Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Terra Mítica, den største fornøyelsesparken i Benidorm, feirer 25 år med en nye show og en ny vannattraksjon. I tillegg kommer populære forestillinger tilbake.
16. mai åpner fornøyelsesparken Terra Mítica i Benidorm dørene for sesongen, og i år feirer den 25 år. Nytt for i år er en storstilt show i Las Islas-området. Det handler om «El circo de las mariposas» – «sommerfuglsirkuset» – som lover en «gripende historie, akkompagnert av imponerende sirkusnummer og slående iscenesettelse», der vi blir ført tilbake til en tid da sirkus var synonymt med undring og forundring.
En annen nyhet er et nytt vannområde i «Isla de Assina», som er nærmere 2000 kvadratmeter stort. Det tilbyr to tårn med vannsklier med egenskaper som skal tiltrekke både barn og voksne.
Parkens flaggskip, Barbarosa, kommer tilbake i høysesongen. «Den fryktede sjørøveren er tilbake med en revidert versjon av sin legendariske show, og lover et spennende eventyr fylt med spesialeffekter, konfrontasjoner og humor», opplyser parken i en uttalelse.
Samtidig lanserer Terra Mítica et eget solcelleanlegg for parkens strømforbruk, som består av 9 000 moduler. «Dette vil generere mer enn 4 900 megawatt per time hvert år, noe som tilsvarer forbruket i nesten 2 000 hjem, og vil innebære en besparelse på mer enn 60 prosent av parkens normale forbruk. Dette reduserer også utslippene av karbondioksid med mer enn 1,3 millioner tonn i atmosfæren per år», opplyser parken.
Tivoliet i Torrevieja må gjennom sin tredje sommer (og år) på rad på markedsområdet i Antonio Soria-parken. Det er utstillerne på tivoliet som tok denne avgjørelsen i etterkant av forsinkelsene med arbeidene i havnen hvor man normalt har plassert dette.
Man vurderte muligheten for å flytte tivoliet til havnen i Torrevieja i sommermånedene (juli og august) men grunnet forsinkelsene og usikkerheten rundt det hele valgte man å vente en sesong til.
El Bil Bil-slottet i Benalmádena Costa vil fra 15. til 18. mai være vertskap for et piratmarked, et temaarrangement som har som mål å føre besøkende inn i en verden av historie og fantasi. Markedet vil ha 35 boder med håndverk, mat og drikke, i tillegg til et fullspekket program med aktiviteter for alle aldre.
«Vi forventer stor tilstrømning av publikum, tiltrukket av det originale tilbudet og den tematiske atmosfæren som vil gjøre slottet til en ekte piratfestning», sier handelsrådmann Raúl Campos, som forsikrer at dette vil være dager hvor man kan kombinere kultur, fritid og lokal handel i en av de vakreste enklavene på Costa del Sol.
Denne piratmarkedet vil bli ledsaget av live musikk, gateteater, parader, akrobatiske oppvisninger, jonglering blant sjørøvere, bueskyting, oppfinnsomme spill og ildshow. Det vil være åpent i to tidsrom: fra kl. 11.00 til 14.00 og fra kl. 17.00 til 23.30.
I en fersk undersøkelse utført av Which? Travel, rangerte over 1000 reisende Spanias beste kystdestinasjoner, og Altea fikk imponerende fire av fem stjerner i kategorier som pris/kvalitet, natur og sjarm.
Bare en kort kjøretur på 15 km fra de travle skyskraperne i Benidorm ligger den rolige, hvitkalkede perlen Altea – en liten kystby som nettopp har blitt kåret til et av Spanias beste kystreisemål for britiske ferierende med et begrenset budsjett.
Det er lett å forstå hvorfor denne sjarmerende byen på Costa Blanca blir stadig mer populær blant de som ønsker å unngå turistmassene til fordel for noe litt mer autentisk.
