Riojaviner
Riojas vinproduksjon vokste opp omkring de tallrike klostrene som ble anlagt langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. I denne perioden ble de første vinlovene laget. Frem til 1700-tallet var det liten eller ingen eksport av vinen ut fra regionen, men da kom det  gradvis et større marked for Riojavin.

Mange mener at de beste spanske bordvinene kommer fra Rioja. Regionen ligger i ly av fjellkjeden Sierra de Cantabria, og har fått navn etter den lille elven Oja (Rio Oja) som renner ut i Ebro ved byen Haro. De høystliggende vinmarkene ligger mer enn 500 meter over havet. Vinmarkene får der regn, en lang vår og høst, i stedet for den lange, brennende sommeren lenger sør. Dette gir myke og runde, middels fyldige viner. De har ofte et tydelig preg av fatlagring.

Rødviner spiller hovedrollen i Rioja, og de druene som dominerer er den livskraftige Garnacha og den velduftende Tempranillo. Vinproduksjonen i Rioja kan deles i tre områder etter høyde og terrengforhold. Oppe ved elven Ebro ligger Rioja Alta og Rioja Alavesa. Det tredje riojaområdet, Baja, ligger litt lenger sørøst og nederst som navnet antyder. Riojavinene  er ofte en blanding av druer fra disse tre områdene.

Rioja Alta med hovedsenter i byen Haro i Logroño-provinsen, har et relativt fuktig klima. Her dyrkes Tempranillo, men også Mazuelo, Graciano og Garnacha. Av hvite druer finnes Viura og Malvasia. Rioja Alta er kjent for avbalanserte, aromatiske viner. Haro huser 13 bodegaer  (vinhus).

Rioja Alavesa ligger nord for elven Ebro, og er beskyttet av fjellkjeden. Der blir det derfor varmere enn i Alta. De samme druene som i Alta dyrkes, men rødvinen her er kraftigere og sterkere i alkoholgehalt (opp mot 14%).

Rioja Baja-området er det største. Det strekker seg fra byen Logroño til Alfaro lenger sørøst. Området har mer middelhavsklima; vinene har mye alkohol, er mindre elegante og brukes til riojablandinger. Her finnes flere vinkooperativer.

Navarra
I Navarraprovinsen, nord for Rioja i Lav-Pyreneene, produseres viner som likner på riojavin i kvalitet. Navarra er mest kjent for sine tørre fruktsmakende roséviner, men det produseres nå stadig mer rødvin. Druesortene er de samme som benyttes i Rioja. En typisk representant for de unge røde navarravinene er Gran Feudo, med klar rødfarge, fin friskhet og fylde.

Galicia
Helt i nordvest, ovenfor Portugal, ligger Galicia. Der produseres særlig tørre hvitviner, ikke ulike Portugals grønne hvitviner, vino verde samt noen røde fra Valdeoras og Ribeiro.

Catalonia   
Det sies at folk fra Catalonia er kun halvt spanske. De har ikke glemt sin nesten tusenårige selvstendighet, og er stolte over sitt utstrakte selvstyre. De bor i et område hvor vintrene er milde og somrene ikke så varme, slik som i store deler av det øvrige Spania.

Det Catalonske vindistriktet har vinmarker i bratte hellinger helt ned til det blå havet. Det er åtte Denominaciónes de Origen i Catalonia. Det viktigste vinområdet er Penedés. Ideer fra vinhuset Torres i Penedés har bidratt til å gjøre catalonsk vin til en av Spanias mest ansette og best distribuerte. Torres-bodegaen har brutt med tradisjoner og gått nye veier.

Torres har plantet nye druer som Cabarnet og Pinot Noir, Chardonnay og Gewurtztraminer. Kaldgjæring i ståltanker er tatt i bruk, og det lagres mer på flasker. De fleste er unge viner som er tappet rett på flasker etter et kort opphold i ståltanker. Derfor har disse vinene lite eikepreg og stor fruktighet. Bordvinene fra Penedés kan måle seg med Rioja, men mangler fortsatt noe av de beste Rioja-vinenes kvalitet.

I produksjon av musserende vin er Penedés klart nummer én i Spania, både i kvalitet og kvantitet. Noen av verdens største kjellere for musserende vin ligger her. Byen San Sadurni de Noya er senteret for produksjon av musserende vin. 90% av landets produksjon kommer herfra.

Cava er det spanske navnet på all musserende vin, som er laget ved at annengangsgjæringen foregår på den samme flasken som vinen senere selges på. Det er denne gjæringen som gjør vinen skummende eller musserende. Her brukes de spanske hvitvinsdruene Xarello, Parellada og Macabeo.

De spanske cavavinene er svært populære på verdensmarkedet. Cava lages både i halvtørre (seco) og tørre (brut) utgaver. Fylden varierer noe; blant seco-kvalitetene er Delapierre den letteste, mens Freixenet har litt mer aroma. Mellom disse to ligger Castellblanch Cristal og Codorniu Clasico, med middels fylde og friskhet.

