«Sima del Elefante» («Elefantens kløft») er en kjede av underjordiske huler i et kalksteinsfjell i nærheten av Atapuerca, en landsby noen kilometer utenfor Burgos.

Grottesystemet har lenge vært kjent for å inneholde forhistoriske menneskefragmenter, og for tiden blir det gravd ut av et team fra universitetet i Burgos. Utgravningen har gitt resultater: Ansiktsdelen av en svært gammel mann er blitt avdekket, noe som bidrar til vår forståelse av menneskets opprinnelse.

En del av en voksen manns venstre kinn og overkjeve har kommet for dagen. Den er 1,4 millioner år gammel og tilhører et medlem av en menneskeart som i dag er utdødd. I dag er området noe tørt og øde, men den gang var det skogkledd, fruktbart og gjennomkrysset av bekker. Det må ha vært rikelig med dyreliv (med andre ord mat) i tidlig pleistocen, da det som i dag er Spania, var bebodd av minst to mennesketyper.

«Denne forskningen introduserer en ny aktør i historien om menneskets utvikling i Europa», sier Rosa Huguet ved universitetet Rovira i Virgili i Sør-Katalonia, som var med på å avdekke fossilene i Sima del Elefante-hulen. Vi vet at de første menneskene nådde Eurasia fra Afrika for minst 1,8 millioner år siden, noe fem hodeskaller fra denne perioden i Dmanisi i Georgia viser. Hodeskallene tilskrives Homo Erectus, den første tidlige menneskearten som forlot det afrikanske kontinentet.

Før dette funnet var de tidligste menneskelige levningene i Vest-Europa 1,2 millioner år gamle kjevebein og tenner, også fra Sima del Elefante. Yngre menneskelige levninger, datert til for 800 000 år siden, ble gravd ut i den nærliggende grotten Gran Dolina («Giant Sinkhole»). Spesielle trekk ved de sistnevnte levningene fikk forskerne til å betrakte dem som en egen art, nemlig Homo Antecessor, eller pionermennesket.

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature skriver de spanske arkeologene at de nyeste levningene er mer primitive enn Homo Antecessor, men at de ligner Homo Erectus. Fordi det er vanskelig å plassere fragmentenes eksakte opprinnelse i vårt nåværende «kart» over menneskets forfedre, har teamet kalt arten Homo Affinis Erectus, noe som antyder at den kan være en distinkt genetisk gren, men likevel i slekt med Homo Erectus.

Arbeiderne på stedet bryr seg ikke om de akademiske latinske navnene. De har døpt beinfragmentet «Pink», etter Pink Floyd. Rockegruppens album *The Dark Side of the Moon* fra 1973 har i spansk oversettelse fått kallenavnet «skjult ansikt», noe som virket passende for teamet.

Dr. María Martinón-Torres, direktør for det nasjonale senteret for forskning på menneskelig evolusjon i Burgos, har sagt at «Pink» blant annet hadde en flatere nesestruktur enn Homo Antecessor, som har det mer moderne ansiktet og de fremtredende nesebeinene til Homo Sapiens.

Chris Stringer, som er forskningsleder for menneskets evolusjon ved Natural History Museum i London, sier at fossilet er «et svært viktig funn». I 2023 identifiserte Stringer og andre en periode med ekstrem nedkjøling for rundt 1,1 millioner år siden som kan ha drevet de første menneskene ut av Vest-Europa, noe som muligens kan forklare den annerledes populasjonen som ble funnet i Sima del Elefante.

Utgravningene ved Atapuerca-funnstedet tegner et bilde av frodige enger og skogsområder for mer enn 1,1 millioner år siden, med eik, furu, einer og hassel i overflod. Elver som skar gjennom landskapet, tiltrakk seg vannmus og mus, flodhester, bisonokser og hjort. Det er også funnet kvarts- og flintredskaper samt dyrebein med merker etter slakting.

Et spor som går tvers over den delvise kronen på en tann i «Pink»-fossilet, og som antas å være et slitasjemerke etter bruk av en rudimentær tannpirker, gir ytterligere innsikt i livsstilen til Sima del Elefante.

