Foruten å polere på diktaturet den avdøde fasist-diktatorens minne har organisasjonen undergravet den spanske loven om “historisk minne”.

Det nå er slutt for organisasjonen som i 48 år har opphøyet og hyllet den fascistiske diktatoren som styrte Spania fra 1939 til 1975. Regjeringen har tatt initiativ til å oppløse Francisco Franco-stiftelsen, som i tillegg til å hylle diktatorregimet har arbeidet for å bekjempe oppgravingen av Franco fra hans æres-grav under et alter i Valle de los Caidos.

Stiftelsen har jobbet for å forbedre det høyreekstreme Vox’ image i offentligheten og torpedere anvendelsen av loven om minne i Spania.

“Opphøyelsen av diktaturet mangler den allmenne interessen” som grunnloven anerkjenner stiftelsesretten til, har ministeren for territoriell politikk og demokratisk minne, Ángel Víctor Torres, ved flere anledninger minnet om for å argumentere for utryddelsesplanen. Underveis har det vært en rekke kamper til fordel for Francisco Franco Bahamonde.

Mot fjerning av lovpålagte hyllester

Loven om historisk minne slo i 2007 fast at myndighetene må fjerne “skjold, insignier, plaketter eller minnetavler som hyller det militære opprøret, borgerkrigen og diktaturet“. Det har imidlertid gått så sakte med å etterkomme pålegget at det i 2022 fortsatt fantes mer enn 5000 rester. Stiftelsen har vært en av de mest aktive aktørene for å forhindre at disse minnesmerkene fjernes, særlig i byens gater.

Blant kampanjene mot minneloven valgte Francisco Franco-stiftelsen en strategi med massive og vilkårlige søksmål mot enhver endring av gatekartet i Madrid. Den forsøkte å torpedere planene til byrådet, som da ble ledet av Manuela Carmena, om å anvende loven ved å oversvømme domstolene med anker.

Hensikten var så åpenbar at Madrids høyesterett måtte gripe inn og slå fast at organisasjonen ikke hadde legitimitet til å gjøre dette. “Forbindelsen mellom stiftelsens formål og navneendringen på gater i Madrid er så diffus at det må få oss til å forstå at stiftelsen ikke har rettslig status”, sa dommerne. Høyesterett opprettholdt avgjørelsen i april 2023.

Organisasjonen som glorifiserer franco-diktaturet, gjorde også for et år siden opprør mot Forsvarets beslutning om å omdøpe en legioenhet fra Bandera comandante Franco til Bandera España i samsvar med kravene i loven om demokratisk minne. I vanlig språkbruk hevdet de at motivene var “sekteriske”.

Ekshumering

Alt i alt begynte det største slaget for stiftelsen i juni 2018, da statsminister Pedro Sánchez – kort tid etter at han hadde vunnet mistillitsforslaget som fjernet Mariano Rajoy (PP) fra Moncloa – kunngjorde at han hadde til hensikt å hente de jordiske levningene av Francisco Franco fra den daværende De falnes dal.

Organisasjonen ledet av den pensjonerte marinegeneralen Juan Chicharro – som har undertegnet to militærmanifester, ett til fordel for Franco og ett om demokratiets forfall – anket oppgravingen inn for Høyesterett fordi de mente at den ville forårsake “uopprettelig skade på den emeriterte kong Juan Carlos I’s moral, ære og verdighet”. De hevdet at det var han som bestemte den nøyaktige plasseringen av gravstedet i Cuelgamuros.

De argumenterte også for at den utøvende makten burde forhindres fra å bruke denne handlingen som et “stjerneflagg” for valget som skal avholdes 28. april 2019.

Dette var ikke det eneste angrepsvåpenet. Stiftelsen bestilte en arkitektrapport om arbeidsplanen for oppgravingen av Francisco Franco, som konkluderte med at operasjonene utgjorde en fysisk fare for arbeiderne. Dette dokumentet ble brukt i en kampanje med flere og koordinerte klager til ulike rettsinstanser.

Strategien var å oversvømme domstolene med klager helt til en dommer ga dem medhold. Til slutt beordret sorenskriver José Yusty Basterreche at byggetillatelsen som skulle godkjenne oppgravingen, skulle stanses på grunnlag av denne rapporten. Yusty Basterreche hadde nemlig uttalt seg mot loven om historisk minne, som han tilskrev “bitter polemikk av politisk karakter, der man mente at borgerkrigens spøkelser var overvunnet”.

Han forsøkte også å få høyesterettsdommerne til å oppheve beslutningen om at Mingorrubio-panteonet – diktatorens gravsted – skulle tilfalle statsadministrasjonen i stedet for Riksantikvaren. Han kalte det en “hån” og en “fornærmelse”.

Den 24. oktober 2019 ble endelig levningene av diktatoren Francisco Franco overført fra Cuelgamuros til kirkegården i El Pardo.

Et framstøt for Vox

I stiftelsens vedtekter står det at de arbeider “uten at deres virksomhet eller mål på noen måte har politisk eller partipolitisk tilknytning”. Dette står i kontrast til den gleden Vox’ leder i León i 2018, Carlos Portomeñe, viste over at stiftelsens talsmann, Jaime Alonso, hadde fortalt ham at “han er helt på vår side, og at han kommer til å hjelpe oss, for i likhet med oss er han opptatt av finansieringen, og han er veldig tydelig på det”.

I tillegg til denne episoden manøvrerte Francisco Franco-stiftelsen sammen med forretningsvenner for å forbedre Vox’ behandling i mediene. Portomeñe selv rapporterte at franquistene hadde gått med på å snakke med media-moguel José Luis Ulibarri “slik at vi skulle få den behandlingen vi fortjener”. Ifølge den høyreekstreme politikerens lydopptak skal stiftelsens talsmann ha sagt til ham: “Overlat det til meg”.