I løpet av de siste ti årene har Spania gått fra å toppe EU-listen over antibiotikabruk til å ligge på sjuendeplass.

Forbruket ligger imidlertid fortsatt et godt stykke over EU-gjennomsnittet, og det gjenstår fortsatt mye arbeid for å få det ytterligere ned.

Spania har redusert bruken av antibiotika med nesten 14 % siden 2014, og er ikke lenger den nasjonen i Europa som bruker mest unødvendig antibiotika. Tidligere toppet landet den negative statistikken for både mennesker og dyr. Uansvarlig bruk av antibiotika fører til utvikling av bakterier som er resistente mot medisinen og dermed ineffektive mot infeksjoner.

Dette er ikke bare et problem i Spania, men er så utbredt at europeiske og globale helsemyndigheter har stemplet bakteriell resistens som et av menneskehetens største helseproblemer.

Ifølge en nylig publisert studie krevde resistente bakterieinfeksjoner livet til rundt 23 000 spanjoler i fjor. De fleste var pasienter over 70 år. Eksperter tror at dette tallet vil mer enn tidobles innen 2050, og at det også vil være den største dødsårsaken på verdensbasis.

Den alvorlige situasjonen fikk Spania til å lansere en nasjonal plan mot antibiotikaresistens (PRAN) i 2014. 10 år senere er resultatene positive, selv om det fortsatt gjenstår mye å gjøre. Resultatene «tyder på at vi er på rett vei», sier María Jesús Lamas, direktør for det spanske legemiddelverket (Aemps).

Økt bevissthet

I løpet av de siste ti årene har Spania klart å redusere forbruket av antibiotika hos mennesker med 13,5 % (den tredje største reduksjonen i EU) og med 69,5 % hos dyr (den største reduksjonen i EU). Denne innsatsen har ført til at Spania har gått fra første- til syvendeplass når det gjelder antibiotikabruk. Med et gjennomsnitt på 2,32 daglige doser per 100 000 innbyggere ligger landet fortsatt 19,2 % over EU-gjennomsnittet.

Noen få nøkkelfaktorer er identifisert som hovedårsakene til nedgangen i bruken. Dels bevisstgjøring og utdanning av befolkningen. De aller fleste er nå klar over at antibiotika ikke har noen effekt på virus, og tar dem ikke lenger mot forkjølelse eller influensa. Men også at legene skriver ut betydelig mindre antibiotika enn tidligere.

Regjeringen mener at Spania er i rute for å nå EUs mål om å redusere bruken av antibiotika innen 2030, noe som vil kreve en ytterligere reduksjon på 27 % i bruken av antibiotika til mennesker og 50 % i bruken av antibiotika til dyr sammenlignet med 2019. Spania må også redusere alvorlige infeksjoner forårsaket av resistente bakterier med 4 %.

Spania bør vurdere å installere høyttaleranlegg som de som brukes i Japan for å varsle om tsunamier og jordskjelv, mener beredskapsekspert Ferran Dalmau. Direktøren for miljøingeniørfirmaet Medio XXI, som har installert vannkanoner i El Saler for å forhindre branner, sier at et slikt varslingssystem kan bidra til å unngå katastrofer som «Dana»-været som drepte mer enn 200 mennesker i Valencia i slutten av oktober.

«Vi trenger et kraftig høyttalersystem, en slags luftvernalarm som varsler befolkningen, slik det gjøres i Japan, der man, avhengig av om det varsles om en tsunami eller et jordskjelv, lager en spesifikk lyd og advarer befolkningen i god nok tid til at de kan dra til nærmeste fjell eller et høytliggende område», sier Dalmau. «Disse varsellydene er koblet til det japanske nødsystemet, og det gis også advarsler i andre nødsituasjoner», la han til.

Han påpekte at disse to naturkatastrofene (tsunami og jordskjelv) er hyppige i Japan, og at «de har funnet en måte å tilpasse seg på». Ikke bare har de tilpasset infrastrukturen, men også advarslene, og i Valencias tilfelle bør det samme gjøres for områder med høy risiko for flom og brann, sa Dalmau.

«Det handler egentlig om å tilpasse landet til permanente risikoer. Vi må lære oss å leve med risiko, men vi må søke å få minst mulig konsekvenser,» sa han. I tillegg til sterke offentlige alarmsystemer påpekte han at «vi må slutte å bygge i flomutsatte områder og vurdere prosjekter for å redusere risikoen i allerede bebygde områder».

Omlegging av vannføring og regnvannsmagasiner

Dalmau trakk frem et eksempel på behovet for å «skape kunstige flomsoner ved å avlede vannstrømmer til bestemte områder». I Alzira «har de investert flere millioner euro i å lage en avskjæringskanal for vannet fra to raviner, Murta og Casella, som historisk sett alltid har oversvømt befolkningen i Júcar-bassenget, og i denne episoden har de ikke hatt noen problemer», la han til.

Han sa også at det er viktig for kommunene å ha sin kommunale handlingsplan for flomrisiko klar.

Et annet viktig punkt Dalmau påpekte, er behovet for å «investere i infrastruktur, fordi konsekvensene som har oppstått, ville vært mindre hvis det fantes infrastruktur mot flom, som flomvoller, flere reservoarer, bærekraftige dreneringssystemer og overvannsbasseng».