Ser ut som et postkort
Altea, som av Which? beskrives som «en historisk landsby hvor blå kirketårn glitrer over en ås med sukkerhus», ser ut som et postkort som har kommet til liv.
De brosteinsbelagte gatene snor seg opp gjennom hvitkalkede smug, forbi balkonger dekket av bougainvillea, og munner ut på små torg hvor lokalbefolkningen nipper til kaffe i skyggen av oliventrær.
I hjertet av gamlebyen ligger den fantastiske kirken, kjent for sin ikoniske blå og hvite kuppel som glitrer i middelhavssolen. Hovedtorget rundt kirken er fullt av liv, med koselige tapasbarer, håndverksbutikker og restauranter som serverer ferske sjømatretter og tilbyr fantastisk utsikt over kysten nedenfor.
Kunstelskere har også mye å glede seg til. Altea er kjent for sin kreative ånd, med mange atelierer, verksteder og gallerier spredt over hele byen. Du er aldri langt unna et håndlaget keramikkverk, et fargerikt lerret eller en quirky skulptur av en lokal kunstner.
Småbyatmosfære
I motsetning til sin glamorøse nabo Benidorm har Altea beholdt sin småbyatmosfære. Her er det ingen høye skyskrapere eller kjederestauranter – bare fredelige småsteinstrender, svingete gater og en avslappet stemning som får besøkende til å komme tilbake år etter år.
Det er et sted hvor utflyttere, lokalbefolkningen og besøkende møtes i en vennlig og avslappet atmosfære. Som Which? Travel uttrykker det, er det ideelt «for de som ønsker å holde seg unna rike og snobbete turister».
Den 6 km lange kystlinjen er spredt med småsteinstrender og skjulte viker, perfekt for en rolig svømmetur eller en solfylt ettermiddag med en god bok.
Og for de som ønsker mer enn sjø og sangria, tilbyr den nærliggende fjellkjeden Sierra de Bernia utmerkede turstier og panoramautsikt som gjør den korte turen inn i landet vel verdt det.
Altea har også en førsteklasses beliggenhet. Den ligger mellom to store attraksjoner, med Benidorm i sør og Calpe i nord. Så hvis du drømmer om en spansk ferie som kombinerer skjønnhet, kultur og autentisitet, kan Altea være det perfekte alternativet til de populære badebyene.
I Altea åpnet man den nye gangveien ved Cap Negret-stranden. Arbeidene som har gått over et par måneder har omfattet en 140 meter lang strekning hvor det er anlagt en 2 meter bred gangsti.
Kostnaden for tiltaket har beløpt seg til 135 000 euro, som sammen med tidligere tiltak i området utgjør en total investering siden 2017 på 552 000 euro. Lengden på denne stien er nå totalt 430 meter.
Under den offisielle åpningen sa ordføreren at han ønsker at stien i fremtiden kan forlenges til elvemunningen, slik at den blir en forbindelse til Altea sentrum.
«Siden 2017 har det gjennom tre tiltak blitt investert mer enn en halv million euro i forbedring av et område som innbyggerne i Altea allerede har tatt til seg og som er svært beundret av besøkende. Vi er veldig glade fordi innbyggerne i Altea må være glade for å se hvordan dette kystområdet, som var så nedslitt, blir forbedret, skritt for skritt og år for år». Dette uttalte ordføreren i Altea.
Den registrerte ikke-spanske befolkningen i Alicante-provinsen har for første gang passert en halv million. Tall fra det nasjonale statistikkbyrået (INE) for første kvartal 2025 bekrefter at det var 501 684 utenlandske innbyggere i området.
Alicante har nå den fjerde høyeste befolkningen i landet, foran Sevilla, men bak Valencia. Tallet er en årlig økning på 30 539 personer og nesten 9000 flere enn i de tre siste månedene av 2024. 80 % av den årlige økningen skyldes ikke-spanjoler, men det foreligger ingen oversikt over de ulike nasjonalitetene.
