Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Arbeidet med totalrenoveringen av biblioteket på Albir-stranden er i gang, «moderniseringsarbeid for å fremme bærekraftig mobilitet», et tiltak som er budsjettert til 48 381,72 euro på bekostning av kommunekassen, og en maksimal ferdigstillelsesperiode på to uker, rapporterte i morges rådmannen for byplanlegging i byrådet i L’Alfàs del Pi, Toni Such. «Vi kommer til å fremskynde arbeidet så mye som mulig for å ha biblioplayaen klar i begynnelsen av juni».
I henhold til de etablerte planene er ombyggingen og tilpasningen av Albir strandbibliotek allerede i gang, «fasiliteter som var nesten to tiår gamle, og selv om det er sant at det hvert år har blitt utført vedlikeholdsarbeid kontinuerlig, hovedsakelig på grunn av miljøforholdene de er utsatt for, gitt deres nærhet til havet og derfor det salte og fuktige miljøet, krevde de en grundig rehabilitering», forklarte rådmannen for byplanlegging. Ifølge de tekniske rapportene var konstruksjonen under gulvet i svært dårlig forfatning, og materialet var angrepet av fukt og sto i fare for å kollapse, noe som allerede delvis hadde skjedd i bygningen som ble brukt som bibliotek. «Med disse arbeidene renoverer vi ikke bare fasilitetene i strandbiblioteket, men også livredderpostene og omsorgspunktet for bevegelseshemmede, og vi skifter ut gulvet samt pergolaene og hyttene.»
En annen avgjørende faktor som må tas i betraktning, er antallet mennesker som passerer gjennom disse fasilitetene i løpet av sommeren. Tilstrømningen til området l’Albir har økt gjennom årene, og derfor har antallet brukere som samtidig benytter seg av bibliotekboden, som et sted å hvile, og fritidsaktivitetene som er programmert for barn, blitt for lite og bør derfor utvides. «Vi hadde et lignende tilfelle i området beregnet på legehjelp, uten nødvendig plass og tilstrekkelige arbeidsforhold».
Han avsluttet med å minne om at oppussingen av strandbiblioteket er opptakten til arbeidet med å forbedre og modernisere Paseo de las Estrellas de l’Albir, en investering som er budsjettert til 964 000 euro, 100 % subsidiert med EU-midler, innenfor rammen av strategien for bærekraftig turisme på destinasjoner, som en del av planen for gjenoppretting, transformasjon og motstandskraft finansiert av EU – NextgenerationEU. Ombyggingen av Paseo de las Estrellas til en enkelt tilgjengelig plattform, der arbeidene vil begynne midt på sommeren, vil ikke påvirke badeplassen eller strandpromenaden før etter høysesongen, slik at infrastrukturen som påvirkes av arbeidene på andre og tredje linje av stranden, vil bli berørt.
Det var godt oppmøte i Alfaz del Pi i det man gikk gjennom en av byens hovedgater og med til kulturhuset, Casa de Cultura. Her var det taler for dagen og danse-oppvisning.
I 2019 reduserte en alvorlig tørke vannmagasinene i regionen Extremadura til nivåer man sjelden har sett tidligere. Vannmengden i Valdecañas-reservoaret i Cáceres-provinsen var mindre enn 20 % av den totale kapasiteten. Dermed kom enorme områder med land frem i dagen. Unike arkeologiske funn, deriblant den romerske byen Augustobriga, som har vært overflommet siden da man bygget demningen her i 1957.
Mellom 2019 og 2023 startet nasjonale og regionale myndigheter et hektisk kappløp for å redde og studere alt det historiske materialet som ble avdekket, før det ble plyndret av plyndrere, eller før vannstanden i reservoaret økte igjen. De lyktes: unike arkeologiske funn ble funnet i tide. Valdecañas er i dag på 93 % av sin kapasitet.
