Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Spania har kansellert en avtale verdt 285 millioner euro om kjøp av panservåpen som skulle produseres i Madrid av et datterselskap av et israelsk selskap. Forsvarsdepartementet gjorde det klart at det «tar avstand» fra israelsk militærteknologi.
Beslutningen gjelder lisensiering av 168 SPIKE LR2 panservåpen. De skulle ha blitt utviklet i Spania av Pap Tecnos, et Madrid-basert datterselskap av det israelske selskapet Rafael Advanced Defense Systems.
Regjeringens talsperson, Pilar Alegria, sa: «Målet er klart, nemlig å bryte all forbindelse med israelsk teknologi.» Hun la til at regjeringen undersøker «konsekvensene av kanselleringen».
Spania godkjente avtalen 3. oktober 2023, fire dager før Hamas-ledet angrep på Sør-Israel som utløste krigen i Gaza. Det har ikke kommet noen kommentarer fra Pap Tecnos eller den israelske regjeringen.
Spania kansellerte i forrige måned en kontrakt på 6,6 millioner euro for millioner av kuler fra den israelske våpenprodusenten IMI Systems. Regjeringen har også offisielt anerkjent en palestinsk stat, og statsminister Pedro Sanchez har stilt spørsmål ved om Israels militære handlinger er i samsvar med internasjonal humanitær rett.
Han beskriver det økende antallet døde i Gaza som «virkelig uutholdelig».
I løpet av de siste 20 årene har internett endret måten folk ser på film, lytter til musikk og spiller spill på. De er ikke lenger avhengige av DVD-er eller fysiske plater. Mange bruker i stedet strømmetjenester eller nettsteder for flere spillere. Noen setter pris på heldige spinn på lokale spillehaller, og hopper deretter online for et raskt besøk på nye norske nettcasino mens de utforsker nye nettsteder, og prøver senere nye spilleautomater for ekstra spenning. Andre foretrekker å bruke enkle plattformer som paysafecard casino for raske og sikre betalinger. Disse nettverktøyene har erstattet tidkrevende turer til tradisjonelle plate- eller videobutikker. Nå kan fans med noen få klikk få tilgang til globalt innhold, fra uavhengige filmer til store spilltitler. Denne moderne endringen har gjort underholdning lett tilgjengelig, både hjemme og på farten. Dagene med å vente på leie eller sette av tid til butikkbesøk føles fjerne, takket være rask og utbredt digital tilgang.
Strømmetjenester forandrer TV og film
Strømmetjenester har forandret måten folk nyter serier og filmer på. I stedet for å stå i kø utenfor kinoer eller vente på TV-programmer, velger seerne fra enorme virtuelle biblioteker. Denne friheten gjør at de kan hoppe over reklamer eller se hele sesonger når de vil. Noen tjenester produserer til og med eksklusive programmer som er like polerte som store budsjettproduksjoner. Denne nye måten å se på TV på har ført til endringer i seernes vaner. Familier samles rundt nettbrett eller TV-er for å se maraton, mens andre nyter en rask episode på telefonen i lunsjpausen. Disse nye valgene gir moderne seere muligheten til å bestemme hvordan, når og hvor de vil se favorittprogrammene sine. I sin tur fokuserer studioene nå på online premierer og lager innhold for et globalt publikum. Mange storfilmer kommer fortsatt på kino, men onlineplattformer åpner også døren for uavhengige perler. Denne variasjonen former en ny æra innen underholdning, hvor bekvemmelighet og valg står i sentrum for opplevelsen.
Sosiale medier og brukerdrevet innhold
Sosiale medier har blitt viktige knutepunkter for uformell underholdning. Klipp, bilder og diskusjoner holder folk engasjert og koblet sammen. Seerne ser på korte videoer filmet av vanlige brukere og sender dem videre til venner. Denne brukerstyrte stilen har snudd den tradisjonelle modellen på hodet og gitt vanlige folk muligheten til å bli virale eller bygge seg et publikum. Fra prankvideoer til musikkcover, deler mange nå sine ferdigheter og når millioner av seere. Store selskaper bruker også disse plattformene til å chatte med fans, slippe teasere fra bak kulissene eller svare på spørsmål. Over tid har disse digitale fellesskapene vokst til livlige rom hvor fans former retningen for popkulturen. Memes sprer seg raskt, mens nye danseutfordringer eller komiske sketsjer dukker opp hver dag. Disse trendene gir opphav til nye ideer som kan påvirke mote, språk og til og med mainstream medieprosjekter. Denne overgangen til online interaksjon har utvidet kreativiteten og gitt folk muligheten til å forme moderne underholdning i sanntid.
Spill går inn i en ny æra
Spillverdenen har opplevd store sprang takket være internett. En gang møttes spillerne i arkader eller ventet på sin tur på en konsoll hjemme. Nå kan de spille online og slå seg sammen eller kjempe mot venner over hele verden. Titler som tidligere var begrenset til enkeltspillermodus, har fått flerspillerutvidelser, noe som har ført til eSports-arrangementer som tiltrekker seg store folkemengder. Spillere drar også nytte av oppdateringer som fikser feil eller legger til nytt innhold uten at de trenger en helt ny disk. Håndholdte enheter gjør det mulig å spille på farten, og skybaserte plattformer gjør titler tilgjengelige på flere enheter under én konto. Denne fleksible tilnærmingen appellerer til et bredt publikum, fra uformelle mobilspillere til profesjonelle konkurrenter. Streaming-fellesskap hjelper fans med å se på eksperter og lære avanserte teknikker. I dag smelter spill også sammen med sosial chatting, slik at lagkamerater eller seere kan utveksle tips og oppmuntring. Denne tilkoblede opplevelsen understreker hvordan internett har gjort spill til en felles, global fritidsaktivitet som fortsetter å vokse.
