At kriminelle elementer på det nordlige Costa Blanca ikke går av veien for å svindle både gamle og syke, er Roar Sture Aakre et levende bevis på. Ikke det at han er så gammel, men syk, det er han. Nå kan det se ut som om rullestollenkede Roar må bytte et verdig og sosialt liv i Spania, med en avisolert tilværelse hjemme i kalde Nord-Norge. Dette først og fremst takket være to norske eiendomsaktører.

Roar Sture Aakre er en av dem som virkelig har fått erfare at livet kan være urettferdig. Først ble den tidligere sjøkapteinen rammet av MS på slutten av 80-tallet. Deretter følger en nærmest konstant kamp mot norske myndigheter, noe vi skal komme tilbake til ved en senere anledning. På toppen av det hele blir han rundlurt da han i 2003 endelig får kjøpt seg en liten leilighet i Spania.

På 90-tallet begynner Roar å feriere på Costa Blanca på vinterstid. Etter noen år blir han kjent med en eiendomsaktør ved navn Dag Inge Apalsnes, som snart finner ut at han har kjennskap til en leilighet som er til salgs. Leiligheten passer perfekt for Roar, insisterer han. Den ligger i første etasje og er sentralt plassert ved havnen i Altea.

Apalsnes eier den ikke selv, men han hadde fullmakt fra eieren, hans gode venn og forretningspartner Finn-Erik Pharo, til å selge den knapt 22 kvadratmeter store boligen. Prisen var 65.510 euro. Roar bestemmer seg for å kjøpe, hvorpå Apalsnes lover at han skal ta seg av alt det praktiske. Roar trengte ikke å tenke på noe, skal han ha forsikret.

Fred og ingen fare
Roar og Dag Inge Apalsnes tar turen til notaren i Benidorm hvor formalitetene ved salget blir ordnet. Det tror i hvert fall Roar, som begynner å betale på et boliglån pålydende 43.874 euro i CAM, samtidig som begynner nedbetalingen på et lån på 200.000 norske kroner i Sparebanken Rana. Dette beløpet skulle dekke egenandel og avgifter ved leilighetskjøpet. Lånet har pant i morens hus. Roar aner fred og ingen fare.

Det gjør han helt frem til i fjor høst. Da banker en mann på vinduet hans og forteller at han ikke trenger å betale lenger, og at han snart må flytte. Det hadde riktignok vært en merkelig episode noe tidligere, hvor noen hadde byttet låsene i inngangsdøren hans. Men da hadde Roar bare byttet igjen og ingenting mer hadde skjedd.

Nå forteller en utskrift fra eiendomsregisteret at leiligheten eies av et firma ved navn Emporium Patrimonial de Inmuebles S.L i Barcelona. De skal ha sikret seg leiligheten på en tvangsauksjon i 2007.

Aldri eid
Hva har så skjedd i denne prosessen? Hvordan kan det ha seg at Roar i flere år har betalt på et boliglån knyttet til en leilighet han tror han eier, for så plutselig å få beskjed om at leiligheten ikke er hans?

Mange spørsmål står fortsatt ubesvarte i denne saken. Men hovedtrekkene er klare nok. Leiligheten har aldri blitt overført i Roars navn, og han har heller aldri fått noe skjøte. Apalsnes har dermed ikke vært i nærheten av å holde sine løfter. Men han har likevel tatt seg betalt. Spaniaposten sitter på dokumenter som bekrefter at Roar Sture Aakre overførte 6.000 euro til Dag Inge Apalsnes´ konto på høsten 2003.

Leiligheten har så blitt solgt på tvangsauksjon fordi Finn-Erik Pharo, som har blitt stående som eier av leiligheten, hadde gjeld til den spanske trygdekassen. Denne gjelden har så blitt innfridd ved tvangssalget. Dermed har både trygdekassen og banken sannsynligvis fått sitt. Samtidig som Finn-Erik Pharo får betalt sin skyld. Roar Sture Aakre sitter derimot igjen uten leilighet og med en gjeld på 200.000 norske kroner i Sparebanken Rana.

Men usikkerhetsmomentene er fortsatt mange. For å gjennomføre et tvangssalg kreves en varsling og et samtykke fra involverte parter. Dette har ifølge den spanske trygdekassen skjedd i form at et rekommandert brev sendt til Roars adresse i Finn-Erik Pharos navn. Og dette brevet er underskrevet, får vi bekreftet fra trygdekassen.

