Feria de Abril i Sevilla

Mens Europa forbereder seg til Eurovision Song Contest i Basel (Sveits), rettes et usannsynlig søkelys mot beskjedne Fuengirola på Costa del Sol.

Ikke bare bor Spanias bidrag Melodia Ruiz Gutierrez, bedre kjent som Melody (34), i byen, men men Norges bidrag, 18 år gamle Kyle Alessandro født i Levanger, faktisk har vokst opp i feriebyen.

Kyles far kommer fra Madrid og flyttet med sin norske kone og sønnen Kyle til byen.
Denne dype tilknytningen til Fuengirola har formet Kyles identitet; han besøker ofte byen og snakker perfekt andalusisk spansk.

Kyles musikalske reise begynte da han var 10 år gammel og imponerte publikum i Norske Talenter, der han fikk en gyllen buzzer som førte ham til finalen. Senere ble han med i gruppen Umami Tsunami i Melodi Grand Prix 2023 med låten Geronimo, men de endte på sisteplass.

Kyle lot seg ikke avskrekke, og vendte tilbake som soloartist i Melodi Grand Prix 2025 med sin egenkomponerte låt Lighter, skrevet sammen med den svenske produsenten Adam Woods. Låten sikret ham Norges billett til Eurovision.

Melody, født 12. oktober 1990 i Dos Hermanas i Sevilla, ble berømt bare 10 år gammel med sin smittende sommerhit El baile del gorila. Låten katapulterte henne til stjernestatus, og hun fikk dobbel platinasertifisering i Spania og ble til og med nominert til en Latin Grammy.
Hun har gitt ut seks studioalbum og en rekke singler som blander pop, flamenco og latinske influenser. Karrieren hennes strekker seg over to tiår, der hun har utviklet seg fra et vidunderbarn til en allsidig artist.

Byrådet i Malaga avlyser planene om å bygge 1300 turistboliger og vurderer et «totalforbud» mot salg av tomter til alle som ikke er innfødte spanjoler.

Ordføreren i Malaga, Francisco de la Torre, har kunngjort at et nytt tiltak vurderes innenfor rammen av det generelle byplanleggingsdokumentet (PGOU). Ifølge loven må alle kommunestyrer i Spania offentliggjøre en PGOU – en byplanleggingsplan som tildeler landområder til boliger, industrienheter og andre formål.

Malaga kommune fortsetter å innføre strengere tiltak for å begrense bygging og oppkjøp av turistboliger. Etter flere tiltak i fjor, blant annet endringer i PGOU, sa De la Torre, noe overraskende, at «et globalt moratorium» er under vurdering.

Forslaget, som må godkjennes på et fremtidig kommunestyremøte – ingen dato er ennå fastsatt – representerer et ytterligere skritt i de tiltakene som allerede er vedtatt. Blant disse er forbudet mot å godkjenne nye ferieleiligheter i 43 bydeler i hovedstaden på Costa del Sol.

De la Torre opplyser at kommunens strategi så langt har ført til en betydelig reduksjon i antallet registrerte fritidsboliger. «Vi er en kommune som er tydelig forpliktet til dette, og vi prøver også å forstå den nøyaktige statistikken», forklarte han. Malaga har nå myndighet til å forby åpning av nye ferieleiligheter i mange bydeler, som Centro, La Merced og Malagueta.

Han viste også til at man har engasjert et spesialfirma for å fremskaffe nøyaktige data om sektoren og antallet eiendommer som er i drift. Et av målene er «å identifisere antallet ulovlige ferieboliger». Han beskrev studien som «et slags kompass som kan veilede oss i denne saken», samtidig som han berømmet den reduksjonen som er oppnådd så langt.

Når det gjelder det foreslåtte moratoriet, forklarte De la Torre at den generelle byutviklingsplanen (PGOU) er under revisjon. «Vi ønsker å vite hvor mange turistboliger det finnes, hvor de ligger, hvor mange nye turistleiligheter som er åpnet, hvilke arealer som er tatt opp av turistutleie og hoteller, og hvor disse utbyggingene er konsentrert. Vi ønsker å finne ut hvordan turismen kan forenes med hverdagslivet i byen. Vi må ta stilling til om det bør etableres retningslinjer for å sikre en balanse,» legger han til.

