Altea har gjenvunnet et av sine mest gjenkjennelige landemerker. Gjenoppbyggingen av det historiske Casa de las Dos Torres (De to tårnenes hus), på Santa Bárbara-gaten i gamlebyen, har gitt tilbake et nøkkelelement som hadde manglet i mer enn to tiår, og dermed lukket et visuelt gap som preget kommunens identitet i årevis.

Få middelhavsbyer er så avhengige av silhuetten sin som Altea. Den trappeformede hvite profilen, kronet av Vår Frue av Trøstens kirke og synlig fra bukten, er et av de mest fotograferte bildene på Costa Blanca. Siden bygningen ble revet i 2001 har imidlertid dette landskapet forblitt ufullstendig. Fraværet av de karakteristiske tårnene brøt kontinuiteten i det historiske ensemblet og skapte et merkbart tomrom for både innbyggere og besøkende. Nå, etter to års arbeid, er dette bildet helt igjen.

Prosjektet, ledet av arkitekt Juan Rojo Ferrer og bygningskonstruktør Bernat Zaragozí i Sastre, i samarbeid med Altea bystyre og Valencias kulturarvbyråer, hadde et klart mål: å trofast restaurere volumet, plasseringen og de mest representative elementene fra den opprinnelige bygningen. Denne rekonstruksjonen er en del av renessansebastionen og innhegningen, som ble erklært som et sted av kulturell interesse (BIC) med kategorien historisk sted i juni 2013, et sentralt sted i det befestede systemet som ble reist tidlig på 1600-tallet etter bycharteret i 1617, opprinnelsen til det moderne Altea.

En rekonstruksjon for å gjenoppleve «sjelen» i Alteas siluett

Resultatet, som opprinnelig ble fremmet av Construcciones Lantegui S.A. og fullført av Cúpulas Properties SOCIMI S.A., er ikke en moderne nytolkning, «men en grundig rekonstruksjon som gjenoppretter det urbane ensemblet til sin opprinnelige balanse», ifølge Rojo Ferrer. I denne forbindelse påpekte arkitekten denne fredagen at «tårnene, bygningens mest symbolske elementer, nok en gang utgjør en del av silhuetten synlig fra havet, og gjenoppretter en silhuett som definerer Alteas visuelle identitet.» Han la til at «når det gjelder materialer, respekterer bygningen gamlebyens forskrifter: hvitkalkede fasader, treverk, keramiske tegltak og tradisjonelle metallelementer, noe som oppnår en harmonisk integrering i bylandskapet. Intervensjonen innebar ingen utvidelse av det opprinnelige volumet; snarere ble bygningens strukturelle elementer og proporsjoner før rivingen trofast restaurert», understreket han.

Juan Rojo forklarte at bygningen «er fordelt på fem etasjer, inkludert en kjeller åpen mot Altea-bukten og Serra Gelada-fjellkjeden, og en øvre etasje som huser loft og tårn. Prosjektet respekterer gamlebyens forskrifter: hvitkalkede fasader, treverk, keramiske tegltak og tradisjonelle metallelementer, noe som oppnår en naturlig integrering med omgivelsene.» Han understreket at byggingen, som ble utført over to år, «presenterte en betydelig teknisk utfordring på grunn av den komplekse tilgjengeligheten til stedet, som ble løst uten bruk av konvensjonelle kraner gjennom presise planleggings- og konstruksjonsløsninger tilpasset det historiske miljøet.» Han la til at bygningen «vil bli et sjarmerende boutiquehotell med ti rom og fellesområder som resepsjon, lounge og barkafé, hvor interiørdesignet finner en balanse mellom å bevare den historiske karakteren og moderne komfort, og tilbyr unike innkvarteringer integrert i omgivelsene.»

Den uventede oppdagelsen: en by begravd under den nåværende
Men hvis prosjektet har vært betydelig over bakken, har det under jorden fått en enda større dimensjon. Den arkeologiske utgravningen før byggearbeidene har avdekket levninger som gir en bedre forståelse av stedets historiske utvikling, og en seksten-maravedí-mynt datert 1661 er blitt funnet. Rojo indikerte at prosessen ble utført «med ekspertråd fra Juan Vicente Martín Devesa, og dermed garantere prosjektets tekniske og kulturarvsmessige stringens.»