Det betyr at over en fjerdedel av befolkningen kommer fra utenfor Spania, med et totalt antall på 2 038 784. Befolkningen har økt med 9571 sammenlignet med de tre foregående månedene, og det meste av økningen skyldes ikke-spanjoler.
Når det gjelder utenlandske innbyggere, ligger den bare bak Barcelona og Madrid. Generelt sett er majoriteten av Alicantes befolkning konsentrert i aldersgruppen 40 til 64 år.
Som i andre deler av Spania er aldring av befolkningen et problem. Det er 429 235 personer over 65 år, mot 381 371 unge mindreårige. Enda mer dramatisk er det at det er flere personer over 80 år enn barn under fire år.
8. mai 2025 er det 700 år siden Benidorm ble grunnlagt. En dag som hvert år feires med ulike aktiviteter og arrangementer men i år blir det spesielt grunnet jubileet.
Under en tale i forkant av jubileet fortalte ordfører Toni Perez om figuren Almirall Bernat de Sarrià, som 8. mai 1325 ga Benidorm byrettigheter, og gikk gjennom de viktigste punktene i grunnleggingsdokumentet og noen av de viktigste datoene og hendelsene i byens historie gjennom disse 700 årene. Han nevnte Benidorms potensial som by for sjømenn og tunfiskere, den andre byrettighetsbrevet fra 1666, ankomsten av Mare de Deú del Sofratge og, i nyere tid, starten på turistnæringen.
For noen dager siden presenterte ONCE en spesiell kupong for å feire byens 700-årsjubileum, og nå har Correos satt i omløp et frimerke som feirer denne spesielle datoen for kommunen. I tillegg innvier dette en ny frimerkeserie, kalt «Nuevas Ciudades» (Nye byer), som har som mål å feire opprettelsen av forskjellige byer i Spania som oppsto i middelalderen.
Frimerket om «700 Aniversari» har et spesielt format, da Benidorm vises sammen med en annen viktig utgivelse: 750-årsjubileet for grunnleggelsen av byen Vila-Real, Castellón, som er representert med et bilde av kong Jaume I, grunnleggeren av kommunen med sin Carta Pobla av 20. februar 1274.
Program for 700-årsjubileet
Feiringen av 700-årsjubileet for grunnleggelsen av Benidorm fortsetter i de kommende dagene. Den første begivenheten finner sted i kveld kl. 20.30 i Salón de Actos i Casa del Fester, hvor skuespillet «Pudo suceder» blir fremført. I anledning Benidorm-dagen vil rådhuset belyse katenaren langs Paseo Marítimo de Levante og El Castell med byens farger.
Lørdag 10. mai vil Plaça de Sant Jaume være scene for oppføringen av Carta Pobla, av Grup Carta de Poblament de la Associació de Penyes Verge del Sofratge. Det vil være kl. 21.30, og denne gangen vil oppføringen også bli akkompagnert av en gruppe med gamle musikkinstrumenter.
Dagen etter, søndag 11. mai, vil det være konsert med Societat Musical l’Illa de Benidorm kl. 19.00 i auditoriet i kulturhuset. Parallelt med og som et supplement til disse arrangementene vil området rundt Elche-parken i løpet av helgen være vertskap for «Benidorm Medieval», en marked med boder og utallige forestillinger og underholdning.
Til slutt, søndag 18. mai, kl. 20.00, vil kirken Sant Jaume i Santa Anna være vertskap for en annen konsert, denne gangen med Capella de Ministrers.
På starten av 1950-tallet hadde Benidorm knappe totusen innbyggere. Fiske og jordbruk var de viktigste næringsveiene. I dag regnes byen som et av Spanias mest populære feriesteder, med digre hoteller og 11 millioner turister i året. Pedro Zaragoza var mannen som startet det hele, ordfører i Benidorm fra 1950 til 1967.
Benidorms overgang fra fiskerby til turistmetropol var ingen tilfeldighet. Den storstilte omveltningen på 1960-tallet var resultatet av en bevisst og målrettet satsing på en ny og voksende næring, turisme.
