I Manacor, Mallorca er en mann arrestert etter å ha holdt sin ekskjæreste fanget og tvunget henne til å signere over både bolig og luksusbil. Politiet beskriver saken som en alvorlig form for overgrep og økonomisk tvang.

Overgrepets brutale detaljer

Kvinnen opplevde gjentatte overgrep, fysisk vold og psykisk terror. Hun ble bundet til sengen med en kjede – som tillot henne å gå til toalettet, men ikke å komme fri – og truet til å undertegne et notarialt skjøte som overførte eiendomsretten til mannen. Overføringen av eiendeler skjedde foran en tredjepart knyttet til mannen, før kvinnen ble løslatt. Først senere anmeldte hun saken, etter å ha fått støtte fra familie.

Mannen ble pågrepet i Manacor av Policia Nacional. Etterforskningen avdekker at han også hadde brutt en tidligere besøksforbud mot en annen kvinne. Han er nå varetektsfengslet, siktet for mishandling, frihetsberøvelse og utpressing.

En ny bok avslører tydelig hvordan Franco-regimet proklamerte nasjonale verdier som familie, moral og orden, samtidig som det undertrykket dissens, manipulerte historien og centraliserte makt. Gjennom analyser av propaganda, skolesystemet og kirkelige symboler lar forfatteren leseren se bak fasaden: regimets retorikk var ofte selvmotsigende og instrumentell.

Flere historiske stemmer viser til lignende demokratisk manipulering. I boka Franco y yo utvikles et psykologisk portrett av Franco, gjennom personlige refleksjoner og drømmebaserte dialoger – ett kapittel for hvert år av regimet. Verket illustrerer diktatorens dominans på en ny og menneskelig måte.

Tidligere forskere har inngående dokumentert dette hykleriet. Herbert Southworths klassiske verk mot Franco-mytologien er et tidlig, opplysende eksempel på hvordan historien ble brukt for å skjule sanne politiske motiver. Southworth avslørte propagandaens retorikk og de mytiske narrativene som språk.

Hverdag og kultur under Franco – symboler og motstand

Forfatter Paco Cerdà gir et annet perspektiv i boka Presentes, der han følger overføringen av Falangisten José Antonio Primo de Riveras levninger – en seremoni som understreker regimebyggingens symbolske makt. Samtidig beskriver han hvordan kultur, kunst og folkedans ble utnyttet i regimets propaganda – sett i kontrast til den stille motstanden blant vanlige mennesker.

Fra falangist til kritiker

Dionisio Ridruejo representerer en intellektuell vending: fra å være regimeførende falangist til å bli en kritisk stemme etter krigen. Da innså han motsetningen i regimets moraldiktning og brutalitet i praksis. For mange i hans generasjon ble denne erkjennelsen en snuoperasjon mot hykleri.

Dagens bitende politiske klima og historiske alternativer

I dag ser vi ekko av Franco-nostalgien i nye høyrefløypolitiske narrativ som forsøker å revidere historien – en trend som forfattere og forskere beskytter seg mot ved å henvise til historiske fakta, dokumentasjon og grundige metoder. Samlet viser disse stemmene hvordan fortiden har blitt brukt – og kan bli misbrukt – i politiske konflikter.

Bakgrunn

Francisco Franco tok makten etter å ha ledet et militærkupp mot den demokratisk valgte republikken i 1936, som utløste den spanske borgerkrigen (1936–1939). Med støtte fra Nazi-Tyskland og det fascistiske Italia seiret hans styrker etter tre år med blodig konflikt.

Seieren ble etterfulgt av et hardt diktatur. Titusenvis ble henrettet eller fengslet i masseutrenskinger kalt la represión franquista. Bare i etterkrigstiden regner man med at over 100 000 mennesker ble drept eller forsvant, og tusenvis av barn ble fratatt sine foreldre.

Franco styrte Spania som diktator frem til sin død i 1975. Regimet bygde sin legitimitet på katolsk nasjonalisme, militær makt og kulten rundt Franco selv. Historien ble omskrevet, minoritetsspråk ble forbudt, og opposisjon ble slått brutalt ned. Først etter hans død ble en demokratisk overgang innledet – men arven etter diktaturet preger fortsatt spansk politikk og samfunnsdebatt.

Spanias utenriksminister har nylig markert seg med et klart standpunkt: EU bør umiddelbart suspendere handelsavtalen med Israel, innføre armsm embargo, og sanksjonere dem som hindrer en tostatsløsning. Målet er å sette reell press på Israel for å få en slutt på det pågående militære presset mot Gaza.

Det er bred støtte i deler av EU for flere av disse tiltakene, spesielt fra land som Irland, Slovenia og Luxembourg. Dette bygger videre på en pågående gjennomgang av handelsavtalen som antyder at Israel kan ha brutt forpliktelsene om respekt for menneskerettigheter.

Uenighet i EU – tiltak er undervekt

Versågod politisk dynamikk preger situasjonen; flere EU-land, som Tyskland, Ungarn og Tsjekkia, motsetter seg slike tiltak, noe som gjør det utfordrende for EU å enes om en felles linje. Selv forslag som å begrense israelernes adgang til EU-forskning har blitt vanskelig å få gjennomslag for.

Dommer- og menneskerettighetsorganisasjoner tar saken videre

Nylig har grupper som spanske dommere og menneskerettighetsforkjempere gått lenger. De krever full stans i diplomatiske og kommersielle relasjoner, revolvere våpenleveranser, sperre teknologisk samarbeid, og støtte en internasjonal søksmål ved Den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser, med mål om ansvarliggjøring for brudd på internasjonal humanitærrett.

