Ferske kriminalitetsdata fra det nasjonale statistikkbyrået (INE) har avdekket en oppsiktsvekkende forskjell mellom spanske byer.

Den uønskede tittelen som farligste by går – kanskje ikke overraskende – til Barcelona, en blomstrende metropol som er like kjent for lommetyveriene sine som for sin praktfulle gotiske arkitektur.

Ifølge INE hadde Barcelona en sjokkerende rate på 8563 lovbrudd per 100 000 innbyggere i første halvdel av 2025, og de fleste hendelsene skjedde i travle nabolag som er populære blant turister. Det kunne også vært verre. Nye statistikker fra Barcelonas lokale sikkerhetsråd tyder på at kriminalitetsraten falt med nesten 9 % mellom januar og juni 2025 sammenlignet med samme periode i fjor.

Det inkluderer en nedgang på 6,8 % i tyverier – en evig hodepine for både turister og lokalbefolkningen.

Men Barcelona topper fortsatt kriminalitetspodiet, langt foran sine andre storbyrivaler.

På andreplass ligger Spanias hovedstad Madrid, med 7980 registrerte lovbrudd per 100 000 innbyggere. Sevilla, Valencia og Malaga utgjør topp fem, da kriminelle ser ut til å rette seg mot travle områder som er populære blant de rundt 94 millioner utenlandske turistene som ferierer i Spania hvert år.

Det er en lignende historie hvis man ser på regionene, med Catalonia på toppen av tabellen med over 207 000 hendelser i løpet av de første seks månedene av året.

Andalusia ligger på andreplass foran Madrid, med 160 038 av de totalt 1 212 268 lovbruddene som ble registrert på landsbasis fra januar til juni – bare 333 flere enn Spanias hovedstad.

Valencias region ligger på fjerdeplass med 114 086 lovbrudd, godt foran Spanias øvrige regioner, inkludert Kanariøyene, Balearene og Baskerland.

Ifølge INE utgjør konvensjonell kriminalitet – som drap, ran, overfall, narkotika- eller seksualforbrytelser – nesten 80 % av det totale antallet rapporterte lovbrudd.

Totalt er antallet lovbrudd registrert i løpet av første halvår ned 0,9 % sammenlignet med samme periode i 2024.

Spanias farligste byer (ifølge INE):

1. Barcelona – 8563 lovbrudd per 100 000 innbyggere
2. Madrid – 7980
3. Sevilla – 6450
4. Valencia – 6230
5. Malaga – 5875

I Spania avgjør opphav mer og mer: hvilket nabolag du vokser opp i, hvor foreldrene dine jobber, og om de kan hjelpe med første depositum eller egenkapital. Det er selve definisjonen av en sosial heis som i følge mange står stille.

Hvor heisen stopper

• Skoleløp som deler tidlig: Kvalitetsforskjeller mellom skoler og områder gjør at barn starter i ulik fart. De som faller av tidlig, finner sjelden tilbake til hovedsporet.
• Midlertidighet som norm: Mange unge ruller fra kortkontrakt til kortkontrakt. Uten forutsigbar lønn tør verken arbeidstagere eller banker å planlegge langt.
• Boligen som portvokter: I byene er leie dyrt og kjøp enda dyrere. Uten hjelp hjemmefra blir det verken egen nøkkel eller formuesbygging.
• Geografi og transport: Lange, dyre pendlingsakser stenger rimelige boligsoner ute fra gode jobber.

Hva som virker – i praksis

• Tidlig og målrettet innsats i skolen: Lesing og matte før ungdomsskolen, ekstra innsats der frafallet er størst.
• Yrkesfag (FP) koblet til bedrift: Løp hvor eleven har kontrakt underveis og går rett inn i verdiskaping – ikke innom et venterom.
• Langtidsleie som produkt: Forutsigbare kontrakter med moderat indeksregulering gir ro for unge husholdninger og investorer.
• Mobilitet som sosialpolitikk: Raskere baner og bussakser som reelt åpner rimelige boligområder for byjobber.

Slik oppleves det nedenfra

En kandidat med topp karakterer fra et offentlig universitet kan møte en vegg: praksisplasser uten lønn, startlønn som ikke bærer husleie, og krav om depositum som spiser to månedslønner. For den som ikke får hjelp hjemmefra, betyr det tilbake til barndomsrommet – og et arbeidsliv planlagt måned til måned.

Hvorfor dette haster

Når unge utsetter kjøp, barn og gründerrisiko, dempes hele økonomien. Lav sosial mobilitet er ikke bare urettferdig; den er veksthemmende. Det er derfor stadig flere eksperter omtaler svekket mobilitet som en av de største truslene mot Spaniens videre utvikling.

Bakgrunn

Spania løftet levestandarden dramatisk fra 1980-tallet og fremover. Men ulikhet i muligheter – ikke bare i inntekt – biter seg fast der skole, bolig og arbeidsmarked møtes. En sosial heis som fungerer krever tre ting samtidig: skole som jevner ut, jobber som gir forutsigbarhet, og boliger som kan betales. Uten dette blir startstedet – altfor ofte – også bestemmelsesstedet.

Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde den store pengesummen under et besøk på Alicante lufthavn denne uken, og lovet større rullebaner, nye terminaler og grønnere teknologi mellom 2027 og 2031.

Spania gjør seg klar for en massiv oppgradering av flyplassene – med en investering på nesten 13 milliarder euro for å øke kapasiteten på de travleste knutepunktene.

Hoveddelen av utgiftene – nesten 10 milliarder euro – vil gå direkte til utvidelse av flyplasser, mens ytterligere 1,5 milliarder euro er øremerket bærekraftsprosjekter.

De største vinnerne er Barcelona-El Prat og Madrid-Barajas, som vil få nesten halvparten av potten. Barcelona skal få 3,2 milliarder euro, inkludert en ny satellitterminal og en 600 meter lang rullebaneforlengelse for å håndtere flere langdistansereiser.

Madrid vil få 2,4 milliarder euro for å øke kapasiteten til hele 90 millioner passasjerer i året, med en enorm renovering av flaggskipet T4-terminalen til en kostnad av 1,7 milliarder euro.

Turistmagneter tjener også på dette. Malaga lufthavn vil få 1,5 milliarder euro, Alicante flyplass 1,1 milliarder euro, Valencia 400 millioner euro og Tenerifes to flyplasser til sammen 800 millioner euro.

Men tidspunktet har vekket oppsikt – bare noen dager etter at lavprisflyselskapet Ryanair kuttet over en million seter på sine spanske ruter i en heftig strid med flyplassoperatøren Aena om landingsavgifter. Ryanair beskyldte Spania for å prise ut flyselskapene, mens Aena slo tilbake og beskyldte flyselskapet for «utpressing».

Miljøaktivister er også rasende og advarer om at megaprosjektene vil skade økosystemene akkurat når verden kjemper for å redusere karbonutslippene.

Til tross for motstanden insisterer Sánchez på at planen – kalt «DORA III» – er avgjørende for å hindre at Spanias flyplasser sprekker i sømmene. Bare Barcelona håndterte over 55 millioner passasjerer i fjor, nær grensen på 60 millioner.

Byggingen av de største prosjektene forventes ikke å starte før i 2030 – men da vil millioner av turister allerede strømme til Spanias luftrom.