Da Pedro Zaragoza Orts (1922-2008) tok over som ordfører i 1950, la han en ambisiøs plan for å endre byen. Under parolen «Sol y playa» (Sol og badestrand) skulle Benidorm forvandles fra et fiske- og jordbrukssamfunn til et attraktiv feriested for spanske og utenlandske turister.
Tyrefekter-arenaen, Plaza de Toros, i forgrunnen.
Et feriested for alle
I radioprogrammet The History Hour på BBC World Service kan vi høre intervjuet den nå avdøde ordføreren gjorde med den spanske radiostasjonen Cadena Ser i 2002. Der forteller Zaragoza historien om hvordan Benidorm ble utviklet til en turistmagnet for den store masse.
Zaragoza, som var ordfører i Benidorm fra 1950 til 1967, hadde lagt merke til at utenlandske turister som kom i bil stoppet for å bade ved byens strender. De første turistene kom fra en liten og privilegert elite. Zaragoza så potensialet for et større marked. Han ville åpne byen for folk flest, for middelklassen, for reisende fra hele Europa.
Fraktet vann på esler
En av de første utfordringene som måtte overkommes gjaldt byens vanntilførsel. På begynnelsen av 1950-tallet ble vann fremdeles fraktet til Benidorm på esler, forteller han. Zaragoza tok mål av seg om å endre dette og bringe vannet til byen i rør.
Mange benidormere skal den gang ha vært skeptiske til vann i rørledninger. Men da den første drikkefontenen ble åpnet, ble flere positive til prosjektet og ordføreren fikk økt tillit.
Sa ja til bikinien
Overgangen til turisme stod imidlertid overfor flere utfordringer. Spania var underlagt Franco-diktaturet og en konservativ katolsk kirke voktet moralen. Kontrasten var stor mellom det tradisjonelle spanske samfunnet der mange kvinner fremdeles gikk kledd i svart og Benidorms strender, fulle av lettkledde badegjester fra rundt omkring i Europa.
#image_title
Situasjonen tilspisset seg da ordfører Zaragoza innførte en ny lov som tillot bruk av bikinier ved alle kommunens strender. Den nye loven skapte ramaskrik i Spania. To ministre fra Francos regjering skal ha krevd ordførerens umiddelbare avgang og biskopen i Valencia ville lyse ham i bann.
Med fare for å miste ordførerjobben og retten til offentlige verv i uoverskuelig fremtid, valgte Zaragoza å reise til Madrid for å snakke, ansikt til ansikt, med diktatoren. Den nærmere femti mil lange turen ble gjennomført på en Vespa scooter.
Zaragoza fikk møte Franco og møtet ble vellykket. «Å stoppe bikinien, er som å forsøke å stoppe elven Ebro» skal den tidligere ordføreren ha sagt. Franco som allerede var kjent for sine politiske kompromisser når økonomiske interesser lå bak skal i følge Zaragoza ha bedt den unge ordføreren om å ta det med ro, reise tilbake til Benidorm og kontakte ham hvis han fikk flere problemer.
En uke senere kom diktatorens kone Carmen Polo på besøk til Benidorm. Med seg hadde hun en minister fra regjering i Madrid. Besøket hadde stor politisk betydning. Zaragoza hadde fått den støtten han trengte.
Bygget i høyden
Hjelpen fra Franco og godkjennelsen av bikini-loven ble klarsignalet som skulle åpne dørene for Zaragozas store plan. I 1956 la ordføreren frem en helt ny tegning av byen med digre avenyer, palmetrær og skyskraperhoteller av typen Benidorm er kjent for i dag.
Utvidelsen av byen skulle skje i høyden og ikke i bredden. Men hvorfor? Store investeringer i en stadig voksende turistnæring muliggjorde storstilte prosjekter. I tillegg blir det sagt at noe av poenget med å bygge høyt var at alle skulle få en bit av havet – i harmoni med budskapet om «sol y playa», slik Benidorm ble markedsført i utlandet.
