Statsminister José Luís Rodríguez Zapatero har lenge varslet at han kommer til å foreta endringer i sin regjering. Nå antyder han at tiden begynner å nærme seg. Finansminister og visestatsminister nummer to, Pedro Solbes, skal byttes ut. Zapatero skal ikke være fornøyd med hvordan finansministeren har taklet den økonomiske lavkonjunkturen og den galopperende arbeidsledigheten.
Alfaz del Pi rystes: 17 årig jente drept i sin egen seng
Den 17 år gamle jenta "Rocio" ble lørdag 4. april funnet død med hodeskader hjemme på sitt eget soverom i Alfaz del Pi. Hun skal ha vært alene hjemme da drapet fant sted trolig lørdag formiddag. Foreldrene skal ha vært på jobb da de driver en bar i Alfaz del Pi.
Hun ble funnet rundt klokken tolv av sin mor. Det var hushjelpen som varslet moren på jobb, etter at datteren ikke svarte da hushjelpen banket på.
Alfaz del Crime: Svindel fra invalide og formuer stjålet fra norske pensjonister
Det var ingen dans på roser for de nordmenn som kom til Spania på åttitallet. I det norske miljøet oppholdt det seg en rekke «finansflyktninger» og regelrette kjeltringer som så sine landsmenn som lette mål for økonomiske kriminaliteten, de største sakene er knyttet til transaksjoner i eiendom. Og den trolig største skandalen knytter seg til konsul Svanberg som bodde i Alfaz del Pi.
De mange svindlene konsul Jon Svanberg gjorde seg skyldige i var mange og grove. Han hadde mange medhjelpere, men det var primært i egenskap av å være norsk generalkonsul i Benidorm han fikk hendene langt ned i godteposen til norske pensjonister.
Ett av ofrene, som siden vant i norsk rett mot norsk UD og Svanberg, omtalte i ett intervju med Morgenbladet at det norske konsulatet i Benidorm ”..er hovedansvarlig for en del av den økonomiske kriminaliteten som den gang pågikk blant nordmenn i Spania”. Konsul Svanberg tilstod alt han var tiltalt for i forhørsretten i Norge som dømte han til en straff av fengsel i et år og seks måneder. Men han slapp å sone etter å ha blitt erklært ”soningsudyktig”.
Fordi Svanberg var diplomat, forretningsmann og generelt hadde en høy posisjon var dommen sensasjonell. Konsul Svanberg i Benidorm var nest etter Arne Treholt norsk utenrikstjenestes svarteste får og største skandale den gangen, dette ifølge norske medier som skrev mye om saken.
Ingen skrupler
Vi Menn skriver i en artikkel om miljøet at Svanberg viste han nøt stor tillitt blant nordmenn i området, og han visste at denne tillitten kunne brukes til å skaffe penger. Han fant ut av dødsbo var velegnet for nettopp dette. I tur og orden svindlet han dødsboet til minst tre nordmenn han var betrodd ansvaret med å ordne opp i.
Det kanskje groveste tilfellet Svanberg ble dømt for gjaldt pengene til Hans Andersen, som var 95år gammel da han oppsøkte konsulen for å få hjelp til å sende pengene videre, det var den gang ikke så enkelt å flytte penger inn og ut av Spania. Pengene kom aldri dit de skulle, Svanberg bruke pengene på egne formål.
Det finnes flere groteske tilfeller. En norsk kvinne som hadde fått utbetalt en erstatning etter å ha mistet begge bena i en ulykke ble også ett av Svanbergs offer.
Svanberg kastes ut
22. januar 1986 hevder utenriksdepartementet i dokumenter Spaniaposten har fått, at de først da ble gjort oppmerksom på Svanbergs virksomhet og hvordan han systematisk over flere år brukte konsulatet for å svindle andre nordmenn.