I denne forbindelse uttalte Rojo at et av de viktigste aspektene ved prosjektet har vært «det foreløpige arkeologiske arbeidet, utført av teamet Jorge Blázquez Martínez, Alejandro Pérez Prefasi, Vicente Iglesias Pardo og Suyeni Díaz Alfonso. Takket være utgravningene har vi vært i stand til å bedre forstå den historiske utviklingen av komplekset og også identifisere elementer av stor interesse, som en vindusåpning som ligger omtrent to meter under dagens gatenivå, noe som viser at den opprinnelige utformingen av Santa Bárbara var flere meter lavere og at de tidligere hovedetasjene ble omgjort til kjellere.»

Bruken av det underjordiske rommet har også blitt dokumentert «til husholdnings- og produktive formål, knyttet til keramiske aktiviteter, hvor gjenstander – hovedsakelig i hvite og blå toner fra 1700-tallet – ble dekorert og glasert, og kom fra nærliggende ovner [derav nabolagets navn, El Fornet]. Blant funnene skiller oppdagelsen av en seksten-maravedí-mynt av Filip III fra 1600-tallet, datert 1661, seg ut, samt identifiseringen av byggematerialer fra Bellaguarda-steinbruddet. Disse studiene har gitt verdifull kunnskap om utviklingen av stedet», uttalte arkitekten, og la til at «integreringen av restene av renessansehvelv som er bevart under jorden, har blitt nøye konsolidert og innlemmet i designet, slik at dette inngrepet gjenspeiler en oppfatning av arkitektur som historisk kontinuitet, med respekt for sporene fra fortiden.»

Et urbant sår leges endelig og gjenoppretter byens silhuett

Rekonstruksjonen av Casa de las Dos Torres (De to tårnenes hus), hvis opprinnelige bygning dateres tilbake til 1800-tallet, overskrider det arkitektoniske riket. Det representerer gjenoppbyggingen av et bilde som er en del av Alteas kollektive fantasi og som forble ufullstendig i mer enn tjue år. Det svarer også, flere tiår forsinket, på stemmene som sommeren 2001 krevde en trofast rekonstruksjon av bygningen etter den kontroversielle rivingen, som påvirket byen dypt.

Kontroversen rundt rivingen av bygningen

Arkivene til avisen INFORMACIÓN fra 22., 23. og 25. juli samme år beskriver kontroversen rundt rivingen av bygningen, en struktur som er inkludert i katalogen over vernede bygninger i den spesielle planen for interiørrehabilitering (PERI) og regnes som et av de mest karakteristiske elementene i Alteas skyline, sammen med sognekirken. 22. juli lød avisoverskriften: «Privat eier begynner riving av Alteas to mauriske tårn uten tillatelse.» I følge artikkelen begynte eieren, Esteban Pérez Cabrera, å rive bygningen, med henvisning til dens fremskredne forfall og risikoen for kollaps, spesielt etter perioder med kraftig regn. Bystyret hadde to år tidligere iverksatt en prosess for å erklære bygningen som ruin, men hadde ennå ikke gitt rivetillatelse da arbeidet startet.

Inngrepet skapte en sterk sosial og politisk reaksjon. Ulike stemmer, som maleren José Díaz Azoríns, krevde at bygningen skulle restaureres «ned til minste detalj», og understreket dens verdi som en essensiell del av den kulturelle og visuelle arven i gamlebyen. Den kommunale opposisjonen stilte også spørsmål ved handlingen og insisterte på at rivingen ikke burde ha funnet sted uten først å presentere en restaureringsplan.

Dagen etter, 23. juli, intensiverte debatten seg. Under overskriften «Historikere krever en grundig restaurering av bygningen» argumenterte eksperter som historikeren Ramón Llorens for behovet for å bevare eiendommen, som de anslo å stamme fra mellom slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Llorens insisterte på at tårnene burde ha blitt overført til kommunal eierskap og restaurert uten å endre deres opprinnelige trekk. Samme dag foreslo byplanleggingsavdelingen muligheten for å bruke bygningen til kulturelle eller kunstneriske formål, eller til og med omdanne den til et senter dedikert til kunstnerisk skapelse. Forhandlingene med eierne mislyktes imidlertid, til tross for at byrådet verdsatte kjøpet til rundt 55 millioner pesetas (€330 556), et tall som ikke ville inkludere en betydelig investering i restaureringen.

