Politikken trer i kraft i mai neste år og har som mål å utvide landets aldrende arbeidsstyrke.
Spania sier at de vil gi oppholds- og arbeidstillatelse til rundt 300 000 papirløse migranter hvert år de neste tre årene.

Elma Saiz, Spanias minister for inkludering, sosial sikkerhet og migrasjon, kunngjorde den nye politikken under et intervju med Spanias nasjonale kringkaster onsdag.
«Forordningen åpner dører som tidligere var stengt ved hjelp av tre nøkler: dannelse, arbeid og familie. Tre nøkler som fører til inkludering, men med høye standarder når det gjelder juridiske krav og menneskerettigheter», forklarte hun.

Politikken skal tre i kraft i mai 2025 og gjelde frem til 2027. Den er en del av Spanias forsøk på å utvide arbeidsstyrken i møte med en aldrende befolkning.

Spania trenger rundt 250 000 registrerte utenlandske arbeidere i året for å opprettholde velferdsstaten, sa Saiz, og forklarte at legaliseringspolitikken ikke bare er rettet mot «kulturell rikdom og respekt for menneskerettighetene, det er også velstand».
«I dag kan vi si at Spania er et bedre land», la hun til.

Reformen forkorter og forenkler de juridiske og administrative prosedyrene for arbeids- og oppholdstillatelser, gjør det mulig for migranter å registrere seg enten som selvstendig næringsdrivende eller lønnsmottakere, og gir dem flere garantier for arbeidstakerrettigheter.
Den forlenger også et visum som tidligere ble tilbudt arbeidssøkere i tre måneder, til ett år.
Spanias statsminister Pedro Sánchez har ofte beskrevet regjeringens migrasjonspolitikk som et middel for å bekjempe landets lave fødselstall.

Spania er et av de europeiske landene som mottar flest irregulære migranter hvert år. Fra 1. januar til 15. november 2024 reiste mer enn 54 000 migranter irregulært inn i Spania, en økning på 15,8 % fra 2023, ifølge data fra det spanske innenriksdepartementet.

I august besøkte Sánchez tre vestafrikanske nasjoner i et forsøk på å få bukt med den irregulære migrasjonen til Kanariøyene i Spania.

Øygruppen utenfor Afrikas kyst blir av mange sett på som et skritt mot det europeiske kontinentet, med unge menn fra Mali, Senegal, Mauritania og andre områder som søker bedre jobbmuligheter i utlandet eller flykter fra vold og politisk ustabilitet i hjemlandet.
Mange papirløse migranter tjener til livets opphold i Spanias undergrunnsøkonomi som fruktplukkere, vaktmestere, budbilsjåfører eller andre lavtlønnede, men viktige jobber som spanjoler ofte velger bort.

Uten rettslig beskyttelse kan de være sårbare for utnyttelse og misbruk. Saiz sa at den nye politikken vil bidra til å forhindre slikt misbruk og «bidra til å bekjempe mafiaer, svindel og brudd på rettigheter».

Spanias økonomi er blant de raskest voksende i EU i år, delvis takket være et kraftig oppsving i turismen etter pandemien.
I 2023 utstedte Spania 1,3 millioner visum til utlendinger, ifølge regjeringen.

Hundre arbeidere med 36 lastebiler forlot Tanger for å dra til Valencia. Her skal de skal hjelpe til med å fjerne tette rør som nå utgjør et stort helseproblem.

Drief Elkramars mannskap gir seg aldri. Tankbilen deres har kjørt nesten 800 kilometer fra havnebyen Tanger i Marokko til den østlige Valencia-provinsen i Spania, der flom som følge av rekordnedbør den 29. oktober førte til over 200 dødsfall og store ødeleggelser. Nå kan innbyggerne i Calle Cruz Roja-gaten i Alfafar kommune – like sør for Valencia – puste lettet ut.