Den spanske sivilgardens naturverntjeneste (Seprona) spilte en nøkkelrolle i «Operasjon Valdecañas» for å stoppe den kontinuerlige arkeologiske plyndringen som fant sted. Nå har kulturdepartementet utgitt en rapport som beskriver hva som ble reddet i løpet av de fire årene med arkeologisk arbeid:
En megalittisk dolmen, den komplette kartografien over Augustobriga, tre steinsvin laget av vettonene, et førromersk folk, kalcolittiske gravplasser, romerske altere, middelaldermynter og brettspill ble alle innlemmet i den nasjonale kulturarven.
Eksperter fra Spanias viktigste arkeologiske institusjoner ble varslet i 2019 og fikk i oppgave å forsøke «å redde alt som reservoaret kom til å avdekke», heter det i rapporten. Arkeologene visste at området der reservoaret ligger «har vært vitne til flere kulturer fra paleolittisk tid til middelalderen, noe som har resultert i et enormt rikt arkeologisk materiale». Som en konsekvens av tørken ble det satt i gang en forvaltningsstrategi for den arkeologiske arven som dukket opp, med mål om å dokumentere, bevare og øke verdien av den.»
I september 2019 mottok Institute of Cultural Heritage of Spain (IPCE) den første informasjonen om fremveksten av Guadalperal-dolmen, et viktig megalittisk kompleks datert til mellom det femte og tredje årtusen f.Kr. Teknikerne gikk i gang med å undersøke en struktur bestående av mer enn 140 granittheller som dannet en dolmen av korridortypen med et gravkammer på fem meter i diameter og en korridor som var nesten 10 meter lang og 1,5 meter bred. Strukturen var flankert av en sirkelformet ring av kvartsittblokker. Den ble studert og analysert med ny teknologi, og den ble konsolidert på samme sted for å unngå skader når vannet steg igjen.
«Som en konsekvens av plyndringen som ble observert i ulike områder av reservoarområdet», påpeker spesialistene, «ble det også besluttet å gjennomføre en rekke arkeologiske inngrep [rundt dolmen] med det formål å dokumentere og geolokalisere andre nærliggende steder. Dette var tilfellet med stedet kjent som Valle Santo (Den hellige dalen). I august 2021 ble 18 stratigrafiske enheter identifisert der, og mer enn 100 arkeologiske gjenstander ble samlet inn, noe som gjorde det mulig å datere en potensiell romersk bosetning på landsbygda som spesialiserte seg på [oliven]oljeproduksjon.»
Flyfoto av Talavera la Vieja tatt sommeren 2021. Foto: TECNITOP SA – Kultur- og idrettsdepartementet.
På stedet for det senmiddelalderske klosteret Alarza, som også dukket opp som et resultat av vannsenkningen, ble det funnet en mynt preget under Alfonso X (1252-1284) og «rester av murer fra tiden før klosteret ble bygget». I et annet nærliggende område, El Roncadero, ble det også funnet to dekorerte romerske steler og en alquerque – et strategibrettspill som var svært populært i Europa mellom 1100- og 1400-tallet. De ble tatt med til museet i Cáceres, der de nå utgjør en del av den permanente samlingen. I det samme området ble «flere megalitter [også] georeferert», og studien av disse er ennå ikke fullført.
I 2021 viet arkeologene seg til en detaljert analyse av byplanleggingen i Augustobriga gjennom intensiv arkeologisk prospektering og realisering av 3D-fotogrammetri med droner. «Disse tiltakene gjorde det mulig å lage en detaljert plan over det urbane stoffet i den gamle romerske byen og registrere tidligere upubliserte kulturarvselementer, for eksempel en kvaderstein [kledd stein] med et fascinum [guddommelig fallos] hugget på et sete som ligger i badene,» husker de.
Den arkeologiske undersøkelsen av Augustobriga, som ble utført mellom 2021 og 2022, bekreftet at byen strakte seg over 22 hektar, var omkranset av murer og hadde et forum og offentlige bad i den nordlige delen. Bystrukturen var organisert rundt en stor nordøst-sørøstlig vei (decumanus) og en nordvest-sørøstlig vei (cardines). Municipium hadde også en akvedukt, kloakker og store områder med boligstrukturer. Utenfor murene var det gravplasser og andre strukturer knyttet til dagliglivet.
