Det er en litt snodig tradisjon som har satt Valencia på verdenskartet. Man ser det i gatene i Valencia i mars måned. Først brukes enormt mye tid og mye penger på å lage enorme, fantasifulle statuer i tre og pappmarsje. Noen av dem like store som fem-etasjers bygg. De får pryde noen av byens sentrale torg og veikryss en drøy ukes tid i mars måned, før det hele tennes på og brennes til aske.

Ingen kan med sikkerhet si hvordan det hele startet. Men det sies at snekkere og møbelmakere i middelalderen hvert år holdt «vår-rengjøring». Bål ble laget av kapp , skrot og rester fra verksteder og man tente fyr på dette i gategryssene natt til «Dia de San Jose», altså «Dagen for Josef», Kristus far som også var snekker. Man fant ut at man likegodt kunne lage noe «morsomt» ut av materialene før det hele skulle brennes opp. Og «Las Fallas» ble dermed en realitet og en tradisjon.

Andre hevder at det er en videreføring av en mer makaber tradisjon hvor man brant jøder i tilknytning til den spanske inkvisisjonen. Det er historiske kilder som støtter opp under dette selv om spanske historikere ikke har trukket denne konklusjonen om Las Fallas.

Organisasjonen

For «besøkende» er høydepunktet mellom 15. og 19. mars. De som er mer aktive går forberedelsene over et helt år. I likhet med enhver annen spansk fiesta er det hele arrangert i mindre «fallas-enheter» eller «peñyas» som det kalles i andre deler av Spania. De har sine egne samlingssteder over hele byen. Her arrangeres fester, middager og nye «niñot», som figurene kalles skal planlegges. Ofte er figurene humoristiske kommentarer på ting som har skjedd året som har gått. Det er ikke mange av Spanias politikere som ikke har blitt parodiert gjennom en fallas-figur.

Selve produksjonen skjer som regel i industriområder utenfor sentrum. Figurene transportere så inn til sine endesteder

Fallas i Valencia

Lysorgier, paella og kinaputter

Det er mange tradisjoner knyttet til Fallas. Bydelene hvor det er mest aktivitet får sine gater dekorert med lys. En av de mest kjente er i Calle Cuba i den gamle bydelen Ruzafa. I år henger man opp lysene 11. mars. Det hele tennes høytidlig og byens borgere spaserer høytidlig rundt og beundrer lys og figurer som vi i Norge liker å ta en titt på årets «julegate» for å komme i god stemning.

Røyken legger seg over Valencias-mest fornemme nabolag i «Conde de Altea» (Greven av Altea’s gate). På bål av ved fra oliventrær og furutrær tilbredes det Paella og det midt i gata. Litt sand under bålet sørger for at det skal være enklere å rydde opp griseriet.

Det lukter Falla når lukta av kinaputter ligger som et teppe over byens gater. Enhver kiosk med respekt for seg selv selger disse små «petardos» eller «småfis» som disse kalles på spansk. Små gutter og jenter får kaste disse over alt. Dette er jul og nyttår på en gang.

Dag og natt er det fyrverkeri. Las mascletás, som i praksis er et gigantshow hvor enorme mengde kinaputter dundrer løs, avholdes i løpet av hele fiestauken på rådhusplassen, Plaza del Ayuntamiento, klokken 14.00.

Det er også fyrverkeri på natten, normalt mellom klokken 01.30 og 02.00 i Alameda området ved det gamle elveleiet. Det største fyrverkeriet går av stabelen natten mellom 18. og 19. mars, da feirer man ildens natt, det man på valensiansk kaller ”La Nit del Foc”.

Vakre «Falleras»

En del av feiringen er «Las Falleras», kvinner kledd i den mest ekstreme versjonen av Valencia-bunaden. Året rundt er det full fart hos de som skreddersyr disse påkostede draktene. Bare tekstilene er kostbare med sine flotte broderier, det hele skal skreddersys og de som er heldige nok til få din egen drakt må på flere besøk til sin skredder for å få kunstverket tilpasset. Ta turen til Valencia 17. eller 18. Mars for å beundre disse draktene. da går nemling «La ofrenda» av stabelen. Begge dagene går byens kvinner i prosesjon, med hver sin bukett blomster som «doneres» til en statue som skal forestille «jomfruen». Til slutt er en stor del av «Plaza Virgen», kirgen og statuen dekket av blomster.

Høydepunktet er «Kremeringen»

Høydepunktet for hele uka er kvelden 19. mars når ”la quema” går av stabelen. Da skal figurene som har preget gatene i Valencia brennes ned. Det mer med blandede følelser ”kremeringen” av «los niñots» går av stabelen. Det er både mye penger og mange timers arbeide som ligger bak hver av de omhyggelig utformede figurene. For mange er dette festivalens tristeste øyeblikk, mens det for andre er selve høydepunktet. De siste fallas-figurene som antennes er de som har fått priser i løpet av den nesten en uke lange festivalen, en figur skånes hvert år. Den har vunnet kåringen av årets ”niñot” og den blir plassert på museum sammen med tidligere års vinnere.

«Kremeringen» sammenfaller med den katolske hellidgagen ”San Jose” eller Josef som vi kaller Jesus far på norsk.