Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
8. mai 2025 er det 700 år siden Benidorm ble grunnlagt. En dag som hvert år feires med ulike aktiviteter og arrangementer men i år blir det spesielt grunnet jubileet.
Under en tale i forkant av jubileet fortalte ordfører Toni Perez om figuren Almirall Bernat de Sarrià, som 8. mai 1325 ga Benidorm byrettigheter, og gikk gjennom de viktigste punktene i grunnleggingsdokumentet og noen av de viktigste datoene og hendelsene i byens historie gjennom disse 700 årene. Han nevnte Benidorms potensial som by for sjømenn og tunfiskere, den andre byrettighetsbrevet fra 1666, ankomsten av Mare de Deú del Sofratge og, i nyere tid, starten på turistnæringen.
For noen dager siden presenterte ONCE en spesiell kupong for å feire byens 700-årsjubileum, og nå har Correos satt i omløp et frimerke som feirer denne spesielle datoen for kommunen. I tillegg innvier dette en ny frimerkeserie, kalt «Nuevas Ciudades» (Nye byer), som har som mål å feire opprettelsen av forskjellige byer i Spania som oppsto i middelalderen.
Frimerket om «700 Aniversari» har et spesielt format, da Benidorm vises sammen med en annen viktig utgivelse: 750-årsjubileet for grunnleggelsen av byen Vila-Real, Castellón, som er representert med et bilde av kong Jaume I, grunnleggeren av kommunen med sin Carta Pobla av 20. februar 1274.
Program for 700-årsjubileet
Feiringen av 700-årsjubileet for grunnleggelsen av Benidorm fortsetter i de kommende dagene. Den første begivenheten finner sted i kveld kl. 20.30 i Salón de Actos i Casa del Fester, hvor skuespillet «Pudo suceder» blir fremført. I anledning Benidorm-dagen vil rådhuset belyse katenaren langs Paseo Marítimo de Levante og El Castell med byens farger.
Lørdag 10. mai vil Plaça de Sant Jaume være scene for oppføringen av Carta Pobla, av Grup Carta de Poblament de la Associació de Penyes Verge del Sofratge. Det vil være kl. 21.30, og denne gangen vil oppføringen også bli akkompagnert av en gruppe med gamle musikkinstrumenter.
Dagen etter, søndag 11. mai, vil det være konsert med Societat Musical l’Illa de Benidorm kl. 19.00 i auditoriet i kulturhuset. Parallelt med og som et supplement til disse arrangementene vil området rundt Elche-parken i løpet av helgen være vertskap for «Benidorm Medieval», en marked med boder og utallige forestillinger og underholdning.
Til slutt, søndag 18. mai, kl. 20.00, vil kirken Sant Jaume i Santa Anna være vertskap for en annen konsert, denne gangen med Capella de Ministrers.
På starten av 1950-tallet hadde Benidorm knappe totusen innbyggere. Fiske og jordbruk var de viktigste næringsveiene. I dag regnes byen som et av Spanias mest populære feriesteder, med digre hoteller og 11 millioner turister i året. Pedro Zaragoza var mannen som startet det hele, ordfører i Benidorm fra 1950 til 1967.
Benidorms overgang fra fiskerby til turistmetropol var ingen tilfeldighet. Den storstilte omveltningen på 1960-tallet var resultatet av en bevisst og målrettet satsing på en ny og voksende næring, turisme.
Da Pedro Zaragoza Orts (1922-2008) tok over som ordfører i 1950, la han en ambisiøs plan for å endre byen. Under parolen «Sol y playa» (Sol og badestrand) skulle Benidorm forvandles fra et fiske- og jordbrukssamfunn til et attraktiv feriested for spanske og utenlandske turister.
Tyrefekter-arenaen, Plaza de Toros, i forgrunnen.
Et feriested for alle
I radioprogrammet The History Hour på BBC World Service kan vi høre intervjuet den nå avdøde ordføreren gjorde med den spanske radiostasjonen Cadena Ser i 2002. Der forteller Zaragoza historien om hvordan Benidorm ble utviklet til en turistmagnet for den store masse.
Zaragoza, som var ordfører i Benidorm fra 1950 til 1967, hadde lagt merke til at utenlandske turister som kom i bil stoppet for å bade ved byens strender. De første turistene kom fra en liten og privilegert elite. Zaragoza så potensialet for et større marked. Han ville åpne byen for folk flest, for middelklassen, for reisende fra hele Europa.
Fraktet vann på esler
En av de første utfordringene som måtte overkommes gjaldt byens vanntilførsel. På begynnelsen av 1950-tallet ble vann fremdeles fraktet til Benidorm på esler, forteller han. Zaragoza tok mål av seg om å endre dette og bringe vannet til byen i rør.
Mange benidormere skal den gang ha vært skeptiske til vann i rørledninger. Men da den første drikkefontenen ble åpnet, ble flere positive til prosjektet og ordføreren fikk økt tillit.
Sa ja til bikinien
Overgangen til turisme stod imidlertid overfor flere utfordringer. Spania var underlagt Franco-diktaturet og en konservativ katolsk kirke voktet moralen. Kontrasten var stor mellom det tradisjonelle spanske samfunnet der mange kvinner fremdeles gikk kledd i svart og Benidorms strender, fulle av lettkledde badegjester fra rundt omkring i Europa.