Og den 25. juli gjenspeiles regjeringens posisjon i overskriften: «PP anser ikke kjøpet av Casa de las Dos Torres som en prioritet.» Byrådsmedlemmet for byplanlegging, Jacinto Mulet, argumenterte for at det ikke var noen teknisk mulighet for å gjenvinne bygningen, og at restaureringen ville medføre en høy kostnad – anslått til rundt 60 millioner pesetas (€360 607) – uten noen garanti for levedyktighet. Ordfører Miguel Ortiz signerte til slutt dekretet som godkjente rivingen av sikkerhetsmessige årsaker, gitt risikoen for kollaps på tilstøtende bygninger.

Dermed mistet Altea på bare noen få dager et av sine mest gjenkjennelige arkitektoniske landemerker, og bildet av de to tårnene forsvant fra byens silhuett, og etterlot et tomrom spesielt synlig fra havet og dypt forankret i byens kollektive minne.

Mer enn to tiår senere blir det urbane såret som i årevis har vært åpent i kommunens kollektive minne lukket med denne handlingen som ikke bare gir en tapt bygning tilbake til Altea, men som også gjenoppretter en viktig del av dens visuelle og kulturarvsidentitet, i tillegg til at kommunen gjenoppretter sammenheng i bylandskapet og forsterker den historiske sentrums kulturarvverdi ved å gjenopplive et av dets mest gjenkjennelige kjennetegn: silhuetten mot havet.

Fra fredag ​​8. mai til søndag 17. mai er Altea vertskap for den tredje utgaven av den internasjonale kjøkkenfestivalen, med totalt 13 restauranter fra ulike nasjonaliteter som deltar. Dette ble annonsert i morges på Ombú av handelsrepresentant Jose Maria Borja, presidenten i AHEA, Juan Abril, og koordinatoren for det kulinariske arrangementet, Mario Ayús, leder av Gastro Eventos.

Som Borja forklarte: «I år har vi 13 deltakende restauranter, både fra Altea og Altea la Vella, og vi vil tilby en rekke internasjonale retter fra kommunen vår, som viser frem det brede spekteret av gastronomi vi kan nyte i Altea.»

Handelsrepresentanten uttrykte sin takknemlighet for deltakelsen til disse 13 restaurantene i denne gastronomiske festivalen, «med retter som lar oss utforske de kulinariske kulturene til hver av de deltakende restaurantene.»

Jose María Borja listet opp de forskjellige kjøkkenene som kan prøvesmakes, med opprinnelse fra Serbia, Peru, Argentina, Østerrike, Japan, Russland, Ukraina, Italia, Nepal, Brasil, Marokko og Tyskland. «Et stort utvalg å nyte og lære om kulturene til alle disse nasjonalitetene», uttalte bystyrerepresentanten, og inviterte både innbyggere i Altea og besøkende til å delta i den tredje internasjonale matfestivalen. Deltakende etablissementer inkluderer: El Pulpo, E-tika, Tío Ennio, Austriaco, Ombú, La Fornera, Terraza Oliva, Ristorante Zero81, Pinxos i Punt, Boteco del Bustamante, Melitón Jardín, El Tajín de Oro og Himalaya Tandoori.

Presidenten i Altea Hotel and Restaurant Association (AHEA), Juan Abril, bekreftet på sin side det «viktige gastronomiske mangfoldet som Altea har» og tok til orde for å «bringe det beste ut av hvert av kjøkkenene og vise dem frem fra sitt fulle potensial, akkurat som vi gjør med våre egne».

Til slutt takket Juan Abril deltakerne og sa: «Hver dag er det flere av oss, og vi gjør det bedre.» «Når jeg forlater Altea, blir jeg forbløffet over kunnskapsnivået og boomet i Alteas gastronomi. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å fortsette å forbedre dere hver dag for å nå målet vårt, som er å opprettholde og forbedre Alteas kulinariske scene», avsluttet Abril.

Som koordinator for arrangementet refererte Mario Ayús til appellen til en serie arrangementer der deltakerne kan prøve menyer fra ulike kulinariske tradisjoner som finnes i Altea.

Med Ayús’ ord: «Jeg tror at etter tre år er dette arrangementet veletablert, og i år har vi deltakelse fra restauranter med kokker fra andre land som vil dedikere plass i sine etablissementer til dem og deres mat.»

Sjefen for Gastro Eventos takket «Ombú», en av de deltakende restaurantene og stedet for arrangementets presentasjon, for å ha organisert arrangementet. Etter pressekonferansen kunne deltakerne prøve noen av rettene som gjestene vil kunne nyte. De nøt også en tradisjonell argentinsk danseforestilling av en kvinnelig og to mannlige dansere, med tillatelse fra «Ombú».