13. februar blir Svanberg suspendert fra stillingen som konsul og 4. Mars søkte han selv frivillig om å bli avskjediget etter å ha blitt konfrontert med mistankene mot ham. Han ble for dette dømt til en straff av fengsel i ett år og seks måneder.
I papirer Spaniaposten har fått tilgang til er det snakk om ett tyvetalls personer som Svanberg hadde ”uoppgjorte” forretninger med og skyldte penger. Men det reelle tallet er trolig betydelig større. Mye av de pengene Svanberg oppbevarte, hadde lånt eller ”investert” på vegne av sine ofre var ”sorte penger”. Å anmelde konsul Svanberg for bedrageri av disse pengene ville være det samme som å innrømme skatteunndragelse og/eller annen kriminalitet.
”Casa Mia”
Spaniaposten har snakket med Roar Johansen, en av de som i årevis har måtte lide som en direkte følge av Konsul Svanbergs ”affærer”. Her er historien om ”Casa Mia”, privatboligen til ekteparet Jon Svanberg og Mia Søreide Svanberg.
Det hele begynner i 1983. Forretningsmannen Roy Hamlet Klaussen låner et betydelig beløp til Jon Svanberg, som den gang fortsatt var norsk konsul i Benidorm. Konsul Svanberg skulle investere dette i et tomteprosjekt i Villajoyosa hvor han mente han skulle tjene raske penger på videresalg av tomter. Lånet skulle betales tilbake iløpet av tre måneder, noe som altså aldri skjedde. Hamlet Klaussen fikk som sikkerhet for pengene en ”escritura de reconocimiento de deuda”, et offentlig papir hvor gjelden på 430.000 norske kroner ble bekreftet av Jon Svanberg og Anne Marie Svanberg (Mia Søreide). Både Mia Søreide Svanberg og tidligere konsul Jon Svanberg var begge formelle eiere av eiendommen ”Casa Mia”. Den kunne følgelig ikke pantsettes uten Mias viten og godkjennelig.
”Venner og kjente”
Den nye konsulen Gruner-Hegger var utnevnt av Utenriksdepartementet i 1986. Konsulen var også utnevt som ekteparet Mia og Jon Svanbergs fullmektige. Utnevnelsen av den nye konsul Gruner-Hegger som fullmektig vil av mange oppfattes som ”uheldig”. Han hadde selv gjort forretninger med Svanberg og tapte penger på det som så mange andre. Den nye konsulen hadde ifølge norske medier som skrev om saken, bl.a. lånt Svanberg 6 millioner pesetas, rundt 300.000 norsk kroner. Også disse med sikkerhet i ”Casa Mia” Svanbergs villa i Alfaz del Pi.
Johansen biter på
Det norske ekteparet Johansen er interessert i å kjøpe ”Casa Mia”. De er klar over at det eksister et pant på eiendommen men de blir av den nye konsulen lovet at pantet snart slettes og de skal få skjøter innen fire til seks måneder etter kontraktsinngåelse. Enten lyver konsulen eller så bommer han grovt for det skal til slutt ta tolv år før Johansen får skjøtet på ”Casa Mia” i år 2000.
Konsul Gruner-Hegger bruker ifølge Johansen konsulatets troverdighet og ”diplomatisk finesse” til å få dem til å tro at problemene med pantet stadig kun er ”noen måneder” unna en løsning. Det få da vet er at Svanberg også skylder penger til Gruner-Hegger med pant i ”Casa Mia”. Penger som konsulen håper å få ut av boet etter Svanberg. Magasinet ”Vi Menn” omtalte saken i en kriminalreportasje om det norske miljøet. I artikkelen stilles det spørsmål ved om ikke Gruner-Hegger utnyttet sin stilling for å få tak i pengene etter Svanberg før andre kreditorer. Han ble siden fratatt ansvaret for å administrere pengene fra salget av Svanbergs hus på grunn av denne rolleblandingen uten at de fikk noen konsekvenser for ekteparet Johansen som også forsøkte å gjøre om kjøpet av eiendommen.