I starten var det briter som dominerte reisestatistikken. Etter hvert økte andelen andre nasjonaliteter som tyskere og skandinaver.
Ble venn av Franco
Zaragoza la aldri skjul på sin beundring for Franco. Møtet med diktatoren ble starten på en godt forhold, forteller han i intervjuet. Ordførerens kone skal ha blitt venn med Carmen Polo og kommet hjem på middager hos dem.
Bildet viser Spanias diktator Franco med hans kone Carmen på vei ut av Santa Maria kirken etter en gudstjeneste. De skal begge ofte ha feriert i området, spesielt i Altea.
Selv skal ordføreren ha oppsøkt diktatoren hver gang han trengte hjelp. I følge Zaragoza var motivet aldri egoistisk: «ikke til meg selv, men til byen», som han sier og fremhever arbeidet for den «ydmyke» delen av Benidorms befolkning. Folk som før hadde livnært seg med fisking, en stadig vanskeligere næring «forlot sine små fiskebåter og fikk jobb i byen».
Stolt av byen
Pedro Zaragoza var ordfører i Benidorm frem til 1967. Etter det fulgte han byens utvikling fra sidelinjen.
Etter Francos død 1975 fortsatte utbyggingen. Men på tross av viljen til nytenkning, var Zaragoza ikke uten videre begeistret for demokratiseringen av Spania som fulgte i årene etter. Til det var lojaliteten til den avdøde diktatoren og «frankismen» for stor.
I intervjuet fra 2002 er han likevel stolt av hva han fikk gjort for Benidorm og fremhever innsatsen til administrasjonen han hadde rundt seg.
Pedro Zaragoza døde 1. april 2008 i hjembyen Benidorm.
Fakta om Benidorm:
Ved utgangen av 1950 hadde Benidorm ca. 2.700 innbyggere. På ti år økte innbyggertallet til over 6.200, en økning som tiltok utover 1970-, 1980- og 1990-tallet.
I dag bor det over 66.000 mennesker i den populære feriebyen. På grunn av en stor andel utlendinger som ikke registrerer bopel hos kommunen, regner man imidlertid med at det reelle tallet (mesteparten av året) ligger på rundt 100.000 innbyggere. Under sommermånedene øker befolkningen betraktelig.
De første turistene kom til Benidorm i bil på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. I 1967 ble flyplassen i Alicante åpnet, med satsing på charterreiser fra blant annet Storbritannia. Benidorm er i dag en av de største turistbyene ved Middelhavet og har over 11 millioner besøkende i året.
Ferierende som besøker Kanariøyene de neste dagene, bør ta forholdsregler på grunn av «ekstreme» UV-nivåer, ifølge det spanske helsedepartementet. Aemet har opplyst at UV-nivåene vil stige i løpet av helgen, og det er utstedt advarsler som normalt gis i sommermånedene.
UV-nivåene vil være i kategorien «svært høye» med en rating fra 9 til 10 noen steder, ifølge Aemet. Fra og med mandag vil UV-nivåene til og med nå en rating på 11, som er «ekstremt høyt». Fra en vurdering på 8 bør det tas spesielle forholdsregler for å beskytte deg mot solstrålene.
Unngå å gå ut om ettermiddagen, da det er da UV-nivåene er på sitt høyeste.
Hvis du må gå ut, bruk solbriller, passende klær, en bredbremmet hatt og smør deg inn med solkrem på deler av kroppen som er utsatt for sol.
Lørdag 10. mai vil La Palma, El Hierro, La Gomera og Tenerife oppleve UV-nivåer på 9, mens Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote vil oppleve nivåer på 10, ifølge Aemet.
Søndag 11. mai stiger nivåene på El Hierro og La Gomera til 10.
Men mandag 12. mai vil La Palma, El Hierro, La Gomera og Tenerife oppleve UV-nivåer på 10, og Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote vil ha «ekstreme» UV-nivåer.