«Dette er nok et skritt i retning av å forstå de første europeerne», sier Dr. José María Bermúdez de Castro, som er meddirektør for Atapuerca-prosjektet. «Vi vet nå at denne første arten hadde et utseende som minner om de eksemplarene som mange regner til Homo Erectus. Levningene fra Sima del Elefante har imidlertid en helt spesiell kombinasjon av trekk. Flere fossiler bør finnes i andre samtidige funnsteder for å komme frem til en mer robust konklusjon om denne artens identitet.

I gjennomsnitt kan en spanjol forvente å leve i 84 år, den høyeste alderen i EU. Spania har kommet seg og har nå samme forventede levealder som før covid-19-pandemien.

Det er forskjell i forventet levealder i EU, og den gjennomsnittlige EU-borgeren når 81,4 år, noe som er ny rekord. Den høyeste forventede levealderen i Spania er for innbyggerne i Madrid-regionen.

Spania har nok en gang den høyeste forventede levealderen i EU, en posisjon landet har hatt siden 2009. I forbindelse med covid-19-pandemien i 2020 mistet landet imidlertid førsteplassen med lengst forventet levealder.

Ifølge tall fra Eurostat som ble publisert fredag har forventet levealder ved fødselen i EU økt fra 81,3 år (2019) til 81,4 år (2023). Det er imidlertid et gap på 5,3 år mellom kvinner (84,0 år) og menn (78,7). Spania har dermed den lengste forventede levealderen på 84 år, som tilsvarer tallet for 2019.

Deretter følger Italia (83,5), Luxembourg, Malta og Sverige (83,4). Lavest forventet levealder finner vi i Latvia (75,6 år), Bulgaria (75,8) og Romania (76,4).

Historisk sett har Italia vært det medlemslandet med høyest forventet levealder i 2002 og mellom 2004 og 2008. Sverige kom på førsteplass i 2003. Spania var det EU-landet med lengst forventet levealder fra 2009 til 2019. Irland overtok førsteplassen i 2020, men Spania gikk tilbake til topplasseringen i 2021. Madrid-regionen leder den regionale rangeringen med 86,1 år. Tre andre spanske regioner er blant de ti beste: 4) Navarra (85,0 år), 6) Castilla y León (84,9) og 8) Baskerland (84,7).

Også de italienske provinsene 2) Trento (85,1), 4) Bolzano (85,0), 9) Marche og Veneto (84,5) er blant de beste. Den finske provinsen Åland ligger på andreplass (85,1) og den franske regionen Île-de-France på sjetteplass (84,9).

Spanske forskere hevder at de har oppdaget den virkelige hemmeligheten bak et langt liv etter å ha studert DNA-et til en 117-åring. Forskere ved universitetet i Barcelona har undersøkt mikrobiomet og DNA-et til Spanias eldste person for å finne nøkkelen til et langt liv.

Maria Branyas, som døde i fjor, 117 år gammel, hadde angivelig «et barns mikrobiom» og «et privilegert genom», noe som gjorde det mulig for henne å leve til en så høy alder. Ifølge genetikkprofessor Manel Esteller arvet hun gener som fikk cellene hennes til å «oppføre seg yngre», noe som reduserte den biologiske alderen hennes med 17 år.

Kombinasjonen av dette og et sunt mikrobiom beskyttet henne også mot sykdommer og reduserte tarmbetennelser. Branyas’ datter oppga dette som årsaken til hennes høye alder, og sa at «hun har levd så lenge fordi hun aldri har vært syk».

Ble verdens eldste person i 2023

Girona-beboeren overlevde covid-19-pandemien og var bare i ferd med å miste synet, hukommelsen og hørselen da hun gikk bort. Hun ble verdens eldste person i 2023, etter at den franske hundreåringen Lucile Randon døde. Branyas er den eldste spanjolen som noensinne har levd.

Håpet er at Estellers funn vil føre til fremskritt innen anti-aldringsmedisiner, samt gi innsikt i hvilke matvarer som fremmer prebiotika knyttet til lang levetid.