Huset blir dyrere
Roar Johansen forteller til Spaniaposten at konsul Gruner-Hegger hadde gitt Arild Strømsmoen og firmaet ”Altea Blanca S.A.” oppdraget med å selge ”Casa Mia” for 900.000 norske kroner. Altea Blanca S.A. driver Strømsmoen fortsatt den dag i dag sammen med VIP Scandinavia grunder Tomm Berntsen. Selskapet er heleid av aksjeselskapet «PROJECTES DEL REGNE SL» hvor Tomm Berntsen er administrerende direktør, selskapet er også registert på en adresse som kan knyttes til Berntsen, dette ifølge offentlige spanske registre.
De to kompanjongene er begge er domfelte. Berntsen ble etter VIP skandalen dømt til tre år og seks måneders fengsel for grovt økonomisk utroskap og bedrageri av om lag 87 millioner kroner. I tillegg er Tomm Berntsen dømt i Spania for trusler mot sin ekskone.
Arild Strømsmoen ble i Spansk høyesterett sak 1132/2000 dømt til å betale 280.083 Euro + renter i en sak som hadde versert i spanske domstoler i mange år frem til år 2000. Saken handler om pant i en eiendom i Altea som tidligere tilhørte Tomm Berntsen.
Strømsmoen sier til Spaniaposten han bare prøvde å hjelpe sin venn Tomm Berntsen gjennom i en vanskelig tid.
15. Desember 1988 inngås det kontrakt om salg av ”Casa Mia”. Men Strømsmoen selger huset for 1.365.000 kroner noe som Johansen forteller til Spaniaposten at opprørte konsul Gruner-Hegger når han fikk rede på det. Men som kjøper fikk han ikke greie på at den opprinnelige prisen var over 300.000 kroner lavere enn opprinnelig avtalt med konsulatet før lenge etter at handelen var avtalt.
Agencia Albir / Agencia Espana
Kontrakten signeres i lokalene til ”Agencia Albir” hvor også Mia Søreide Svanberg samtidig arbeider. ”Agencia Albir” var eid av Kick Køhnen, mannen Mia Søreide Svanberg i dag er gift med. Køhnen ble siden fengslet for sin delaktighet i andre bedrageri knyttet til eiendom i området noe som skulle føre til avviklingen av nettopp ”Agencia Albir”.
Kick Køhnen, den gang hennes arbeidsgiver, samboer og senere ektemann, opptrer altså også som megler i denne transaksjonen som dreier seg om privatboligen til Mia Søreide Svanberg og hennes fraseparerte ektemann konsulen. “Agencia Albir” hadde flere forretningsmessige affærer med Strømsmoens foretak ”Altea Blanca S.A”. ”Agencia Albir” fikk eksempelvis eneretten for salget av prosjektet ”Jardines de San Rafael” i La Nucia, hvor Strømsmoens selskap ”Altea Blanca S.A.” var utbygger. Ekteparet Johansen møtte altså parter med i stor grad felles interesser på alle sider av bordet i stor grad uten å være klar over det selv.
Eier ikke sin egen bolig
Det årelange marerittet for ekteparet Johansen begynner så. Johansen hevder å gjentatte ganger bli feilinformert fra konsulatet i Benidorm og UD i Norge både nå er del av saken samtidig som de som representerer Svanberg. Om utenriksdepartementet sier Johansen til Spaniaposten.
– Hvis vi nordmenn i utlandet ikke kan stole på de [Utenriksdepartementet red. anm.], hvem kan vi stole på da?
Konsul Jan Arild Nilsen overtok som norsk konsul i Benidorm i 1996. Johansen forteller det ikke gjorde noen endring for det nå nesten ti år lange marerittet for ekteparet Johansen som fortsatt ikke ”eier” sitt eget hus. Skjøtene på ”Casa Mia” ligger hele tiden hos konsulatets advokat.