Undersøkelsene førte også til at man fant en latinsk begravelsesinskripsjon på en av veggene i Santos Mártires-kirken, som også ble avdekket av tørken. Selv om inskripsjonen er svært erodert, har den blitt oversatt: «Marco Villius, sønn av Marco, av Papiria-stammen, emeritense [innfødt i Mérida], ligger her.»
I borgen Alija, ved bredden av reservoaret, ble det funnet to villsvin i stein laget av Vettones-folket. Omtrent to kilometer unna, i kommunen El Gordo, ble det funnet en annen førromersk skulptur, denne gangen et par villsvin, en hunngris, med en lengde på 122 centimeter, en bredde på 65 cm og en vekt på 670 kilo. «Dette er den første dokumenterte skulpturen av villsvin der en hunngris opptrer», bekrefter arkeologene.
Spesialistene fant også en skivegrav i nærheten, «som var delvis forstyrret på grunn av plyndring. Mange menneskelige skjelettrester, tilsvarende et voksent individ, var synlige for det blotte øye. Et av de sirkulære avtrykkene så ut til å være like forandret som et resultat av ulovlig arkeologisk aktivitet, med et tydelig forstyrret lag innvendig, kanskje som en konsekvens av et forsøk på å lete etter en forbrenningsgrav og dens antatte deponering.»
Isaac Sastre de Diego, generaldirektør for departementets avdeling for kulturarv, kultur og kunst, oppsummerer redningsaksjonen i Valdecañas: «Det var en dobbelt berikende prosess. På den ene siden var det en felles strategi for å sikre en kulturarv som hadde ligget under vann. På den andre siden tolkningen som ble resultatet av fire års samarbeid mellom denne avdelingen og agenter, institusjoner og aktører fra ulike forvaltninger, forent under målet om å bevare en arkeologisk arv som tilhører alle, under best mulige forhold.» Nesten alt materialet som ble reddet, ble overført til museet i Cáceres, der det nå stolt stilles ut i stedet for å ende opp i et auksjonslokale i en annen del av verden.
Et uspesifisert antall spekkhoggere har igjen senket en seilbåt i farvannet mellom Spania og Marokko, Gibraltarstredet. Dette siste angrepet føyer seg inn i det som har blitt en trend de siste fire årene.
Fartøyet Alboran Cognac, en 15 meter lang seilbåt (Sun Odyssey 519) båt med to passasjerer om bord, møtte spekkhoggerne som ofte svømmer i grupper, klokken 09.00 lokal tid på søndag, ifølge redningstjenesten.
Begge besetningsmedlemmene rapporterte at de følte en rekke kraftige støt mot skroget og spesielt roret før vannet begynte å strømme inn. Etter å ha slått alarm til redningstjenesten, ble de tatt om bord på et nærliggende tankskip og fraktet til Gibraltar. Båten drev rundt og sank til slutt.
Hendelsen er det siste eksemplet på at spekkhoggere stadig forliser båter rundt Gibraltarstredet, havstripen som skiller Europa fra Afrika, og flere hendelser har funnet sted utenfor Atlanterhavskysten av Portugal og nordvest i Spania.
Eksperter mener at det dreier seg om en flokk på rundt 15 spekkhoggere som nå er kjent som «Gladis».
Ifølge forskningsgruppen GTOA , som overvåker bestander av iberisk spekkhogger som en underart av spekkhoggere generelt, har det vært nesten 700 møter siden spekkhoggerangrep på båter først ble rapportert i disse farvannene i mai 2020.
Forskerne er usikre på årsakene til denne atferden, selv om ledende teorier peker på at det enten er et lekent utslag av pattedyrenes naturlige nysgjerrighet, at det bare er en dille som har slått an i akkurat denne flokken, eller at spekkhoggerne helt klart angriper gjenstander som de oppfatter som konkurrenter om mat.
Et rutinemessig overvåkingsoppdrag har endt med et maritimt funn. Den maritime enheten til det lokale politiet i Benidorm har funnet en dykkersekk som fløt i vannet i bukten ved Poniente-stranden, og den inneholdt «20 kilo kokain», ifølge politikilder. I sekken ble det funnet «hvitt, presset pulver, antakelig kokain, distribuert i pakker», ifølge de samme kildene.