#image_title
Situasjonen tilspisset seg da ordfører Zaragoza innførte en ny lov som tillot bruk av bikinier ved alle kommunens strender. Den nye loven skapte ramaskrik i Spania. To ministre fra Francos regjering skal ha krevd ordførerens umiddelbare avgang og biskopen i Valencia ville lyse ham i bann.
Med fare for å miste ordførerjobben og retten til offentlige verv i uoverskuelig fremtid, valgte Zaragoza å reise til Madrid for å snakke, ansikt til ansikt, med diktatoren. Den nærmere femti mil lange turen ble gjennomført på en Vespa scooter.
Zaragoza fikk møte Franco og møtet ble vellykket. «Å stoppe bikinien, er som å forsøke å stoppe elven Ebro» skal den tidligere ordføreren ha sagt. Franco som allerede var kjent for sine politiske kompromisser når økonomiske interesser lå bak skal i følge Zaragoza ha bedt den unge ordføreren om å ta det med ro, reise tilbake til Benidorm og kontakte ham hvis han fikk flere problemer.
En uke senere kom diktatorens kone Carmen Polo på besøk til Benidorm. Med seg hadde hun en minister fra regjering i Madrid. Besøket hadde stor politisk betydning. Zaragoza hadde fått den støtten han trengte.
Bygget i høyden
Hjelpen fra Franco og godkjennelsen av bikini-loven ble klarsignalet som skulle åpne dørene for Zaragozas store plan. I 1956 la ordføreren frem en helt ny tegning av byen med digre avenyer, palmetrær og skyskraperhoteller av typen Benidorm er kjent for i dag.
Utvidelsen av byen skulle skje i høyden og ikke i bredden. Men hvorfor? Store investeringer i en stadig voksende turistnæring muliggjorde storstilte prosjekter. I tillegg blir det sagt at noe av poenget med å bygge høyt var at alle skulle få en bit av havet – i harmoni med budskapet om «sol y playa», slik Benidorm ble markedsført i utlandet.
I starten var det briter som dominerte reisestatistikken. Etter hvert økte andelen andre nasjonaliteter som tyskere og skandinaver.
Ble venn av Franco
Zaragoza la aldri skjul på sin beundring for Franco. Møtet med diktatoren ble starten på en godt forhold, forteller han i intervjuet. Ordførerens kone skal ha blitt venn med Carmen Polo og kommet hjem på middager hos dem.
Bildet viser Spanias diktator Franco med hans kone Carmen på vei ut av Santa Maria kirken etter en gudstjeneste. De skal begge ofte ha feriert i området, spesielt i Altea.
Selv skal ordføreren ha oppsøkt diktatoren hver gang han trengte hjelp. I følge Zaragoza var motivet aldri egoistisk: «ikke til meg selv, men til byen», som han sier og fremhever arbeidet for den «ydmyke» delen av Benidorms befolkning. Folk som før hadde livnært seg med fisking, en stadig vanskeligere næring «forlot sine små fiskebåter og fikk jobb i byen».
Stolt av byen
Pedro Zaragoza var ordfører i Benidorm frem til 1967. Etter det fulgte han byens utvikling fra sidelinjen.
Etter Francos død 1975 fortsatte utbyggingen. Men på tross av viljen til nytenkning, var Zaragoza ikke uten videre begeistret for demokratiseringen av Spania som fulgte i årene etter. Til det var lojaliteten til den avdøde diktatoren og «frankismen» for stor.
I intervjuet fra 2002 er han likevel stolt av hva han fikk gjort for Benidorm og fremhever innsatsen til administrasjonen han hadde rundt seg.
Pedro Zaragoza døde 1. april 2008 i hjembyen Benidorm.
Fakta om Benidorm:
Ved utgangen av 1950 hadde Benidorm ca. 2.700 innbyggere. På ti år økte innbyggertallet til over 6.200, en økning som tiltok utover 1970-, 1980- og 1990-tallet.
I dag bor det over 66.000 mennesker i den populære feriebyen. På grunn av en stor andel utlendinger som ikke registrerer bopel hos kommunen, regner man imidlertid med at det reelle tallet (mesteparten av året) ligger på rundt 100.000 innbyggere. Under sommermånedene øker befolkningen betraktelig.
De første turistene kom til Benidorm i bil på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. I 1967 ble flyplassen i Alicante åpnet, med satsing på charterreiser fra blant annet Storbritannia. Benidorm er i dag en av de største turistbyene ved Middelhavet og har over 11 millioner besøkende i året.
Ferierende som besøker Kanariøyene de neste dagene, bør ta forholdsregler på grunn av «ekstreme» UV-nivåer, ifølge det spanske helsedepartementet. Aemet har opplyst at UV-nivåene vil stige i løpet av helgen, og det er utstedt advarsler som normalt gis i sommermånedene.
UV-nivåene vil være i kategorien «svært høye» med en rating fra 9 til 10 noen steder, ifølge Aemet. Fra og med mandag vil UV-nivåene til og med nå en rating på 11, som er «ekstremt høyt». Fra en vurdering på 8 bør det tas spesielle forholdsregler for å beskytte deg mot solstrålene.