UV-stråling kan forårsake DNA-skader, solbrenthet, øyeproblemer, for tidlig aldring og øke risikoen for visse kreftformer.
Statkraft Iberia, som er 100 prosent eid av den norske staten, planlegger å bygge den største vindkraftsparken i Andalucía mellom Álora og Antequera nord for Málaga. Allerede nå finnes det flere vindmøller i området, og det kan bli flere.
Det nordiske prosjektet går under navnet Lagunillas. Det som venter nærmest er en vurdering av hvordan prosjektet kan påvirke miljøet. Bedrifter innen fornybar energi holder øye med området ved Guadalteba og Guadalhorce nærmest Antequera. Det dreier seg hovedsakelig om solcelleprosjekter, men også vindkraftprosjekter.
I tillegg til at vindmøller endrer landskapets utseende og bidrar til støy, må det også bygges en struktur for strømnettet.
Spania og Málaga-provinsen har et rikt fugleliv. Det finnes anslagsvis 380 forskjellige fuglearter i provinsen, og vindmøller utgjør en trussel under hekkingen for blant annet kongeørn, fiskeørn, gåsegås, svartstork, glente, kråkfugl, hegre og rødstjert. Også planter som fungerer som beskyttelse for fugler og andre dyr risikerer å forsvinne med vindkraftparker.
Samtidig skaper vindkraftsparker arbeidsplasser.
Effekten av vindkraften skal være på 65 MW, noe som gjør det til den største vindkraftsparken i Andalusia. Den nye satsingen vil bare utgjøre en tidel av provinsens nåværende vindkraftproduksjon, som er på 645,38 MW med mer enn tjue vindkraftsparker.
Kommunene som berøres av Statkraft Iberias satsing er Álora, Antequera og Valle de Abdalajís. Statkraft Iberia har kontor i Madrid og hovedkontor i Oslo. Selskapet eies 100 prosent av den norske staten. Selskapet har 4000 ansatte og er til stede i 17 markeder.
iGaming har stor innvirkning på verdensøkonomien, og selv om 41 % av markedet domineres av Europa, finnes det betydelige forskjeller i reguleringen fra land til land.
For eksempel har Storbritannia det største regulerte markedet for nettbasert pengespill i verden, mens andre europeiske land har valgt ulike tilnærminger for hvordan – og om – de ønsker å tilby iGaming til sine innbyggere.
Nedenfor sammenligner vi forskjellene mellom Spania og Norge når det gjelder regulering og tilbud av iGaming og de beste nettcasinoene. Hvis du ser etter det beste nettcasino, spiller det en stor rolle hvilket land du befinner deg i, både med tanke på trygghet, lisensiering og spillopplevelse.
Spania
Kasinoer og sportsbetting har aldri vært lovlig i Spania, med unntak av etableringen av det spanske nasjonallotteriet under kong Carlos III i 1763.
Ulovlige kasinoer ble imidlertid utbredt – som de ofte blir i land som ikke legaliserer og regulerer markedet – så gamblingloven fra 1997 ble utviklet for å slå ned på disse og innføre reelle juridiske konsekvenser for aktører som ikke fulgte lovverket.
Alt dette endret seg med den spanske gamblingloven fra 2011, som i praksis legaliserte iGaming.
Som en del av denne loven ble Dirección General de Ordenación del Juego (DGOJ) etablert for å regulere markedet.
Dette har ført til at Spania nå regnes som det mest sofistikerte iGaming-markedet i hele Europa – noe som er viktig med tanke på at 85 % av spanske voksne deltar i en eller annen form for iGaming årlig.
Dersom en iGaming-operatør ønsker å etablere et nettcasino eller lignende, må de følge en spesifikk juridisk ramme. Ifølge lov 13/2011 må operatører først søke om en generell lisens. Dette gir dem tillatelse til å tilby en bestemt type spillaktivitet, enten det er sportsbetting, nettcasino, bingo eller spilleautomater. Lisensen gjelder i 10 år og kan forlenges dersom betingelsene fortsatt oppfylles.