Fremtidsutsikter
I løpet av det neste tiåret kan underholdning endre seg på nye og overraskende måter. Raskere internett kan åpne dørene for virtuelle arrangementer i sanntid, interaktive filmer og mer kreative brukeropprettelser. Konserter kan finne sted både online og fysisk, slik at folk kan følge med hvor som helst. Artister og studioer kan utforske nye måter å nå fans på med immersive teknologier som live hologrammer eller utvidet virkelighet. Selv hverdagslige gadgets kan bli portaler til hele digitale verdener, slik at folk kan se serier eller spille spill på armbåndsur, briller eller annen bærbar teknologi. Denne kontinuerlige innovasjonen kan også føre til nye karrierer, fra digitale produsenter til innholdskuratorer. Ved å blande personlig stil med globale smaker kan skapere overalt finne nye målgrupper. Internett vil sannsynligvis fortsette å forme hvordan enkeltpersoner nyter musikk, filmer og spill i årene som kommer. Med så raske endringer kan fans forvente flere valg og større tilgang, noe som markerer en fremtid hvor underholdning fortsetter å utvikle seg for å møte en bred smak.
Spanias totale arbeidsledighet har falt under 2,5 millioner for første gang siden finanskrisen var på sitt høyeste. Tallene som ble offentliggjort tirsdag av Arbeidsdepartementet, viser at 2,45 millioner mennesker var registrert som arbeidsledige i mai. Det er en nedgang på 57 835 fra forrige måned og det laveste tallet siden juli 2008.
«Vi har bare én gang vært litt under dette nivået i Spania, og det er vårt mål for landet», sa arbeidsminister Yolanda Diaz.
Som vanlig for denne tiden av året, skapte hotell- og restaurantbransjen fire av ti nye arbeidsplasser i mai, da turistsesongen kom i gang. Fritid, underholdning og landbruk bidro også til økningen i antall nye arbeidsplasser.
Sesongarbeid knyttet til turisme bidro til at arbeidsmarkedet på Balearene hadde den største prosentvise veksten med 8,7 % sammenlignet med april. Over gjennomsnittlig vekst ble registrert i Murcia (opp 1,46 %) og Extremadura (opp 1 %).
Spania fikk over 190 000 netto registrerte arbeidsplasser i mai, noe som bringer antall personer i fast stilling til 21,8 millioner – det høyeste nivået noensinne, ifølge sosialdepartementet.
Samtidig har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) senket Spanias BNP-vekstprognose for i år med 0,2 % til 2,4 % på grunn av den sannsynlige virkningen av en tollkrig.
De har anbefalt økning i merverdiavgiften for å balansere regnskapet og forbedre utgiftsdriften ved å konsolidere landets offentlige regnskap.
En bokhandel for kvinner ble mye mer enn det: et bakrom hvor folk snakket stille. Penger ble samlet inn for å betale flybilletter og møte med fremmede som lånte ut ledige rom for et par netter. Slik skapte man alibier for å forsvinne fra familiens hjem for første gang. Denne historien utspiller seg mellom Malaga og London. Den gjenskaper hendelsene fra 1980-tallet, for å markere 40-årsjubileet for vedtakelsen av den første abortloven i Spanias gjenopprettede demokrati.
Den første godkjenningen fastslo at abort ikke skulle være «straffbart» under noen av følgende omstendigheter: det var nødvendig for å unngå alvorlig fare for den gravide kvinnens liv eller fysiske eller mentale helse, og dette var bekreftet i en uttalelse fra en annen lege enn den som skulle utføre aborten; hvis graviditeten var et resultat av voldtekt; eller hvis det var antatt at fosteret ville bli født «med alvorlige fysiske eller mentale funksjonshemninger».
Loven var et skritt i riktig retning, men den utsatte fortsatt kvinner for streng kontroll. Feminister i Malaga som kjempet for fri abort, holdt en «folkelig rettssak» mot loven fra 1985: «Det var slett ikke tilfredsstillende. Det var bedre enn ingenting, men vi ville ikke ha en provisorisk løsning.» «Vi likte ikke at kvinner måtte si at graviditeten påvirket dem psykologisk, for eksempel. Prosessen var en prøvelse», forklarer Carmen Martín og Carmen Pérez Pinto, feministiske aktivister både historisk og i dag.
Det tok ikke mindre enn 25 år før loven om seksuell og reproduktiv helse og frivillig svangerskapsavbrudd ble vedtatt i 2010. Den oppdaterte loven fastslår at fjorten uker er en «rimelig» periode for kvinner å ta en «fri og informert» beslutning om graviditeten. Etter ulike oppturer og nedturer er feministene fortsatt misfornøyde: retten til abort er fortsatt ikke garantert; den er ikke integrert i helsevesenet som en tjeneste. Forslaget til (mot)reform fra 2014 – om å gå tilbake til den opprinnelige ordningen – ble nedstemt og kostet den tidligere justisministeren Alberto Ruiz-Gallardón hans politiske karriere. Den nye forskriften fra 2023 utvidet kvinners garanterte rettigheter, men «det er hull» – i noen provinser tilbyr ikke det offentlige helsevesenet abort.
Men situasjonen er ikke som den var for fire tiår siden – da det ikke fantes noen lov. I begynnelsen av 80-årene ble Librería de Mujeres (Kvinnebokhandelen) etablert i Malaga. Det var et sted dedikert til feministisk litteratur, hvor kvinner kunne dele erfaringer og be om informasjon om seksualitet eller familieplanlegging. Men det var også et sted hvor unge kvinner som trengte abort kunne gå: de som drev bokhandelen hadde kontakter med kvinner i London som fungerte som en støttegruppe for spanske og irske kvinner som ikke kunne avbryte svangerskapet i sine egne land fordi det enten var ulovlig eller for vanskelig der.
