Vulkanutbruddet på Island har gitt spanske myndigheter noe å tenke på. Spania har flere vulkaner som kan få utbrudd mener vulkanolog Ramon Ortiz fra rådet for vitenskapelige undersøkelser – CISC.
Ifølge Ortiz er det ikke unaturlig at det kan komme flere vulkanutbrudd i Europa i nærmeste fremtid. Han understreker at det både i USA og Latin-Amerika er gjenomsnittelig et utbrudd i året.
Stansen i den europeiske flytrafikken etter vulkanutbruddet på Island har medført lange dager også for de ansatte i reiselivsbransjen. Fra midten av april begynner norske pensjonister i Spania å reise hjem til Norge for sommersesongen, og det er ikke få av disse som har blitt rammet av flykaoset.
På Costa Blanca har de norske reisebyråene Saga Travel i Torrevieja og Marianne Tours i Alfaz del Pi satt opp busser for å frakte fortvilte nordmenn hjem.
– Vi har foreløpig satt opp syv busser. Det går to i dag tirsdag, en i morgen, en på torsdag, to på fredag og en på søndag. Lørdag tar vi pause, det har mildt sagt vært hektisk de siste dagene. De seks første bussene er fulle. på søndag er det noen plasser igjen. Hvorvidt det blir flere busser til uken vet jeg ikke per i dag. Det avhenger av utviklingen på Island, sier Eva Christensen hos Saga Travel.
Marianne Tours har allerede kjørt ti fulle busser oppover til Norge. Hvis det er nok etterspørsel setter de opp ytterligere en buss onsdag den 21. Om det blir flere etter det er foreløpig usikkert. En av de ansatte i det norske reisebyrået kan fortelle om svært travle dager og mange bekymrede kunder.
Drosjenæringen har i likhet med reiselivsbransjen hatt det hektisk siden vulkanutbruddet på Island torsdag den 15. april. En talskvinne for et drosjeselskap i Madrid forteller at det har blitt bestilt turer fra den spanske hovedstaden til det fleste europeiske storbyene de siste dagene, som priseksempler nevner hun 1.500 euro til Paris og 3.500 euro til Kjøbenhavn. Etter det Spaniaposten kjenner til er det også nordmenn som har bestilt taxi fra Norge til Spania for å komme seg hjem.
Tirsdag morgen åpnet mange europeiske flyplasser inkludert noen norske, deriblant Gardermoen. Store deler av flytrafikken er imidlertid fortsatt lammet. Fra island meldes det at Eyjafjallajökull-vulkanen har begynt å spy ut ild, noe som kan tyde på at utbruddet er inne i siste fase.
Rådhuset i Torrevieja har igangsatt en plan som skal kontrollere myggbestanden i byen, for å unngå at ukontrollerte mygginnvasjoen slik man så i fjor høst ikke skal gjenta seg. 300 personer måtte ha legebehandling etter ublide møter med myggen i løpet av tre dager i oktober 2009.
Åtte personer er arrestert for korrupsjon relatert til byggesaker på Lanzarote. Blant de pågrepne er tidligere ordfører i hovedstaden Arrecife, María Isabel Déniz, fra det regionale partiet Coalición Canaria. Hun er mistenkt for å ha mottatt bestikkelser, uregelmentær påvirkning av avgjørelser og misbruk at sitt offentlige verv, ifølge en rapport fra Guardia Civil.
Islands meteorologiske institutte melder at vanntilførselen til vulkanen Eyjafjallajökull har begrenset seg kraftig og at det dermed ikke produseres like mye aske som tidligere. Den asken som nå ligger over europeisk luftrom er gammel og forsvinne i løpet av to til tre dager, ifølge ekspertene.
Grunnlovsdomstolen har stanset planene om å rive fiskerkvartalet El Cabanyal i Valencia. Det er områdets kulturelle interesse som ligger til grunn for avgjørelsen. Både kommuneledelsen i Valencia og den regionale regjeringen i Valencia, som begge styres at Partido Popular, ønkser å rive de 450 boligene som omfatter kvarteret for å åpne byen mot havet slik det har blitt gjort i Barcelona.