Unngå å gå ut om ettermiddagen, da det er da UV-nivåene er på sitt høyeste.
Hvis du må gå ut, bruk solbriller, passende klær, en bredbremmet hatt og smør deg inn med solkrem på deler av kroppen som er utsatt for sol.
Lørdag 10. mai vil La Palma, El Hierro, La Gomera og Tenerife oppleve UV-nivåer på 9, mens Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote vil oppleve nivåer på 10, ifølge Aemet.
Søndag 11. mai stiger nivåene på El Hierro og La Gomera til 10.
Men mandag 12. mai vil La Palma, El Hierro, La Gomera og Tenerife oppleve UV-nivåer på 10, og Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote vil ha «ekstreme» UV-nivåer.
UV-stråling kan forårsake DNA-skader, solbrenthet, øyeproblemer, for tidlig aldring og øke risikoen for visse kreftformer.
Statkraft Iberia, som er 100 prosent eid av den norske staten, planlegger å bygge den største vindkraftsparken i Andalucía mellom Álora og Antequera nord for Málaga. Allerede nå finnes det flere vindmøller i området, og det kan bli flere.
Det nordiske prosjektet går under navnet Lagunillas. Det som venter nærmest er en vurdering av hvordan prosjektet kan påvirke miljøet. Bedrifter innen fornybar energi holder øye med området ved Guadalteba og Guadalhorce nærmest Antequera. Det dreier seg hovedsakelig om solcelleprosjekter, men også vindkraftprosjekter.
I tillegg til at vindmøller endrer landskapets utseende og bidrar til støy, må det også bygges en struktur for strømnettet.
Spania og Málaga-provinsen har et rikt fugleliv. Det finnes anslagsvis 380 forskjellige fuglearter i provinsen, og vindmøller utgjør en trussel under hekkingen for blant annet kongeørn, fiskeørn, gåsegås, svartstork, glente, kråkfugl, hegre og rødstjert. Også planter som fungerer som beskyttelse for fugler og andre dyr risikerer å forsvinne med vindkraftparker.
Samtidig skaper vindkraftsparker arbeidsplasser.
Effekten av vindkraften skal være på 65 MW, noe som gjør det til den største vindkraftsparken i Andalusia. Den nye satsingen vil bare utgjøre en tidel av provinsens nåværende vindkraftproduksjon, som er på 645,38 MW med mer enn tjue vindkraftsparker.
Kommunene som berøres av Statkraft Iberias satsing er Álora, Antequera og Valle de Abdalajís. Statkraft Iberia har kontor i Madrid og hovedkontor i Oslo. Selskapet eies 100 prosent av den norske staten. Selskapet har 4000 ansatte og er til stede i 17 markeder.
iGaming har stor innvirkning på verdensøkonomien, og selv om 41 % av markedet domineres av Europa, finnes det betydelige forskjeller i reguleringen fra land til land.
For eksempel har Storbritannia det største regulerte markedet for nettbasert pengespill i verden, mens andre europeiske land har valgt ulike tilnærminger for hvordan – og om – de ønsker å tilby iGaming til sine innbyggere.
Nedenfor sammenligner vi forskjellene mellom Spania og Norge når det gjelder regulering og tilbud av iGaming og de beste nettcasinoene. Hvis du ser etter det beste nettcasino, spiller det en stor rolle hvilket land du befinner deg i, både med tanke på trygghet, lisensiering og spillopplevelse.
Spania
Kasinoer og sportsbetting har aldri vært lovlig i Spania, med unntak av etableringen av det spanske nasjonallotteriet under kong Carlos III i 1763.
Ulovlige kasinoer ble imidlertid utbredt – som de ofte blir i land som ikke legaliserer og regulerer markedet – så gamblingloven fra 1997 ble utviklet for å slå ned på disse og innføre reelle juridiske konsekvenser for aktører som ikke fulgte lovverket.
Alt dette endret seg med den spanske gamblingloven fra 2011, som i praksis legaliserte iGaming.
Som en del av denne loven ble Dirección General de Ordenación del Juego (DGOJ) etablert for å regulere markedet.
Dette har ført til at Spania nå regnes som det mest sofistikerte iGaming-markedet i hele Europa – noe som er viktig med tanke på at 85 % av spanske voksne deltar i en eller annen form for iGaming årlig.
Dersom en iGaming-operatør ønsker å etablere et nettcasino eller lignende, må de følge en spesifikk juridisk ramme. Ifølge lov 13/2011 må operatører først søke om en generell lisens. Dette gir dem tillatelse til å tilby en bestemt type spillaktivitet, enten det er sportsbetting, nettcasino, bingo eller spilleautomater. Lisensen gjelder i 10 år og kan forlenges dersom betingelsene fortsatt oppfylles.
Deretter må operatøren søke om en spesiell lisens for hver enkelt spilltype de ønsker å tilby. Disse lisensene har en varighet på 5 år og kan også forlenges.
Dette har hatt stor betydning for både operatører og spillere i Spania, hvor inntektene forventes å nå 1,78 milliarder dollar innen 2030 – en økning på hele 270 % siden 2014.
