Francisco Goya er en av Spanias mest berømte malere gjennom alle tider, og blir av mange regnet som ”den moderne kunstens far”. Hans arbeider har i ettertid inspirert størrelser som blant andre Pablo Picasso og Édouard Manet.
Francisco Goya, Francisco de Goya y Lucientes, ble født den 30. mars 1746 i den lille byen Fuendetodos i Aragon, hvor hans far, José Benito de Goya y Franque, livnærte seg som gullforgyller. I løpet av 1750-årene flyttet familien til Zaragoza, og som 14-åring innledet Francisco Goya læretiden hos maleren José Luzán.
Etter en stund gikk ferden videre til Madrid. Der begynte Goya å studere hos maleren Anton Rafael Mengs, som var svært populær ved det spanske hoffet. Den unge malerstudenten kom imidlertid etter hvert på kant med sin anerkjente læremester, noe som førte til at han aldri ble uteksaminert. Goya ble dermed nektet adgang til det kongelige kunstakademiet, Real Academia des Bellas Artes i San Fernando, både i 1763 og 1766.
Modningsprosessen
I 1771 reiste den unge kunstneren til Roma, på denne reisen kom han på andreplass i en malerkonkurranse arrangert av myndighetene i Parma. Senere på året returnerte han til Zaragoza hvor han blant annet var med og dekorerte kuppelen i katedralen Basílica de Nuestra Señora del Pilar.
Deretter reiste han tilbake til Madrid, hvor han begynte å male sammen med brødrene Francisco og Ramón Bayeu y Subías i deres studio. I juli 1773 giftet han seg med deres søster Josefa. Gjennom brødrene Bayeu y Subías, fikk Goya jobb ved landets fremste billedteppeprodusent, La Real Fábrica de Tapices de Santa Bárbara. Hvor han leverte flere arbeider til slottene El Escorial og Palacio Real de El Pardo, noe som gjorde de kongelige oppmerksomme på kvalitetene til den unge og ambisiøse kunstmaleren.
Mange kunsthistorikere mener at det var i disse årene at Goya modnet som kunstner. I denne perioden leverte han også et lerret til alteret i Iglesia de San Francisco el Grande. Det førte til at han endelig ble tatt inn i varmen ved det kongelige kunstakademiet hvor han hadde blitt avvist to ganger tidligere.
Hoffmaler
I 1786 ble Goya bedt om å portrettere greven av Floridablanca, en nær venn av kong Carlos III. Gjennom greven fikk han mange kongelige og adelige omgangsvenner. I 1786 ble han ansatt som fast maler for Carlos III, og tre år senere ble han utnevnt til hoffmaler for Carlos IV.
I 1799 blir Francisco Goya utnevnt til førstehoffmaler med en årslønn på 50.000 reales. Dette innleder en svært produktiv periode. Han arbeider med dekoreringen av Hermitage of San Antonio de la Florida, samtidig som han maler flere portretter av kongen, dronningen, kongefamilien og deres nærmeste venner.
Goyas portretter av de kongelige og adelen utmerker seg ved et fullstendig fravær av smiger. Den franske poeten og forfatteren Théophile Gautier skal eksempelvis ha bemerket at kongen og dronningen fremstår som den lokale bakeren og hans kone rett etter å ha vunnet i et lotteri, i maleriet ”La Familia de Carlos IV” fra 1800.
Napoleon invaderer Spania
I 1807 invaderer Napoleons styrker Portugal, og året etter står Spania for tur. Det ble begynnelsen på krigen som i ettertid blir referert til som den spanske uavhengighetskrigen. Striden sto mellom Frankrike på den ene siden, og en allianse mellom Storbritannia, Spania og Portugal på den andre. Motivasjonen for invasjonen var kontrollen over den iberiske halvøy.
Denne historiske hendelsen markerer en ny vending i Goyas karriere. Carlos IV ser seg nødt til å abdisere. I 1808 blir Ferdinand VIII konge av Spania, den nye kongen blir imidlertid raskt tvunget til å gå av, og da han kommer tilbake mot slutten av krigen, nærmere bestemt i 1813, nyter ikke Goya lenger like stor popularitet ved det spanske hoffet.
Napoleonskrigene var endelig over i 1814. Men det spanske samfunnet var ikke lenger det samme. Francisco Goya hadde allerede i god tid før krigen endret sin innstilling til kunsten. I de første årene av sin karriere aksepterte han verden som den var, på begynnelsen av det 19. århundre inntok han derimot en sterkt samfunnskritisk innstilling.
To av hans mest kjente malerier fra denne perioden er ”El dos de mayo de 1808 en Madrid” og ”El tres de mayo”, også kjent som ”Los fusilamientos del tres de mayo”. Bildene illustrerer den spanske motstandskampen mot Napoleons invasjon. Førstnevnte viser opprøret mot franskmennene som oppstod i Madrid den 2. mai 1808, mens det andre viser de offentlige henrettelsene som fant sted dagen etter.
”Los desastres de la guerra” er en serie på 82 graveringer, som ble ferdigstilt i perioden fra 1810 til 1815. Her fremstiller Goya krigens grusomheter med død og ødeleggelse på en rå og uhøvlet måte. Graveringene viser tydelig at kunstneren, som en gang hadde skapt seg et navn som hoffmaler, nå var opptatt av ganske andre ting enn det å portrettere kongehusets medlemmer og representanter for adelen.
Senere år
Mot slutten av sin levetid gikk Goya inn i en ny kunstnerisk fase. Han beveger seg fra et samfunnskritisk sosialt engasjement, til en dyster, bitter og desillusjonert innstilling til den verden som omgir han. I de siste årene var Goyas kunst preget av galskap, elendighet og en livlig fantasi.
”Las Pinturas Negras” – de svarte maleriene – er en serie bestående av 14 malerier, som ble malt mellom 1819 og 1823, inneholder referanser til både krig, mytologi og heksekraft. Et av bildene, ” Saturno devorando a un hijo” – Saturn fortærer en sønn, fremstiller en gresk-romersk mytologisk scene, hvor Saturn fortærer et barn. Mange kunsthistorikere har påpekt at maleriet refererer til de sivile konfliktene i det spanske samfunnet som hadde oppstått etter napoleonskrigene.
Francisco Goya ble i løpet av sin karriere døv, sannsynligvis på grunnen av en blyforgiftning han fikk av pigmentene i malingen som ble brukt på den tiden. Han skal også ha hatt flere mentale sammenbrudd, og mange historikere tror at han i sine eldre dager i beste fall ble halvgal av en infeksjon på hjernen.
I 1824 forlot Goya Spania til fordel for Frankrike, hvor han bosatte seg i Bordeux. I denne perioden besøkte han flittig kunstnermetropolen Paris. I 1826 kommer han tilbake til hjemlandet, men til tross for en varm velkomst, reiser en syk Goya snart tilbake til Frankrike.
Den 15. april 1828 dør 82 år gamle Francisco de Goya y Lucientes i Bordeux. En mer enn 60 år lang og begivenhetsrik kunstnerkarriere er forbi. Få, om noen, malere har i like stor grad forespeilet den moderne malerkunsten som Francisco Goya. Mange av hans mest kjente verker kan i dag beskues i Prado-museet i Madrid.
Andre kjente spanske profiler