Johansen blir nesten lattermild når han kommer inn på Konsul Jan Arild Nilsens rolle i saken. Han forteller at det var ingen hjelp å hente hos den nye konsulen.
– Han hadde ikke tid til noen verdens ting han. ”Du vet, hva kan jeg gjøre…” var det han pleide å si. Nilsen hevdet hele ansvaret lå på Utenriksdepartementet i Norge.
Det skulle ta mange år før gjelden ble slettet fra eiendommen. Roy Hamlet Klaussen vant frem mot konsul Svanberg og UD i 1999. Han ble tilkjent alle sine penger tilbake med renter. Men det var for sent, Hamlet-Klaussen var da allerede død av kreft.
Pant kanselleres
Eiendomsregisteret i Callosa registrerte kanselleringen av gjelden 28. Februar 2000, et tolv år lang mareritt for ekteparet Johansen var da over. Helt uskyldig hadde de blitt dradd inn i saken som hadde preget dem i så mange år. Johansen forteller til Spaniaposten at det var mye dårlige minner knyttet til huset de kjøpte av konsul Jon Svanberg og Mia Søreide Svanberg, ”Casa Mia”.
Ikke alene
Svanberg var ikke alene om de bedragerier han ble dømt for. Han ble også trolig brukt av miljøet rundt ham som så det var mye penger å hente «rundt konsulatet». Konsul Svanberg ble foret med «nye tullinger» som ble plukket ut av folk nær ham som arbeidet med kjøp og salg av eiendom og dermed viste hvem som til enhver tid hadde penger tilgjengelig.
Mia Søreide Svanberg fortsatte å selge eiendom etter ”Casa Mia” affæren. Mias eldste sønn Eric Svanberg var ofte å se på ”Agencia Albir” som barn/ungdom. Men skoleåret sendte hun ham bort fra Alfaz del Pi. I 1983 – 1992 tilbringer han skoleåret på kostskole i England, senere nesten tre år på skole i Norge, og til slutt halvannet år fordelt mellom skoler i Barcelona og Madrid.
Mia Søreide Svanberg fortsatte å privat omgå både konsul Gruner-Hegger og andre ansatte på konsulatet i Benidorm. I dag er hun fortsatt gift med Kick Køhnen, mannen bak ”Agencia Albir”som i likhet med hennes forrige ektemann skal ha begått grove økonomiske forbrytelser. Køhnen er tidligere fengslet for bedrageri/svindel knyttet til salg/kjøp av eiendom blant utlendinger i Alfaz del Pi området.
Mia Søreide ønsker i dag å mest av alt å være kjent som “prinsesseforfatter”. Hun bruker kun Søreide navnet offentlig, etternavnet til hennes ektemenn tidligere konsul Svanberg eller nåværende Kick Køhnen brukes ikke. Hennes ektefeller er begge dømt for svindel/bedrageri tilknyttet eiendomstransaksjoner.
Denne saken er basert på en rekke offentlige dokumenter fra domstoler, offentlig korrespondanse og flere offentlige registre. Vi har gjort intervjuer med mange av de involverte og hentet informasjon fra tidligere publiserte artikler fra norsk og spansk presse som kilder.
Aktuelle lenker:
MS-rammede Roar rundlurt ved leilighetskjøp (Spaniaposten)
Ole Ivars: Svindlet i Spania (Romerikes Blad)
Tidenes mageplask (Bergensavisen)
MS-rammede Roar rundlurt ved leilighetskjøp
At kriminelle elementer på det nordlige Costa Blanca ikke går av veien for å svindle både gamle og syke, er Roar Sture Aakre et levende bevis på. Ikke det at han er så gammel, men syk, det er han. Nå kan det se ut som om rullestollenkede Roar må bytte et verdig og sosialt liv i Spania, med en avisolert tilværelse hjemme i kalde Nord-Norge. Dette først og fremst takket være to norske eiendomsaktører.