Norge
I Norge finnes det ikke samme frihet til å etablere iGaming-selskaper eller operere som en uavhengig aktør. Spillindustrien er strengt regulert gjennom et statlig kontrollert monopol.
Norsk Tipping har kontroll over lotterier, sportsbetting og nettcasinoer, mens Norsk Rikstoto har ansvaret for trav- og galoppspill. Private operatører kan ikke få lisens til å tilby disse tjenestene til norske spillere.
Fordelen med et statlig styrt system er at man kan fremme ansvarlig pengespill og sikre at overskuddet går til tiltak som kommer det norske samfunnet til gode – som kultur og idrett.
En stor ulempe ved denne strenge kontrollen er at spillere ofte ser utenlands for å finne spillene de ønsker å spille – spesielt hos internasjonale nettcasinoer som tilbyr bonuser, kampanjer og et større spillutvalg.
Bruken av VPN og lett tilgang til moderne teknologi gjør det enkelt for teknologivante spillere å «plassere seg» i et annet land mens de spiller, noe som reduserer antall norske spillere under statlig kontroll – og reduserer inntektene som kunne gått til felleskapet.
Det er også viktig å merke seg at mange av disse utenlandske aktørene ikke har samme lisensiering og regulering som de beste europeiske landene krever – noe som betyr at spillerne ikke har det samme beskyttelsesnivået mot potensielle farer ved iGaming.
Hvilket system er best?
Dette er ikke et spørsmål som har et enkelt svar – mange vil si at en kombinasjon av begge systemene hadde vært det beste.
Spillere ønsker tilgang til et bredt utvalg av spill med den nyeste teknologien, fra operatører som er rettferdige, godt regulerte og lisensierte. Disse tilbyderne bør være underlagt strenge krav, noe som ikke bare beskytter spillere, men også sikrer at en del av overskuddet går tilbake til samfunnet.
Selv om dette virker enkelt på papiret, er det i praksis utfordrende å lovregulere ulovlig virksomhet – se bare på hvordan forbudstiden fungerte i USA. Men med de riktige insentivene, og en befolkning som er interessert i nye iGaming-opplevelser, kan man komme nærmere en slik modell.
Høyesterett har i dag (mandag 5. mai) avgjort at den kontroversielle sivile saken mot ekskongen er «juridisk død», uten nye bevis som støtter påstandene om lovbrudd.
Statsadvokaten henla saken for tre år siden, men rasende advokater startet et gruppesøksmål for å tvinge ham til å ta en avgjørelse. Det hjalp ikke. Juan Carlos går fri. Igjen.
Drepte sin egen bror, aldri etterforsket
Kalt «den heldigste mannen i live» av kritikerne, sier noen at bare Donald Trump kan måle seg med ham når det gjelder å unnslippe rettferdighet. Og det er ikke engang halvparten. Det blir ikke ofte nevnt, men han drepte sin egen bror – og ble aldri seriøst etterforsket for det.
Man kan si at han har levd et privilegert liv.
Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias, som er hans fulle navn, ble født i eksil i 1938 (han er nå 87 år gammel). Seks år før han ble født, abdiserte hans bestefar, og de fleste spanjoler antok at monarkiet i Madrid var over. Franco ble imidlertid diktator, og han likte gammeldagse «fornemme» forestillinger som kongedømme.
Juan Carlos’ far var neste i rekken, men vinket sønnen forbi – så Juan Carlos fikk nytte av nok en tilfeldighet og ble Francos arving.
Vi vet alle at han ble konge etter Francos død i 1975 og sto overfor et antidemokratisk opprør i 1981 (selv om noen sier at han ventet til klokka 01.00 før han talte, og at han ville ha gått med på opprøret hvis han kunne). Han har overlevd en rekke skandaler, blant annet kjøp av smykker til elskerinnen Corinna og jakt på truede dyr på safari, men brorens død blir sjelden nevnt.
Døde av skudd mot hodet
29. mars 1956 levde den spanske kongefamilien fortsatt i eksil i Estoril i Portugal. Prins Alfonso, som var 14 år gammel, vant en golfkonkurranse den morgenen. Klokka halv ni om kvelden kom familielegen i all hast for å behandle Alfonso. Han skulle ende opp med å bekrefte at barnet døde av et skudd i hodet.
Tilsynelatende hadde Alfonso og hans 18 år gamle bror Juan lekt med en .22-kaliber revolver i lekerommet i villaen. Pistolen gikk av. Den dag i dag vet ingen nøyaktig hva som skjedde.
«Det vil være absolutt stillhet rundt detaljene i den skjebnesvangre hendelsen: det er et mysterium, det kan bare være gjenstand for hypoteser», skriver Laurence Debray, Juan Carlos’ autoriserte biograf.
Fem versjoner
Det finnes opptil fem forskjellige versjoner av hva som skjedde den kvelden. Den britiske historikeren Paul Preston har samlet dem i sin bok Juan Carlos, A People’s King (2003).
Fredag 30. mars 1956 beordret diktatoren Francisco Franco den spanske ambassaden i Lisboa til å utgi følgende uttalelse: «Mens Hans Høyhet Infante Alfonso rengjorde en revolver sammen med sin bror, gikk det av et skudd som traff ham i pannen og drepte ham.»