Det har foreløpig ikke lykkes Spaniaposten å få tilgang til dette brevet, da dette krever fullmakt fra Roar. Men kan det være slik at han, som slett ikke kan huske at han har underskrevet et noe brev, har tatt rullestolen opp på postkontoret og fått ut et rekommandert brev i en annen manns navn? Det er lite trolig. Dessuten gjør sykdommen at Roar må ha hjelp til å skrive, selv med hjelp blir underskriften mildt sagt karakteristisk, slik at den skulle være svært lett å kjenne igjen. Men hvis ikke Roar har skrevet under, hvem har da skrevet under på brevet som ble sendt til hans adresse? Det er foreløpig uklart.

Leiekontrakt
Så kan en spørre seg hvorfor Roar aldri har etterlyst skjøtet. Svaret kan muligens finnes blant alle papirene han har tatt vare på. Der finnes nemlig en leiekontrakt underskrevet av Dag Inge Apalsnes og to andre personer. Kontrakten er fra 2001 og omfatter en helt annen bolig enn den Roar bebor. Hva gjør den så blant hans leilighetspapirer?

Svaret kan være enkelt nok. Etter besøket hos notaren i Benidorm lovte som kjent Apalsnes å ta seg av det praktiske. Noe han beviselig ikke har gjort. Sannsynligvis har han isteden vært så frekk at han har fremvist leiekontrakten med signaturer og overbevist Roar, som ikke kan spansk og som har svært redusert syn, at dette var skjøtet.

First Team Real Estate SL
For Roar er ikke leiekontrakten en gang verdt papiret den er skrevet på. Men man kan likevel få noe ut av den. Kontrakten bekrefter at Dag Inge Apalsnes, i hvert fall den gangen, var daglig leder i et eiendomsselskap ved navn First Team Real Estate S.L. En rask sjekk i handelsregisteret i Alicante viser at Apalsnes var administrerende direktør for selskapet fra 13/03/2001 til 20/09/2002. Det samme registeret viser at bergenseren Kjell N. Johansen har eid dette selskapet siden 2001 frem til idag. Johansen eier også SUNLIM (Service Unlimited SL) hvor den norske lokalpolitiker for Partido Popular, Eric Svanberg arbeider.

Et firma som senere blant annet har vært involvert i å få nordmenn til å investere i det mye omtalte “skandaleprosjektet” Arabi Park i Alfaz del Pi.

Bekymret
Roars mor, Solfrid Aakre, sykepleier Edd Mikalsen, i Costa Blanca Nursing, og andre i kretsen rundt Roar er nå bekymrede for hva som skal skje.

– Jeg stolte aldri på Apalsnes, men det er det lite jeg kan få gjort med i ettertid. Nå er jeg mest bekymret for hva som skal skje med Roar. Han er uføretrygdet og har jo tapt masse penger på dette her. I Tillegg har han fått beskjed av norske myndigheter om at de ikke lenger vil gi han økonomisk støtte til den pleien han trenger mens han oppholder seg her nede, sier Solfrid Aakerø, som er livredd for at sønnen skal havne på pleiehjem hjemme i Nord-Norge.

– Det er ingen tvil om at Roars livskvalitet vil forringes kraftig hvis han må flytte hjem. Jeg er selv fra Nord-Norge, og orker ikke tenke tanken på å måtte tilbringe vintrene der, enda jeg er helt frisk. Da kan en tenke seg hvordan det vil bli for Roar som til en hver tid er avhengig av å ha rullestolen under seg. Her i Spania er han ute og kjører når og hvor han vil, og han er nesten daglig å se i bybildet i Albir. Det sier seg selv at han ikke får et like godt liv hvis han må tilbringe vintrene i kalde Norge, konstaterer Edd Mikalsen.

Denne tragiske historien er basert på offentlige dokumenter som bekrefter aktørene, samt samtaler med Roar Sture Aakre, hans mor, Solfrid Aakre, sykepleier Edd Mikalsen, advokat Erik Saunes og andre aktører som kjenner til saken.

Når det gjelder Dag Inge Apalnes og Finn-Erik Pharo, har det ikke lykkes Spaniaposten å komme i kontakt med noen av dem. Det er uklart hvor det oppholder seg om dagen. Men ting kan tyde på at Dag Inge Apalnes befinner seg på Mallorca hvor han er administrerende direktør for foretaket “First Baleares SL” med registert adresse i Palma.

Les også: Nordmenn svindler nordmenn