Funnet ble gjort rundt kl. 10.15, under maritim overvåking av naturparken Serra Gelada, da politiet oppdaget ryggsekken som fløt i sjøen. Etter å ha trukket den opp av vannet, fant betjentene ut at den inneholdt 20 pakker med logoen til et sportsmerke. Hver pakke inneholdt rundt ett kilo presset hvitt stoff, ifølge de samme kildene.
De beslaglagte varene vil bli overlevert til Guardia Civil’s skatte- og grensepatrulje i Calpe for analyse og etterfølgende etterforskning av den tilsvarende saken.
Tre av dagens mest ettertraktede matadorer opptrer den 8. juni i Marbellas tyrefekterarena. Det skjer i forbindelse med Feria de San Bernabé, og blir den første tyrefektingen i Marbella på ni år.
Arrangørene, Grupo Arenal Marbella Toros, kunngjør at arenaen i Marbella vil få besøk av matadorene Morante de la Puebla, José María Manzanares og Roca Rey. Dette er tre av de mest anerkjente matadorene for øyeblikket. De får i oppgave å gjenåpne Marbellas tyrefekterarena etter en større reform. Ytterligere to kamper er planlagt i august.
Ombyggingen av Marbella-arenaen, som ikke må forveksles med arenaen i Puerto Banús, ble innledet med protester fra dyrevelferdsaktivister under de siste kampene. På et tidspunkt stormet en svensk kvinne inn i ringen, men ble raskt fjernet av sikkerhetsvakter.
Under renoveringen av arenaen kom det ulike meldinger om hvorvidt det ville bli nye kamper eller om det kun var planlagt ublodige kulturarrangementer i fremtiden. Det er ventet at de fektearrangementene som nå er annonsert, vil føre til ytterligere protester fra dyrevernsaktivister.
Fra 1. juni blir det også tillatt å fylle opp private bassenger på Costa del Sol. Dette er en av flere lempelser av de gjeldende vannrestriksjonene som er besluttet av den regionale krisegruppen som overvåker tørken i Andalucia.
Etter at det tidligere ble gjort unntak fra påfyllingsforbudet for bassenger på hoteller, utvides nå tillatelsen til også å gjelde private bassenger. Fra og med 1. juni vil forbudet gjelde i hele provinsen Málaga. På den vestlige Costa del Sol økes dessuten det tillatte vannforbruket per person til 225 liter per dag. Dette er en økning fra tidligere 200 liter, som fortsatt vil være grensen i Málaga by, Guadalhorce-distriktet samt Axarquía-området øst for Málaga. Begrensningene er dermed tilpasset de eksisterende vannressursene i de ulike reservoarene i provinsen.
I tillegg til å tillate fylling av private bassenger, har krisegruppen også godkjent noen unntak for vanning av grøntområder med visse følsomme botaniske arter. Dette innebærer at vannmengden som brukes til vanning av disse områdene, kan økes fra 200 kubikkmeter til 400 kubikkmeter per hektar per måned. Dette gjelder for vanning i Málaga by og den vestlige delen av Costa del Sol. Videre er det tillatt å bruke vann til maskinell rengjøring av gatene i Málaga by og Campo de Gibraltar, samt til drikkefontener med trykknapp på den vestlige Costa del Sol, Málaga by og Axarquía. Dette skriver avisen La Opinión de Málaga.
Kriseteamet har også gitt tillatelse til bruk av dusjer i idrettsanlegg og svømmebassenger på den vestlige Costa del Sol, i Málaga by og i Axarquía-området. Når det gjelder vanning av jordbruksarealer, er det besluttet å øke volumet av nødsprøyting i Guadalhorce-området og Axarquía.
Selv om det nå innføres flere lempelser, understreker Crisis Group at vannmangelen fortsatt vedvarer, og oppfordrer til fortsatt innstramming.
Alicante er i ferd med å miste avlingene av muskatelldruer. Denne druen er en av regionense gastronomiske emblemer. På grunn av den vedvarende tørken som har rammet provinsen. Man må 50 år tilbake for å finne tilsvarende tørke.