Den italienske pressen publiserte imidlertid en helt annen versjon, der det ble hevdet at Juan Carlos holdt pistolen og at fingeren hans var på avtrekkeren da det dødelige skuddet gikk av. I sin selvbiografi verken benektet eller bekreftet grevinnen av Barcelona (deres mor) at Juan holdt pistolen.
Hun skal angivelig ha fortalt sin syerske, Josefina Carolo, at hennes eldste sønn spøkefullt siktet revolveren mot sin yngre bror og, uten å være klar over at pistolen var ladd, trykket på avtrekkeren.
Juan Carlos fortalte en lignende versjon av dette til Bernardo Arnoso, en portugisisk venn. Han la imidlertid til en detalj: ifølge ham hadde kulen spratt av en vegg og truffet lillebroren i ansiktet.
Greven av Barcelona (deres far) løp opp til lekerommet hvor Alfonso lå i en blodpøl, og prøvde å gjenopplive sønnen. Barnet døde i armene hans. Nylig har en mer skandaløs versjon sirkulert, spredt av et annet medlem av den europeiske kongefamilien.
«Jeg var der. Vi var [også] i eksil, og vi pleide å skyte på glass og flasker på stranden i Cascais. Juanito skjøt broren sin og drepte ham», minnes prins Victor Emmanuel av Savoy, sønn av den siste kongen av Italia, i den nye Netflix-dokumentarserien The King Who Never Was.
«Han skjøt ham ikke direkte, men gjennom skapet», presiserer han. «Jeg var der. Det var 100 % en ulykke.»
Fraværet av en rettslig etterforskning av Alfonsos død har gitt opphav til alle slags spekulasjoner i nesten syv tiår. Alfonso ble begravet på Cascais kirkegård 31. mars 1956. Etter seremonien plukket faren opp pistolen og kastet den i havet.
Juan Carlos har aldri snakket offentlig om denne episoden i livet sitt, men nesten 70 år senere fortsetter spøkelset av Alfonso de Borbón å hjemsøke ekskongen.
Årets store maifest (Feria de Mayo) vil i Torrevieja arrangeres 15. og 18. mai. Det blir rundt 15 markeds-boder og scene for show og konserter blir satt opp i Antonio Soria-parken. Lokale danseskoler er sentrale i arrangementet, de vil vise frem spesielt flamenco i denne festivalen som har tilknytning til Andalucia.
Feria de Mayo er en av de mest kjente begivenhetene i byens festkalender og lover fire dager fylt med folklore, livemusikk, andalusisk mat og aktiviteter for hele familien.
I år vil området ha 15 boder, en stor scene og en tribune med plass til 600 personer. Programmet inkluderer barneshow, oppvisninger fra lokale danseskoler – blant annet Soul Dance Studio og Mery Dance Academy – en fargerik rociero-parade og den tradisjonelle rociera-messen som avslutter messen på søndag.
Et av høydepunktene blir opptredenen til den sevillanske gruppen «Siempre Así», som går på scenen lørdag kveld 17. mai. I tillegg gjenopptas opptredenen til Antonio Fernández «El Torero», en av de mest etterlengtede opptredenene i 2025 på grunn av torrevejenses retur til scenen på Feria de Mayo i sin hjemby.
Program for Feria de Mayo
Torsdag 15. Mai
21:00 Åpningsseremoni for Feria de Mayo 2025, med fremføring av Torreviejas hymne av UMTs musikkorps.
Deretter: Fyrverkeri.
21:30 Opptreden av Academia de Danza QK
22:30 Opptreden av koret Hermandad Virgen del Rocío
Fredag 16. Mai
21:00 Opptreden av danseakademiet Arantxa
22:00 Opptreden av den kommunale danseskolen i Torrevieja
23:00 Opptreden av Aire de Lo Ferro
Lørdag 17. Mai
12:00 Feiring av den tradisjonelle Misa Rociera i kirken Iglesia de la Inmaculada Concepción, sunget av koret Hermandad Virgen del Rocío.
Etter avslutningen, parader med ryttere og vogner til messeområdet i Parque Antonio Soria.
Rute: avgang fra Iglesia de la Inmaculada og opp Calle Bazán, Delfina Viudes til messområdet i Parque Antonio Soria.
Når vi er fremme, starter den tradisjonelle hesteparaden.
21:00 Opptreden av danseskolen Soul Dance Studio
22:00 Opptreden av danseskolen Paya’s
23:00 Opptreden av Siempre Así
Søndag 18. Mai
12:30 til 17:00 Karavane med hestevogner og hester på messområdet
20:30 Opptreden av Mery Dance Academy
21:30 Opptreden av Coro Brisa del Sur
22:00 Avslutning av Sevillanas-messen 2025 sunget av korene Brisa del Sur, Alba Rociera og Hermandad Virgen del Rocío.
Naboer og miljøvernere protesterer mot kommunens plan om å øke antallet nye boliger i et område på Orihuela Costa. Området som nå står ubebygd skal reguleres til å tillate 33 rekkehus, ligger i nærheten av N-332 og kjøpesenteret Consum i nordre Campoamor. Naboene mener tomten ligger innenfor et område med flomfare og bør forbli ubebygd.
