Etter to år i varetekt har provinsdomstolen i Alicante bestemt at den norske kvinnen som er siktet for medvirkning til drapet på en 70 år gammel mann i Elche, kan løslates mot kausjon. – Jeg er så utrolig lettet, sier hun via sin norske talsperson.

Beslutningen fra domstolen falt fredag 27. februar 2026. Kvinnen har sittet fengslet under svært strenge forhold siden februar 2024, men får nå forlate fengselet mot en kausjonssum på 15 000 euro (ca. 170 000 kroner).

Bakgrunn: En brutal sak i Elche

Saken startet da en 70 år gammel mann ble funnet drept i sitt hjem i Elche i 2024. Mannen var kvalt, og leiligheten var ranet. Katrine ble pågrepet sammen med en spansk mann hun hadde en relasjon til.

Den norske kvinnen har hele tiden nektet straffskyld for drapet. Hennes forsvarere hevder at hun var et offer for vold og tvang fra den medtiltalte spanske mannen, og at hun ikke deltok i selve drapshandlingen.

To år i isolasjon

Ifølge VG har tiden i det spanske fengselet vært ekstremt tøff. Katrine har sittet i det som i Spania kalles «Fies»-regime, en form for streng isolasjon som brukes for fanger som anses som spesielt farlige eller som er involvert i alvorlig kriminalitet.

– Hun har hatt svært begrenset kontakt med omverdenen og familien i Norge. Beskjeden om løslatelse kom som et sjokk, men et gledelig et, sier en person som står henne nær til VG.

Vilkår for løslatelse

Selv om hun nå slipper ut av fengselet, er hun ikke frikjenner. Hun må forholde seg til svært strenge restriksjoner i påvente av rettssaken:

• Utreiseforbud: Hun får ikke forlate Spania og passet hennes er inndratt.
• Meldeplikt: Hun må møte i retten og signere hver uke.
• Kausjon: 15 000 euro må innbetales før dørene åpner seg.

Rettssaken starter i mai

Løslatelsen skjer i grevens tid, da rettssaken er berammet til å starte i Alicante i mai 2026. Det er en jurydomstol som skal avgjøre om hun er skyldig i medvirkning til drap og ran. Påtalemyndigheten har varslet at de vil legge ned påstand om en svært streng fengselsstraff dersom hun blir funnet skyldig.

For Katrine og hennes familie i Norge betyr løslatelsen at hun nå kan forberede seg på rettssaken utenfor murene, og få nødvendig oppfølging etter to år under det tøffe fengselsregimet.

Nylig offentliggjorte dokumenter fra spanske arkiver gir nå et dypere innblikk i hendelsene under statskuppforsøket 23. februar 1981. Handlingene ser ut til å bekrefte og styrke det historiske bildet av kong Juan Carlos I som demokratiets redningsmann i en av Spanias mest kritiske timer.

Kuppforsøket, kjent i Spania som «23-F», startet da oberstløytnant Antonio Tejero stormet kongressen med 200 sivilgardister og holdt regjeringen og de folkevalgte som gisler. I mange år har historikere diskutert nøyaktig hva som skjedde bak kulissene i timene før kongen holdt sin berømte TV-tale som stanset kuppet.

Les også: Kuppforsåket 1981, var kongen med på planen

Avkrefter konspirasjonsteorier

De nye dokumentene, som inkluderer korrespondanse og interne notater fra militære og diplomatiske kilder, bidrar til å avkrefte vedvarende teorier om at kongen i utgangspunktet skal ha hatt kjennskap til, eller sympati for, kuppmakerne.

Tvert imot viser de frigitte handlingene at:

• Kongen handlet raskt: Allerede kort tid etter stormingen av parlamentet begynte Juan Carlos å ringe rundt til de ulike militærregionene for å sikre seg deres lojalitet til grunnloven.
• Isolerte kuppmakerne: Dokumentene beskriver hvordan kongens kontor aktivt jobbet for å nøytralisere generalene som satt på gjerdet, ved å gjøre det krystallklart at ethvert forsøk på å fjerne demokratiet ville bli møtt med kongelig motstand.
• Diplomatisk press: Handlingene viser også hvordan det ble jobbet mot internasjonale allierte for å sikre støtte til den legitime spanske regjeringen.

Les også: Elskerinnens lyd-opptak viser at kongen viste om statskuppet på forhånd

En historisk milepæl

For mange spanjoler er kongens tale natt til 24. februar 1981 det øyeblikket det moderne Spania virkelig ble født. Kledd i sin uniform som øverstkommanderende for de væpnede styrker, beordret han militæret tilbake til kasernene og forsvarte grunnloven.

Offentliggjøringen av disse dokumentene er en del av en større prosess i Spania for å åpne historiske arkiver fra overgangen til demokrati (La Transición). For historikere er dette viktige brikker for å forstå hvordan det skjøre demokratiet overlevde angrepet fra krefter som ønsket seg tilbake til diktaturet under Franco.

Hvorfor er dette relevant i dag?