Diskresjon i bakrommet
«Det var muntlig omtale. Vi annonserte ikke. Når en kvinne begynte å gå rundt i butikken og bla gjennom bøker til den var tom, visste vi hva hun lette etter, vi visste at hun hadde hørt at hun kunne finne hjelp der. Det var nesten ikke behov for ord. Når vi var alene, tok vi henne med inn på bakrommet. Hun tok det for gitt at ingen ville finne ut av det, at hun kunne snakke i fortrolighet der. Noen kom sammen med mødrene sine, men de fleste kom alene», forteller Carmen Pérez Pinto, som var en del av kvinnebokhandelen på 80-tallet. Det var kvinnene med minst ressurser og utdanning som kom innom lokalene i Calle San Agustín; de som hadde midler, trengte ikke dette støttenettverket. Bokhandelen samlet også inn penger til reiser til London og til å betale klinikkregninger.
«Vi dømte ikke og ba ikke om forklaringer. Vi spurte bare kvinnen hvor langt hun var på vei, og derfra prøvde vi å være raske. Vi hjalp henne med å finne et alibi: ‘Si til moren din at du skal være borte i tre dager med en venninne.’ Selv om det selvfølgelig var tider da det ikke var lett, fordi den unge kvinnen aldri hadde vært borte fra hjemmet sitt før», forklarer Pérez Pinto sammen med Carmen Martín, en historisk feminist fra Malaga.
Isabel Ros snakker med SUR fra London. Hun forteller at mellom slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet ble Our Bodies, Our Lives, en referansebok om kvinners helse og seksualitet skrevet av Boston Women’s Collective, oversatt til spansk. I boken sto telefonnummeret til Release, en menneskerettighetsorganisasjon hun jobbet for, som man kunne ringe hvis man trengte å avbryte svangerskapet. Det kom så mange telefoner at Release måtte opprette et eget team for å håndtere dem. Og en gruppe frivillige var allerede i gang i Storbritannia for å hjelpe irske kvinner, fordi det var ulovlig å ta abort i deres land, sammen med en støttegruppe for spanske kvinner, SWASG (Spanish Women’s Abortion Support Group) – som ble grunnlagt på samme tid.
Feministiske magasiner publiserte denne informasjonen: «I Spania er det fortsatt ikke fri abort. Hvis du har problemer og trenger veiledning, er her et sted: London. Vi er en gruppe spanske og ikke-spanske kvinner som bor i London. Gruppen ble dannet i mars 1981 med det formål å gi støtte til kvinner fra Spania som kommer til London for å ta abort.»
For over 40 år siden var det ikke så lett å ringe til utlandet. Det fantes ikke mobiltelefoner, og ikke alle hadde fasttelefon, og det var vanskelig å ringe til andre land. Men til tross for disse vanskelighetene var det mange kvinner som dro til Storbritannia for å ta abort med støtte fra Release og SWASG.
Det gikk faktisk ganske raskt, fordi klinikken kunne bestilles over telefon. «Klinikkene er så travle at det tar minst en uke å organisere aborten», advarte organisasjonen i sin annonse, hvor de oppfordret folk til å ta kontakt så snart som mulig.
«Vi vil spørre deg om når du hadde første dag i forrige menstruasjon og informere deg om gjeldende pris for inngrepet. I tillegg til dette beløpet må du regne med 30 pund ekstra til tog, buss, mat osv. Det er svært vanskelig å få senabort, og det er bare én klinikk i hele London som utfører slike inngrep, og da kun frem til 26. uke. Det er derfor svært viktig at du ringer oss så snart som mulig. Jo tidligere, jo bedre, da klinikkene foretrekker å ikke utføre operasjonen etter syv uker av svangerskapet», fortsetter rådet. «Vi kan ikke gi økonomisk støtte fordi gruppen ikke har penger», sto det i brosjyrene. Men som i Malaga, sa Ros at det også ble gitt donasjoner i London ved enkelte anledninger.
I London var det ikke bare frivillige som tok telefonen og avtalte timer med klinikker. De var også villige til å hente dem på flyplassen, gi dem overnatting, kjøre dem til sykehuset, hente dem når de ble utskrevet og kjøre dem tilbake til flyplassen. De kunne sannsynligvis ikke engelsk, og de frivillige måtte fungere som tolker. Kjernen i organisasjonen besto av rundt ti kvinner, men totalt hadde nettverket rundt 30 medlemmer, og ikke bare spanske kvinner, men fra alle regioner i Storbritannia.
Som Ros husker, ble gruppen dannet rundt hjelpeløse spanske kvinner for å unngå overgrepene de noen ganger ble utsatt for når de reiste alene. Men også fordi de trengte menneskelig støtte for å kunne gjennomføre en abort: forståelse, empati og trygghet. Ros understreket at arbeidet deres også omfattet å overvåke klinikkene for å sikre at de gjorde jobben sin riktig, og for å ivareta kvinnene sikkerhet. Aktivismen deres nådde også institusjoner, hvor de rapporterte om situasjonen i Spania og landets behov for en lov som anerkjente retten til ubegrenset, trygg og gratis abort.
«Det er ikke en beslutning som tas lett på»
De spanske jentene som gikk om bord på flyet og forlot Spania for første gang i livet, hadde ikke annet valg enn å stole på de sjenerøse fremmede som ventet på dem på rullebanen. «Dette er ikke en beslutning som tas lett på», sa Ros om kvinnene som avbrøt svangerskapet.
Reisen varte i fire dager: Britisk lov krevde at man måtte være i landet minst dagen før operasjonen, og man måtte tilbringe en dag på sykehuset. Prosessen var omtrent slik: Den første dagen hadde man en konsultasjon med legen, neste morgen ble man innlagt på klinikken, og 24 timer senere ble man utskrevet.
