En tidligere amerikansk marinesoldat som ble dømt for et trippeldrap i Madrid i 2016, er løslatt til USA som del av en stor fangeutveksling mellom El Salvador og Venezuela. Dahud Hanid Ortiz, en venezuelansk-amerikansk statsborger som i fjor ble i Madrid dømt for et trippeldrap uført i sjalusi.

Ifølge El País begikk Ortiz tre voldelige drap i et «anfall» av sjalusi mot sin ekskone.

Ortiz kjørte fra Tyskland til Spania for å spore opp sin tidligere partners nye kjæreste, Victor Joel Salas, en advokat i Madrid som han tidligere hadde truet. Ortiz gikk inn på Salas’ kontor og fant i stedet to kvinnelige ansatte i advokatfirmaet. Han knivstakk de to kvinnene mens han ventet på at Salas skulle komme. Da en taxisjåfør og klient av advokatfirmaet kom i stedet, knivstakk Ortiz mannen, før han satte fyr på kontoret og flyktet.

Salas ankom kort tid etter og oppdaget de tre likene. Mordene utløste en internasjonal menneskejakt etter at Ortiz – en veteran fra Irak-krigen – returnerte til Tyskland. Han flyktet snart til Colombia og krysset grensen til Venezuela, men ble senere pågrepet av myndighetene i 2018.

I gjengjeld ble totalt 252 venezuelanere som tidligere var fengslet i USA og internert i et beryktet fengsel i El Salvador, returnert til hjemlandet. Tiltaket ble feiret av sentrale personer i president Trumps regjering. I en uttalelse sa utenriksminister Marco Rubio: «USA ønsker ti amerikanere som var fengslet i Venezuela velkommen hjem.

Det er uakseptabelt at representanter for det venezuelanske regimet arresterte og fengslet amerikanske statsborgere under svært tvilsomme omstendigheter og uten rettferdig rettergang. Alle amerikanere som var urettmessig fengslet i Venezuela, er nå fri og tilbake i vårt hjemland.»

I en tweet med et bilde av de ti tidligere fanger som poserer med det amerikanske flagget, beskrev den amerikanske ambassaden i Venezuela tiltaket som «America First in action».

Men tiltaket betyr at en dømt trippelmorder nå vil være fri til å gå rundt i gatene i USA.

Venezuelanske myndigheter avviste Spanias utleveringsbegjæring. I stedet ble han stilt for retten i Venezuela, hvor han ble funnet skyldig i trippelmordet og dømt til 30 års fengsel.

Salas sa til det spanske TV-programmet Vamos a Ver at han var sjokkert over nyheten om Ortiz’ løslatelse.

«Vi føler oss alle lurt, forrådt og sviktet», sa han.

«Vi føler oss lurt fordi Dahud Hanid Ortiz aldri var en politisk fange; han var en morder som ble dømt og straffet av venezuelanske myndigheter. Saksdokumentene gjør det helt klart at han er en kriminell.»

I et intervju med TeleMadrid kritiserte Salas den spanske regjeringens rolle.

«Budskapet de sender ut, er at hvem som helst kan komme til Spania, drepe tre mennesker – og slippe unna», sa han.

«Regjeringene til Donald Trump og [Nicolas] Maduro har nettopp gitt en morder friheten – en person som utgjør en reell fare for samfunnet – uten at noen gidder å gi en reell forklaring», la han til.De andre amerikanske statsborgerne som ble løslatt, er Wilbery Joseph Castañeda, Jorge Marceloa Vargas, Lucas Hunter, Jonathan Pagan Gonzalez, Ronaldo Oribio Quintana, Erick Oribio Quintana, Fabian Buglione Reyes, Renzo Huamanchumo Castillo og Juan Jose Faria Bricen, ifølge CNN.

Den anerkjente britiske filmregissøren Sir Christopher Nolan har kommet under ild for sin beslutning om å filme deler av sin nyeste storfilm i en by i Vest-Sahara som har vært okkupert av Marokko i et halvt århundre.

Den to ganger Oscar-vinnende filmskapers nyeste film, The Odyssey, med Matt Damon, Charlize Theron, Tom Holland, Zendaya, Anne Hathaway og Lupita Nyong’o i hovedrollene, har premiere 17. juli 2026 – men Nolans tolkning av Homers epos har blitt gjenstand for kontrovers på grunn av hans valg av innspillingssted.

Deler av filmen, som Hollywood-studioet Universal beskriver som et «mytisk actionepos filmet over hele verden» med «helt ny Imax-filmteknologi», er filmet i kystbyen Dakhla i Vest-Sahara.

Dette har utløst voldsom kritikk fra saharawiske aktivister og arrangørene av den internasjonale filmfestivalen i Vest-Sahara (FiSahara), som hevder at beslutningen er en fornærmelse mot dem som ble tvunget til å leve under okkupasjon eller gå i eksil etter at Marokko annekterte landet da Spania, den tidligere kolonimakten, trakk seg ut av regionen på 1970-tallet.

I et brev underskrevet av en rekke spanske filmstjerner, blant annet Javier Bardem, Juan Diego Botto, Carolina Yuste, Luis Tosar, Rodrigo Sorogoyen og Iciar Bollain, oppfordres Nolan og hans filmproduksjonsselskap Syncopy til å «bryte tausheten om hvorfor de valgte den marokkanskokkuperte byen Dakhla i Vest-Sahara som location for innspillingen av scener fra filmen».