Druen som dyrkes uten kunstig vanning befinner seg i en «kritisk» situasjon denne sesongen «på grunn av de alvorlige skadene forårsaket av dyrelivet» som følge av den vedvarende tørken, noe som hindrer utviklingen av denne høyt verdsatte avlingen.
Muskatelldruen er en drue av svært høy økonomisk verdi, og den er svært etterspurt på de beste og mest utvalgte nasjonale og internasjonale markedene, både til bordbruk og til produksjon av de høyt verdsatte søte vinene som er typiske for Alicante-provinsen. Den nordlige delen av provinsen er ideell for dyrking av denne druesorten, siden det er den våteste delen av provinsen. I år har imidlertid avlingene slått feil.
I Vall de Pop, nord på Costa Blanca, er det særlig i kommunene Xalon og Llíber hvor man er forventet å lide et produksjonstap på 2 millioner kilo av druesortene Muscatel og Giró. Dette fra vinproduksjon fra kooperativets 400 hektar. Ville dyr spiser nå det lille som gror her som følge av den alvorlige tørken på landsbygda i Alicante, ettersom de ikke klarer å finne mat i det tørre høyfjellet.
Skadene har også vært svært store for den uvannede borddruen muscatel i Marina Alta-regionen, i kommuner som Benissa. Dette er en fersk drue som er beregnet på de mest krevende ganene i Barcelona, Madrid, Bilbao og San Sebastian, og som er høyt verdsatt på gourmetmarkeder på grunn av sin unike sødme. Byen Teulada er på grunn av sitt varme klima, sin nærhet til Moraira-bukten og påvirkningen fra Llebeig-vinden et av de stedene der den ferske muskatelleren kommer best til sin rett. I dette området har 1,2 millioner kilo blitt ødelagt av de samme årsakene som i Vall de Pop.
Totalt vil produksjonsnedgangen i forhold til en normalsesong være på rundt 85 % i hele produksjonsområdet, «et alarmerende og svært høyt tall som det tørre landbruket i Alicante-provinsen ikke kan bære», hvis vi legger til tapene av andre hardt rammede avlinger som korn og kirsebær.
På grunn av situasjonens alvor ber Asaja-Alicante det regionale departementet for landbruk, husdyrhold og fiskeri om å iverksette avgjørende tiltak ved å gi direkte støtte til de berørte bøndene. «Vi kan ikke tillate at en så høyt verdsatt avling, med enorme historiske røtter og stor verdi på de beste markedene, dør på grunn av passivitet fra myndighetenes side», uttalte presidenten i Asaja, José Vicente Andreu.
Nye boliger, spesielt de i luksus-segmentet, går unna i byer som Benidorm, Finestrat, La Nucia og Alfaz del Pi. I sistnevnte kommune er det den nye» I l’Alfàs del Pi vil «Finca Roca-planen» som vil åpne opp for flere nye boligblokker i Albir-området.
– Formuene er redde for Russlands neste trekk.
Frykt for russisk invasjon
Konkurransen i eiendoms-sektoren i Marina Baixa er knallhard, og de største eiendomsselskapene ønsker ikke å lage støy som kan forstyrre kjøperne, som i mange tilfeller krever den strengeste stillhet.
«De fleste av kundene våre, i hvert fall i «premium»-prosjektene, kommer fra østeuropeiske land,» innrømmer en eiendomsmegler. Dette er land, forklarer hun, der «formuene er redde for Russlands neste trekk. Ingen ønsker å bli det neste Ukraina, og derfor plasserer alle som har mulighet til det, kapitalen sin i det spanske eiendomsmarkedet, og spesielt i dette området», legger hun til.
Det er ikke et problem som bare berører ett land, men det er ett som, ifølge alle de som har gått med på å snakke med denne avisen, har fått en særlig fremtredende plass: Polen.
«De er virkelig redde for at Polen kan bli dratt inn i en krig med Russland,» sier en av byggmesterne. Det er grunnen til at landets rikeste «satser formuene sine på eiendom i Spania». Mange av dem «diversifiserer og kjøper ikke bare her, men ønsker å kjøpe i forskjellige deler av kysten». Og slik går milliarder av zloty (den polske valutaen) fra hånd til hånd langs den spanske kysten.