Elkramar, 49, snakker ikke et eneste ord spansk, men det er ikke noe problem for arbeidet han og mannskapet hans utfører: å rense kloakken uten pause. En av kollegene hans fører en svart slange som er halvannen centimeter bred, inn i et avløpsrør inne på gårdsplassen til huset som ligger i nr. 9, og begynner å pumpe inn vann. «Trykket er så sterkt at det kan stikke hull i beinet ditt», forklarer Abselam Abbel-lah, som jobber for sivilforsvaret i byen Ceuta og fungerer som tolk for den marokkanske kontingenten som har spesialisert seg på å rense avløpssystemer.

Noen meter unna lokaliserer en annen arbeider kloakken som er koblet til husets avløp, og stikker inn en bred sugeslange som suger opp gjørme og diverse søppel som tetter rørene. Restene havner inne i tankbilen, som bærer det marokkanske flagget. Fra tid til annen drar lastebilen av gårde for å bli kvitt gjørmen, og kommer tilbake for å starte prosessen på nytt.

Marokko har sendt 36 tankbiler og nesten hundre arbeidere for å få fortgang i oppryddingen av avløpssystemene, hvis dårlige tilstand nå er et av de største folkehelseproblemene i de byene som ble hardest rammet av flommen, som ødela hus, rev med seg kjøretøy og fylte alt med en tykk blanding av vann, gjørme og rusk.

Oppryddingsarbeidet i dette hjørnet av Alfafar er komplisert fordi alle rørene i nabolaget munner ut i den 30 meter lange veien som utgjør Calle Cruz Roja, der det bor rundt 20 familier, forklarer Juan Sebastiá, som er koordinator for oppryddingsarbeidet i Alfafar. Og problemet forverres av at de viktigste avløpskorridorene er fulle av all slags søppel. «I går trakk vi et toalett ut av kloakken», forklarer denne tjenestemannen, mens han hopper opp på en avdekket kloakk som er toppet av et solid fjell av steinsprut . Hjelpen fra den marokkanske kontingenten har vært avgjørende.

Disse arbeiderne parkerte sin første tankbil fredag morgen. For de fleste i lokalbefolkningen kom deres ankomst som en stor overraskelse. Siden da har et team på seks personer jobbet utrettelig, og fra tid til annen kommer en nabo bort for å be om en tjeneste som ikke har noe med de gjørmete kloakkrørene å gjøre, for eksempel å åpne en fastlåst lås eller flytte et kjøretøy for å rydde veien. «De er Saharas krigere som jobber uten å stoppe for å spise eller hvile», sier Ayman, tolken som følger med teamet.

Franske og portugisiske tropper

Virginia Barcones, Spanias generaldirektør for samfunnssikkerhet og beredskap, forklarer at den marokkanske kontingenten har fått selskap av ytterligere rundt 100 frivillige fra Frankrike og Portugal, som har med seg gravemaskiner, traktorgravere og lastebiler. Disse kommer i tillegg til de 94 spanske slamsugingsbilene som arbeider i området.

Barcones, som er underlagt Spanias sentralregjering, sier at Marokko tilbød seg å hjelpe «fra første dag etter tragedien», men at de regionale myndighetene i Valencia ikke informerte det nasjonale senteret for overvåking og koordinering av nødsituasjoner (CENEM) om at hjelpen ble akseptert før midt på dagen den 12. november, nesten to uker etter oversvømmelsen. «Vi insisterte på alle mulige måter, men systemet er slik at det er den som har ansvaret som tar avgjørelsene, i dette tilfellet den regionale regjeringen [i Valencia]», sier Barcones, med henvisning til den pågående politiske krangelen om hvem som skulle ha håndtert nødsituasjonen den dagen. De berørte innbyggerne har klaget over at de ble overlatt til seg selv i dagene etter tragedien, og at den eneste hjelpen av betydning kom fra tusenvis av selvorganiserte frivillige som strømmet til området fra alle deler av Spania.

