Juli 2010: I Menasalbas (Toledo) har man funnet levningene etter 17 republikanske geriljasoldater som ble drept, og kastet i en massegrav da de kom hjem fra fronten. Kanskje tenkte disse mennene at å tape en krig mot fascismen ville være det verste som kunne skje, men en enda verre skjebne ventet dem hjemme.

De fleste skjelettene som ble funnet i massegraven i Menasalbas tilhørte en gruppe menn som kom slagne hjem fra fronten. En gruppe naboer fra landsbyen som var blitt falangister (medlemmer av Falangen: spansk fascistisk kamporganisasjon og parti) overmannet dem og tok dem med til fengselet i Toledo. Fengselsoppholdet ble kort, det varte bare noen timer. Noen ble brutalt torturert og alle ble drept, 3.april 1939.

”Da moren min fikk høre om fengslingen gikk hun for å levere dem frokost i fengselet, men de sa at de allerede hadde fått. I virkeligheten hadde de drept dem” forteller Salud på 73 år, eneste datter av kullbrenneren Bernardino Gómez Sánchez. Faren hennes var 29 år da han døde. ”Han rakk å bli kjent med meg fordi en bombe skadet hånden hans, og de sendte ham hjem noen dager, men jeg fikk aldri bli kjent med ham, for jeg var bare to år og husker ingenting fra den tiden.”

Salud leter etter to slektninger i bildet av de 17 skjelettene, faren og onkelen hennes Benigno, som bare var 14 år da han ble skutt sammen med broren sin ved muren til kirkegården i Menasalbas. ”Han hadde noen sauer og gikk ut for å gjete dem da de fanget ham. Bestemor sa ‘ta med deg et teppe.’ Han tok det med seg, men svarte ‘dit jeg skal kommer jeg ikke til å trenge det’” forteller Salud. Den tredje broren flyktet til Frankrike, og der måtte han konfrontere en annen krig, denne gangen mot nazistene. Han oppnådde å lede en brigade og overlevde konflikten.

I massegraven har arkeologene funnet to andre skjeletter av gutter som ikke rakk å bli 20 år. Alle ble kastet i massegraven med ansiktene ned. ”Helt fra forhistorien har man begravd dem som ikke tilhører ens egen gruppes på denne måten” sier arkeologen Inés Pregeiro. Blant mennene finnes noen som var profesjonelle soldater fra Republikkens Hær, men andre ble dratt inn i krigen ved et uhell, som faren til Salud.

Ekspertene lette etter 18 menn, men har bare funnet 17, noe som støtter opp om ryktene i landsbyen om at én av mennene greide å flykte.

Graven var dekket av et tynt jordlag, den lå bare 40 centimeter under jorden. ”Det finnes to ufullstendige skjeletter, og vitner har sagt at det var hunder som spiste på benene deres. På laboratoriet sjekker de om skjelettene har spor av bitt” forklarer Pregeiro. Familien til ett av ofrene har innlosjert arkeologen i hjemmet sitt disse dagene og slik har hun fått høre ryktene som verserer i landsbyen ved nyåpningen av graven. ”Det finnes folk som sier at det er vi som har plassert skjelettene der, og at de kommer til å bli pålagt høyere skatter på grunn av oppgravningen. Dette har gjort stort inntrykk på meg” sier arkeologen fra Uruguay, som selv er datter av et offer for diktaturet i sitt land.

”La Federación Estatal de Foros por la Memoria” (Det statlige forbundet for forum for det historiske minne), drivkraften bak oppgravningen, har sammen med Gavilla Verde lagt inn en anmeldelse til Toledos domstoler hvor de hevder at funnet av massegraven og skjelettene er et uomtvistelig tegn på en voldelig død. Domstolene har foreløpig ikke svart på dette. Etterforskerne har mottatt en støtte på 20.000 euro av regjeringen for å åpne graven, og lørdag 24 juli blir det holdt en minneseremoni ved graven til de 17 ofrene.

Salud har enda ikke bestemt om hun vil at faren skal begraves sammen med moren. ”Hun ble enke da hun var 28 år og giftet seg aldri igjen. Alle familiene til ofrene må bestemme om vi vil begrave mennene sammen med familiene sine. Siden de døde sammen, bør de kanskje forsatt ligge i graven sammen.”

Mer om den spanske borgerkrigen:

Bok om nordmenn i den spanske borgerkrigen

Nordmenn i den spanske borgerkrigen

”Nordmann savnet i Spania” – Arvid Harvey ofret livet i kampen mot fascismen

Vil ha monument til minne om bombeangrepet på Torrevieja

Minneseremoni i Alicante

Francos dødsdag skal ikke lengre minnes ved hans grav

Protesterer mot fjerning av Francosymboler

Facismen, diktaturet og den katolske kirken

Skal identifisere begravde ved Francos mausoleum

Nettside registrerer Francos ofre

Jose Maria Aznar (PP): Francoregimet var ikke fascistisk

Ber kirken respektere loven

Kirken må åpne arkivene

Kartlegger massegraver

Lorcas grav åpnes

Amnesty støtter Garzon

Verden støtter Garzon