Når det gjelder overvannstanker, har Valencia kommune bygget en i El Saler med en investering på 2,4 millioner euro og en kapasitet til å lagre tusen kubikkmeter vann for å hindre at det mest forurensede regnvannet når Albufera. Det mest forurensede regnvannet når Albufera, men i fjor sommer krevde Valencias ordfører María José Catalá at departementet for økologisk omstilling skulle bygge de infrastrukturene som fortsatt ikke er ferdigstilt, og som må gå parallelt med Pista de Silla.

I denne listen over infrastrukturer som unngår risiko, inkluderte Dalmau også kunstige oversvømmelsesområder, «som består i å avlede vann til jordbruksområder eller områder som ikke brukes til dyrking som kan oversvømmes når som helst, og dette bidrar samtidig med sedimenter til disse åkrene».

Ingeniøren og beredskapseksperten påpekte også prioriteringen av arbeidet med skogshydrologi. «Mengden vann som renner ned i et nedbørfelt, avhenger også av vegetasjonen i nedbørfeltet, fordi skogen fanger opp vannet og bidrar til infiltrasjon, noe som hindrer vannet i å renne ut på overflaten», sa Dalmau.

Han sa at det derfor ville være viktig å «analysere nedbørsfeltet til elven Magro, Turia og raviner som El Poyo, se på vegetasjonen og finne en balanse mellom risikoen for skogbranner og risikoen for oversvømmelser, fordi man kan satse på skoger som er mindre utsatt for branner og har høy infiltrasjon».

Han sa at virkningen av «Dana»-stormene ville ha vært mindre «hvis mer infrastruktur hadde vært på plass. På samme måte som skogsbilveier og branngater brukes for å forebygge branner, er infrastruktur, bruk av skoghydrologi og varsling viktig når det gjelder flom».

Eksperten påpekte også at det er viktig «å skape en kultur for samfunnssikkerhet». «Ordførerne, kommuneteknikerne, Generalitat og befolkningen må være klar over situasjonen vi befinner oss i», sa Dalmau. Han påpekte at fem dager før «Dana» hadde statsmeteorologene allerede advart om at det var en storm på vei som kunne bli historisk, og «det finnes en plan godkjent av Generalitat som sier hvem som skal gi advarsler».

Dalmau sendte også en melding til de som fornekter klimaendringene: «Klimaendringene er et vitenskapelig faktum. Den globale temperaturen i atmosfæren har steget med 1,6 grader. Det er en risiko for flere branner, og i tillegg fordamper det mer vann fra havene, og det er 10 % mer nedbørsrikt vann».

Han påpekte også at på dagen for ‘Dana’ «må vi ikke glemme at det i Alginet og Carlet var en tornado i kategori to». Han sa at politikken må endres ettersom klimaendringene er et faktum. Han erkjente at oversvømmelsene i oktober ville ha vært uunngåelige, men sa samtidig «Men hvis nivå tre hadde blitt erklært, kunne folk ha blitt satt i sikkerhet».

Valencia-presidenten har igjen forsøkt å bortforklare kritikken som hver dag blir høyere.

Under et møte med pressen langet Presidenten i Generalitat Valenciana , Carlos Mazón, ut mot de han mener står bak «bløff». Han hevder at det nå foregår en kampanje mot ham fra «venstresiden» og han anklaget «dens institusjoner og regjeringen [i Madrid]» for å spre «bløff».

Representanter for nødsentralen Cecopi forsvarte presidenten og hans handlinger. De pekte på at nødsentralen den skjebnesvangre ettermiddagen 29. oktober- var gyldig konstituert av alle sine medlemmer.

Sjefen for Consell går til angrep på ordføreren i Cullera

Mazón beskrev det som en «bløff» at det ikke ble gjort noe før han ble med i beredskapsorganet og reagerte også på ordføreren i Cullera Jordi Mayor, som han også beskyldte for å lyve da han i går erklærte at han var incommunicado under sin kontroversielle lunsj på flomdagen.

«Jeg ser at regjeringen, og dens institusjoner, og venstresiden generelt, faller i selvmotsigelser. Og i bløff og løgn. Og jeg synes det er nok. Vi gjør en innsats for å bygge opp igjen, og det er utmattende. Med alt som skjer, med den enorme smerten, er det slitsomt å hele tiden avkrefte bløffene.

Den første og viktigste: den som har blitt sagt om at jeg var isolert i fem timer. Dette er ikke sant. Så sent som i går hørte jeg ordføreren i Cullera selv si at jeg var isolert i fem timer. Det er ikke sant. Men jeg snakket med ordføreren i Cullera kl. 18.28 for å spørre ham hvordan situasjonen var i Cullera, og han fortalte meg at det regnet. At det ikke var ventet noen store problemer. Hvis jeg snakket med ham, hvordan kan han da si at jeg ikke kunne kommunisere med ham? sier Mazón.

Denne gangen var det forkant av et møte med nødsentralen CECOPI (Centro de Coordinación Operativa), som både koordinerer arbeidet i flom-områdene nå og i det katastrofen var på vei,

– Og det er viktig å si at ingen her ventet på at presidenten i Generalitat skulle ta avgjørelser. Beslutningene ble tatt på grunnlag av den informasjonen som kom inn. Inkludert forberedelsene og utsendelsen av S-varselet, avhengig av den åpenbare risikoen for at Forata-demningen skulle gå over sine bredder eller sprekke.