9. oktober er Valencia-regionens ”nasjonaldag. Det var nemlig på nettopp denne datoen så langt tilbake som 1238, at kong Jaime I satte til verks planen om å erobre Valencia, som til da hadde vært under muslimsk styre siden 714, dog et styre som tillot både kriste og jøder og praktisere sin religjon. Muslimene ville siden bli landsforvist og jødene fratatt sine eiendommer og forfulgt. I det man jaktet på muslimer og jøder som utand levde som kristne begynte den spanske inkvisisjonen.

Den “kristne” invasjonen pågikk fra 22. april fram til 28. september, da den muslimske herskeren Zayyan til slutt overga seg. Overraskende nok gikk kong Jaimes erobring for seg uten vold og større uroligheter. Han klargjorde at muslimene som allerede bodde i Valencia enten kunne bli værende under hans styre, eller ta med seg eiendelene sine og dra sin vei. Han lovet også å la områdene mellom Cullera og Denia ligge i fred, dersom Zayyan gav ham alle slottene ved den nordre delen av elven Júcar.  

Sverdet Jaime angivelig brukte da han “erobret” Valencia.

Slik grunnla kong Jaime I ” el Reino de Valencia”, det som i dag nesten 800 år senere utgjør la Comunidad Valenciana: Alicante, Castellón og Valencia.

I dag feires niende oktober med store opptog. Folk kler seg ut som muslimer og kristne, og marsjerer en cirka fem timers lang parade gjennom Valencias gater. I fjor var det over 5 000 personer som deltok i paraden kalt ”la Entrada de Moros y Cristianos”. For mange spanjoler er det også tradisjon å besøke kirken iløpet av denne høytiden.

La Real Senyera

Det valencianske flagget, la Real Senyera, spiller en helt sentral rolle i feiringen av 9.oktober. Det er viktig at flagget til en hver tid står vertikalt, ettersom dette symboliserer selvstendighet og styrke. Flagget står normalt inne på rådhuset, og for å få det ut på gaten, senkes det ned fra hovedbalkongen. Deretter, bæres det i en fast rute gjennom byen. Flaggparaden har vært et offisielt ritual siden 1338, hundre år etter at Jaime erobret området.

Skjoldet som kong Jaime I brukte da han erobret Valencia.

Startskuddet for feiringen smeller allerede kvelden i forkant, med et spektakulært fyrverkeri, sendt opp fra den uttørkede elven Turia. Og etter flaggparaden på selve dagen fortsetter det med skudd og smell under en stor ”mascletà”, der rundt 120 kilo sprengstoff får rådhusets vinduer til å riste faretruende.

De forelskedes søtsaker

Men fyrverkeri og parader i gatene er ikke det eneste som kjennetegner denne dagen, det er mer til historien. Den 9. oktober feires også Sant Dionís, som regnes for å være de forelskedes helgen.

Det er vanlig at kvinner mottar søt marsipan i gave fra sine kjære. Marsipanen pakkes inn i et silketørkle kalt ”La Mocadorada”, og tradisjonen tok form på 1700-tallet.

Like etter la Guerra de Sucesión, førbød kong Filipe V feiringen av Jaimes inntog i byen. kong Filipe var visstnok svært lite fornøyd med alt bråket som fulgte med festen. Som svar på forbudet satte byens bakere i gang med en voldsom produksjon av små marsipanfigurer. Figurene forestilte rakettene, som det ikke lenger var lov å fyre opp.

I tillegg ble det laget marsipanfigurer formet som frukt og grønnsaker. Disse symboliserte frodigheten til Valencias fruktplantasjer, men også fruktene som maurerne gav til Jaimes kone, dronning Doña Violante de Hungría.

Bakerne og konditorene regner med å selge rundt 60.000 kilo marsipan mellom 7. og 9. oktober.

DEL