansk enklave på Nord-Afrikas kyst og et av de nærmeste punktene til EU fra Marokko. I flere år har mange forsøkt å ta seg inn enten ved å svømme forbi grenseverk i sjøen eller med små båter. Svømmeruten rundt Hacho, mot strender som San Amaro og Desnarigado, er spesielt risikabel på grunn av strømmer, mørke og lange avstander. I 2025 har antallet døde i Ceutas farvann allerede oversteget hele fjorårets nivå, med flere funn i september alene – et tydelig varsel om at ruten blir stadig farligere.