Tradisjonen sier at det er de tre vise menn, eller kongene, som bringer gaver til barna, ikke julenissen. I dagene som leder opp til den 6. januar, skriver barna brev til de tre kongene med ønsker om gaver. Gavelister blir ofte blir etterlatt i barnas sko eller sendt via posten.

I følge en spørreundersøkelse marker nesten 80% av spanske familiere «reyes». Markeringen som har tre vise menn som deler ut gaver til snille barn overskygger selv historien julenissen for mange.

Reyes markerer slutten på de tolv dagene med julefeiring, en periode som i denne sammenheng begynner den 25. desember. Dagen er spesielt betydningsfull i mange spansktalende land, inkludert Spania og deler av Latin-Amerika.

De tre vise menn bringer gaver

På kvelden den 5. januar, arrangeres det storslåtte parader, kjent som Cabalgatas, i mange spanske byer og tettsteder. Disse parader er fylt med fargerike flåter, musikk, og dans, hvor de tre kongene kaster godteri til barna som en del av feiringen.

Roscón de Reyes

En sentral del av denne feiringen er Roscón de Reyes, en ringformet kake som symboliserer kronen til de tre kongene. Denne kaken er dekorert med kandiserte frukter og kan være fylt med krem eller andre søte fyll.

Det mest unike med Roscón de Reyes er den skjulte overraskelsen inne i kaken. En liten figur, ofte en konge eller baby Jesus, og en tørr bønne gjemmes inne i kaken. Tradisjonen sier at den som finner figuren vil ha lykke det kommende året, mens den som finner bønnen må betale for kaken.

Epifani, opprinnelsen til Feiringen

«De tre kongers dag», også kjent som Epifani (Herrens Åpenbaring), har røtter som strekker seg tilbake til tidlig kristendom og har vært feiret siden middelalderen. Opprinnelig markerte denne dagen både Jesu dåp og hans fødsel, og over tid utviklet den seg til å inkludere feiringen av de tre vise mennenes besøk til Jesusbarnet.

I den gresktalende delen av det romerske riket kan Epifani ha startet som en fest for å ære Jesu dåp. Rundt år 200 skrev Klemens av Alexandria om feiringen av denne dagen, og den tidlige kristne sekten Basilides viet også denne dagen til lesninger og åndelig feiring. I løpet av det fjerde århundret begynte kirken i Roma å feire Jesu fødsel den 25. desember og Epifani som en separat festdag den 6. januar.

Feiringen av Epifani har variert betydelig gjennom historien og mellom ulike kristne tradisjoner. I vestlige tradisjoner har fokus vært på de tre vise mennenes besøk, som ses på som den første manifestasjonen av Kristus som frelser for både hedninger og jøder. I østlige tradisjoner har fokuset vært mer på Jesu dåp og hans manifestasjon som både fullt menneske og fullt guddommelig.

Et interessant aspekt ved middelalderens feiring av Epifani var mangfoldet av skikker og tradisjoner knyttet til dagen. Epifani var blant annet kjent for spesielle sanger, velsignelse av hjem, og forbruk av «Three Kings Cake». Det var også vanlig for kristne i mange områder å fjerne juledekorasjoner på Epifani-aften, kjent som «Twelfth Night».

Denne historiske bakgrunnen for «De tre kongers dag» viser hvordan en gammel religiøs tradisjon har utviklet seg og tilpasset seg over tid, og beholdt sin betydning som en feiring av viktige øyeblikk i Jesu liv og hans betydning for kristendommen.

Når klokken slår tolv på nyttårsaften, samles familier og venner i Spania for å følge en unik og sjarmerende tradisjon: Å spise tolv druer, én for hvert klokkeslag i det man teller ned til neste år. Denne skikken, kjent som «Las Doce Uvas de la Suerte,» er dypt forankret i spansk kultur og symboliserer ønsket om lykke og velstand for det kommende året.

Opprinnelsen til Tradisjonen

Tradisjonen med å spise tolv druer ved midnatt begynte på begynnelsen av 1900-tallet. En populær teori er at i 1909, da Alicante-regionen hadde en overflod av druer, fant vinbøndene på denne ideen for å selge overskuddet. En annen teori foreslår at tradisjonen startet som etterligning av franske skikker, hvor middelklassen i Spania begynte å spise druer og drikke champagne på nyttårsaften.

Slik spiser du 12 druer for lykke i året som kommer

I de siste sekundene av året, med hver slag av klokken ved midnatt, spiser spanjolene én drue. Dette ritualet krever hurtighet og humor, ettersom utfordringen er å spise alle tolv druene innen de første tolv sekundene av det nye året. Druene symboliserer håp for hver måned av året som kommer.