Inne i hjemmet til Juan Madrigal viser et vannmerke på veggen hvor høyt vannmassene nådde, ca. 60 centimeter. Madrigal forteller at oppryddingsarbeidet ikke har stoppet opp siden da, og at all fremgangen som er oppnådd, er takket være hjelp fra frivillige. «Den første uken hadde vi biler i gatene, uken etter var det møbler, og nå har vi gjørmete vann som vi ikke kan tømme.» I Madrigals garasje, som er direkte forbundet med huset via en trapp, er det nesten fem centimeter med gjørme som dekker alt.

Gjørme og fekalt avfall

Kommunikasjonen med de marokkanske arbeiderne har ikke vært noe problem, sier Madrigal. «Hvis man ønsker å forstå hverandre, kan man alltid finne en måte å gjøre det på, selv om man ikke snakker samme språk», sier han, og kaller hjelpen deres ‘fantastisk’. For andre naboer har rengjøringsproblemene blitt forsterket av at gjørmen er blandet med avføring fra nedløpsrør som er ødelagt av oversvømmelsen. Sebastiá, koordinatoren for området, forklarer at de har hatt problemer med å rengjøre disse bygningene fordi denne typen forurenset gjørme må transporteres til steder langt unna bysentrene, og de har ennå ikke fått tillatelse til å transportere det.

«I dette nabolaget har vi måttet bruke munnbind nesten fra dag én», forklarer Laura Hernández, som bor i nr. 14. Hun forteller at noen av de frivillige som kom for å hjelpe til, har reist hjem med luftveis- og hudproblemer. De regionale myndighetene har advart om at den sterke vinden som er ventet de neste dagene, kan føre til støv, og det anbefales å bruke munnbind.

Lukten har blitt bedre etter hvert som dreneringsarbeidet har skredet frem. Men omfanget av utfordringen har overgått forventningene til Elkramar, som har jobbet med rengjøring av dreneringssystemer i 25 år. Eksperten fra Tanger innrømmer at dette har vært de vanskeligste dagene han kan huske. Det har tatt ham og teamet hans nesten to dager å fjerne blokkeringen av kloakksystemet i hele gaten, og arbeidsdagene begynner klokken 07.00 og slutter når mørket faller på, rundt klokken 18.00. Abbel-lah forklarer at det er seks andre grupper som arbeider i de berørte kommunene, og at de hver dag får tildelt en ny gate av en koordinator. Elkramar bemerker at de har ankommet uten en returdato. Han tror at de kommer til å tilbringe flere uker til i byen, gitt omfanget av problemet.

Jesús Sonera, leder for kloakkrensingsselskapet Desatranques Jaén, forklarer til EL PAÍS at det er nesten 500 kilometer med blokkerte rør i byene sør for Valencia. Ifølge hans beregninger kan hver lastebil rydde ca. 1 300 meter i uken, med 12-timers skift. Med en flåte på 100 lastebiler dedikert til oppgaven, vil det ta rundt fem måneder med kontinuerlig arbeid å fullføre oppryddingsjobben.

Laura Hernández, fra nr. 14, forteller at spanske arbeidere fra regionene Guadalajara, Kanariøyene, Alicante og Galicia ankom området tidligere, men uten tankbiler eller maskiner til å hjelpe til med oppryddingen. Hun smiler lettet, for takket være hjelpen fra utlandet nærmer situasjonen i gaten hennes seg det normale for hver dag som går.

Etter ni måneders ventetid har Spanias nasjonalbank presentert de etterlengtede portrettene av kong Felipe og dronning Letizia, tatt av den anerkjente amerikanske fotografen Annie Leibovitz. Monarkene poserte den 7. februar på Det kongelige slott mens de ble fanget inn av den prisbelønte fotografen, som i 2013 vant Prinsen av Asturias’ pris for kommunikasjon og humaniora.

Verket består av en diptyk med to trykte fotografier, laget med UV-tørkende blekk på grunnet polyesterlerret. Fra tirsdag 26. november er diptykiet en del av utstillingen El Tiranía de Cronos, som er åpen for publikum fra 27. november i Bank of Spain.