Roar Sture Aakre er en av dem som virkelig har fått erfare at livet kan være urettferdig. Først ble den tidligere sjøkapteinen rammet av MS på slutten av 80-tallet. Deretter følger en nærmest konstant kamp mot norske myndigheter, noe vi skal komme tilbake til ved en senere anledning. På toppen av det hele blir han rundlurt da han i 2003 endelig får kjøpt seg en liten leilighet i Spania.
På 90-tallet begynner Roar å feriere på Costa Blanca på vinterstid. Etter noen år blir han kjent med en eiendomsaktør ved navn Dag Inge Apalsnes, som snart finner ut at han har kjennskap til en leilighet som er til salgs. Leiligheten passer perfekt for Roar, insisterer han. Den ligger i første etasje og er sentralt plassert ved havnen i Altea.
Apalsnes eier den ikke selv, men han hadde fullmakt fra eieren, hans gode venn og forretningspartner Finn-Erik Pharo, til å selge den knapt 22 kvadratmeter store boligen. Prisen var 65.510 euro. Roar bestemmer seg for å kjøpe, hvorpå Apalsnes lover at han skal ta seg av alt det praktiske. Roar trengte ikke å tenke på noe, skal han ha forsikret.
Fred og ingen fare
Roar og Dag Inge Apalsnes tar turen til notaren i Benidorm hvor formalitetene ved salget blir ordnet. Det tror i hvert fall Roar, som begynner å betale på et boliglån pålydende 43.874 euro i CAM, samtidig som begynner nedbetalingen på et lån på 200.000 norske kroner i Sparebanken Rana. Dette beløpet skulle dekke egenandel og avgifter ved leilighetskjøpet. Lånet har pant i morens hus. Roar aner fred og ingen fare.
Det gjør han helt frem til i fjor høst. Da banker en mann på vinduet hans og forteller at han ikke trenger å betale lenger, og at han snart må flytte. Det hadde riktignok vært en merkelig episode noe tidligere, hvor noen hadde byttet låsene i inngangsdøren hans. Men da hadde Roar bare byttet igjen og ingenting mer hadde skjedd.
Nå forteller en utskrift fra eiendomsregisteret at leiligheten eies av et firma ved navn Emporium Patrimonial de Inmuebles S.L i Barcelona. De skal ha sikret seg leiligheten på en tvangsauksjon i 2007.
Aldri eid
Hva har så skjedd i denne prosessen? Hvordan kan det ha seg at Roar i flere år har betalt på et boliglån knyttet til en leilighet han tror han eier, for så plutselig å få beskjed om at leiligheten ikke er hans?
Mange spørsmål står fortsatt ubesvarte i denne saken. Men hovedtrekkene er klare nok. Leiligheten har aldri blitt overført i Roars navn, og han har heller aldri fått noe skjøte. Apalsnes har dermed ikke vært i nærheten av å holde sine løfter. Men han har likevel tatt seg betalt. Spaniaposten sitter på dokumenter som bekrefter at Roar Sture Aakre overførte 6.000 euro til Dag Inge Apalsnes´ konto på høsten 2003.
Leiligheten har så blitt solgt på tvangsauksjon fordi Finn-Erik Pharo, som har blitt stående som eier av leiligheten, hadde gjeld til den spanske trygdekassen. Denne gjelden har så blitt innfridd ved tvangssalget. Dermed har både trygdekassen og banken sannsynligvis fått sitt. Samtidig som Finn-Erik Pharo får betalt sin skyld. Roar Sture Aakre sitter derimot igjen uten leilighet og med en gjeld på 200.000 norske kroner i Sparebanken Rana.