Den spanske sparebanksektoren skal gjennomgå en omfattende reform. Et av resultatene er trolig at det vil bli betydelig færre sparebanker på den iberiske halvøy. Talsmann for storbanken Caja Madrid, Rodrigo Rato, antar at det nåværende antallet sparebanker, som er 45, vil bli halvert, først og fremst på grunn av fusjoner. Den tidligere finansministeren anser reformen som høyst nødvendig.
Etter timelange forhandlinger har PSOE og PP besluttet å utarbeide en felles strategi for å få kommunistdiktaturet på Cuba til å frigi politiske fanger. Det er første gang på svært mange år at de to partiene står samlet bak et initiativ overfor karibiske øystaten som har vært ledet av Fidel Castro i mer enn 50 år. Flesteparten av de andre partiene i det spanske parlamentet stiller seg også bak planene.
Miguel Hernández er et av de største navnene i spansk poesi i det 20. århundre. På samme måte som sin mer kjente dikterkollega, Federico Garcia Lorca, måtte Hernández bøte med livet under Franco. Den Orihuelafødte poeten døde av sykdom under kummerlige forhold i et fengsel i Alicante i 1942, bare 31 år gammel.
Miguel Hernández Gilabert ble født i Orihuela den 30. oktober 1910. Som den andre sønnen i en familie som livnærte seg på kvegoppdrett. Miguel begynte skolegangen ved skolen ”Nuestra Señora de Monserrat”i hjembyen i 1915. Senere var han innom flere forskjellige religiøse skoler før han begynte ved jesuittskolen ”el colegio de Santo Domingo de Orihuela” som trettenåring i 1923. der traff han Ramón Sijé, som senere skulle bli en nær venn.
Den unge Hernández viste gode evner og var så skoleflink at ledelsen ved sistnevnte skole foreslo å gi han et stipend slik at han kunne fortsette å studere. Forslaget blir avslått av hans far, Miguel Hernández Sánchez, på grunn av at familien hadde havnet i en dårlig økonomisk situasjon. I 1925 avslutter Miguel Hernández skolegangen til fordel for en jobb som gjeter. Allerede i temmelig ung alder hadde han lært seg å gjete geiter for å kunne være med å bidra i familiehusholdningen.
Oppdager poesien
Det gikk imidlertid ikke lange tiden før den kommende poeten var tilbake på skolebenken. Denne gangen var det juss og litteratur som sto for tur. Mens han arbeidet som gjeter hadde Miguel Hernández hatt mye fritid, som han stort sett benyttet til lesing. Det var også i denne perioden han skrev sine aller første dikt, hvorav noen blir publisert i den lokale avisen ” El Pueblo de Orihuela”.
I den siste studieperioden blir Hernández kjent med presten Luis Armarcha, som blant annet introduserer ham for forfatterne San Juan de la Cruz, Gabriel Miró, Paul Verlaine og Virgil. Etter det blir han en flittig gjest på det lokale biblioteket i Orihuela, hvor han etter en stund begynner å danne en litteraturgruppe basert på kretsen rundt hans gode venn Carlos Fenoll.
I tillegg til Hernández og Fenoll, frekventerer folk som sistnevntes bror, Efrén Feroll, Manuel Molina og José Marín Gutiérrez den nystartede litteraturgruppen, som får navnet ”el Grupo de Orihuela”. Miguel Hernández avslutter i denne perioden studiene for godt, og hengir seg til litteraturens verden på egenhånd.
Senere skrev han selv at han gikk over til å bli autodidakt og at det er klassiske litterære skikkelser som Miguel de Cervantes, Lope de Vega, Pedro Calderón de la Barca, Garcilaso de la Vega og spesielt Luis de Góngora, som har vært hans læremestere siden.
Til Madrid
I 1931 realiserer Miguel Hernández sin første reise til Madrid. Hovedstadsoppholdet blir imidlertid en skuffelse og snart er han tilbake i Orihuela hvor han deltar i et arrangement til ære for den nylig avdøde Alicantefødte forfatteren Gabriel Miró.