The Women’s Bookshop hjalp mange kvinner fra Málaga med å komme seg til London. Og det fantes steder som dette over hele Spania. I 1978 tok 30 000 kvinner uten fast bosted abort i Storbritannia, nesten halvparten av dem (14 000) var spanske. I 1979 oversteg antallet spanjoler 16 400, og i 1982 var det 22 000.
Vedtakelsen av loven om antagelser var ikke nok til å sette en stopper for disse flyktningestrømmene til London: det var fortsatt vanskelig å få lovlig abort i Spania. Støttegruppen var derfor aktiv frem til slutten av 1980-årene, forteller Ros. Martín og Pérez Pinto forklarer at kvinner fra Malaga ikke bare ble henvist til Storbritannia. Da klinikker åpnet i Malaga rundt 1984, ble også deres klienter henvist dit. Selv om de mener at disse tjenestene bør være en del av det offentlige helsevesenet, understreker de at de var svært takknemlige for disse sentrene, fordi kvinnene ikke trengte å betale hvis de ikke hadde råd. Klinikken og legene var aktivister og risikerte friheten sin for saken.
Germán Sáenz de Santamaría, Alberto Stolzemburg og Ernesto Ritwagen tilbrakte førti dager i fengsel og ble løslatt etter å ha betalt kausjon på 10,5 millioner pesetas, fordi politiet i november 1986 raidet helsesenteret deres i Scala 2000-bygningen i Calle Hilera og arresterte 30 personer: leger, medisinstudenter, flere sykepleiere og mer enn 20 kvinner som var der for å avbryte svangerskapet.
Abort var allerede lovlig i Spania, men med begrensninger og kontroll, og klinikken ventet fortsatt på tillatelse til å utføre aborter. Feminister i Malaga kalte til protester i solidaritet med legene og kvinnene – som ble løslatt mot kausjon – og for å kreve retten til abort. Det ble krevd 741 års fengsel for de tiltalte. Men en av legene erklærte: «Verken tre måneder eller tre år i fengsel kan knekke en person som vet hva de gjør, hva de vil og hvem de kjemper mot.» Etter mer enn ti år med rettssaker ble alle frikjent, men bare fordi foreldelsesfristen for de påståtte forbrytelsene var utløpt.
Legene satte sin frihet på spill. Kvinnene satte livet på spill. Nettverket som ble dannet mellom Spania og Storbritannia, ble gjenopplivet i 2014, da minister Alberto Ruiz-Gallardón forsøkte å innskrenke retten til abort. «SWASG 2.0 ble født», forklarer Ros, med demonstrasjoner i London i solidaritet med spanske kvinner.
«Feminismen har aldri sett på abort som en prevensjonsmetode. Vi la vekt på kampen for retten til abort fordi kvinner døde: uten at det var lovlig, ble det fortsatt utført aborter, hvor som helst og på alle måter. Dessuten var retten til å bestemme over egne kropper en ubestridelig feministisk premiss. Men samtidig var målet vårt å gi bedre seksualundervisning. Hvis det var en kvinne som kom innom bokhandelen mer enn én gang, leste vi brosjyren for henne», sier Martín.
Både flyplassen i Alicante og Malaga er blant de som innfører adgangskontroll for å hindre at hjemløse overnatter inne på flyplassen. Adgangen blir nå begrenset til ansatte, reisende og de som skal hente leiebil mellom klokka 23 og 04.
Fremover vil kun autoriserte personer få adgang til avgangshaller og ankomsthaller.
Hjemløse skaper problemer
I den senere tid har antallet hjemløse som bor på flyplasser økt. I Madrid er det rapportert om opptil 500 hjemløse som sover og bor ved Barajas flyplass. Også i Málaga er det rapportert om hjemløse, mellom 30 og 70 personer fra tid til annen.
Flyplasspersonale har fortalt at de hjemløse skaper problemer, spesielt de som jobber i barer og kafeer. Dette gjelder også reisende som har meldt fra om ran og overfall.
Derfor har luftfartsverket Aena, som er ansvarlig for 46 flyplasser pluss to helikopterflyplasser, besluttet å innføre adgangskontroll. Kun personale, reisende med boardingkort og deres ledsagere får adgang. Beslutningen gjelder flyplasser som er åpne døgnet rundt.
Nå i 2025 begynner man festivalen midt i juni med konserter, kroning av «dronningen» av Rojales og ville fester på Plaza de España. Den store åpningen med parade begynner klokken 11.30 søndag 15. juni.
Chupinazo 15. juni – Dette er primært ungdommen sin fest på Plaza de España. Det hele er en lett blanding av Tomatina fra Valencia, San Fermin fra Nord-Spania og Sonkran (Thailandsk vannfestival). Så det gjelder å kle seg lett og gjerne ta med beskyttelse i form av solhatt og vannpistol.
Corre Foc på kirkeplassen i Rojales er et annet tradisjonelt arrangement som involverer fyrverkeri spent opp over gaten hvor man løper under. Det er slutten av den spanske Sankt Hans feiringen Hoguera man markerer denne dagen.
Det blir også blomsteroffer, som betyr at man går i tog med blomster som «ofres» til byens skytshelgen San Pedro. De forskjellige gruppene (penyas) som til sammen utgjør Moros y Cristianos feiringen i Rojales, går i tog fra Centro de Salud. Den hellige Pedro er Jesu disippel Simon, som egentlig het Simón bar-Joa, en fisker fra Galilea.
Spania advarer brannvesenet flere steder om det som kan bli en av de farligste skogbrannsesongene på flere tiår. Det var en «spesielt regnfull» vår, noe som resulterte i en høy mengde plantemateriale, kombinert med ekstreme temperaturer i mai som ikke har vært registrert på over 50 år.
Brannmannskapene i Andalucia er blant de som advarer om at de er hjelpeløst forberedt på å møte det som kan bli en av de farligste skogbrannsesongene på flere tiår. Fagforeningene påpekte også at Andalusia har «det laveste antallet aktive skogbrannmenn på flere tiår».
