Nå er en av seks innbyggere i Valencia-regionen av utenlands opphav. Hele en av tre er av utenlandsk opprinnelse i områder som Vega Baja altså Torrevieja-området og Marina Alta/Baja, altså området fra Benidorm og nordover.

Den utenlandske befolkningen i Valencia-regionen har åttedoblet seg på et kvart århundre. Tallet har gått fra 102 000 personer i 1998 til nesten 785 000 i 2022. Dette ifølge de siste endelige tallene fra det nasjonale statistikkinstituttet (INE). I 2022 vil én av seks innbyggere i hovedstaden Valencia (15,4 %) ha utenlandsk pass, mot bare 2,5 % i 1998.

Den territorielle fordelingen av den utenlandske befolkningen er svært ujevn. Mer enn halvparten av utlendingene er konsentrert i Valencia by og i regionene Vega Baja, l’Alacantí og Marina Alta og Baixa.

De regionene der utenlandske bosettere utgjør den største andelen av den totale befolkningen, er Marina Alta og Vega Baja. Mer enn en tredjedel av innbyggerne her ikke er spanjoler (mer enn 35 % i begge tilfeller). Deretter følger Marina Baixa, der tre av ti innbyggere er utlendinger.

Flest rumenere

De mest tallrike utenlandske koloniene i 2022 var rumenske, med 98 300 innbyggere, etterfulgt av marokkanske, med rundt 91 400 innbyggere, og britiske, med 87 700 innbyggere. Disse tre nasjonalitetene står for en tredjedel av utlendingene.

Rumenere er den største utenlandske gruppen i 16 fylker. En av tre rumenere som bor i Valencia, bor i Plana Alta eller Plana Baixa, da begge regionene har rundt 30 900 av de 98 300 rumenerne som er registrert i den autonome regionen. Faktisk er rumenere den største utenlandske kolonien i 7 av de 8 fylkene i Castellón (alle unntatt Baix Maestrat). I fire av disse fylkene er halvparten eller flere av utlendingene av denne nasjonaliteten. Disse er Plana Alta, Alto Mijares, Alt Maestrat og Els Ports. Den rumenske befolkningen har firedoblet seg mellom 2003 og 2022, med en økning på over 70 300 personer.

Marokko

Den marokkanske befolkningen er tredoblet på 20 år. Den har økt med 61 300 personer og nærmer seg nå 91 400 innbyggere. Marokkanere er den største utenlandske kolonien i 8 fylker: i Baix Maestrat, i Castellón; i Alicante i Baix Vinalopó og l’Alt Vinalopó, l’Alcoià og el Comtat, sistnevnte er fylket der halvparten av utlendingene er marokkanere; i Valencia er fylkene der marokkanere er den største utenlandske kolonien Ribera Alta, la Safor og Rincón de Ademuz. Nesten én av fire marokkanere som bor i Valencia, bor i Vega Baja, men her er flertallet av utlendingene briter.

Britene

Den tredje viktigste utenlandske kolonien er den britiske, som i hovedsak er konsentrert i tre områder: Vega Baja, Marina Alta og Marina Baixa. Her bor det 66 200 briter, tre av fire av de 87 700 britiske statsborgerne som bor i regionen. Denne gruppen har vokst med 30 000 personer, eller 52 %, på to tiår. Briter er den største gruppen utlendinger i fem comarcas: fire i Alicante, de tre allerede nevnte pluss Vinalopó Mitjà, og i Valencia, i Valle de Cofrentes-Ayora, hvor de utgjør 4 av 10 utlendinger.

Cap i Casal, lille Italia

Disse tre nasjonalitetene utgjør de største utenlandske befolkningsgruppene i nesten hele Valencia. Unntakene er Valencia by, der italienerne er den største kolonien, og L’Alacantí, der den største utenlandske gruppen er algeriere, og Canal de Navarrés og La Costera, der den bulgarske kolonien er den mest representative. I Canal de Navarrés er nesten halvparten av utlendingene bulgarere, mens de i Costera utgjør en tredjedel av utlendingene. Den fjerde største kolonien målt i antall innbyggere er den colombianske kolonien, med rundt 50 000 personer. Denne gruppen vokste mellom 2002 og 2023 med 14 500 personer (en økning på 41 %). Hver tredje colombianer bor i Valencia eller i l’Horta Sud.

Den kinesiske kolonien firedobles

Den italienske kolonien, den femte største, har firedoblet seg på 20 år og teller nå mer enn 33 300 personer. Hver tredje innbygger fra det transalpine landet bor i Valencia. Den kinesiske befolkningen har også firedoblet seg og er nå den sjette største kolonien med nesten 26 000 personer, hvorav 4 av 10 bor i València og l’Horta Sud.

Av de øvrige største utenlandske koloniene er det venezuelanerne som har vokst mest, med 12 ganger så mange innbyggere, og pakistanerne, med 9 ganger så mange. Med nesten 23 800 innbyggere, 21 900 flere enn i 2003, er venezuelanerne den tiende største utenlandske gruppen. Den pakistanske kolonien har på 20 år vokst fra ca. 1 800 personer til nesten 15 400.

Den siste INE-statistikken med den kommunale fordelingen av befolkningen etter nasjonalitet er imidlertid fra 1. januar 2022 og viser derfor ikke effekten av krigen i Ukraina som brøt ut en måned senere. Inntil da utgjorde den ukrainske kolonien 22 300 personer, mer enn dobbelt så mange som 20 år tidligere. Det var den 11. største utenlandske gruppen, litt under den russiske. Sistnevnte talte rundt 23 800 personer, nesten fire ganger så mange som ved århundreskiftet. Både russere og ukrainere er hovedsakelig konsentrert i Vega Baja og l’Alacantí, der hver tredje statsborger fra begge land er bosatt.