Investeringer og tilfluktssted
Det mest slående ved denne situasjonen, i hvert fall sett med ikke-eksperters øyne, er at denne investeringsmodellen er svært forskjellig fra den som fant sted i årene før kollapsen på slutten av 2000-tallet. Denne gangen «kjøper de ikke så mye for å selge eller leie ut, men rett og slett for å sikre pengene sine mot eventuelle sanksjoner som kan bli innført i fremtiden i tilfelle en konflikt». De kjøper med andre ord eiendommen og lar den ligge «brakk».
Mange av disse nye eierne «ønsker dessuten ikke å leie ut eller selge, fordi de også ser på kjøpet som et tilfluktssted i tilfelle krig. Mange vurderer ikke, i hvert fall ikke for øyeblikket, å bosette seg her, men de ser det som et sted å komme til i tilfelle landet deres går til krig og de må flykte.
Luksusvillaer under oppføring i Mascarat i Altea.
Investeringer i millionklassen
På eiendomsmarkedet i Marina Baixa gjelder taushetens lov, i hvert fall når det gjelder denne typen kunder. Hvis man krever anonymitet for å kunne snakke om det generelle panoramaet, blir ethvert forsøk på å tegne en spesifikk profil av klientellet møtt med svarnekt. Ingen ønsker å si ett ord for mye som kan få investorene til å forstå at noen kan gi for mange ledetråder om hva som foregår, og fremfor alt med hvem.
«Dette er mye mer hemmelighetsfulle kulturer. De er, og det er kanskje ikke det rette ordet, mistenksomme. De ønsker ikke å gi detaljer, og de liker ikke at folk snakker om hvordan de investerer,» sier en selger som er vant til å ha med nye eiere å gjøre.
Faktisk er det slik at de eiendommene som kan være av interesse for denne typen kunder, knapt er å se i eiendomsmeglernes vinduer. «Vi snakker om leiligheter og hus i det mest «eksklusive» segmentet. Dette er mennesker med mye penger som ikke bryr seg om pris, men som ønsker kvalitet, privatliv og trygghet», sier en byggherre.
Når man leser mellom linjene, kan det utledes at de vanligste operasjonene for øyeblikket er de som overstiger en million euro (eller enda mer). Og alt, som nevnt ovenfor, for å «utnytte formuene sine» og ikke for å flytte dem i markedet. Frykt for boblen
Spørsmålet er åpenbart: er ikke dette frøene til en boble? «Selvfølgelig er det det,» innrømmer en eiendomssjef som surfer på denne nye bølgen av mursteinmarkedet. Samtidig påpeker han at det er viktige forskjeller fra den som ødela verdensøkonomien. «For det første fordi tilgangen til kreditt er mye mer begrenset enn den var da. For det andre fordi de fleste transaksjonene ikke er knyttet til boliglån, men betales kontant, og fremfor alt fordi vi har lært leksen vår,» understreker han.
Hvorvidt denne boblen som er i ferd med å oppstå, vil ende opp med å sprekke i et nytt finansielt «big bang» eller i en kontrollert eksplosjon, er noe vi først vil få vite med tiden. Det som er offentlig kjent og notorisk, er at denne «premium»-byggelysten utelukker de aller fleste lommebøker fra markedet, noe som direkte rammer de yngste og arbeiderne, noe som har pågått i årevis, siden turismen ble reaktivert etter pandemien, i sektorer som hotell- og restaurantbransjen, som fortsatt ikke har funnet en løsning på mangelen på arbeidskraft.
Belgiske myndigheter har allerede funnet de fem personene som er mistenkt for å ha kastet et kumlokk som drepte en lastebilsjåfør fra Alicante som kjørte på motorvei E42. Sjåføren, som kjørte sammen med sin kone, døde på stedet, mens partneren hans var uskadd etter at han klarte å ta rattet og stanse kjøretøyet like etter den tragiske hendelsen.
