Baskerlands regionale president, Juan José Ibarretxe, oppfordrer baskerne til å innklage Spania til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Årsaken er at den spanske grunnlovsdomstolen har besluttet at baskerne ikke skal få holde den planlagte folkeavstemningen om løsrivelse den 25. oktober i år.
Spis middelhavsmat og lev lenger
Middelhavsmat som fisk, olivenolje, frukt og grønnsaker, ledsaget av et moderat inntak av rødvin, bidrar til bedre helse og lengre liv. Det slår en omfattende undersøkelse blant nærmere 75.000 kvinner og menn på over 60 år i ni europeiske land fast.
Ett år ekstra
En ellers frisk 60-åring forlenger levealderen med rundt ett år ved å følge en typisk middelhavsdiett, i forhold til jevnaldrende som spiser annen mat, konkluderer forskerne.
Eldre i Hellas ligger aller best an, etterfulgt av jevnaldrende i Spania, Italia og Frankrike, viser undersøkelsen.
I motsatt ende av skalaen er nederlenderne, tett fulgt av svensker, tyskere og dansker. Dette tror forskerne skyldes nordeuropeernes betydelig høyere inntak av poteter, fett kjøtt og øl.
Undersøkelsen, som dermed bekrefter det man lenge har trodd, ble ledet av Antonia Trichopoulous ved Universitetet i Athen, og er omtalt i British Medical Journal.
Spania ledende på fornybar energi
Spanias energisystem har tradisjonelt vært forbundet med import, og rundt 80 % av energien som blir konsumert, kjøpes fra utlandet. Siden 2004 har imidlertid Zapateroregjeringen satset hardt på å utvikle fornybare energikilder. Og Spania har nå blitt et foregangsland innen EU på dette prestisjetunge området.
Skandinavisk design i Torrevieja
Ekteparet Arne og Dorthe Hjermind hadde drevet blomsterbutikk hjemme i Bodø i en mannsalder da de en dag bestemte seg for å finne på noe nytt. Valget falt på Spania og Torrevieja. Der traff de Frode Rognrust som bodde i huset ved siden av. Nå har de tre gode naboene startet skandinavisk interiørbutikk sammen.
Middelhavskost forebygger diabetes
Holder du deg til tradisjonell middelhavskost, reduserer du muligheten for å få diabetes med 83 %. I tillegg oppnår du en rekke andre helsefordeler, viser en omfattende studie utført ved universitetet i Navarra i Nord-Spania, som nylig ble publisert i British Medical Journal.
Diabetes er den nye folkesykdommen i Norge og resten av den vestlige verden. 265.000 nordmenn er rammet av sykdommen, de fleste av disse har diabetes type 2, som ofte er direkte relatert til kosthold og livsstil.
Forskerne ved universitetet i Navarra fulgte 13.380 friske personer i alderen 20 – 90 år i en periode på fire og et halvt år. Kosthold og matvaner ble studert og arkivert i detalj. Deltagerne fikk jevnlig tilsendt spørreskjemaer hvor de skulle svare for sine vaner på kjøkkenet. Konklusjonen er klar.
– Vår studie viser at man kan beskytte seg mot diabetes ved å holde seg til den tradisjonelle Middelhavskosten, som er rik på olivenolje, grønnsaker, frukt, nøtter, korn, erter, bønner og fisk. Den inneholder lite kjøtt og meieriprodukter, sier ansvarlig for studien, Miguel A. Martinez-Gonzalez, professor i epidemiologi ved Universitetet i Navarra.
Professoren er dessuten spesielt opptatt av at det er viktig å få i seg riktig type fett.
– Det finnes gode fettkilder, som vi finner i olivenolje, som er veldig sunne for oss. Vi må derfor endre oppfatningen som mange har om at kosthold uten fett er nøkkelen til god helse, sier han.
Den spanske studien viser at fordelene ved å følge Middelhavskosten er spesielt store for mennesker som er i risikosonen for å utvikle diabetes, i forhold til vekt, familiehistorie med diabetes, blodtrykk og andre faktorer.
Bokhandleren i Alfaz del Pi
For snart åtte år siden tok elektroingeniør Øystein Almendingen med seg familien og flyttet til Costa Blanca. Til å begynne med drev han og kona Liv med datasupport og ombrekking og design av skolebøker for norske forlag. Så en dag fikk de høre at den norske bokhandelen i Alfaz var til salgs.