I 1934 legger den fremadstormende poeten ut på sin andre reise til den spanske hovedstaden. Denne gangen er han bedre forberedt og fast bestemt på å finne seg arbeid. Målbevisstheten gir suksess og snart har han et dikt på trykk i det prestisjetunge magasinet ”Cruz y Raya”. Etter det begynner han å vanke med internasjonalt kjente poeter og forfattere som for eksempel Pablo Neruda.
Sommeren 34 reiser Hernández tilbake til Orihuela og forlover seg med Josefina Manresa. I november samme år er han tilbake i Madrid. Med seg i bagasjen har han det påbegynte skuespillet ”El torero mas valiente”.
Den unge poeten fra Orihuela har rukket å bli en bevandret person i Madrids litterære kretser da han er tilbake senhøsten 1934, og han deltar nå aktivt i den litterære debatten, i tillegg til at han stadig publiserer i diverse magasiner og aviser.
Like før jul i 1935 dør hans gode venn og tidligere studiekamerat Ramón Sijé. På nyåret 1936 pupliserer Hernández diktet ”Elegia”, dedikert til Sijé. Omtrent samtidig melder han seg inn i den republikanske regjeringens hær, hvor han snart blir utnevnt til kulturkommisær.
Borgerkrigen
I februar 1937 befinner Hernández seg i Andalucia i den republikanske regjeringens tjeneste, han kombinerer nå tilværelsen som poet og soldat. I mars gifter han seg med Josefina Manresa. Litt senere samme år reiser han til Sovjetunionen sammen med en spansk delegasjon som skal delta i en russisk teaterfestival. I desember blir hans første sønn, Manuel Ramón, født.
Borgerkrigsårene var en produktiv, men også trist periode for Miguel Hernández, som publiserer fortløpende innen flere sjangre. Hans første sønn dør av sykdom allerede i 1938. Året etter blir hans andre sønn, Manuel Miguel, født. Kort tid etter erklærer Franco at den spanske borgerkrigen er over.
I frykt for å bli henrettet forsøker Miguel Hernández å flykte til Portugal, men blir nektet på grensen av portugisisk politi, som overleverer han til Guardia Civils grenseenhet. Etter å ha blitt arrestert ble Hernández først fraktet til et fengsel i Sevilla, deretter Huelva, før han ble overført til fengselet Torrijos i Madrid, hvor han skriver den senere så berømte diktsamlingen ”Nanas de cebolla”.
Død
Etter fengselsoppholdet i Madrid får Hernández noen måneder i frihet før han igjen blir pågrepet i Orihuela. Etter å ha blitt overført til nok et fengsel i Madrid blir han dømt til døden i mars 1940. Ved hjelp av mektige venner klarer han imidlertid å få dødsdommen omgjort til 30 års fengsel.
Etter korte fengselsopphold i Palencia og Toledo blir han overført til fengselet Reformatorio de Adultos de Alicante i Alicante. Der deler han celle med dramatikeren Buero Vallejo.
Etter kort tid pådrar Hernández seg tuberkolose.
På morgenkvisten den 28. mars 1942 dør han bare 31 år gammel. Den 30. mars ble han gravlagt i nisje nummer 1009 på kirkegården el cementerio de Nuestra Señora del Remedio de Alicante. I dag ligger poeten gravlagt sammen med sin kone, Josefina Manresa, i en mye besøkt grav på samme kirkegård.
Da Miguel Hernández var fire år gammel besluttet faren at familien skulle flytte til et større hus i la calle Arriba i sentrum av Orihuela. Det var her den berømte dikteren tilbrakte resten av sine barndomsår før han flyttet videre til Madrid. Denne boligen huser i dag La Casa-Museo de Miguel Hernández – et museum som inneholder diverse familieminner som fotografier og private eiendeler. Store deler av huset er bevart slik det var da Hernàndezfamilien bodde der.
I 2010 markeres det dessuten at det er 100 år siden Miguel Hernández ble født. Orihuela kommune har derfor dedikert inneværende år til minne om sitt store bysbarn. En rekke arrangementer er planlagt gjennom hele året. Nærmere informasjon kan fås på turistkontorene i kommunen.