Selv om Juan Carlos I i de senere år har vært involvert i økonomiske skandaler og lever i selvvalgt eksil i De forente arabiske emirater, understreker de nye dokumentene hans ubestridte historiske betydning. De viser at uansett hva som skjedde senere, var hans resolutte inngripen i 1981 avgjørende for at Spania i dag er et stabilt demokrati.

Byggingen av Antoni Gaudís mesterverk, Sagrada Familia, har nådd en historisk milepæl. Med installasjonen av det siste korset på det sentrale tårnet, Torre de Jesús, når basilikaen en høyde på 172,5 meter, noe som gjør den til den høyeste kirkebygningen i verden.

Installasjonen av den 17 meter høye og 13,5 meter brede korsstrukturen laget av keramikk og glass ble sendt direkte på sosiale medier og overværet av tusenvis av tilskuere. Korset er designet for å reflektere dagslys og lyse opp nattehimmelen, i tråd med Gaudís visjon om å skape et symbolsk lys for byen. Torre de Jesús, den sentrale av de 18 tårnene, fullfører kirkens vertikale profil, som Gaudí bevisst designet for å være litt lavere enn Montjuïc-fjellet som et tegn på respekt for naturen.

Selv om kroningen av tårnet er en stor suksess, gjenstår det fortsatt arbeid. Den neste store fasen er byggingen av «Fachada de la Gloria», hovedfasaden, som er et kontroversielt prosjekt som krever riving av tilstøtende boligbygg og kan berøre opptil 3000 husholdninger. Det pågår forhandlinger mellom bygningsmyndighetene og Barcelonas bystyre for å finne en løsning.

Den offisielle innvielsen av tårnet er planlagt til 10. juni 2026, hundreårsdagen for Gaudís død. Det spekuleres i at paven kan delta i seremonien. Hele basilikaen forventes å være ferdig mellom 2030 og 2034.

I Spania ser man endelig slutten på de kraftige atlantiske stormene som har herjet store deler av kysten. Et høytrykkssystem beveger seg nå inn for å stabilisere været. Endringen gir en umiddelbar smak av vår til Middelhavskysten, med temperaturer som forventes å nå milde 26 °C på Costa Blanca i dag.

Det statlige værbyrået AEMET bekreftet at «Azorene-høytrykket» presser tilbake regnfrontene som har herjet halvøya i flere uker. Mens det fortsatt er noe nedbør i den nordlige delen av landet i dag, nyter sør og øst uvanlig varme forhold.

Vestlige «poniente»-vinder driver opp temperaturen i Valencia og Alicante til verdier som er mer typiske for sen vår. Andalusia og Costa del Sol slipper også unna den ustabile været i nord, og regionen kan se frem til en uke med «hovedsakelig sol» og milde temperaturer.

Imidlertid vil tilbakevendingen til fullstendig stabilitet møte en siste forstyrrelse før den slår seg til ro. En svak front forventes å streife den nordlige og vestlige halvdelen av halvøya på onsdag og torsdag. Dette vil føre til et kraftig temperaturfall og snøgrensen vil falle til mellom 800 og 1000 meter i fjellområdene.

Men meteorologene understreker at disse bygene vil være «mye mindre intense» enn de kraftige regnbygene de siste ukene. Innen fredag forventes høytrykksområdet å dominere fullstendig, noe som vil gi sol og stigende temperaturer i helgen.

Eksperter ved AEMET bemerket at jetstrømmen endelig skifter retning og blokkerer veien for innkommende stormer.

10. februar klarte en 38 år gammel kvinne ved navn Salma å rømme fra et hus i Murcia etter å ha blitt holdt fanget og utsatt for systematisk mishandling i nesten to år. Kvinnen, som hadde vært savnet uten spor siden 1. april 2024, klarte å rømme på egen hånd etter at kidnapperne hennes hadde sovnet.

I løpet av sine 700 dager i fangenskap ble Salma utsatt for ekstrem vold og ydmykelse i en isolert bolig i utkanten av San José de la Vega. Ifølge offerets egen forklaring tvang gjerningsmannen henne til underkastelse ved å kalle henne sin «slave» og utføre brutale straffer, som å binde henne til en barneseng og slå henne til han var utmattet. Da hun ble reddet, manglet kvinnen flere tenner som hadde blitt trukket ut av overgriperen, og hun hadde blitt blind på det ene øyet som følge av skadene. Overgriperen skal også ha brukt alvorlig psykologisk tortur, blant annet ved å drepe og lemleste et dyr i hennes nærvær for å vise henne hva som ville skje hvis hun prøvde å rømme.

Kvinnen klarte til slutt å rømme ved å bruke en stige til å klatre over eiendommens gjerde mens mannen sov. Etter rømningen gikk hun mellom tre og fem kilometer til fots før hun nådde et helsesenter hvor hun kunne slå alarm.

Politiet har arrestert en spansk mann mistenkt for kidnapping og seksuelt overgrep, samt tre andre naboer mistenkt for medvirkning. Under en etterfølgende ransaking av huset beslagla politiet våpen og narkotika.