Bildene har allerede blitt en del av Spanias historie, og dronning Letizia har valgt å feire kunsten gjennom kunsten ved å bære et unikt plagg av Cristóbal Balenciaga til det kongelige portrettet. Kjolen er en figursydd svart aftenkjole med drapert off-the-shoulder-utringning og voluminøst tyllskjørt. Dronningen fullfører looken med et stort, rødt silkesjal, som tilfører farge og personlighet.

Kjoledesignet tilhører den private samlingen til Antoni de Montpalau, en stiftelse opprettet av Josep Casamartina i Parassols og Anna M. Casanova, som huser en samling på over 6000 stykker, inkludert kjoler, tilbehør, tekstiler, skisser, fotografier og dokumenter. Denne institusjonen, som ble omtalt i dokumentarfilmen Balenciaga en Barcelona: una huella oculta, arbeider for å bevare og fremme arbeidet til de største navnene innen spansk haute couture som valgte Barcelona som sitt hovedsete. Blant dem er Balenciaga, Manuel Pertegaz, som designet dronning Letizias brudekjole, Carmen Mir, Santa Eulalia, Pedro Rodríguez og andre.

Utstillingen er kuratert av Yolanda Romero, og vil også inneholde et portrett av Pablo Hernández de Cos, den tidligere sentralbanksjefen i Spania, som gikk av i juni i fjor. Utstillingen omfatter et utvalg av historiske klokker fra bankens samling, sammen med rundt 50 verk av 24 kunstnere. Gobeliner, malerier, fotografier og skulpturer utgjør utstillingen, der det kongelige portrettet utvilsomt er det mest etterlengtede og omdiskuterte verket.

Annie Leibovitz er kjent for å publisere fotografier av noen av Hollywoods mest glitrende stjerner for magasinet Vanity Fair. Dronning Elizabeth II har også posert for henne ved to anledninger, i 2007 og 2016.
Et prosjekt til 137 000 euro

I år feiret kong Felipe og dronning Letizia 20-års bryllupsdag og et tiår på tronen, milepæler som førte til at portrettene kostet rundt 137 000 euro

Det siste offisielle portrettet av kongeparet ble tatt av den spanske fotografen Estela Castro i 2020, da hun fikk i oppdrag å fotografere ikke bare monarkene, men også deres døtre. Et av de mest omtalte bildene fra den seansen var et svart-hvitt, horisontalt bilde av prinsesse Leonor og infanta Sofía, opprinnelig en personlig gave til foreldrene, som senere ble publisert.

Bank of Spanias samling inneholder portretter av kong Juan Carlos og dronning Sofía, med to individuelle arbeider av Carmen Laffón fra 1987. Den inneholder også portretter av Karl IV og Maria Luisa av Parma, malt i atelieret til Mariano Salvador Maella; Karl III, malt av Goya; og kong Ferdinand VII, malt av Vicente López Portaña. Isabel II er representert med fire portretter i denne anerkjente samlingen, laget av Antonio Esquivel, José Gutiérrez de la Vega, Federico de Madrazo og Benito Soriano Murillo. I tillegg inneholder samlingen portretter av den unge Alfonso XII og Alfonso XIII, utført av Carlos Luis Ribera og José Villegas. Leibovitz’ portrett av kong Felipe og dronning Letizia har nå blitt lagt til denne arven.

Flere pensjonerte dommere og påtalemyndigheter har gått til søksmål mot Spanias tidligere statsoverhode Juan Carlos I. De anklager den nåværende monarkens far for fem ulike skatteforbrytelser, til tross for at påtalemyndigheten tidligere har henlagt etterforskningen etter et skatteforlik.

Klagerne er pensjonerte dommere fra spansk høyesterett, som Clemente Auger og José Antonio Martín Pallín, samt tidligere statsadvokater som Carlos Jiménez Villarejo og José María Mena. De hevder at skatteregimet som Juan Carlos innførte, var ulovlig.