Alle ser til Madrid

I dag er denne tradisjonen vidt utbredt i hele Spania og har også spredt seg til mange spansktalende land. På steder som Puerta del Sol i Madrid, samles tusenvis av mennesker for å delta i denne feiringen, et øyeblikk som også blir direktesendt på nasjonalt fjernsyn. Utallige familier følger dette direkte-sendte øyeblikket.

For å forberede seg til årets TV-øyeblikk, kjøper mange spanjoler spesielle pakker med tolv druer, noen allerede skrelte og uten steiner, for å gjøre ritualet enklere. Familier samler seg, ofte med et glass cava (spansk musserende vin) i hånden, for å utføre denne tradisjonen sammen.

12 druer for tolv måneder med lykke og velstand

Druene representerer ikke bare månedene i året, men også håpet om lykke og velstand. Det sies at hvis man klarer å spise alle tolv druene i tide, vil man ha et år fylt med ulykke.

Rødt eller gult undertøy

Både menn og kvinner skal ha på seg rødt undertøy denne kvelden om man vil dyrke eller finne kjærligheten i året som kommer. Er det primært velstand man søker skal gult undertøy sikre økonomien i året som kommer.

Et år til..

Den spanske pop-gruppa «Mecano» sin sang fra åttitallet, «Et år til..» er for mange spanjoler sangen som bringer det nye året inn.

Flere kommuner innfører restriksjoner på folkemengder i forbindelse med nyttårsfeiringen. Ved Puerta del Sol i Madrid vil det være kontroll med gatene som gir adgang til plassen på fire steder, med en maks-grense på 15 000 personer.

Spansk politi trapper opp sikkerheten på nyttårsaften og innfører restriksjoner på hvor store folkemengder som er tillatt. Rundt tusen politibetjenter vil være på plass rundt Puerta del Sol i Madrid.

Det innføres også restriksjoner i mindre kommuner.

Mannen som lørdag stjal liket av sin mor fra kirkegården i San Cristóbal i Asturia i Spania for å ta det med hjem, ville bare «sjekke at hun virkelig var død, fordi hun døde ganske plutselig». Dette forklarte R.A.D. for dommeren i Avilés, mens påtalemyndigheten sa at mannen «var svært dypt berørt av hendelsen».

Etter forklaringen og etter å ha forpliktet seg til ikke å begå lignende hendelser igjen, beordret dommeren at han skulle løslates uten tiltale. Etterforskningen av en mulig krenkelse av graven er imidlertid fortsatt åpen, og hvis han begår et nytt lovbrudd, vil «andre tiltak bli iverksatt».

Hendelsen skjedde mellom kl. 13.00 og 15.00 lørdag 28. desember, da mannen gikk inn på kirkegården i San Cristóbal og viste tydelige tegn på opphisselse. Han gikk bort til graven til sin mor, som døde i forrige uke, og begynte å rope at hun var blitt tatt fra hjemmet sitt uten hans tillatelse. Han fjernet blomstene fra graven og dyttet gravsteinen til side, slik at den ble liggende igjen på bakken. Deretter knuste han murveggen, før han fjernet kisten og slepte den til bilen sin.

En person som befant seg på kirkegården på det aktuelle tidspunktet, forsøkte å avverge ham, men mannen ble stadig mer opphisset og ba til og med om hjelp. Da kisten var på plass i bilen, der han hadde lagt setene bakover for å gjøre den lettere å transportere, dro han hjem.

Naboer som kjente til vanhelligelsen, varslet sognepresten, som ikke var klar over hva som hadde skjedd. Han informerte straks det nasjonale politiet, som satte i gang etterforskning. Betjentene dro til mannens hjem, hvor de fant liket av moren. Han ble arrestert, og kisten med den avdøde ble fraktet tilbake til kirkegården.

Den ansvarlige for begravelser plasserte liket tilbake i den tilhørende «nisjen» og fortsatte med å mure den igjen. Noen timer senere måtte han imidlertid bryte den opp igjen. I dette tilfellet dreide det seg om å etterkomme en rettskjennelse. Utpå ettermiddagen ble liket fjernet fra kirkegården og fraktet til begravelsesbyrået La Carriona, der dommeren beordret politiet til å gå videre med identifisering, beskrivelse og fotografering av liket.

Etter at undersøkelsene var gjennomført, ble liket returnert til nisjen, som ble restaurert etter skadene som var blitt påført i forbindelse med vanhelligelsen.