Ifølge lokale belgiske medier er de unge mennene, hvorav to er mindreårige, siktet for drap, og statsadvokatembetet i Namur, som er ansvarlig for saken, mener at handlingen var overlagt.
Ungdommene skal ifølge politiets forklaringer ha inntatt lattergass, også kjent som lystgass, og latt kumlokket henge i et tau som drepte Gheorghe Tibil, sjåfør i Benejúzar-selskapet Castillo Trans, på stedet.
Det overlagte forsettet som påtalemyndigheten viser til, er basert på det faktum at kumlokket, som veide mer enn tjue kilo, hang fra broen for å treffe lastebilen direkte, med den hensikt å plukke det opp igjen, slik de belgiske myndighetene har antydet. Disse hendelsene gjentok seg noen dager tidligere, da den samme gjenstanden traff en lastebil, selv om det ved den anledningen heldigvis ikke var noen dødsfall eller alvorlige skader, bortsett fra de materielle skadene som ble påført kjøretøyet.
En av de antatte gjerningsmennene meldte seg selv til politiet etter å ha fått vite om lastebilsjåførens død, mens de andre ble lokalisert takket være kameraene til en nabo i området, som delte bildene med de lokale myndighetene, som dette vitnet fortalte til belgisk fjernsyn.
De fem antatte gjerningsmennene er pågrepet, og politiet etterforsker nå deres innblanding i hendelsene som kostet lastebilsjåføren, som var på vei til Frankrike, livet. Selskapet fra Alicante meddelte via sosiale medier at de hadde stilt «alle midler» til rådighet for familien til den omkomne, slik at de har «verktøyene til å holde dem ansvarlige for disse hendelsene». Tragedien
Selskapet har beklaget «tragedien» og fordømt den «tåpelige handlingen som har tatt livet av en god person, en stor profesjonell og har etterlatt en hel familie ødelagt». Selskapet beklager nok en gang at «vi lever i en svært vanskelig tid, og vi ønsker nok en gang å uttrykke vår dypeste medfølelse».
Det spanske godstransportforbundet (CETM) har også uttrykt «sjokk og dyp sorg» over dødsfallet til sjåføren i selskapet fra Alicante, som har base i Benejúzar.
Fra CETM uttrykker de «sin dypeste medfølelse med familie og venner, samt de ansatte i Castillo Trans, med tanke på dette urettferdige utfallet». De sender også sin støtte til offerets kone, som også er yrkessjåfør og som reiste sammen med ham, og som klarte å stanse bilen mens den kjørte på motorveien.
På sosiale medier har det strømmet inn reaksjoner fra kolleger i transportbransjen, som har beklaget lastebilsjåførens død og håper at «det vil bli iverksatt tiltak for å sikre at rettferdigheten skjer fyllest».
I Spania protesterer man nå at et skip lastet med våpen, på vei til Israel, skal få gjøre anløp i Cartagena.
Ifølge en uttalelse fra «Campaign to Stop the Arms Trade with Israel» har man verifisert at skipet inneholder «20 tonn rakettmotorer, 12,5 tonn raketter med sprengladning, 1500 kg eksplosive stoffer og 740 kg ladninger, drivladninger til kanoner». I notatet skriver man videre at det å tillate mellomlandingen vil være i strid med «den spanske våpenhandelsloven og EUs regelverk, som følger de regulatoriske prinsippene som er nedfelt i våpentraktaten».
«Regjeringen må gå fra ord til handling og snarest innføre en formell våpenembargo mot Israel for en gang for alle å sette en stopper for all handel», krever Rescop, som forsikrer at «mer enn 80 % støtter dette tiltaket», basert på de sosiale mobiliseringene som er blitt oppfordret til i Spania. Blant dem viser han til studentleirene, som den som ble organisert ved UMU.
Rescop avslutter derfor med å oppfordre sentralmyndighetene til å «stoppe lasteskipet ‘Borkum’ ved ankomst til havnen i Cartagena og inspisere lasten». Og hvis det blir bekreftet at lasten inneholder militært materiale, bør myndighetene «hindre avgang». Til slutt krever den «en slutt på våpenhandelen med Israel».