Problemer med koordinering og mangler i operasjonene gjør at brannmennene føler seg «hjelpeløse», sa Raul Mena, generalsekretær i Arbeidsrådet for arbeidere ved Andalusias beredskapsbyrå. Operasjonene ble overført mellom to forskjellige avdelinger fra Andalusias miljø- og vannbyrå til byrået for sikkerhet og helhetlig beredskap.
«I overgangen fra ett byrå til et annet har alle prosesser blitt forsinket», sa en talsperson fra Infoca-bevegelsen. «På de fleste kontrollpunktene, som burde ha syv personer, har vi tre eller fire. Det har vært manglende planlegging og organisering av operasjonen, selv om de har hatt måneder på seg til å gjøre dette i ro og mak. Med alt dette er det først og fremst vår sikkerhet som blir kompromittert.»
Selv om brannmannskapene har fått tildelt mer midler og ressurser, oppfyller de nye kjøretøyene ikke sikkerhetskravene og er ikke tilpasset skogsveiene, noe som gjør dem ubrukelige under brann. Noen grupper har heller ikke mottatt sikkerhetsutstyr som vernebriller, hjelmer og hansker.
Nettcasinoer har blitt et fascinerende fenomen i Norge, og fanger interessen til mange som søker underholdning fra komforten av sitt eget hjem. For de som er nye i denne digitale lekeplassen, kan det virke ganske skremmende å forstå hva som gjør nettgambling så tiltalende. Denne artikkelen ønsker å avmystifisere tiltrekningen til nettcasinoer og kaste lys over hvordan plattformer som Playfina Casino skaper nye opplevelser for norske spillere.
Sjarmen til nettcasinoer ligger hovedsakelig i deres tilgjengelighet. Borte er dagene da man måtte reise til et fysisk sted for å nyte en runde Blackjack eller spinne ruletthjulet. I dag er en smarttelefon og en stabil internettforbindelse alt som trengs for å dykke inn i en verden av spillspenning. Denne lettvinte tilgangen er en grunn til at merker som https://playfina-no.net/ blomstrer, og tilbyr en sømløs spillopplevelse fra hjemmets komfort. Hvis du er nysgjerrig på å prøve lykken, kan du besøke Playfina Casino her og utforske et bredt utvalg av spillmuligheter.
Hvorfor er Norge, et land kjent for sine fantastiske naturlandskap og rike kulturarv, vendt mot nettspill? Svaret ligger delvis i det menneskelige ønsket om underholdning og delvis i den iboende spenningen ved gambling. Nettcasinoer tilbyr et variert utvalg av spill, fra spilleautomater til poker, som dekker ulike smaker og preferanser. Det handler ikke bare om å vinne penger; det handler om strategi, spenning og noen ganger den sosiale delen av å spille med andre virtuelt. Playfina Casino, for eksempel, tilbyr en interaktiv plattform hvor spillere kan engasjere seg med live dealere og konkurrere med medentusiaster fra hele verden.
Det regulatoriske miljøet i Norge har bidratt til veksten av nettcasinoer. Landet opprettholder strenge forskrifter for å sikre rettferdig spill og beskytte spillere, samtidig som det tillater lisensierte nettcasinoer å operere lovlig. Dette skaper et trygt og sikkert miljø for spillere å nyte sine favorittspill uten bekymring. Playfina Casino utmerker seg ved å overholde disse forskriftene, og tilbyr en pålitelig plattform for spillentusiaster.
Sikkerhet og trygghet er avgjørende i nettcasinoverdenen. Ettersom spillere betror disse plattformene med sin personlige og økonomiske informasjon, anvender anerkjente nettcasinoer avanserte krypteringsteknologier for å beskytte brukerdata. Playfina Casino, bevisst på disse nødvendighetene, sørger for at deres virksomhet er uklanderlig, og tilbyr brukerne sinnsro. Denne fokuseringen på sikkerhet, kombinert med et brukervennlig grensesnitt, gjør Playfina Casino til et foretrukket valg for mange norske spillere som våger seg inn i nettgambling.
Det er også aspekter ved bonuser og kampanjer som legger til tiltrekningen til nettcasinoer. Nye spillere blir ofte lokket av velkomstbonuser, gratisspinn og lojalitetsbelønninger. Disse insentivene forbedrer ikke bare spillopplevelsen, men gir også flere muligheter til å vinne. Playfina Casino er kjent for sine sjenerøse bonussystemer, som oppmuntrer spillere til å komme tilbake og utforske mer av hva plattformen tilbyr.
Noen lesere kan føle seg motvillige til å omfavne nettcasinoer på grunn av bekymringer over spilleavhengighet. Det er viktig å nærme seg nettspill ansvarlig og sette personlige grenser. Mange plattformer, inkludert Playfina Casino, tilbyr verktøy og ressurser for å hjelpe spillere å spille ansvarlig. Dette inkluderer selvutelukkelsesalternativer, innskuddsgrenser og lenker til støtteorganisasjoner for de som kanskje trenger hjelp til å håndtere sine spillevaner.
Interessen for nettcasinoer i Norge er mangfoldig. Det er en blanding av tilgjengelighet, variasjon, sikkerhet og det medfødte menneskelige ønsket om underholdning og konkurranse. For de som ønsker å dyppe tærne inn i denne spennende verdenen, gir Playfina Casino et perfekt utgangspunkt med sitt brede utvalg av spill og forpliktelse til spillersikkerhet. Enten du er en erfaren spiller eller en nysgjerrig nykommer, har nettcasinoarenaen noe å tilby alle. Etter hvert som det digitale riket fortsetter å utvikle seg, er det fascinerende å se hvordan nettcasinoer fortsetter å tilpasse og forbedre sine tilbud for å møte spillernes behov over hele verden.