Deretter må operatøren søke om en spesiell lisens for hver enkelt spilltype de ønsker å tilby. Disse lisensene har en varighet på 5 år og kan også forlenges.
Dette har hatt stor betydning for både operatører og spillere i Spania, hvor inntektene forventes å nå 1,78 milliarder dollar innen 2030 – en økning på hele 270 % siden 2014.
Norge
I Norge finnes det ikke samme frihet til å etablere iGaming-selskaper eller operere som en uavhengig aktør. Spillindustrien er strengt regulert gjennom et statlig kontrollert monopol.
Norsk Tipping har kontroll over lotterier, sportsbetting og nettcasinoer, mens Norsk Rikstoto har ansvaret for trav- og galoppspill. Private operatører kan ikke få lisens til å tilby disse tjenestene til norske spillere.
Fordelen med et statlig styrt system er at man kan fremme ansvarlig pengespill og sikre at overskuddet går til tiltak som kommer det norske samfunnet til gode – som kultur og idrett.
En stor ulempe ved denne strenge kontrollen er at spillere ofte ser utenlands for å finne spillene de ønsker å spille – spesielt hos internasjonale nettcasinoer som tilbyr bonuser, kampanjer og et større spillutvalg.
Bruken av VPN og lett tilgang til moderne teknologi gjør det enkelt for teknologivante spillere å «plassere seg» i et annet land mens de spiller, noe som reduserer antall norske spillere under statlig kontroll – og reduserer inntektene som kunne gått til felleskapet.
Det er også viktig å merke seg at mange av disse utenlandske aktørene ikke har samme lisensiering og regulering som de beste europeiske landene krever – noe som betyr at spillerne ikke har det samme beskyttelsesnivået mot potensielle farer ved iGaming.
Hvilket system er best?
Dette er ikke et spørsmål som har et enkelt svar – mange vil si at en kombinasjon av begge systemene hadde vært det beste.
Spillere ønsker tilgang til et bredt utvalg av spill med den nyeste teknologien, fra operatører som er rettferdige, godt regulerte og lisensierte. Disse tilbyderne bør være underlagt strenge krav, noe som ikke bare beskytter spillere, men også sikrer at en del av overskuddet går tilbake til samfunnet.
Selv om dette virker enkelt på papiret, er det i praksis utfordrende å lovregulere ulovlig virksomhet – se bare på hvordan forbudstiden fungerte i USA. Men med de riktige insentivene, og en befolkning som er interessert i nye iGaming-opplevelser, kan man komme nærmere en slik modell.
Høyesterett har i dag (mandag 5. mai) avgjort at den kontroversielle sivile saken mot ekskongen er «juridisk død», uten nye bevis som støtter påstandene om lovbrudd.
Statsadvokaten henla saken for tre år siden, men rasende advokater startet et gruppesøksmål for å tvinge ham til å ta en avgjørelse. Det hjalp ikke. Juan Carlos går fri. Igjen.
Drepte sin egen bror, aldri etterforsket
Kalt «den heldigste mannen i live» av kritikerne, sier noen at bare Donald Trump kan måle seg med ham når det gjelder å unnslippe rettferdighet. Og det er ikke engang halvparten. Det blir ikke ofte nevnt, men han drepte sin egen bror – og ble aldri seriøst etterforsket for det.
Man kan si at han har levd et privilegert liv.
Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias, som er hans fulle navn, ble født i eksil i 1938 (han er nå 87 år gammel). Seks år før han ble født, abdiserte hans bestefar, og de fleste spanjoler antok at monarkiet i Madrid var over. Franco ble imidlertid diktator, og han likte gammeldagse «fornemme» forestillinger som kongedømme.
Juan Carlos’ far var neste i rekken, men vinket sønnen forbi – så Juan Carlos fikk nytte av nok en tilfeldighet og ble Francos arving.
