Den største festen i Bilbao er populært kjent som ”Aste Nagusia” eller ”Semana Grande”, «Storuka» på norsk. Den feires i august hvert år. Festen begynner tradisjonelt lørdagen etter 15.august, som er dagen da helgenen «Virgen de Begoña» feires. Men mange baskeres ønske om større selvstyre fra Madrid setter også sitt preg på festivalen.

«Aste Nagusia» starter offisielt med oppskytingen av raketten ”el txupin” på teaterplassen ”la Plaza del Teatro Arriaga”. Etter dette holdes en tale av en utvalgt, folkekjent utroper og festen er i gang.

I den ukes lange folkefesten settes det opp stands og boder langs elven Nervión i Arenal-området ved Casco Viejo. Hele Bilbao fylles med festklare bilbaínos og tilreisende, mat og drikke, musikk og fyrverkeri som skytes opp hver kveld. Det arrangeres også flere konserter forskjellige steder i området. Her er det noe for en hver smak, enten man liker pop, rock eller klassisk musikk. For mer informasjon om konsertene 2010:
http://www.astenagusia.com/conciertos

”Marijaia” er det offisielle festsymbolet til Aste Nagusia. Marijaia er en fyldig kvinnefigur som holder hendene i været. Hun ble til 19.august 1978, skapt av Mari Puri Herrero, som designet og laget henne på 5 dager etter forespørsel fra festkomiteen. I 1997 fikk hun en egen sang, ”Badator Marijaia” komponert av Kepa Junkera.

Historikk

Helt siden 1978 har man feiret Aste Nagusia slik man kjenner festen nå til dags. Før den tid var det vanlig med sirkus, festbrakker, okseløp, boksekamper og tradisjonelle danseshow.

Aste Nagusia blir nå organisert i samarbeid mellom byens forskjellige festgrupper ”las comparsas” (penyas) representert av ”la Federación Bilboko Konpartsak” og byens rådhus. Bakgrunnen for dette samarbeidet var en idé-konkurranse bystyret lanserte i 1978 for å få folk til å delta i organiseringen av festen og på denne måten fornye «Aste Nagusia» og forandre festen bort fra slik man kjente den fra Franco-diktaturets sin tid. Konkurransen ble vunnet av Txomin Barullo, i dag kjent som en av pionerene bak festgruppene. Barullos idé besto av en delt organisering mellom bystyret, ”las comparsas” og forskjellige representanter fra den epokens politiske grupper.

Historiske år:
• I 1980 bestemte datidens borgermester Jon Castañares (PNV) at bystyret alene skulle organisere festen, men på grunn av boikotten til festgruppene som ikke satte opp standene sine eller deltok på noen av festens begivenheter, bestemte bystyret seg for å ta tilbake den gamle festmodellen fra 1978.

•  I 1983 ble festen avlyst på grunn av den store oversvømmelsen av elven Nervión som etterlot store deler av Bilbao og de omliggende områdene ødelagt.

• I 2009 ble Aste Nagusia valgt som nummer 1 blant de 10 kulturelle, ulegemlige nasjonalskattene i Spania.

Konfliktfylt opptakt til Aste Nagusia 2010

Tretti år etter konflikten i 1980 er en tilsvarende debatt på panelet i Bilbao. Midt i forberedelsene til festen har gruppenes representant Bilboko Konpartsak tatt opp striden med bystyret i Bilbao om en sanksjon som rammer to grupper, ”Kaskagorri” og ”Txori Barrote”. Disse får i år ikke sette opp sine stands fordi de i 2009 hengte opp bilder av ETA-fanger og symboler relatert til terrorgruppen. Sanksjonen er signert av borgermester Iñaki Azkuna som forbyr de to gruppene å synlig delta på Aste Nagusia i minst to år.

Under «Aste Nagusia» i 2009 måtte politistyrken «Ertzaintza» fjerne et stort antall bilder av ETA fanger og symboler knyttet til terrorgruppen. Festens reglement sier at det er ulovlig å bruke plakater og symboler ved standene, som kan krenke personer, støtte terrorisme og på den måten skape splid. Gruppene på sin side sier at det ikke er ulovlig å stille ut bilder.