Nettcasinoer representerer mer enn bare en digital fritidssyssel; de er et bevis på hvordan teknologi kan transformere tradisjonelle underholdningsformer. For nordmenn som er ivrige etter å utforske denne verdenen, tilbyr plattformer som Playfina Casino et glimt inn i en fremtid hvor gaming er interaktivt, spennende, og viktigst av alt, tilgjengelig for alle. Så hvorfor ikke ta sjansen og se hvor kortene kan falle?
9. juni åpner utstillingen «Vikinger. Et blikk fra Galicia» på sjøfartsmuseet i Vigo. Med historiske gjenstander fra Galicia, Andalusia og Norden får besøkende kunnskap om hvilken innflytelse de nordiske folkene har hatt på Spania.
Regionregjeringens utstilling åpner 9. juni og er åpen for publikum fra 10. juni til 28. september. Den er en fortsettelse av den tidligere utstillingen «Una vida vikinga» (Et vikingliv) 2024 på Museo Centro Gaiás, som tiltrakk 60 000 besøkende, skriver regionregjeringen La Xunta i en pressemelding.
Utstillingen inneholder gjenstander fra elleve museer og institusjoner, hvorav ni i Galicia, samt Arqueológico de Madinat al-Zahra (Córdoba) og Gotlands museum. Gotlands museum har bidratt med rundt femti verk som viser vikingernes livsstil, skikker og bruk som var vanligst blant de skandinaviske folkene.
Smykker, spydspisser og hygieneprodukter som kammer og ørepynt gir et innblikk i en kultur som er langt fra klisjeene om et voldelig, erobrende folk som lever videre i den kollektive fantasien.
Besøkende får vite hvordan vikingene påvirket Galicia i middelalderen og hvordan livet var i regionen på den tiden. Vikingskip er gjenskapt i samarbeid med Vikingeskibsmuseet i Roskilde (Danmark). Fire animerte audiovisuelle verk med illustrasjoner av David Rubín bringer oss nærmere de ulike delene av vikingkulturen og mytologien.
Prisene på brukte boliger i Spania steg med 14,8 % i mai, ifølge opplysninger samlet inn av eiendomsportalen Fotocasa. Det er den største årlige økningen noensinne i løpet av de 20 årene de har analysert prisene.
Bare mellom april og mai i år steg prisene med 4 %. De største prisøkningene i provinsene er i Alicante (27,1 %), Murcia (24,1 %), Valencia (21,2 %) og Balearene (20,9 %).
Basert på priser per kvadratmeter har Fotocasa beregnet at gjennomsnittsprisen på en leilighet har steget med over 27 000 euro på bare 12 måneder.
Fotocasas talsperson, Maria Matos, sa: «Boligmarkedet står overfor et historisk øyeblikk, da prisstigningen er den høyeste siden målingene startet, noe som avslører et enestående etterspørselspress, drevet av gunstigere lånevilkår og en svært betydelig økning i migrasjonsstrømmen.»
«Mangelen på tilgjengelige eiendommer, kombinert med bransjens vanskeligheter med å bygge boliger, driver prisene opp. Det er en veldig stor økning på veldig kort tid, og det rammer 94 % av provinsene og 86 % av kommunene som er analysert, med åtte regioner som vokser med tosifrede tall.»
De største regionale prisøkningene er i Valencia (28,3 %), Murcia (24,1 %), Balearene (20,9 %), Andalucía (18,5 %), Madrid (17,9 %), Kanariøyene (17,9 %), Asturias (16,6 %) og Cantabria (15,5 %).
Den dyreste gjennomsnittsprisen per kvadratmeter i Spania, målt i regioner, er på Balearene, som for første gang overstiger 5000 euro.
Delt inn i kommuner utenfor byene, registrerte to tilstøtende Mar Menor-kommuner i Murcia noen forbløffende årlige økninger som toppet den nasjonale tabellen.
Det er San Pedro del Pinatar med 87,8 % og Los Alcazares med 83,6 %.
En kvinne er arrestert for å ha druknet hunden sin med vilje på en hundestrand i Alicante. Eieren, en fransk statsborger, ble sett gjentatte ganger dyppe kjæledyret sitt under vann. Overgrepet skjedde på Playa de Agua Amarga, som har en 250 meter lang hundestrand.
Flere personer grep inn da eieren dro dyret opp av sjøen ved hjelp av båndet. Øyenvitner fortalte at hunden var bevisstløs på grunn av den store mengden vann den hadde svelget. Hunden ble kjørt til en veterinær i San Vicente del Raspeig, men døde kort tid etter på grunn av tilstanden.
Politiet i San Vicente dro til klinikken på fredag og arresterte kvinnen, som nå er siktet for dyremishandling. Det er innlevert formelle klager fra et vitne og dyrevernorganisasjonen Asoka.
Den nasjonale lederen for dyrevernorganisasjonen Pacma, Javier Luna, sa:
«Dette understreker behovet for strengere straffer for dyremishandling. Gjeldende lovgivning er ikke avskrekkende nok og gir ikke dyr tilstrekkelig beskyttelse mot denne typen grusomheter.»
En boliviansk diplomat som oversatte «Mein Kampf» tipset nazistene om at den spanske diktatoren sannsynligvis var av jødisk opprinnelse. Nazistene satte i gang sine undersøkelser på slutten av 30-tallet.
«Det vil bli gjort nærmere undersøkelser i denne retning», heter det i et dokument funnet av historikeren Marc Navarro. Nazityskland var nysgjerrig på opprinnelsen til Francisco Franco, generalen som ledet kuppet i den spanske borgerkrigen og som Berlin allerede hadde gitt uvurderlig militær støtte.