Bakgrunn

Handelsavtalen mellom EU og Israel inneholder en klausul som forutsetter respekt for menneskerettigheter. Forhandlinger om sanksjoner illustrerer hvordan EU-land navigerer mellom verdidrevne reaksjoner og økonomiske, politiske bånd. Spania fremstår her som en pådriver for handling, mens internasjonal enighet viser seg krevende. Konflikten kaster lys over hvordan europeiske nasjoner balanserer diplomatiske prinsipper med strategiske og økonomiske hensyn.

Peñíscola er en historisk perle ved Middelhavet, kjent for sin gamleby og det dramatiske borganlegget som ruver over kystlinjen. Byen ligger på en halvøy, bundet til fastlandet av en smal landstripe, og kombinerer middelalderarkitektur med moderne ferieopplevelser. Med sine brosteinsgater, hvitkalkede hus, utsikt over havet og kulturelle festivaler er Peñíscola en destinasjon som byr på noe for hele familien – og holder seg relevant år etter år.

Slottet og historien

Castillo de Papa Luna er byens stolthet. Slottet ble reist av tempelridderne på 1200-tallet over restene av en arabisk festning. Senere ble det residens for Benedikt XIII, en pavekandidat som motsatte seg Vatikanet i det store skismaet på 1400-tallet. Han ble kjent som «Papa Luna» og levde sine siste år her i Peñíscola.

Byen har vært strategisk viktig gjennom historien, med spor etter fønikere, romere og maurere. Den befestede gamlebyen bærer fortsatt preg av dette mangfoldet, og slottet er åpent for publikum, med vakker utsikt og godt bevarte rom og murer.

Film, folklore og fest

Peñíscola har tiltrukket filmskapere fra hele verden. Slottet og gamlebyen ble brukt i filmer som «El Cid» og i en sesong av «Game of Thrones», hvor byen fungerte som kulisse for Meereen. Byen er også kjent for sin lokale dansetradisjon, “Les Danses”, som hver høst fyller gatene med folkedans, fargerike drakter og menneskepyramider.

Gateliv og særpreg

Husene i gamlebyen er pyntet med blomster, og trange smug leder til åpne plasser med utsikt over havet. Et av byens mest fotograferte steder er “Casa de las Conchas” – et hus dekket av skjell. Like ved ligger El Bufador, en naturlig sjøkanal som i ruskevær slipper ut kraftige luft- og vannsprut mellom klippene. Fyret fra 1899 er fortsatt i drift og markerer kystlinjen med sin klassiske silhuett.

Natur og museer

Rett sør for byen ligger Sierra de Irta, en beskyttet naturpark med turstier, klipper og små viker. Her kan man gå i skyggen av pinjetrær og oppleve et langt roligere kystlandskap enn det som møter deg i selve byen.

Peñíscola har også et lite, men innholdsrikt sjøfartsmuseum – Museo del Mar – som forteller om byens maritime tradisjoner, fiske og navigasjon. Museet er gratis og passer godt for familier.

Populære attraksjoner

• Castillo de Papa Luna – middelalderslott med pavehistorie og utsikt
• Gamlebyen – brostein, trapper og utsikt mot havet
• Casa de las Conchas – et fasadekunstverk dekket i skjell
• El Bufador – klippeformasjon med pustende havsprut
• Fyrtårnet – historisk og aktivt landemerke
• Museo del Mar – sjøfart, historie og fisketradisjon
• Sierra de Irta – naturpark med lett tilgjengelige stier
• Les Danses – tradisjonell høstfestival med dans og folklore

Forstå mer

Peñíscola er et eksempel på hvordan spanske småbyer kombinerer historisk dybde med levende kultur og naturopplevelser. Slottet forteller en historie om maktkamp og tro, mens gatene og festivalene speiler dagens lokalsamfunn. For norske besøkende er dette et sted hvor historie og ferieopplevelser går hånd i hånd – med både utsikt og innsikt.

En andalusisk landsby fjerner Franco-navn – seks står igjen

Landsbyen Villafranco del Guadalhorce heter nå offisielt Villa del Guadalhorce. Endringen ble vedtatt av kommunestyret i Alhaurín el Grande 1. august, etter støtte fra PSOE, Izquierda Unida og 100 % Alhaurín, og motstand fra PP og Vox.

Samtidig viser en gjennomgang at seks andre spanske steder fortsatt har navn med Franco-referanser i strid med Demokratisk Minne-loven fra 2022. Disse er: Llanos del Caudillo (Ciudad Real), Alberche del Caudillo (Toledo), Villafranco del Guadiana (Badajoz), Alcocero de Mola (Burgos), Quintanilla de Onésimo (Valladolid) og San Leonardo de Yagüe (Soria).

Loven pålegger offentlig sektor å fjerne navngiving som forherliger diktaturet. Mindre bøter – opptil 10 000 € – kan ilegges, men ingen bøter er blitt gitt, og statens offisielle katalog over Franco-symboler er ennå ikke godkjent

Francisco Franco var diktator i Spania fra borgerkrigens slutt i 1939 til sin død i 1975. Etter overgangen til demokrati har mange steder og institusjoner beholdt navn som hedrer Franco eller andre aktører fra diktaturtiden. I 2022 ble Ley de Memoria Democrática (Demokratisk Minne-loven) innført, som pålegger offentlige myndigheter å fjerne symboler og navn som glorifiserer diktaturet.