Men usikkerhetsmomentene er fortsatt mange. For å gjennomføre et tvangssalg kreves en varsling og et samtykke fra involverte parter. Dette har ifølge den spanske trygdekassen skjedd i form at et rekommandert brev sendt til Roars adresse i Finn-Erik Pharos navn. Og dette brevet er underskrevet, får vi bekreftet fra trygdekassen.
Det har foreløpig ikke lykkes Spaniaposten å få tilgang til dette brevet, da dette krever fullmakt fra Roar. Men kan det være slik at han, som slett ikke kan huske at han har underskrevet et noe brev, har tatt rullestolen opp på postkontoret og fått ut et rekommandert brev i en annen manns navn? Det er lite trolig. Dessuten gjør sykdommen at Roar må ha hjelp til å skrive, selv med hjelp blir underskriften mildt sagt karakteristisk, slik at den skulle være svært lett å kjenne igjen. Men hvis ikke Roar har skrevet under, hvem har da skrevet under på brevet som ble sendt til hans adresse? Det er foreløpig uklart.
Leiekontrakt
Så kan en spørre seg hvorfor Roar aldri har etterlyst skjøtet. Svaret kan muligens finnes blant alle papirene han har tatt vare på. Der finnes nemlig en leiekontrakt underskrevet av Dag Inge Apalsnes og to andre personer. Kontrakten er fra 2001 og omfatter en helt annen bolig enn den Roar bebor. Hva gjør den så blant hans leilighetspapirer?
Svaret kan være enkelt nok. Etter besøket hos notaren i Benidorm lovte som kjent Apalsnes å ta seg av det praktiske. Noe han beviselig ikke har gjort. Sannsynligvis har han isteden vært så frekk at han har fremvist leiekontrakten med signaturer og overbevist Roar, som ikke kan spansk og som har svært redusert syn, at dette var skjøtet.
Eric Svanberg og First Team Real Estate SL
For Roar er ikke leiekontrakten en gang verdt papiret den er skrevet på. Men man kan likevel få noe ut av den. Kontrakten bekrefter at Dag Inge Apalsnes, i hvert fall den gangen, var daglig leder i et eiendomsselskap ved navn First Team Real Estate S.L. En rask sjekk i handelsregisteret i Alicante viser at Apalsnes var administrerende direktør for selskapet fra 13/03/2001 til 20/09/2002. Det samme registeret viser at bergenseren Kjell N. Johansen har eid dette selskapet siden 2001 frem til idag. Johansen eier også SUNLIM (Service Unlimited SL) hvor den norske lokalpolitiker for Partido Popular, Eric Svanberg arbeider.
Et firma som senere blant annet har vært involvert i å få nordmenn til å investere i det mye omtalte «skandaleprosjektet» Arabi Park i Alfaz del Pi.
Bekymret
Roars mor, Solfrid Aakre, sykepleier Edd Mikalsen, i Costa Blanca Nursing, og andre i kretsen rundt Roar er nå bekymrede for hva som skal skje.
– Jeg stolte aldri på Apalsnes, men det er det lite jeg kan få gjort med i ettertid. Nå er jeg mest bekymret for hva som skal skje med Roar. Han er uføretrygdet og har jo tapt masse penger på dette her. I Tillegg har han fått beskjed av norske myndigheter om at de ikke lenger vil gi han økonomisk støtte til den pleien han trenger mens han oppholder seg her nede, sier Solfrid Aakerø, som er livredd for at sønnen skal havne på pleiehjem hjemme i Nord-Norge.
– Det er ingen tvil om at Roars livskvalitet vil forringes kraftig hvis han må flytte hjem. Jeg er selv fra Nord-Norge, og orker ikke tenke tanken på å måtte tilbringe vintrene der, enda jeg er helt frisk. Da kan en tenke seg hvordan det vil bli for Roar som til en hver tid er avhengig av å ha rullestolen under seg. Her i Spania er han ute og kjører når og hvor han vil, og han er nesten daglig å se i bybildet i Albir. Det sier seg selv at han ikke får et like godt liv hvis han må tilbringe vintrene i kalde Norge, konstaterer Edd Mikalsen.
