Spania faller på den internasjonale rankingen over verdens mest likestilte land. På årets liste har landet rast syv plasser, og er nå helt nede på en 17. plass. Hovedårsaken oppgis først og fremst å være de store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Likestillingsrankingen har de siste årene blitt toppet av Norge, Sverige, Finland og Island.
På 1000-tallet var det mauriske Spania oppstykket i en mengde rike småstater som nedprioriterte opprustningen av militæret, og heller valgte å betale for beskyttelsestjenester fra kristne fyrster og krigere som El Cid.
El Cid Campeador, ”slagmarkens herre”, ble født som Rodrigo Diaz de Vivar i nærheten av Burgos rundt 1040. Han er i ettertid blitt stående igjen som den kanskje aller største helteskikkelsen fra den spanske gjenerobringen – La Reconquista.
El Cid var den castillanske adelsmannen, krigeren og politikeren, som etter en konflikt med kongen måtte dra i eksil, hvorfra han var leder for en hær av leiesoldater, som livnærte seg på å selge beskyttelsestjenester til de mauriske småstatene – taifaene.
Taifaene
Al-Andalus – det mauriske Spania – var i politisk oppløsning, men småstatene klarte å holde liv i den sterke økonomien. Taifaene handlet med hele den daværende kjente verden, mye takket være de jødiske innbyggernes innsats.
De mauriske områdene, til tross for oppstykkingen og urolighetene, var langt høyere utviklet enn de kristne statene i nord, påpeker Finn Fuglestad, som er professor i historie ved universitetet i Oslo, i boka ”Spanias og Portugals historie”.
Håndverk, kunst og kultur blomstret på et så høyt nivå, at taifaene i ettertid har blitt sammenlignet med de italienske renessansebyene. Tiden var preget av en fredelig og produktiv sameksistens mellom jødedom, kristendom og islam, skriver Fuglestad.
Gullalder
Men den indre uroligheten i al–Andalus skulle komme til stor nytte for de kristne rikene. Grensene mot maurerne i sør representerte ikke lenger noen frykt, de ble nå snarere sett på som en kilde til rikdom.
Årsaken var at taifaene nedprioriterte det militære, og isteden valgte å kjøpe seg fred med de kristne statene. Resultatet var at de kristne rikene tilbød taifaene militær beskyttelse, det selvsagt mot klekkelig betaling.
Det 11. århundre bød på gode tider for de som levde av å beskytte de mauriske taifaene. Enorme mengder gull- og sølvmynter fant veien til de mer primitive statene i nord. Det ble en gullalder for kristne fyrster og krigere som El Cid, beretter Fuglestad.
Erobringen av Valencia
På slutten av 1080-tallet begynner El Cid, i spissen for en hær bestående av både kristne og mauriske leiesoldater, å sysle med tanken på å erobre den mauriske middelhavsbastionen Valencia.
Men først må han kvitte seg med Ramon Berenguer II, som hersket i områdene rundt Barcelona. Da Ramon blir tatt til fange i slaget ved Lebar i 1090, skal El Cid ha giftet sin yngste datter til Ramons sønn for å unngå fremtidige konflikter.
Med Ramon ute av spill, fikk El Cid raskt mer innflytelse i og rundt Valencia, og han er nå fast bestemt på å erobre sitt eget kongerike. Valencia, som på den tiden var preget av indre uro og konflikter, ligger snart innefor rekkevidde.
Da det i 1092 oppstår et internt opprør i byen, ledet av almoravidene – navnet på dynastiet som den gangen regjerte i Marokko – og byens sjefsdommer Ibn Jahhaf, innledes beleiringen, som i 1094 fører til Valencias fall. El Cid er byens nye erobrer.
El Cids Valencia
Under en maurisk beleiring skal El Cid ha blitt alvorlig skadet av en pil, da han forsøkte å stjele mat bak fiendens linjer i 1099. Etter hvert må både han og kong Alfonso flykte. Kongen beordrer Valencia brent, for å unngå at byen atter en gang skal havne i maurernes hender.
Det samme året dør mest sannsynlig El Cid. Han hadde gjenerobret Valencia fra maurerne, og vil for alltid bli husket i Spania for det. Det gikk over 125 år før Valencia igjen skulle bli tatt tilbake av en kristen erobrer.
Men det er slett ikke sikkert at El Cid var den kristne anti-mauriske helten han blir fremstilt som i det litterære mesterverket ”Poema de Mio Cid”, også kalt ”El Cantar de Mio Cid”, påpeker Finn Fuglestad.
Dette verket er skrevet over 100 år etter El Cids død, det vil si på en tid da korstogsånden var blitt dominerende. Faktisk var El Cid, i realiteten, herskeren av det mauriske Valencia, fortsetter Fuglestad.
I El Cids Valencia fortsatte kristne og maurerne og leve side om side. Og begge kulturer deltok i styre og stell. Det var aldri snakk om å kaste ut maurerne. Byens infrastruktur var alt for avhengig av dem.
Legende
En legende om El Cid forteller at hans kone bandt han fast til en hest og sendte han tilbake på slagmarken da han døde, fordi hun fryktet at hans tropper skulle bli demoralisert hvis de forsto at han ikke lenger var blant dem. Soldatene skal ha fått ny inspirasjon ved synet av sin hærfører, og vunnet ytterligere en seier i felten. Slik vant El Cid sitt siste slag etter at han var død, ifølge en av mange legender.
