12 C
Alicante
30.4 C
Málaga
20.3 C
Las Palmas de Gran Canaria

Profil – Miguel Hernández

Miguel Hernández er et av de største navnene i spansk poesi i det 20. århundre. På samme måte som sin mer kjente dikterkollega, Federico Garcia Lorca, måtte Hernández bøte med livet under Franco. Den Orihuelafødte poeten døde av sykdom under kummerlige forhold i et fengsel i Alicante i 1942, bare 31 år gammel.  

Miguel Hernández Gilabert ble født i Orihuela den 30. oktober 1910. Som den andre sønnen i en familie som livnærte seg på kvegoppdrett. Miguel begynte skolegangen ved skolen ”Nuestra Señora de Monserrat”i hjembyen i 1915. Senere var han innom flere forskjellige religiøse skoler før han begynte ved jesuittskolen ”el colegio de Santo Domingo de Orihuela” som trettenåring i 1923. der traff han Ramón Sijé, som senere skulle bli en nær venn.

Den unge Hernández viste gode evner og var så skoleflink at ledelsen ved sistnevnte skole foreslo å gi han et stipend slik at han kunne fortsette å studere. Forslaget blir avslått av hans far, Miguel Hernández Sánchez, på grunn av at familien hadde havnet i en dårlig økonomisk situasjon. I 1925 avslutter Miguel Hernández skolegangen til fordel for en jobb som gjeter. Allerede i temmelig ung alder hadde han lært seg å gjete geiter for å kunne være med å bidra i familiehusholdningen.

Oppdager poesien
Det gikk imidlertid ikke lange tiden før den kommende poeten var tilbake på skolebenken. Denne gangen var det juss og litteratur som sto for tur. Mens han arbeidet som gjeter hadde Miguel Hernández hatt mye fritid, som han stort sett benyttet til lesing. Det var også i denne perioden han skrev sine aller første dikt, hvorav noen blir publisert i den lokale avisen ” El Pueblo de Orihuela”.

I den siste studieperioden blir Hernández kjent med presten Luis Armarcha, som blant annet introduserer ham for forfatterne San Juan de la Cruz, Gabriel Miró, Paul Verlaine og Virgil. Etter det blir han en flittig gjest på det lokale biblioteket i Orihuela, hvor han etter en stund begynner å danne en litteraturgruppe basert på kretsen rundt hans gode venn Carlos Fenoll.

I tillegg til Hernández og Fenoll, frekventerer folk som sistnevntes bror, Efrén Feroll, Manuel Molina og José Marín Gutiérrez den nystartede litteraturgruppen, som får navnet ”el Grupo de Orihuela”. Miguel Hernández avslutter i denne perioden studiene for godt, og hengir seg til litteraturens verden på egenhånd.

Senere skrev han selv at han gikk over til å bli autodidakt og at det er klassiske litterære skikkelser som Miguel de Cervantes, Lope de Vega, Pedro Calderón de la Barca, Garcilaso de la Vega og spesielt Luis de Góngora, som har vært hans læremestere siden.

Til Madrid
I 1931 realiserer Miguel Hernández sin første reise til Madrid. Hovedstadsoppholdet blir imidlertid en skuffelse og snart er han tilbake i Orihuela hvor han deltar i et arrangement til ære for den nylig avdøde Alicantefødte forfatteren Gabriel Miró.

I 1934 legger den fremadstormende poeten ut på sin andre reise til den spanske hovedstaden. Denne gangen er han bedre forberedt og fast bestemt på å finne seg arbeid. Målbevisstheten gir suksess og snart har han et dikt på trykk i det prestisjetunge magasinet ”Cruz y Raya”. Etter det begynner han å vanke med internasjonalt kjente poeter og forfattere som for eksempel Pablo Neruda.

Sommeren 34 reiser Hernández tilbake til Orihuela og forlover seg med Josefina Manresa. I november samme år er han tilbake i Madrid. Med seg i bagasjen har han det påbegynte skuespillet ”El torero mas valiente”.

Den unge poeten fra Orihuela har rukket å bli en bevandret person i Madrids litterære kretser da han er tilbake senhøsten 1934, og han deltar nå aktivt i den litterære debatten, i tillegg til at han stadig publiserer i diverse magasiner og aviser.

Like før jul i 1935 dør hans gode venn og tidligere studiekamerat Ramón Sijé. På nyåret 1936 pupliserer Hernández diktet ”Elegia”, dedikert til Sijé. Omtrent samtidig melder han seg inn i den republikanske regjeringens hær, hvor han snart blir utnevnt til kulturkommisær.

Borgerkrigen

I februar 1937 befinner Hernández seg i Andalucia i den republikanske regjeringens tjeneste, han kombinerer nå tilværelsen som poet og soldat. I mars gifter han seg med Josefina Manresa. Litt senere samme år reiser han til Sovjetunionen sammen med en spansk delegasjon som skal delta i en russisk teaterfestival. I desember blir hans første sønn, Manuel Ramón, født.

Borgerkrigsårene var en produktiv, men også trist periode for Miguel Hernández, som publiserer fortløpende innen flere sjangre. Hans første sønn dør av sykdom allerede i 1938. Året etter blir hans andre sønn, Manuel Miguel, født. Kort tid etter erklærer Franco at den spanske borgerkrigen er over.

I frykt for å bli henrettet forsøker Miguel Hernández å flykte til Portugal, men blir nektet på grensen av portugisisk politi, som overleverer han til Guardia Civils grenseenhet. Etter å ha blitt arrestert ble Hernández først fraktet til et fengsel i Sevilla, deretter Huelva, før han ble overført til fengselet Torrijos i Madrid, hvor han skriver den senere så berømte diktsamlingen ”Nanas de cebolla”.  

Død
Etter fengselsoppholdet i Madrid får Hernández noen måneder i frihet før han igjen blir pågrepet i Orihuela. Etter å ha blitt overført til nok et fengsel i Madrid blir han dømt til døden i mars 1940. Ved hjelp av mektige venner klarer han imidlertid å få dødsdommen omgjort til 30 års fengsel.

Etter korte fengselsopphold i Palencia og Toledo blir han overført til fengselet Reformatorio de Adultos de Alicante i Alicante. Der deler han celle med dramatikeren Buero Vallejo.

Etter kort tid pådrar Hernández seg tuberkolose.
På morgenkvisten den 28. mars 1942 dør han bare 31 år gammel. Den 30. mars ble han gravlagt i nisje nummer 1009 på kirkegården el cementerio de Nuestra Señora del Remedio de Alicante. I dag ligger poeten gravlagt sammen med sin kone, Josefina Manresa, i en mye besøkt grav på samme kirkegård.  

Da Miguel Hernández var fire år gammel besluttet faren at familien skulle flytte til et større hus i la calle Arriba i sentrum av Orihuela. Det var her den berømte dikteren tilbrakte resten av sine barndomsår før han flyttet videre til Madrid. Denne boligen huser i dag La Casa-Museo de Miguel Hernández – et museum som inneholder diverse familieminner som fotografier og private eiendeler. Store deler av huset er bevart slik det var da Hernàndezfamilien bodde der.

I 2010 markeres det dessuten at det er 100 år siden Miguel Hernández ble født. Orihuela kommune har derfor dedikert inneværende år til minne om sitt store bysbarn. En rekke arrangementer er planlagt gjennom hele året. Nærmere informasjon kan fås på turistkontorene i kommunen.

Relaterte saker

- Advertisement -