Spanias høyesterett innledet torsdag etterforskning av den tidligere katalanske presidenten Carles Puigdemont (hovedbildet) for «terrorisme» i forbindelse med protester knyttet til det mislykkede katalanske uavhengighetsforsøket i oktober 2017. Det tidligere katalanske parlamentsmedlemmet Ruben Wagensberg er også siktet av domstolen.

I en uttalelse sier domstolen at den har besluttet «å etterforske og eventuelt tiltale» Puigdemont «for terrorhandlinger i forbindelse med Tsunami Democràtic-saken».

Domstolen sa at den enstemmig hadde vedtatt å innlede etterforskningen etter en anmodning fra dommer Manuel García-Castellón ved Spanias nasjonale domstol, som hadde bedt høyesterett om å overta saken han førte tilsyn med.

Statsadvokatene i høyesterett konkluderte i forrige uke med at det ikke var grunn til å etterforske Puigdemont for terrorisme, og ba om at saken ble henlagt. Høyesterettsdommerne var imidlertid uenige i dette og har utnevnt dommer Susana Polo til å lede etterforskningen.

Dommerne mener det er «nødvendig og relevant» at Puigdemont og Wagensberg etterforskes av høyesterett, særlig fordi de begge har hatt offentlige verv.

Domstolen utelukket å ta saken til de 10 andre personene som er under etterforskning i den nasjonale domstolen, ettersom de ikke har hatt offentlige verv.

Tsunami Democràtic er en hemmelig katalansk protestgruppe som sto bak en rekke protester etter at Spania fengslet 13 uavhengighetstilhengere, to år etter at deres forsøk på å løsrive seg fra Spania mislyktes. Uavhengighetsforsøket utløste den verste politiske krisen i landet på flere tiår. (Se «Bakgrunn for den katalanske politiske konflikten» nedenfor).

Samme dag som dommen falt i oktober 2019, blokkerte tusenvis av aktivister tilgangen til Barcelonas flyplass i flere timer, noe som førte til at over 100 flyvninger ble kansellert. Under sammenstøt mellom politi og demonstranter ble 115 personer skadet.

I sin avgjørelse refererte domstolen til forbrytelsen som «gateterrorisme». Målet var å «undergrave lov og orden, alvorlig forstyrre freden, forårsake alvorlig skade på en internasjonal organisasjons funksjon eller skape en følelse av terror i befolkningen eller deler av den».

Det fantes «bevis som pekte på Carles Puigdemonts deltakelse i hendelsene som etterforskes», heter det i kjennelsen, som viser til at han var involvert i opprettelsen av gruppen som hadde som mål å «undergrave lov og orden og alvorlig destabilisere demokratiske institusjoner».

Tsunami Democràtic-saken har hatt en fremtredende plass i diskusjonene rundt godkjenningen av amnestiloven, som har som mål å benåde de involverte i den katalanske uavhengighetsbevegelsen.

Bakgrunnen for den politiske konflikten i Catalonia

I oktober 2019 ble ni katalanske politikere og aktivister fengslet i mellom 9 og 13 år av spansk høyesterett, dømt for oppvigleri og misbruk av offentlige midler for sin rolle i den ulovlige folkeavstemningen i 2017, og dommene førte til omfattende protester over hele Catalonia. I juni 2021 ble de ni løslatt etter å ha blitt benådet av regjeringen ledet av den sosialistiske statsministeren Pedro Sánchez, men de fikk fortsatt forbud mot å inneha offentlige verv.

I slutten av 2022 vedtok Spania en kontroversiell straffelovsreform som nedgraderte de to tiltalepunktene som ble brukt mot dem, ved å avskaffe oppvigleri og erstatte det med grov forstyrrelse av offentlig ro og orden, og som også reduserte straffen for misbruk av offentlige midler.

Carles Puigdemont ledet regjeringen i Catalonia da den arrangerte folkeavstemningen som ble forbudt av Madrid og domstolene, og som ble etterfulgt av en kortvarig uavhengighetserklæring. Han flyktet deretter til Brussel for å unngå straffeforfølgelse i Spania, og er i dag EU-parlamentariker.

Spanias nåværende PSOE-Sumar-koalisjonsregjering har nå lagt frem et kontroversielt amnestiforslag for parlamentet. Lovforslaget, som går under navnet «Organisk amnestilov for institusjonell, politisk og sosial normalisering i Catalonia», skal gi amnesti til katalanske uavhengighetspolitikere og aktivister som er stilt for retten på grunn av sin rolle i den ulovlige folkeavstemningen i Catalonia i oktober 2017, og statsminister Pedro Sánchez har lovet dette for å sikre seg støtte fra katalanske partier og beholde makten.

Siden Russland invaderte Ukraina for to år siden, har den spanske importen av naturgass fra Russland doblet seg.

Sammen med Frankrike og Belgia står Spania for 80 prosent av den russiske gassen som ankom Europa i fjor.

I 2023 kjøpte Spania fossilgass fra Putins Russland for 2,3 milliarder euro, i tillegg til 4,1 milliarder euro i 2022. Den russiske naturgassen ankommer havnene i Bilbao, Mugardos (Ferrol), Huelva, Barcelona og Cartagena.

Tidligere inngåtte avtaler og og et tak på gassimporten fra Algerie oppgis som årsaker til importen av russisk gass.

Spanjolene lot Marokko ta Vest-Sahara

Den diplomatiske situasjonen mellom Spania og Algerie er spent etter at Pedro Sánchez’ regjering anerkjente Vest-Sahara som marokkansk territorium, som både Algerie og FN anser som okkupert.