Fra den 14. til den 16. april ble det avholdt dialogkonferanse om voksenopplæring i helsesektoren på Hotell Kaktus i Albir. Et 40-talls personer fra blant annet norske helseinstitusjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, Helsedirektoratet, Rogaland Fylkeskommune og Den Norske Skolen Costa Blanca var til stede under konferansen.
Norske kommuner og helseinstitusjonen har kartlagt et stort behov for ny arbeidskraft innen helsesektoren i årene som kommer. Foreløpig er det imidlertid ikke utarbeidet noen felles modell for opplæringstilbud for voksne.
Petanca vinner stadig nye venner, også på Sjømannskirken i Torrevieja. Kirken har fem flotte baner, og disse er fulle av spillere hver tirsdag. Sjefen både for banene og spillet er Kjell Tenevoll – ”Kule-Kjell”.
Navnet med dobbelt betydning er hentet fra den norske spesialklubben for petanca i Torrevieja – ”Kule venner”. Der er Kjell Tenevoll et meget aktivt medlem. Han er med i serier og store turneringer. Men bomme – det gjør han som andre.
Fra den 14. til den 16. april ble det arrangert dialogkonferanse om voksenopplæring i helsesektoren på Hotell Kaktus i Albir. Konferansen ble avsluttet med utdeling av det første norske fagbrevet som i sin helhet er tatt i Spania.
Ingvild Tvedt fra Haugesund ble historisk da hun mottok sitt fagbrev i helsefag på Hotel Kaktus ved lunsjtider fredag den 16. april. Den nyutdannede helsefagarbeideren begynte ved å studere helse- og sosialfag i 2003. Det samme året som Den Norske Skolen Costa Blanca, som er den eneste av fem norske skoler i Spania som tilbyr faget, fikk godkjenning for helsefagarbeiderutdanning.
Siden den gang har skolen arbeidet tett sammen med Rogaland Fylkeskommune om utveksling av elever og læringer. Stavanger kommune, Universitetssykehuset i Stavanger, norske helseinstitusjoner på Costa Blanca og Hospital Clinica Benidorm inngår også i dette samarbeidet, som ifølge fagopplæringssjef i Rogaland, Kjell Reidar Hetland, fungerer aldeles utmerket.
Etter endt skolegang begynte Ingvild i lære ved Hospital Clinica Benidorm. Deretter flyttet hun over til CAN (Centro Asistencial Noruego), Bærum kommunes sykehjem i Altea, hvor hun nylig fullførte læretiden. Svein Carlo Bjerke og Torild Thorvaldsen, som er opplæringsansvarlige ved henholdsvis Clinica Benidorm og CAN, gir Ingvild de aller beste skussmål. Thorvaldsen kunne fortelle at brukerne ved CAN ble opprørte da de fikk høre at det skulle komme noen fra Norge å kontrollere Ingvilds fagprøve, fordi de mente dette var høyst unødvendig.
Ikke bare har den nybakte norske helsefagarbeideren tatt all teoretisk og praktisk utdannelse i Spania. Før læretiden gikk ut søkte hun om jobb ved CAN, og fikk positivt svar med en gang. Med andre ord kan Den Norske Skolen Costa Blanca og Rogaland Fylkeskommune tilby et bredt spekter av muligheter for den som ønsker å ta helsefagarbeiderutdannelsen i Spania. Alt fra et års studieutveksling til ”full pakke” med teori, praksis og muligheter for jobb etterpå.
Kan anbefales
Ingvild Tvedt, som blir beskrevet som en døråpner for fremtidige helsefagsarbeidere med ønske om å studere utenlands, nøler ikke med å anbefale norske helsefagsstudenter å prøve et år eller tre på Costa Blanca.
– Jeg har bodd 13 år i Spania og har gått på Den Norske Skolen Costa Blanca siden ungdomsskolen. Å studere her nede gir et hav av muligheter. I tillegg får man anledning til nye opplevelser og til å bli kjent med en ny kultur. Det er absolutt ingenting å frykte med å studere her nede, skolen og fylkeskommunen er behjelpelige med det aller meste, og jeg har aldri støtt på noen form for problemer, sier Ingvild, som egentlig er fra Haugesund, men som ikke har planer om å flytte hjem med det første.
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s