Det kan være at tidevannet er i ferd med å snu mot utenlandske kjøpere som ønsker å kjøpe eiendom på Costa del Sol. Britiske kjøpere er spesielt sårbare etter brexit, ettersom nederlandske, tyske og franske statsborgere beholder sine rettigheter som EU-borgere, mens briter ikke gjør det.

Noen husker kanskje «bulldosing»-kontroversen i Marbella for rundt 15 år siden. Skruppelløse utbyggere bestakk byrådsmedlemmer til å utarbeide en PGOU som tillot bygging av nye eiendommer i barrancos, eller flomkanaler. Da regjeringen i Madrid ble klar over dette, beordret den riving av de «irregulære» eiendommene. De utenlandske kjøperne kom svært dårlig ut, ettersom ingen hadde forklart dem at det å eie et hus og det å eie tomten det står på, er to forskjellige juridiske begreper i Spania. Den spanske regjeringen hevdet at boliger som bygges i barrancos ikke får noen juridiske rettigheter, ettersom flomsoner er spesifikt utpekt som uegnet for boliger.

Nå vokser bekymringen over Malagas borgermesters fokus på «lovlighet». Det er frykt for at rådhuset i Malaga eller regjeringen i Madrid kan begynne å endre PGOU og omklassifisere enkelte landområder. Observatører antyder at den siste tidens protester mot guiris (utlendinger) har gjort lokalpolitikerne forsiktige. I 60 år har utlendinger vært ønsket velkommen til Costa del Sol på grunn av deres økonomiske bidrag. De siste månedene har det imidlertid dukket opp protester der det hevdes at tilstrømningen av utenlandske kjøpere har drevet opp eiendomsprisene og gjort boligene mindre tilgjengelige for innfødte spanjoler.

Tall fra myndighetene viser at det bor 350 000 utlendinger på den andalusiske kysten, og at syv av ti nykommere er utlendinger.

Tradisjonen tro får brorskapet Nuestro Padre Jesús El Rico løslate en dømt kriminell fange som del av påskefeiringen i Malaga.

Den 48 år gamle José Manuel. Han ble i mars ble dømt av en domstol i Málaga til tre års fengsel for «brudd på folkehelsen», som er den strafferettslige klassifiseringen for narkotikalovbrudd i Spania.

Benådningen offentliggjøres torsdag når den publiseres i den offisielle statsbulletinen BOE (Boletín Oficial del Estado) etter et vedtak i ministerrådet tirsdag. Fangen vil bli løslatt onsdag (Miércoles Santo) ved inngangen til katedralen.

Katolske syndere og Ku Kux Klan

Tradisjonen med å dekke hodet henger sammen med hvordan folk som har syndet, gjennom å vise anger og bot som del av påskemarkeringen, kan finne tilgivelse. Mens man gjør bot ved å bære tunge gudebilder eller i mer ekstreme tilfeller, piske seg selv, skjuler man sin identitet med å bære en hette. Kriminelle som får sin tilgivelse under påsken dekker sine ansikter med en svart hette. Tradisjonen ble «stjålet» av rasister i USAs sørstater som mente hettenes katolske kobling passet godt med deres «hvite ideologi», ønske om å gjemme seg sine ansikter og samtidig se litt «skummel» ut.

Trosset pest og sykdom i 1759

Tradisjonen med å benåde en «eksemplarisk» innsatt i Málaga er ære for helgenen El Rico og går tilbake til 1759. På den tiden måtte påskeprosesjonene i Málaga avlyses på grunn av en epidemi. Men fangene i Málagas fengsel ville noe annet. De ba om å bli løslatt slik at de kunne bære statuen av den døde Jesus gjennom byen til tross for smittefaren. Men de fikk ikke tillatelse til det. Fangene trosset advarslene om pest og sykdom og brøt seg ut av fengselet. Deretter bar de statuen gjennom Málagas gater, før de frivillig vendte tilbake til fangehullene.

Daværende konge Carlos III de Borbón så på dette som et mirakel og ble svært imponert da han hørte om fangenes innsats. Kongen foreslo at det hvert år skulle benådes en fange som hadde gjort seg fortjent til en ny mulighet til frihet. Fangen løslates gjennom «Nuestro Padre Jesús El Rico».

Da Juan Carlos I ble konge av Spania i 1975, bestemte den spanske monarken seg for å gjenoppta tradisjonen med en løslatt fange fra Carlos IIIs dager.