«Nolan filmet der uten samtykke fra det saharawiske folket. Det eneste samtykket han fikk, kom fra okkupasjonsmakten: Marokko. I dag er Dakhla og Vest-Sahara ikke det drømmelokalitet Nolan forestiller seg for filmen sin», heter det i teksten.

«Nolan og teamet hans kan uten å vite det ha bidratt til undertrykkelsen av folket i Vest-Sahara ved å bidra til å normalisere Marokkos brutale okkupasjon», fortsetter brevet.

«Vi er sikre på at hvis de forsto alle implikasjonene av å filme en høyprofilerte film i et territorium hvor urbefolkningen ikke kan lage egne filmer om sine historier under okkupasjon, ville Nolan og hans team vært forferdet.»

De forente nasjoner (FN) klassifiserer Vest-Sahara som et «ikke-selvstyrt territorium», mens FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) ikke har fått tilgang til regionen siden 2015 og «fortsatt mottar påstander om menneskerettighetsbrudd, inkludert trusler, overvåking og diskriminering av saharawiske personer, særlig når de kjemper for selvbestemmelse».

En fersk rapport fra Amnesty International sier at «myndighetene fortsetter å begrense dissens og retten til foreningsfrihet og fredelig forsamling i Vest-Sahara».

Spania var kolonimakt i Vest-Sahara fra slutten av 1800-tallet til 1975, da landet trakk seg ut under økende internasjonalt press i de siste dagene av Francisco Francos fascistiske diktatur.

I stedet for å organisere en folkeavstemning for det saharawiske folket, undertegnet Spania Madrid-avtalen med Marokko og Mauritania, som i praksis overførte den administrative kontrollen uten FNs godkjennelse og ignorerte en dom fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om at disse landene ikke hadde suverenitet over regionen.

Beslutningen utløste konflikten i Vest-Sahara, da Polisario-fronten, en saharawisk nasjonalistbevegelse, ensidig erklærte uavhengighet og startet en væpnet motstandskamp.

I dag er omtrent 30 % av Vest-Sahara kontrollert av Polisario-fronten, mens de resterende 70 % er okkupert av Marokko.

Nolans filmer har spilt inn over 5,5 milliarder euro på verdensbasis, noe som har gitt ham utmerkelser som to Oscar-priser, en Golden Globe Award og to BAFTA-priser.

Han ble adlet i 2024 for sitt bidrag til filmkunsten, som inkluderer suksessfilmer som Oppenheimer, Dunkirk, Interstellar og The Dark Knight -trilogien.

Den svenske klima- og menneskerettighetsaktivisten Greta Thunberg har annonsert at hun 31. august vil seile fra Spania sammen med dusinvis av skip i det som beskrives som det største forsøket hittil på å bryte den israelske sjøblokkaden mot Gaza, som har vært i kraft i 18 år. Målet er å levere humanitær hjelp og rette oppmerksomheten mot den humanitære krisen som pågår i området.

Flåten skal møte flere skip fra Tunisia og andre havner rundt Middelhavet den 4. september. Samtidig planlegges det koordinerte demonstrasjoner i over 40 land for å skape internasjonalt press.

Thunberg deltok allerede 8. juni i år i «Frihetsflottan», som da ble stoppet av den israelske marinen da den forsøkte å levere symbolsk hjelp til Gaza. Ved den hendelsen aksepterte Thunberg og tre andre medlemmer av besetningen å bli deportert, mens åtte andre nektet å forlate Israel frivillig og derfor ble arrestert. Ifølge Thunbergs advokater blev skibet bordet med vold og beslaglagt i strid med international ret.

Inspirationen fra Thunbergs engagement har ført til, at flere grupper har forsøgt at gennemføre lignende aktioner. Et av disse forsøkene ble utført av skipet Handala, som 27. juli ble bordet av israelske styrker omtrent 100 kilometer fra Gazas kyst. Besetningen, som inkluderte den fransk-svenske parlamentsmedlemmet Emma Fourreau, kastet mobiltelefonene sine over bord av sikkerhetshensyn før bordingen. Organisasjonen bak Handala har opplyst at lasten besto av barnemat, bleier, matvarer og medisiner – alt av ikke-militær karakter – beregnet på en befolkning som ifølge arrangørene er utsatt for en «bevisst skapt sult» og et «sammenbrudd i helsevesenet» under blokaden.

Regjeringen har lagt frem en ny reformplan for å modernisere statsforvaltningen. Forslaget inkluderer enklere tilgang til offentlige tjenester, nye utvelgelsesmodeller for tjenestemenn og flere «alt-i-ett»-kontorer.

Planen inneholder flere nyheter. Blant annet ønsker regjeringen å fjerne kravet om tidsbestilling for å få tilgang til offentlige tjenester, noe som krever lovendringer. Regjeringen ønsker også å innføre nye utvelgelsesmodeller for de høyere tjenestemannsgruppene (A1 og A2), hvor søkere først deltar i et toårig utdanningsprogram. Bare de beste får ansettelse, mens de øvrige får et offisielt vitnemål.

Reformen omfatter også etablering av flere kontorer hvor ulike myndighetstjenester samles på ett sted, for eksempel muligheten til å endre folkeregisteradresse hos posten. Et nytt AI-basert system skal effektivisere behandlingstiden, og inspirasjon hentes fra den automatiske selvangivelsen og det digitale støttepakken for småbedrifter.