Det var slutten av 1936. Da en boliviansk diplomat som var beundrer av Adolf Hitler kontaktet de tyske myndighetene for å fortelle dem at deres spanske allierte sannsynligvis var jødisk, tok det antisemittiske regimet dette til etterretning. «På grunn av sakens hast, blir ovennevnte rapport behandlet uten verifisering av nøyaktigheten», heter det i et forseglet dokument funnet i kontor II 112, en del av den såkalte SD, sikkerhetstjenesten til SS-Reichsführer Heinrich Himmler. Dokumentet, datert 16. desember 1936, fortsetter: «Det vil bli gjort ytterligere undersøkelser i denne retning.»
Franco møter Himmler.
Det er ikke kjent om Himmler eller hans stedfortreder Reinhard Heydrich fulgte opp denne informasjonen fra den bolivianske diplomaten Federico Nielsen-Reyes, som hadde vært oversetter av den første spanske utgaven av Hitlers bok Mein Kampf. Men dokumentet, som ble funnet i Forbundsarkivet i Berlin av historikeren Marc Navarro, gjenspeiler naziregimets og dets sympatisørers besettelse av rase. Det understreker også de motstridende posisjonene som det fanatiske antisemittismen kunne sette regimet i overfor sine egne internasjonale partnere.
I 1936 forfulgte Hitlers Tyskland allerede jøder. Pogromen i november 1938 var to år unna og skulle snart føre til den såkalte Endelige løsningen og den systematiske drap på seks millioner europeiske jøder. Samtidig, som historikeren Julián Casanova forklarer i sin biografi Franco fra 2025, hadde nazistene valgt Franco, få dager etter hans opprør 18. juli mot den spanske andre republikk, som sin foretrukne samtalepartner blant de opprørske generalene i Spania.
«Myndighetene i Det tredje riket, som forhandlet med Franco om lån av krigsmateriell, presset ham fra slutten av august til å ta tøylene», skriver Casanova. Det tok ikke lang tid før dette skjedde. Høsten 1936 ble Franco utnevnt til regjeringssjef for den spanske staten, og Tyskland anerkjente ham og hans tilhengere som Spanias legitime regjering. Berlin hadde allerede levert krigsfly, våpen og ammunisjon som skulle brukes til det første angrepet på Madrid, sammen med kampgruppen kjent som Condorlegionen.
Hvis det Nielsen-Reyes påpekte var sant, at Franco var jøde, hvordan kunne Hitler da opprettholde alliansen med ham? Bolivianeren var diplomat, konkurrerte som rytter i OL, hadde kontakt med krigsforbrytere i Latin-Amerika og har en uhyggelig likhet med en karakter i Roberto Bolaños bok Nazi Literature in the Americas. Han visste sikkert at han berørte et følsomt tema i en delikat periode i europeisk historie.
«Emne: General Franco. Spania», står det i overskriften til dokument 112 fra Kontor II. Og det fortsetter: «Ifølge informasjon som er tilgjengelig her, hevder Nielsen-Reyes fra den bolivianske misjonen i Berlin at lederen av den spanske nasjonale regjeringen, general Franco, er jødisk.» Det legges til at en nyhetsartikkel i en sveitsisk katolsk avis gjentar påstanden om at Franco skulle være etterkommer av jødiske konvertitter som mistenkes for å ha praktisert jødedommen i hemmelighet i Spania, kjent som marranerne.
Da Marc Navarro oppdaget dokumentet i Forbundsarkivet i Berlin, opplevde han et av de øyeblikkene hvor alt falt på plass. Det skjedde i 2023 mens han forsket til sin doktorgradsavhandling med tittelen Den spanske ambassaden i Berlin, 1931–1945. «Jeg vet ikke om det virkelig er upublisert,» sier han, «men det er første gang jeg har hørt om det.» Han kunngjorde funnet under en konferanse 15. mai om spanske diplomater og Shoah.
«Da jeg fant det, var det fantastisk, fordi jeg var klar over at det var spekulasjoner om Franco hadde jødiske røtter, akkurat som det i mange år var spekulasjoner om han var frimurer», forklarer han. «Dette dokumentet beviser absolutt ingenting, men det viste meg at det, utover ryktene, var noen som tok det på alvor, til og med så alvorlig at de informerte eller plaget SS om saken.»
Navarro legger til: «Selv om jeg ikke kan bekrefte det, er jeg sikker på at [Nielsen-Reyes] skrev eller advarte så mange som mulig, spesielt med tanke på den tvehodede maskinen som var de tyske statsinstitusjonene på den ene siden og nazistpartiet på den andre. Uansett er jeg sikker på at både nazistpartiet og nazistregjeringen mottok denne informasjonen, på en eller annen måte.»
Andre forfattere har også nevnt muligheten for at Franco var jødisk. I The Holocaust and Franco’s Spain skrev Enrique Moradiellos: «Allerede under verdenskrigen sirkulerte rykter om Francos jødiske aner i europeiske diplomatiske kretser, og på et tidspunkt begynte det å bekymre Hitler selv.» Gonzalo Álvarez Chillida forklarte i Antisemitism in Spain at ifølge journalisten og historikeren Ramón Garriga «ser det ut til at Heydrich beordret en etterforskning av saken, selv om den ikke ga noen resultater».
Federico Nielsen-Reyes var ikke hvilken som helst diplomat, men en person som sto nær Det tredje riket, sannsynligvis på grunn av at han hadde en tysk far. Han ble født i La Paz i 1904 og døde i Madrid i 1987. «En nazist fra første stund og medlem av eliten i det andinske landet», var hvordan Jesús Casquete fra Universitetet i Baskerland beskrev ham i sin studie Den første spanske utgaven av Mein Kampf, publisert i Journal of Political Studies i 2019.
En ung kronprins Juan Carlos, her avbildet med Europas siste facist-diktator General Franco. Den unge Juan Carlos var med på låne «glamour» og kredibilitet til Francos regime som til slutt plasserte ham på tronen hans forfedre mistet da Spania i det forrige århundre ble republikk.