Som følge av Fezavtalen fra 1912, ble Spania tilkjent landområdene rundt Ceuta og Mellila. For høykommissæren for det spanske Marokko, general Damaso Berenguer, var dette imidlertid ikke nok. I 1920 besluttet han å erobre de østlige territoriene, samme år blir den spanske fremmedlegionen etablert.
Etter å ha tilbrakt natten i et fengsel i Bayonne, ble de to arresterte ETA terroristene, Mikel Garikoitz Aspiazu (Txeroki) og Leire López Zurutuza, på morgenkvisten overført til en domstol i Paris. Det er fortsatt ikke bestemt hvor de skal avhøres. Ifølge fransk lov, kan en mistenkt holdes i varetekt i 96 timer, før han må overlates til rettsvesenet.
Amnesty International har gått ut med hard kritikk mot avgjørelsen om å stoppe dommer Baltasar Garzóns utredning av brudd på menneskerettighetene under det brutale Francoregimet. Organisasjonen oppfordrer den spanske regjeringen til å overse de juridiske innvendingene, og fortsette prosessen. En talsmann for
Amnesty påpeker at det forsvant flere mennesker under Francos regjeringstid, en det gjorde i hele Latin-Amerika til sammen, under den samme perioden.
Høyesterett har inntil videre stoppet Garzóns utredninger, på initiativ av spanske påtalemyndigheter. Det skal blant annet avklares hvorvidt dommeren har gått ut over sitt embete i anstrengelsene for å kartlegge de drøyt 150.000 menneskene som forvant under den spanske borgerkrigen og diktaturet som fulgte.
En del av stridspørsmålet dreier seg rundt det faktum at de i 1977 ble innført allment amnesti i Spania, slik at ingen i ettertid skulle kunne tiltales for forbrytelser utført under Francoregimet. En rekke internasjonale organisasjoner, deriblant FNs kommisjon for menneskerettigheter, har flere ganger forlangt at dette amnestiet annulleres.
Det ettersøkte ETA medlemmet Iñaki de Juana Chaos, ble mandag den 17. november arrestert, etter at han på formiddagen meldte seg for en domstol i Belfast. Dommer Tom Burghess, skal nå behandle utleveringsbegjæringen fra Spania.
Spanias tidligere regjeringssjef, Jose Maria Aznar (PP), hyllet den 14. november den avtroppende amerikanske presidenten, George W. Bush, i en artikkel i den franske avisen Le Figaro. Aznar skriver at verden har blitt et langt tryggere sted takket være Bushadministrasjonen og deres internasjonale innsats. Og han hevder at historien vil frifinne den amerikanske presidenten.
Jose Maria Aznar tapte det spanske regjeringsvalget i 2004, etter å ha forledet velgerne til å tro at ETA sto bak togbombene i Madrid, i ettertid bare referert til som 11-3 i Spania. Det spanske folk vendte han i praksis ryggen allerede da han, som en av få europeiske statsoverhoder, ga uforbeholden støtte til de ”neokonservative haukenes” kamp mot terror.
Selv ikke etter at det ble klart at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen, har Aznar aldri kritisert invasjonen. Og han fortsatte å pøse på med soldater i den amerikansk skapte hengemyren, vel vitende om at over 80 % av den spanske befolkningen var imot.
Fransk politi har arrestert Mikel Garikoitz Aspiazu, også kjent som Txeroki, i Cauterets i Pyreneene. Txeroki, som i en årrekke har vært en av den baskiske separatistorganisasjonens mest aktive og ettersøkte terrorister, var sammen med Leire Lopez Zurutuza, som også har vært ettersøkt gjennom mange år for en rekke terrorhandlinger, da han ble pågrepet.
Sigrids sanggruppe inviterte søndag 9. november til minikonsert på Chino Luna ved Playa Cura. Været var upåklagelig, og restauranten var fylt til randen av skandinaviske publikummere.
Sigrid fra Narvik startet sanggruppen i 1988, da hun flyttet til Torrevieja.
Kommunen i Pilar de la Horadada samarbeider med Valenciaregionens institutt for boliger (IVVSA) i byggeprosjektet som skal tilby rimelig husleie til unge mennesker og pensjonister.
105 leiligheter er nesten ferdigstilte, og søknadsperioden er åpnet. Maria Albaladejo ved kommunens boligkontor er klar til å motta og å behandle søknadene.
Valencias første regionale konkurranse i falkejakt gikk av stabelen i Pilar de la Horadada den 8. og 9. november. Mesterskapet var et samarbeid mellom kommunen og initiativtakere fra den lokale falkeoppdrettsforeningen, El Temple.
Juan Carlos har vært medlem av El Temple siden foreningen ble grunnlagt for et år siden.
Monika Morland er ikke en dame som ligger på latsiden. Da hun og ektemannen, Ronny, flyttet til Costa Blanca for drøye tre måneder siden, startet hun umiddelbart opp sitt eget negledesignstudio. Nå har hun også startet sin egen håndarbeidsbutikk i sentrum av Albir.
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s