Vi vet alle at han ble konge etter Francos død i 1975 og sto overfor et antidemokratisk opprør i 1981 (selv om noen sier at han ventet til klokka 01.00 før han talte, og at han ville ha gått med på opprøret hvis han kunne). Han har overlevd en rekke skandaler, blant annet kjøp av smykker til elskerinnen Corinna og jakt på truede dyr på safari, men brorens død blir sjelden nevnt.
Døde av skudd mot hodet
29. mars 1956 levde den spanske kongefamilien fortsatt i eksil i Estoril i Portugal. Prins Alfonso, som var 14 år gammel, vant en golfkonkurranse den morgenen. Klokka halv ni om kvelden kom familielegen i all hast for å behandle Alfonso. Han skulle ende opp med å bekrefte at barnet døde av et skudd i hodet.
Tilsynelatende hadde Alfonso og hans 18 år gamle bror Juan lekt med en .22-kaliber revolver i lekerommet i villaen. Pistolen gikk av. Den dag i dag vet ingen nøyaktig hva som skjedde.
«Det vil være absolutt stillhet rundt detaljene i den skjebnesvangre hendelsen: det er et mysterium, det kan bare være gjenstand for hypoteser», skriver Laurence Debray, Juan Carlos’ autoriserte biograf.
Fem versjoner
Det finnes opptil fem forskjellige versjoner av hva som skjedde den kvelden. Den britiske historikeren Paul Preston har samlet dem i sin bok Juan Carlos, A People’s King (2003).
Fredag 30. mars 1956 beordret diktatoren Francisco Franco den spanske ambassaden i Lisboa til å utgi følgende uttalelse: «Mens Hans Høyhet Infante Alfonso rengjorde en revolver sammen med sin bror, gikk det av et skudd som traff ham i pannen og drepte ham.»
Den italienske pressen publiserte imidlertid en helt annen versjon, der det ble hevdet at Juan Carlos holdt pistolen og at fingeren hans var på avtrekkeren da det dødelige skuddet gikk av. I sin selvbiografi verken benektet eller bekreftet grevinnen av Barcelona (deres mor) at Juan holdt pistolen.
Hun skal angivelig ha fortalt sin syerske, Josefina Carolo, at hennes eldste sønn spøkefullt siktet revolveren mot sin yngre bror og, uten å være klar over at pistolen var ladd, trykket på avtrekkeren.
Juan Carlos fortalte en lignende versjon av dette til Bernardo Arnoso, en portugisisk venn. Han la imidlertid til en detalj: ifølge ham hadde kulen spratt av en vegg og truffet lillebroren i ansiktet.
Greven av Barcelona (deres far) løp opp til lekerommet hvor Alfonso lå i en blodpøl, og prøvde å gjenopplive sønnen. Barnet døde i armene hans. Nylig har en mer skandaløs versjon sirkulert, spredt av et annet medlem av den europeiske kongefamilien.
«Jeg var der. Vi var [også] i eksil, og vi pleide å skyte på glass og flasker på stranden i Cascais. Juanito skjøt broren sin og drepte ham», minnes prins Victor Emmanuel av Savoy, sønn av den siste kongen av Italia, i den nye Netflix-dokumentarserien The King Who Never Was.
«Han skjøt ham ikke direkte, men gjennom skapet», presiserer han. «Jeg var der. Det var 100 % en ulykke.»
Fraværet av en rettslig etterforskning av Alfonsos død har gitt opphav til alle slags spekulasjoner i nesten syv tiår. Alfonso ble begravet på Cascais kirkegård 31. mars 1956. Etter seremonien plukket faren opp pistolen og kastet den i havet.
Juan Carlos har aldri snakket offentlig om denne episoden i livet sitt, men nesten 70 år senere fortsetter spøkelset av Alfonso de Borbón å hjemsøke ekskongen.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.Det er OKLes mer
+34 69 444 1084