Nielsen-Reyes var forfatter av den usignerte oversettelsen av Mein Kampf til spansk, utgitt i 1935 i Barcelona av forlaget Araluce og to år senere i Ávila av forlaget til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet. Fragmenter av Hitlers verk eksisterte, men dette var den første autoriserte boken, om enn i en forkortet versjon. På nettsiden til det belgiske auksjonshuset Arenberg finnes det et originalt eksemplar med en dedikasjon fra Nielsen-Reyes til den bolivianske industriisten og utsending i Paris, Simón Iturri Patiño, datert august 1936. «I vårt hjemland må vi tenke, føle og handle som den store lederen av dette folket, Adolf Hitler, har gjort i Tyskland», skriver han. Han signerer med «F. Nielsen-Reyes, oversetter av boken».
At Nielsen-Reyes var nazist, bekreftes av et memorandum mottatt av USAs president Franklin Roosevelt i 1942, hvor han beskrives som «en stor nazistisk propagandist i Sør-Amerika». Den tyske forfatteren Dieter Maier antyder i en tekst publisert i 2024 at Nielsen-Reyes på et tidspunkt – sannsynligvis på slutten av 1950-tallet eller begynnelsen av 1960-tallet – krysset veier med nazikriminelle Walther Rauff. Rauff er en av hovedpersonene i den nyeste boken av juristen og forfatteren Philippe Sands, 38 London Street. Om straffrihet: Pinochet i England og en nazist i Patagonia (Anagrama, 2025). Etter andre verdenskrig flyktet han til Latin-Amerika og jobbet en tid for Bundesnachrichtendienst (BND), Vest-Tysklands etterretningstjeneste. Selv om han var basert i Patagonia, strakte kontaktene hans seg helt til Bolivia. Maier siterer en melding til BND der Rauff omtaler Nielsen-Reyes i rosende ordelag: «Han har oversatt Mein Kampf til spansk. Han er fortsatt en tilhenger av HITLER.»
Under sine undersøkelser i Forbundsarkivet kom Navarro over et annet dokument fra samme periode. Det er et brev datert 29. november 1936, adressert til «høytærede Herr Reichsführer SS». Signaturen tilhørte Erich Baumeister, en samarbeidspartner av Lorenz Mensch, Himmlers fortrolige, for hvem han utarbeidet horoskoper for personer av interesse.
Brevet, som allerede var nevnt noen år tidligere av journalisten Udo Röbel, er vanskelig å lese, men det kan utledes at det informerer Himmler om at en «astrologisk studie» om Franco er under utarbeidelse. Noen nazisters, blant annet Himmlers, interesse for det okkulte er velkjent. «Mine observasjoner er selvfølgelig ment å være en helt objektiv og upartisk uttalelse om Spania», sa astrologen.
Ifølge Navarro «er det klart at [Nielsen-Reyes] ikke er det eneste dokumentet som er interessert i Franco, hans opprinnelse og hans nærmeste fremtid i krigssammenheng». Det er ikke kjent hva nazistene gjorde med horoskopet, eller hva det skulle brukes til. Om Nielsen-Reyes’ informasjon sier Navarro: «Jeg kan ikke bevise eller bekrefte at den fortsatt ble behandlet». Men han legger til: «Jeg tror ikke de kom til noen avgjørende konklusjoner, fordi jeg ikke tror det var mulig.» Uansett var den økonomiske og militære fordelen Tyskland hadde av sitt forhold til Franco så stor at «på dette tidspunktet spilte det ingen rolle».
Uansett hva Nazi-Tyskland oppdaget etter brevene fra slutten av 1936, var Hitlers støtte til Franco urokkelig. Militær hjelp fortsatte, og Condor-legionen bombet Guernica i april 1937. I mai 1939, da han feiret nasjonalistenes seier over republikanerne, oppfordret Franco til årvåkenhet mot «den jødiske ånden som tillot alliansen mellom storkapitalen og marxismen», som Julián Casanova minnes i sin biografi. Franco stilte seg på Hitlers side i andre verdenskrig, selv om Spania offisielt ikke deltok i kampene. Biografen minner om at «de viktigste nazistiske lederne ikke så positivt på spansk aggresjon, fordi de anså det som en økonomisk og militær byrde».
Dette var bakgrunnen for toppmøtet mellom Hitler og Franco 23. oktober 1940 i Hendaye i Sør-Frankrike, som Casanova beskriver slik: «Hitler dro ikke til Hendaye for å be Spania om å gå med i krigen, mens Franco ga ham en lang gjennomgang av Spanias klager i Marokko, de forferdelige forholdene landet befant seg i og listen over forsyninger det trengte for sin militære intervensjon.» Han sier at Franco etter møtet kommenterte tyskerne til sin utenriksminister, Ramón Serrano Suñer, og sa: «Disse menneskene er utålelige. De vil at vi skal gå med i krigen og tilbyr ingenting i gjengjeld.» Admiral Wilhelm Canaris, sjef for den tyske etterretningstjenesten, anså Franco ikke som «en helt, men en liten drittsekk». Til tross for dette, som Casanova påpeker, «brøt Franco ikke forbindelsene med Det tredje riket før 8. mai [1945]». Med andre ord, dagen da Tyskland kapitulerte.
Og Nielsen-Reyes? Hvis han på noe tidspunkt, som dokument 112 fra Kontor II synes å indikere, hadde tvil om Franco, endret han mening. Professor Casquete siterer prologen til den andre utgaven av Mein Kampf på spansk, utgitt i Ávila i 1937, i sin artikkel i Journal of Political Studies. Den bolivianske diplomaten skriver at i Spania «kjemper generalissimo Franco hardt for å redde sitt glorverdige folk fra kommunismens grep». Hvis det var noen tvil om at Franco var jøde, ble den snart avvist.
Denne artikkelen ble først publisert på spansk i El Pais.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