I sanksjonen har man vedtatt at området der de to gruppene holdt til ikke skal erstattes med andre verken i 2010 eller 2011. Dette for å unngå at de to gruppene skal prøve å spotte eller gjøre narr av avgjørelsen om å forby deres nærvær, enten ved å forandre navnet på gruppen eller lage en ny. Hvis de to gruppene ønsker å gjenoppta området sitt i 2012 må de og gruppens forbund legge frem et dokument der de lover å overholde festens reglement og respektere loven til ”Asociación Víctimas del Terrorismo” (Foreningen for terrorismens ofre).

«Bilboko Konpartsak» har gjennom en demonstrasjon ved rådhuset gjort kjent at de i løpet av festen vil holde en kollektiv protest mot sanksjonen. Dette innebærer blant annet at de vil stenge barene og standene sine i et døgn og ikke delta på noen av festens begivenheter. De oppfordrer også andre barer i gamlebyen Casco Viejo til å delta i protesten. Enkelte restaurant- og bareiere  mener at dette forverrer deres situasjon i en allerede vanskelig tid, men «Bilboko Konpartsak» vil på denne måten synliggjøre tomrommet de mener sanksjonen skaper ved å forby de to gruppenes stand.

Gruppene tar ikke til samme ekstremitet som i 1980, og stenger i 2010 altså bare ett døgn. «Bilboko Konpartsaks» talsmann Garikoitz Goikoetxea uttalte til avisen «El Correo» at ”vi er ikke så uansvarlige som Azkuna og hans rådgivere”. Goikoetxea erkjenner viktigheten ved «Semana Grande» og det økonomiske aspektet ved festen, men sier: ”Det skal være «Aste Nagusia» fordi vi mener at det bør være det, og fordi folk bør nyte godt av festen, men protesten vår kommer til å være der”. Han uttaler også at i rådhusets sanksjon finnes det en klar intensjon om å ødelegge den populære og deltakende festmodellen de har jobbet med så mange år.

Azkuna svarer til dette: ”Rådhuset støtter ikke festen fordi gruppene ikke får gjøre som de vil? Hvis noen har støttet den nåværende modellen er det borgermesteren.” Han minner om at han i 2009 støttet Sonia Polo, søsteren til en ETA-fange, og at han derfor ble kalt nesten-terrorist av diverse politiske partier. ”Men dette er én ting, og en annen ting er at man må overholde loven. Det finnes en festkomite, en plan og en bestemmelse. Og over alt finnes en lov og den må overholdes”.

Goikostxea mener at byrådet ikke respekterer arbeidet deres, og beskylder dem for å fremkalle ny splittelse ved å forby de to standene. Han mener det er et klart brudd på ytringsfriheten og sier at alle gruppenes dører kommer til å stå åpne for Kaskagorri og Txori Barrote.

Azkuna sier at festens reglement forbyr å stille ut symboler som støtter terrorismen, og at man må overholde dette. Han har derfor bedt gruppene om å opptre ansvarlig i sin protest, slik at dagen de velger å stenge ikke får konsekvenser for Aste Nagusia. ”Vi støtter festmodellen og vil ikke forandre den, men vi kommer ikke til å akseptere at de gjør narr av rådhuset”. Han sier videre at gruppene skrev under på reglementet som ble enstemmig vedtatt i 2004.

Denne delen av regelverket har ikke blitt tatt i bruk før nå, og kommer på bakgrunn av intensiteten ved utstillingen til Txori Barrote og Kaskagorri. ”Vi har ren samvittighet” fastholder borgermesteren. Han hevder at de som er fra Bilbao vet at festen er for festens skyld, og i forhold til gruppene sier han ”spørsmålet jeg gjør meg er hvorfor de ikke går til retten? Hvis en dommer sier, Azkuna du tok feil ved å stenge standene, ville jeg anerkjenne dommen.” Dommen til gruppene vil ikke være synlig i domstolen, men i gatene. Til det sier Azkuna ”det vil ikke få konsekvenser. Hvis de vil stenge, la dem. Det kommer en ny dag og festen fortsetter.” Han avslutter med at hvis gruppene ikke respekterer avgjørelsen kan det få konsekvenser for de kommende årene.

Av: Susanne Våland Pedersen

Les også:

Museo de Bellas Artes – Kunstmuseet i Bilbao

Bilbao – Før og etter Guggenheim