Podemos: «Det må passere over våre kropper».
Stedfortreder og talskvinne for Podemos i regionalforsamlingen, María Marín, uttrykte sin indignasjon over den påståtte mellomlandingen av lasteskipet i havnen i Cartagena gjennom det sosiale nettverket X. «Vi kommer ikke til å tillate at et lasteskip fullt av våpen til Israel stopper i Cartagena. Hvis PSOE og Sumar-regjeringen tillater denne infamien, vil den måtte gå over våre kropper,» sa hun.
Rundt hundre mennesker, organisert av partiet for dyrs rettigheter (PACMA), samlet seg denne søndagen i Mijas for å kreve en slutt på utnyttelsen av esler som i flere tiår har blitt brukt til å transportere turister i denne byen.
«Dette er dyr som tvinges til å arbeide 365 dager i året under ekstreme forhold og uten å bekymre seg for helsetilstanden deres», forklarer Cristina García, visepresident i PACMA og kandidat for dette partiet i det neste valget til Europaparlamentet, til EFE.
«Mijas må utvikle seg og tilby turismen en tjeneste og en måte å bli kjent med byen på som respekterer dyrene», legger García til, som mener at nettopp fordi «eslene i Mijas er kommunens emblem, må de behandles med verdighet og respekt».
Avvikende holdninger
Selv om organisasjonens endelige mål er «å få slutt på utnyttelsen av dyrene i Mijas», krever PACMAs visepresident «forbedringer» i forholdene som eslene holdes under «så lenge de må fortsette å brukes som ren transport».
I løpet av de siste årene har dyrerettighetsgruppen foreslått «en rekke alternativer» for å få slutt på denne praksisen, både for dyrenes skyld og for å opprettholde arbeidsplasser og fortsette å fremme turismen i Mijas «uten at det er nødvendig å utnytte» eslene, ifølge visepresidenten.
Kommunikasjonen mellom dyreelskere og muldyrførere er imidlertid «veldig komplisert», så mye at «den ikke eksisterer», innrømmer García. Den er heller ikke veldig flytende med rådhuset, som de har hatt møter med i «år etter år» «med alle regjeringsteamene som har vært på plass» uten å komme til enighet.
«Svaret har alltid vært det samme», sier PACMA-lederen: «De viser vilje til å handle, til å forbedre forholdene for dyrene og til å endre de kommunale forskriftene, men alt forblir alltid «løfter som aldri blir innfridd».
Visepresidenten i PACMA beklager at rådet forsvarer eseltaxien og fordømmer presset som noen medlemmer av partiet har blitt utsatt for for å motsette seg denne tjenesten i kommunen, der koordinatoren til og med har blitt utsatt for «et forsøk på angrep», sier hun. Kritiske naboer
PACMA har fått selskap av lokale innbyggere som Adoración Ponferrada for å protestere mot denne «urettferdigheten», sier hun til EFE. «Hønene har ikke noe sted hvor de kan legge seg ned og hvile, men de bryr seg ikke om hvordan de har det, og de vil bare utnytte dem», beklager hun.
Når hun går over torget der eseltaxistanden ligger, forteller hun at hun mer enn én gang har påkalt oppmerksomheten til «de fire barna de ansetter» for å ta seg av arbeidet, for «de sitter med mobiltelefonene sine og bryr seg ikke om disse eslene, som ikke engang er deres», påpeker hun.
I mellomtiden «er muldyrførerne hjemme», sier Adoración, som insisterer på at «de kan overleve utmerket godt uten å utnytte disse dyrene».
Elena Girbal, en annen av deltakerne på demonstrasjonen, oppfordrer Mijas rådhus til å «utvikle seg» til fordel for et samfunn som er «empatisk overfor dyrene, som er levende vesener som føler, lider og lider».
Hun synes «det er synd at denne vakre landsbyen har et så forferdelig image», og hun er overbevist om at «det er mange som ikke besøker Mijas for å slippe å ha det dårlig og slippe å møte disse menneskene som sitter i skyggen mens dyrene er bundet fast eller gjemt i huler under uhygieniske forhold».
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