Den tidligere monarken betalte mer enn 5 millioner euro i to rater i 2020 og 2021 for å gjøre opp for ubetalte skatter på utenlandsinntekter. Påtalemyndigheten henla deretter saken, men de nye klagerne hevder at oppgjøret ikke oppfylte lovens krav. De hevder at Juan Carlos ble informert om den pågående etterforskningen før han betalte, noe som ville gjort forliket ugyldig i henhold til spansk lov.

De ubetalte inntektene skal ha blitt kanalisert gjennom Zagatka-stiftelsen, som ble ledet av hans fetter Carlos de Orleans. Pengene ble brukt til å dekke de private utgiftene til både monarken og forretningsmannen Allen Jesús Sanginés Krause. Ved å betale ytterligere skattegjeld for perioden 2014-2018 unngikk Juan Carlos sanksjoner, men klagerne hevder at dette var i strid med lovens krav om spontan opptreden.

I begjæringen ber klagerne om at Juan Carlos blir avhørt i sitt nåværende hjem i Abu Dhabi. De krever også vitnemål fra flere personer som har administrert eiendelene hans eller betalt utgiftene hans. Hvis Juan Carlos blir dømt, risikerer han en fengselsstraff på mellom to og seks år og en bot på opptil seks ganger det tilbakeholdte beløpet, ifølge El País.

Elven Ebro i Nord-Spania er berømt for sine enorme Malle-eksemplarer. Nylig dro Michał Chełkowski fra Polen opp en steinbit som veide 130 kg og målte 2,68 meter.

Elven Ebro starter i Cantabria og renner ut i Middelhavet ved Tarragona.

– «Det var virkelig en fantastisk opplevelse, og jeg føler en enorm stolthet over å kunne overliste en så smart motstander», sier Michael, som fikk hjelp av sin venn Jarin Valchar.

Etter veiing og måling ble mallen satt tilbake i elven Ebro.

Malle kan fiskes hele året, men den ideelle tiden for å finne de beste eksemplarene er i mars og april.

Innført fra Tyskland

Spania er kjent for sine store Maller. I tillegg til i Ebro, finnes fisken også i elvene Júcar og Tagus. De stammer opprinnelig fra Donau og ble introdusert i Mequinenza-reservoaret på 1970-tallet, hvorfra de har formert seg.

Mallen kan bli 60 år gammel og vokse til en enorm størrelse.

Spanias høyesterett opprettholder den tidligere dommen som holdt Partido Popular ansvarlig som et sivilt parti for de svarte betalingene som ble gjort under renoveringen av partiets hovedkvarter i Calle Génova i Madrid. Dommene mot tidligere partikasserer Luis Bárcenas og andre blir også stadfestet, selv om straffene i noen tilfeller blir redusert av tekniske årsaker.

Bárcenas’ dom reduseres til åtte måneders fengsel for medvirkning til skatte- og avgiftsovertredelser, mens arkitektene Urquijo og García får ni måneders fengsel hver. De ble opprinnelig dømt til to år og ni måneders fengsel. Dommene er knyttet til den større korrupsjonssaken Gürtel, der Partido Popular tidligere har blitt dømt for å ha dratt nytte av et svart B-fond.

Dommen er basert på Bárcenas notater, som tyder på at rundt 1 million euro ble utbetalt til arkitektfirmaet Unifica uten at det ble tatt med i det offisielle regnskapet. Ifølge retten ble over 374 000 euro holdt tilbake fra beskatning i 2007. Til tross for dette anses noen av de påståtte lovbruddene ikke som dokumentfalsk, ettersom de anses som ufullstendige, men ikke direkte falske.

Dette er den tredje dommen mot Partido Popular i forbindelse med Gürtel-skandalen i Madrid. Høyesterett begrunner den syv måneder lange forsinkelsen i utfallet med omfattende dokumentasjon og overlappende valgprosesser i perioden.