Det finnes helt tørre merker bl.a: Freixenet Cordon Negro brut, med fin krydret stil og Raimat brut-utgaven laget på Chardonnay-druen og med fint lagringspreg.

Det er også en stor produksjon av svakvin i området, hvit, rose og rød. Vinene lages dels på de samme druene som i Rioja, dels på franske druetyper. Flere blander spanske og franske sorter. Tidligere var det mest de kraftige vinene fra det varme området ved kysten man kjente. Nå er det markene litt høyere opp i innlanddåsene som interesser med sine balanserte viner.

Herfra kommer både Masia Bach, en rød og fyldig vin med svakt preg av eikelagring, og de fire Torres-vinene, Viña Sol, Viña Esmeralda, begge hvite, samt de røde Coronas og Gran Coronas. Sistnevnte er et eksempel på blanding av spanske og franske druer. Det store innslaget av Cabarnet Sauvignon, kombinert med lang fatlagring gir vinen en markant smak og fylde. Lillebror Coronas er litt lettere, men også den har noe lagringspreg.

Viña Sol er frisk og tørr, mens Viña Esmeralda har både mer fylde, sødme og aromarikdom. Esmeralda passer godt til krydrete og smaksrike fiskeretter. Penedés er også voksestedet for René Barbiers to viner, en rødvin med dyp farge og stor fruktighet, og en Rosado med god farge og fin fylde.

Castilla
I dalene langs elva Duero, langt vest mot Portugal med byen Valladolid i midten, har det fra meget gammelt vært vinproduksjon. I vinområdet Ribera del Duero (DO) lages Spanias dyreste vin, Vega Sicilia. Den er laget av bordeauxdruer og en lokal variant av Tempranillo, Tinto Fino. Den har meget lang lagring, ofte 12-14 år.

I de senere år har det stadig dukket opp nye bodegaer i kjølvannet av Vega Sicilia. Rødvinen Viña Pedrosa kommer fra distriktet Ribera.

La Mancha og Valdepeñas
Det karakteristiske for denne regionen er den sterke konsentrasjonen av vindistrikter på det varme, tørre slettelandet La Mancha, som ligger 500-800 meter over havet. Det var her roman- og sagnfiguren Don Quijote kjempet mot sine vindmøller, og en stilisert Don Quijote-figur finnes i dag i det offisielle seglet for kontrollert opprinnelse. Svakvinene herfra er sterke, mesteparten er hvite, laget på den grønne Airen-druen, eller også blandet med den røde Cencibel til en lys rødvin.

Området er stort sett interessant for viner til blandingsformål. Vinplantene er holdt nær marken for å hindre fordampning i dette området hvor vann er en knapphetsfaktor.

Byen Valdepeñas som ligger sør i La Mancha, har gitt navnet sitt til vinen herfra. Den er sterk og fruktig, laget på Cencibel-druen. De beste Valdepeñas-vinene er Reservas laget på 100% Cencibel, og modnet på eikefat. Valdepeñas har et unikt mikroklima, spesielt for denne høysletten som ellers er preget av store temperatursvingninger.

Inntil nylig var vinproduksjonen svært tradisjonell – alkoholgjæringen foregikk i store tinajas av brent leire, som har likhetstrekk med gamle romerske krukker (amforaer). Området lå i sin tid under romersk styre.

I våre dager er moderne vinifikasjonsanlegg med ståltanker og temperaturkontroll det vanlige. De tinajas som finnes i bodegaene er ofte laget av betong og brukes til tyngre lokalvin.

Regionen har flere DO, La Mancha, Méntrida, Valdepeñas, Vinos de Madrid og Almansa. Det er særlig Valdepeñas som eksporteres.

Alicante
DO-sonen Alicante dekker vinmarkene på de fjellrike fremspring ved kysten nord for byen, og de lavereliggende områder lenger vest. Den lokale hvitvin fra området omkring Denia og ut mot Middelhavet er meget populær og forfriskende.

Valencia – Levante
En annen DO er Valencia. Vinene fra området er vanligvis fruktige og med bra fylde. I området sør og vest for Valencia ligger det vindistrikter som går under fellesnevneren Levante. Her produseres fortrinnsvis blandingsviner i store mengder.

Tall fra den internasjonale organisasjon for vineksportører viser at spansk vinksport nå har gått forbi den franske. Den spanske eksporten har nådd 16.5millioner hektoliter mens den franske eksporten beløper seg til 13.6millioner hektoliter noe som gir franskmennene en markedsandel på 15% av det globale markedet for bordvin.

På topp ligger fortsatt Italia med 17.2 m hl. Den franske eksporten har gått ned siden år 2000 forteller den internasjonale organisasjonen for vin-eksportører.