Forskerne gjennomførte en grundig analyse av Branyas’ vev, og fant ut at hun hadde en ypperlig lipidprofil, med HDL-kolesterol (godt kolesterol) og lavt LDL-kolesterol (dårlig kolesterol).

Blodsukker, immunsystem og sunn mage

Blodsukkerreguleringen hennes var også eksepsjonell, noe som betyr at hun hadde mindre sannsynlighet for å utvikle sykdommer som diabetes. Branyas hadde også et perfekt balansert autoimmunt immunsystem, minimalt med betennelser og viktige proteiner for cellefunksjonen. Hun hadde også en svært sunn livsstil, fulgte et middelhavskosthold og spiste tre yoghurter om dagen, noe som kan ha bidratt til hennes sunne mikrobiom.

Branyas likte å gå turer, drakk ikke alkohol eller røykte, og var ofte omgitt av sine nærmeste.

Estellers forskning er den mest omfattende studien av en hundreåring til dags dato, og er en viktig milepæl i forståelsen av hvordan vi kan leve ikke bare lenger, men også sunnere.

En ny lokal forskrift i Agaete kommune på Gran Canaria forbyr blant annet røyking, camping, matlaging og … seksuelle aktiviteter på strendene. Nudisme er imidlertid fortsatt tillatt enkelte steder.

Den nye forskriften som regulerer bruken av strender, promenader og andre kystområder i Agaete, har nylig trådt i kraft og inneholder en lang rekke forbud. Ifølge avisen Canarias7 er det forbudt å røyke alle typer tobakk og å bruke musikk på strender, badeplasser og solterrasser. Matlaging, camping og seksuelle aktiviteter på disse områdene er også forbudt.

Det er også forbudt å bruke dusjer og fotbad til å fylle flasker eller vaske seg med såpe og andre hygieneprodukter. Det er også forbudt å fiske i nærheten av badeplassene og å flytte på steiner uten å legge dem tilbake på sin opprinnelige plass.

Nudisme er fortsatt tillatt på strendene, med unntak av El Risco, Las Nieves og Las Salinas. Kjæledyr er tillatt på strendene hvis de er sammen med eierne sine, men tilgang til vannet er forbudt noen steder.

Brudd på reglene kan føre til bøter på mellom 30 og 3 000 euro, avhengig av hvor alvorlig overtredelsen er.

Distriktsdomstolen i Catarroja (Valencia) har besluttet å etterforske to tidligere høytstående embetsmenn i Valencias regionale regjering for deres håndtering av flomkatastrofen 29. oktober, da 225 mennesker omkom og tre fortsatt er savnet. Daværende innenriks- og justisminister Salomé Pradas og tidligere nødhjelpsminister Emilio Argüeso er innkalt til avhør som mistenkte i etterforskningen.

Ifølge etterforskningsdommer Nuria Ruiz Tobarra har etterforskningen avdekket flere alvorlige mangler i håndteringen av katastrofen. Dommeren kritiserer blant annet det faktum at mobilvarselet via Es-Alert-systemet først ble sendt ut kl. 20.11, på et tidspunkt da mange mennesker allerede hadde omkommet eller var innesperret i oversvømte bygninger. Dommeren mener at advarselen ble sendt ut for sent og dessuten var feil utformet, ettersom den kun frarådet å reise i stedet for å instruere innbyggerne om å søke ly i høyden – noe som kunne ha reddet liv.

Dommeren påpeker også at den regionale krisehåndteringsgruppen Cecopi ikke ble sammenkalt før sent på ettermiddagen, til tross for at det allerede ved lunsjtider strømmet inn nødanrop til 112 fra berørte områder som Chiva og Cheste. Hun avviser derfor regionrådets argument om at de manglet tilstrekkelig informasjon til å handle tidligere. Dommeren understreker at både det meteorologiske instituttet Aemet og andre kilder hadde varslet om stormens intensitet i god tid, og at ansvaret for å beskytte befolkningen lå hos de selvstyrte myndighetene.

Retten har ennå ikke satt noen dato for høringen av Prada. Hennes rolle som beredskapssjef gjør imidlertid at Pradas vitneforklaring anses som avgjørende for å avklare om det foreligger alvorlig forsømmelse fra de regionale myndighetenes side.