Denne tragiske historien er basert på offentlige dokumenter som bekrefter aktørene, samt samtaler med Roar Sture Aakre, hans mor, Solfrid Aakre, sykepleier Edd Mikalsen, advokat Erik Saunes og andre aktører som kjenner til saken.
Når det gjelder Dag Inge Apalnes og Finn-Erik Pharo, har det ikke lykkes Spaniaposten å komme i kontakt med noen av dem. Det er uklart hvor det oppholder seg om dagen. Men ting kan tyde på at Dag Inge Apalnes befinner seg på Mallorca hvor han er administrerende direktør for foretaket «First Baleares SL» med registert adresse i Palma.
Semana Santa – Påske på spansk vis
Den spanske påskefeiringen er noe ganske annet enn hyttekos, påskeegg og marsipan.
I motsetning til påskeuken i Sentral- og Nord-Europa, som fokuserer på selvransakelse og faste, er den spanske påskefeiringen en real religiøs folkefest.
”Foreldre – Barn Treff” i sjømannskirken
Hver fredag mellom klokken 10.00 og 12.00, inviterer kateket Ingeborg Skagestad og toåring Per Kristian Gundrosen til ”Foreldre – Barn Treff” i sjømannskirken i Torrevieja.
– Meningen er å ha et tilbud til små barn, primært førskolebarn, både fastboende og besøkende. Det er lek, sang og vafler, som er hovedingrediensene, forklarer kateket Ingeborg Skagestad.
Torreviejas norske Baker Ståle
I snart seks år har Ståle og Kristin Soltvedt ved Moritz Bakeri og Konditori levert skandinaviske bakervarer på det sydlige Costa Blanca. I løpet av den tiden har de opparbeidet seg stor, trofast og multinasjonal kundekrets. Ikke minst spanjolene har fått øynene opp for det norske parets produkter.
Klatrermuligheter i verdensklasse
Costa Blanca er kjent som et paradis for fjellklatring. Spaniaposten har vært med en gruppe norske klatrere opp i fjellene ved Sella, et par mil vest for Villajoyosa, for å sjekke ut forholdene.
Antoni Miró – Sår frø til nye ideer
På den over ti mål stor eiendommen ”Mas Sopalmo” like utenfor Ibi, har den Alcoyfødte kunstneren Antoni Miró skapt sitt eget eldorado. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og selv den minste detalj er restaurert. Både inne det gedigne huset og ute i den flotte hagen, får man inntrykk av å være på museum.
Mistanken mot PPs kasserer består
Samtidig som Baltasar Garzón har overlatt etterforskningen av korrupsjonsskandalen “Gürtel” til de regionale domstolene, har han oversendt dokumenter som angivelig skal styrke mistankene mot PPs nasjonale kasserer Luis Bárcenas. Dokumentene skal inneholde tre rapporter skal bevise at Bárcenas sto på hovedmistenkte Francisco Correas´ ”smøringsliste”.
Generalstreik i Baskerland
Den nye regionale presidenten i Baskerland, Paxti López, kommer til å måtte handskes en omfattende generalstreik, da han om kort tid tar fatt på sin mandatperiode. De regionale fagforeningene både i Baskerland og Navarra har besluttet å streike den 21. mai. Motivasjonen for streiken er den stigende arbeidsledigheten og den dårlige økonomiske situasjonen.
PSOE og PP enige i Baskerland
Representanter fra Spanias to største politiske rikspartier, PSOE og PP, har kommet til enighet rundt regjeringsskifte i Baskerland. PSEs, det baskiske PSOE, Paxti López blir ny regional president. Hun vil regjere en mindretallsregjering, men er garantert støtte fra PP gjennom en elleve sider lang avtale de to partiene har utarbeidet sammen.
+34 69 444 1084