Amigos de Sierra Escalona (ASE), Amigos de los Humedales del Sur de Alicante (AHSA) og naboforeningene «San Miguel Arcángel» i San Miguel de Salinas, FAOC, Punta Prima, Playa de la Glea, Altos del Pinar og Campoamor hevder at tomten ligger innenfor det flomfarlige området som er definert av Patricova rundt den siste delen av elven Nacimiento, og at den også er delvis berørt av LIC-området Sierra Escalona og Dehesa de Campoamor.
De ber derfor om at det ikke gis tillatelse til å bygge boliger og at tomten avklassifiseres for å gjenvinne sin tidligere status som ikke-bebyggbar tomt med spesialbeskyttelse, og at den integreres i den regionale og kommunale grønne infrastrukturen på grunn av naturrisikoen for flom, som de hevder vil bli stadig større som følge av klimaendringene.
I denne forbindelse understreker de at ifølge Patricova ligger de berørte områdene innenfor fareområdet for flom i forbindelse med oversvømmelser av elven Nacimiento. De advarer derfor om at «det er uforsvarlig å gi grønt lys for bygging av de planlagte boligene i et område som er utsatt for flomfare», i et elveløp som har sitt utspring i Sierra Escalona.
De minner også om at slike oversvømmelser allerede har skjedd under stormen som i september 2019 rammet Vega Baja og påvirket området Y-1 nærmest elveløpet Nacimiento.
De understreker også at en storm av samme intensitet som den i Valencia i oktober i fjor, som førte til kraftig nedbør ved elvens utløp, kan ramme området som skal omreguleres.
De understreker også nødvendigheten av å beskytte området LIC «Sierra Escalona y Dehesa de Campoamor» og sikre en så bred økologisk korridor som mulig mellom det beskyttede området Sierra Escalona og Dehesa de Campoamor og det beskyttede havområdet Cabo Roig. I denne forbindelse minner de om at de i innspillene de sendte inn i juni 2023 til Plan de Ordenación de los Recursos Naturales (PORN) for Sierra Escalona og Dehesa de Campoamor, ba om at ulike områder, blant annet tomten i dette området, ble inkludert i området som strekker seg til kystlinjen gjennom den siste delen av elven Nacimiento og omgivelsene.
I tillegg ligger en del av tomtene, rundt 4000 kvadratmeter, innenfor avgrensningen av dette LIC, «som berører et område i Natura 2000-nettet», hevder de.
Det er påfallende at begge disse territoriale og miljømessige forhold, som de påpeker, ikke er nevnt på noe tidspunkt i dokumentasjonen som er lagt ut til offentlig informasjon.
Til slutt understreker de at det dreier seg om «et allerede overbefolket og overurbanisert kystområde som haster med tiltak for å stoppe urbaniseringen av de få tomtene som fortsatt er ubebygd langs kysten i regionen», og at «godkjenning av prosjektet vil innebære en fortsettelse av den irrasjonelle satsingen på urbanisering av kysten av Alicante».
Fra 9. til 18. mai, med 32 forskjellige tapas i to stiler: «sesongens tapa» og «gourmet-tapa». Det er foreningen for hotelleiere og næringsdrivende i Altea, som står bak den åttende utgaven av Ruta de la Tapa de Altea.
Tapasrunden finner sted fra 9. til 18. mai, hvor 16 restauranter vil tilby muligheten til å smake på 32 forskjellige og i de fleste tilfeller svært raffinerte tapas.
De deltagende etablissementene i årets utgave av Ruta de la Tapa er Antiu Xixona, Austriaco, Bon Vent, La Clau, Carnicero Loco, E-tika, Terraza Oliva, Tío Ennio, Eukaliptus, El Tajín de oro, Plan B, Pedacitos vinos y tapas, El Pulpo, Talaia Espai Mediterrani og Marina Lounge.
I år er nyheten at det blir en gourmetlinje, slik at det blir to tapaslinjer. Sesongens tapa, som koster 4 euro og inkluderer drikke, og gourmet-tapaen, som koster 6 euro og også inkluderer drikke.
NIE er ditt spanske identitetsnummer (Numero de Identificación de Extranjero). For mange er anskaffelsen av NIE første skritt i prosessen ved kjøp av en bolig. Du trenger NIE for enhver type kontrakt og avtale i Spania. NIE er nødvendig for å registrere en bil, eller en moped i ditt navn.
Det er enkelt å søke om NIE nummer i Spania. Det er ikke nødvendig å bruke advokat eller andre konsulenter for en slik søknad.
Hvor søker jeg?
Det er tre typer kontorer hvor du kan få ditt NIE. Det er det spanske innenriksdepartementet som steder ut NIE til utlendinger via tre kanaler:
1) NIE kan bestilles via ambassadene i utlandet, inkludert den spanske ambassaden i Oslo. Ambassaden kan kreve bekreftelse på motivet for søknaden som kjøp av bolig etc. Søker du direkte i Spania er kravet til slik dokumentasjon lavere. 2) NIE kan bestilles via Policia Nacional når politiet har egen Extranjería-avdeling (kontor for utlendingssaker). 3) Egne kontorer direkte underlagt innenriksdepartementet, Extranjería.