Som i tidligere år kan gjestene delta i et lotteri med premier som: en meny for to personer, levert av restauranten Tío Ennio; en lunsj for fire personer, levert av Melitón Jardín; en pakke vinflasker, levert av Bodegas Codisbegan; og en gavepakke med produkter, levert av Makro.

Arrangementet er sponset av Cañavate Distribuciones, med ytterligere støtte fra l’Exquisit Mediterrani, Caixaltea, El Águila og Altea Gastronómica.

La Ferrería-nabolaget i l’Alfàs del Pi vil nok en gang være pyntet i sitt fineste for å være vertskap for de tradisjonelle La Creueta-festlighetene fra 30. april til 3. mai, en av byens mest elskede og dypt forankrede feiringer. I fire dager vil en rekke kulturelle, rekreasjonsmessige og religiøse arrangementer finne sted, som nyter stor popularitet.

La Creueta er et steinkors som ligger i Ferreries-gaten, og dateres tilbake til 1889. Hver første helg i mai arrangeres en festival til ære for det, som sammenfaller med årstidsskiftet og vårens ankomst, i tråd med tradisjonen med maikors som finnes over store deler av Spania. Som vanlig vil korset være dekorert med blomster og bli det sentrale fokuset i feiringen.

I år er Mayoralía (festivalens hovedorganiseringskomité) ansvarlig for Penya La Clau, hvis komité består av rundt tretti personer og ledes av Mónica Berenguer. Målet er å holde liv i festlighetene som er dypt knyttet til lokal identitet.

Som et nytt trekk fremskyndes programmet med en dag, med start i morgen, torsdag 30. april, for å benytte seg av 1. mai-ferien. Fra klokken 20.00 og utover åpner Creueta Festival Committees bar, som tilbyr mat og drikke til overkommelige priser, med musikk levert av La Clau DJ-er.

Byrådsmedlem for festivaler og tradisjoner, Sandra Gómez, understreket at «Creueta-festlighetene er et eksempel på fellesskapsånd, deltakelse og folkelig tradisjon som går i arv fra generasjon til generasjon.» Hun uttrykte også sin takknemlighet for «innsatsen og dedikasjonen til Penya La Clau og alle de som gjør det mulig for disse feiringene å fortsette år etter år.»

Fredag ​​1. mai starter med den tradisjonelle despertà (vekkerklokken) klokken 09.00. Klokken 11.00 åpner barneområdet med hoppeslott og aktiviteter for de små, som vil fortsette utover ettermiddagen. Den offisielle starten på festlighetene vil være klokken 13.00 med ringing av klokkene. Om ettermiddagen blir det dansefest med DJ Moskiyú og Toni Confetti, etterfulgt av sardingrillfest med tillatelse fra organiseringskomiteen. Dagen avsluttes med opptredener av Full Gas og DJ Mannu Marmor.

Lørdag 2. mai starter den tradisjonelle vekkerklokken (despertà) og blomsterdekorasjonen av korset. Kl. 11.00 gjenopptas barneaktivitetene. Som vanlig serveres en gigantisk paella for å samle inn penger til veldedighet, i år til fordel for Doble Amor Occupational Center. Om ettermiddagen, kl. 16.00, blir det dansefest med bandet Daños a Terceros og DJ Ivi Sánchez. Senere på kvelden vil det bli tilbudt et utvalg av små smørbrød, etterfulgt av en opptreden fra Escuela de Calor med en hyllest til Madrids kulturbevegelse på 1980-tallet. Festen fortsetter med DJ Kyle.

Søndag 3. mai klokken 11.00 vil det bli en parade med festivalgrupper og lokale myndigheter. Klokken 12.00 vil en friluftsmesse bli feiret av sogneprest Juan Vicente Ferrando og sunget av L’Alfàs Canta Polyphonic Choir. Etterpå vil den unge Noa Soler García resitere diktet La Creueta.

Etter messen vil tradisjonelle danser bli fremført av dronningen og hennes hoffdamer, dirigert av Paco ‘El Bessó’. Arrangementet er åpent for publikum, og det vil bli servert forfriskninger.

Som en storslått finale, klokken 17.00, vil barneforestillingen «Little Paw Heroes» av Magic John Shows bli presentert på Plaça de la Creueta, med forfriskninger til alle deltakerne.

Festival- og tradisjonsdepartementet i l’Alfàs del Pi og Creueta-kommisjonen har oppfordret alle innbyggere til å delta for å nyte og holde denne tradisjonen levende.