Kontakt kontoret som best passer din situasjon for å bestille time.
I Altea er det et eget «extranjeria» som håndterer ting som søknader for NIE og registrering i utlendings-registeret (residencia). Finnes det ikke et slikt kontor i din kommune eller i nabokommunen er det nasjonalpolitiets utlendingskontor som håndterer søknad om NIE.
NIE nummer i Torrevieja, I Torrevieja søker du om NIE hos Policia Nacional i Calle Larramendi mellom Avenida Habaneras og Calle La Loma.
NIE nummer i Altea, I Altea har man ett eget Extranjeria hvor du kan søke om NIE i Calle Sant Isidre Llaurador.
NIE nummer i Alfaz del Pi, Du kan søke om NIE på Extranjeria i Altea eller hos Policia Nacional i Benidorm.
NIE nummer i Marbella, I Marbella er det Policia Nacional i Avendia Arias de Velasco 25, som håndterer søknader om NIE nummer.
NIE nummer i Fuengirola og Mijas, For Fuengirola og Mijas er det Policia Nacional i Fuengirola (Adresse: Avenida Condes de San Isidro, 98) som håndterer søknader om NIE nummer.
Søknad om NIE nummer på Gran Canaria, Arguinieguin og Maspalomas For nordmenn som bor i Arguineguin og syd på Gran Canaria er det Policia Nacional i Maspalomas som håndterer søknaden. Adressen er Calle Avenida de Moya Nº 4.
Betale avgiften ved å fylle ut betalingsblankett for søknad om NIE, Modelo 790. Velg alternativet for å få NIE nummer «Asignación de Número de Identidad de Extranjero (NIE) a instancia del interesado». Beløpet du må betale vises nederst i skjema. For 2025 er beløpet 9,84 Euro, samme som året før. Trykk på knappen for å generere og skrive ut betalings-skjema med dine data. Skriv ut skjema og betal i banken.
Bestill time hos nærmeste utlendingskontor via den offisielle websiden. Ved å velge provinsen vil du få opp en liste med kontorer i regionen som håndterer slike saker. Ved å velge det aktuelle kontoret får du oppe hvilke type søknader de håndterer og når første ledige time er. Du kan bruke den samme siden for å kansellere timen om du ikke kan møte opp.
Ta med bekreftelse på time, søknadsskjema, kvittering på avgiften.
Slik får du NIE nummer ved den spanske ambassaden i Oslo
Skal du kjøpe en bolig i Spania men bor i Norge kan du søke om NIE-nummer ved personlig oppmøte ved Konsulatet i Oslo (Halvdan Svartes gate 13, Oslo). Du må da ta med det ferdig utfylt søknadsskjema for NIE (EX15). Skal du oppholde deg i Spania mer enn tre måneder for jobb, studier e.l. må du søke i Spania.
Søknadsskjema for NIE, EX15. Skjemaet fylles ut direkte på nettsiden og skrives ut. Avgiftsskjema (modelo 790). Skjemaet fylles ut direkte på nettsiden, last så ned skjemaet (For å laste ned skjemaet, klikk på «Descargar impreso rellenado» nederst på siden). Det er kun første side som skal skrives ut. Motiv/årsak til søknad. Legg ved kopier av dokumenter som bekrefter økonomiske forhold i Spania (kjøp- og salgskontrakter, skjøter, arvedokumnter etc.
Kostnad / priser:
Søknad om nytt NIE-nummer koster 9,84 €
Fornyelse av NIE-nummer koster 7,31 €
Pass: originalt og en kopi
I de tilfellene hvor søkeren ikke selv møter opp på Ambassaden og søknaden presenteres gjennom en representant med tiltrekkelig fullmakter signert av Notarius Publicus eller sorenskriveren, må passkopien være legalisert av norske politimyndigheter eller Notarius publicus.
EKSEMPEL PÅ FULLMAKT: ”Jeg gir herved fullmakt til……………………………….. slik at han/ hun kan møte opp og fremlegge all nødvendig dokumentasjon i mitt navn på Ambassaden angående søknad om NIE nummer i Spania. ”Underskrift”
Svar på NIE-søknaden vil bli sendt på e-post i løpet av ca. 4 uker.
Hvor lang tid tar det å skaffe NIE nummer?
Søker du om spansk NIE-nummer via konsultatet i Oslo er det rundt fire ukers behandlingsstid. Søker du om NIE i Spania er prosessen raskere. Behandlingstiden varierer noe men regn med rundt ti dager opptil en måned i verste fall.
Verdifulle råd når du søker om NIE nummer i Spania
Søknaden om NIE er oftest ditt første møte med det spanske byråkratiet. Ting går ikke alltid på skinner i Spania, men man finner alltid en løsning. Ikke bli irritert om ting ikke går som forventet umiddelbart. Ikke alle offentlige ansatte er like profesjonelle så pass på at du har alle dine papir i orden og prøv å søk i god tid om du trenger NIE for kjøp av bolig bil e.l.
Padron Muncipal, registrering i kommunens manntall
Når du har fått deg ditt spanske NIE nummer vil mange ofte ønske å registrere seg i kommunens manntall. Det er en registrering som enkelt og greit informerer kommunen (og ingen andre) at du bor i kommunen. Om du bor her fast hele året eller bare deler av året er ikke så relevant i denne sammenhengen, din skattestatus i Norge eller Spania har ikke noe med denne registreringen å gjøre.
Den lille kystbyen Chipiona i provinsen Cadiz er kåret til «Spanias lykkeligste by» for 2025, ifølge en ny nasjonal undersøkelse utført av YouGov for sukkerprodusenten Azucarera.
Chipiona overgikk dusinvis av andre sjarmerende byer over hele landet og tok førsteplassen takket være «befolkningen, klimaet og livsfilosofien», heter det i rapporten.
Det er en oppgang fra tredjeplassen i fjor, og den beskjedne byen – som er mest kjent for sine vidstrakte sandstrender og Spanias høyeste tradisjonelle fyrtårn – er nå godt etablert på den nasjonale radaren.
Undersøkelsen, med tittelen Los pueblos mas felices de España, ble gjennomført i to faser blant over 2000 voksne spanjoler for å finne ut hvilke byer publikum assosierte med glede, livskvalitet og en følelse av velvære.
I den første fasen ble folk bedt om å nevne byer de anså som «lykkelige», mens de i den andre fasen ble bedt om å rangere dem. Chipionas seier plasserer den foran bedre kjente destinasjoner som Ronda og Nerja i Malaga, som kom på henholdsvis andre og tredje plass. Begge ble rost for sine naturlige omgivelser og imøtekommende innbyggere.
Faktisk dominerte Andalucía topp 10 med syv byer på listen, noe som bekrefter regionens solfylte og sosiale rykte. Andre toppscorere inkluderer Zahara de los Atunes og Tarifa – begge også i Cadiz – sammen med Benalmadena og Mojacar.
Den valencianske byen Peñiscola var den eneste destinasjonen utenfor Andalusia blant de fem beste.
Studien fant at de faktorene som var mest forbundet med lykke i Spania, var naturlige omgivelser (rangert blant de tre viktigste årsakene for 27 byer), skjønnhet (25 byer) og klima (21 byer).
Den påpekte også et tydelig geografisk skille: Sørlige strandbyer som Chipiona ble hyllet for solskinnet, mens nordlige steder fikk høyere score for natur og mat. Azucareras rapport har som mål å fremheve gleden ved hverdagen i mindre byer og feire deres kultur, fellesskap og sjarm.
Moros y Cristianos festivalen er godt kjent blant skandinaver som har tilbrakt en sommer i Villajoyosa eller en september måned i Altea. Men for spanjolene er det Moros y Cristianos i Alcoy som utvilsomt er den mest kjente.
Festivalens opprinnelse er i Alcoy og når kalenderen viser april henter man frem sverdet og skjoldet i Alcoy en halvtime fra Alicante by. Opptogene sendes live på TV over hele landet og billettene for å få sitte første rekke forhåndsselges som om det skulle være konsertbilletter.
I 2025 går festivalen av stabelen 3,4, og 5. mai. Datoene flyttes på fra år til år avhengig av når årets påskefeiring avsluttes.
Folkelig Historieforfalskning
Festivalens opphav er knyttet til San Jorge eller St. Georg som er mannen som skal ha drept både drager og muslimer i følge legenden. Dette siste er knyttet til Spanias mauriske periode, altså den rundt 800 år lange perioden, før staten Spania ble til, hvor den iberiske halvøy var delt opp i en rekke mindre kongedømmer. Mange av dem hadde en stor del jøder og muslimer blant befolkningen. Spesielt statene langs middelhavet var også styrt av Maurerne i mange hundre år. Blant dem kongedømmet Valencia, Kalifatet av Cordoba, Granada etc.
Tidspunktet for Moros y Cristianos i Alcoy er knyttet opp til San Jorges dag som markeres i mange land 23. April. Saint George er Storbritannias skytshelgen og ofte avbildet i ridderdrakt med sverd og dragen.
Maurerne som innvandret og koloniserte først deler av Andalucia kom fra dagens Marokko og Algerie. De første gruppene var Berbere og det var de som f.eks. ga Gibraltar sitt navn. Gib al-tar. Tarek er et vanlig berbersk guttenavn og Tarek var mannen som ledet den første gruppen i land der så Gibraltar betyr «Tarek sin stein» enkelt og greit.
Moros y Cristianos festivalen er et slags historisk teater som må ses i lys av den katolske kirkes behov for å fjerne alle spor av Islam og Jødedommen fra Spania da «Isabel den katolske» erobret kongedømmene i syd under påskudd av å spre kristendommen. Hun giftet seg med kong Fernando av Aragon, de slo sammen sine kongedømmer og dette var forgrunnen for at de kunne erobre resten av det som skulle bli Spania.
Historien man forteller fiesta-dagene snakker lite om andre ting. Det er Muslimenes «innvasjon» og de kristnes «frigjøring» av Spania som har blitt historien man gjentar. Dette er ganske så langt fra virkeligheten men spanjolene har alltid hatt et komplisert forhold til sin innholdsrike historie. Man trenger ikke se lenger tilbake til diktaturet som formelt endte med Francos død i 1975 for å forstå dette.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