Det var eventyrlyst kombinert med helseproblemer som fikk familien Almendingen til å ta skrittet og flytte til varmere strøk. Et familiemedlem var så sterkt plaget av pollenallergi, at sommerhalvåret hjemme i Norge begynte å bli uutholdelig. Både diverse leger og forskere ved SINTEF anbefalte dem å prøve det milde klimaet på Costa Blanca.
– Allergiproblemene ble bare verre og verre. Til slutt fant vi ut at vi måtte gjøre noe drastisk. Det var da jeg kontaktet SINTEF. De kom med temmelig spesifikke tilbakemeldinger, og anbefalte oss å prøve området rundt Altea, Alfaz og Polop på Costa Blanca, eller alternativt Arguineguin på Gran Canaria. Familien har alltid likt å reise og oppleve nye land, folk og kulturer. Så da oppfordringen fra forskerne på SINTEF kom, brukte vi ikke lang tid på å bestemme oss. Det var liksom dråpen som fikk begeret til å renne over, forteller Øystein Almendingen.
Valgte fastlandet
Familien reiste først til Gran Canaria og tilbrakte en hel sommer der. Så fant de ut at de også skulle prøve de andre stedene forskerne og legene anbefalte. Det brakte dem for aller første gang til Alfaz del Pi.
– Vi hadde kjørt gjennom Alfaz med bil en gang, ellers hadde vi ingen forhold til området. Men vi likte oss godt, og bestemte oss ganske kjapt for å kjøpe et feriehus her nede. Det var liksom greiere på fastlandet enn ute på Kanariøyene. Før vi reiste hjem til Norge igjen, kontaktet vi en megler og fortalte om våre ønsker, sier Øystein.
Etter 2-3 måneder ringte megleren og sa han hadde flere hus som passet til familiens kriterier. I mellomtiden hadde Øystein og Liv surfet flittig på nettet. Der hadde de festet seg ved Polop, som også var en av de landsbyene de ble anbefalt av SINTEF.
– Vi valgte Costa Blanca fremfor Gran Canaria. Da denne avgjørelsen var på plass, måtte vi finne ut av hvilken landsby vi ville kjøpe i. Etter å ha lest oss opp på Polop, bestemte vi oss for å se etter hus der. Og slik ble det. Vi kjøpte i Polop og har blitt der siden. Det har vi aldri angret på, hele familien stortrives, fortsetter Øystein.
Bokhandleren
Ekteparet Almendingen var selvstendige næringsdrivende da de flyttet nedover. De livnærte seg av datasupport og ombrekking og design av skolebøker for norske forlag, da særlig Gyldendal som de har hatt et årelangt samarbeid med. Men etter en stund ble det vanskelig å være så langt unna, og de skjønte at de snart måtte ta skrittet og finne på noe nytt.
– Vi holdt på en stund via nettet, men når man ikke har muligheten til å være personlig til stede, mister man lett kontakten. Vi fikk færre og færre kunder, og fant snart ut at tiden begynte å bli moden for å finne på noe annet. Er ikke det hovedproblemet for de fleste som flytter til Spania, hva skal man gjøre? Hva skal man livnære seg av? Spør Øystein.
En dag fikk de nyss om at den norske bokhandelen i Alfaz skulle selges. Etter et kort familieråd var Øystein og Liv enige om at de godt kunne tenke seg å begynne å selge bøker. Begge har alltid vært klare for nye ting. Dessuten hadde begge arbeidet lenge med bøker.
– Det måtte en del jobbing til da vi tok over bokhandelen, all innredning måtte gjøres om for å få plass til et større antall bøker. Så var det å sette seg inn i alle kategoriene og forfatterne. Kontakten med de norske forlagene hadde vi gjennom for øvrig gjennom våre tidligere jobber. Så når innkjøpene var gjort, var det bare å sette i gang, forteller Øystein Almendingen, som plutselig var blitt til bokhandleren i Alfaz.
Skaffer det meste
Inne i Den Norske Bokhandelen i Alfaz er det stappfullt med bøker fra gulv til tak. Her er Stieg Larsson, Henning Mankel og bøker om den italienske mafiaen, i salig blanding med barnebøker ungdomsbøker og skolebøker, her er lydbøker, ordbøker og skolebøker, og selvsagt norske aviser og ukeblader. Bokhandleren kan ikke svare for hvor mange titler han har, men det han ikke har, kan han helt sikkert skaffe.
– Alt som kan skaffes i Norge kan jeg skaffe her. For en stund siden kom et par stykker fra Damm forlag innom, de var på ferie i Alfaz. Etter at de hadde kikket seg rundt i butikken en stund, bemerket de at; «det vi ikke får tak i Norge, får vi tak i her». Det var et artig komplement.
Det går mye i krim og en del romaner, men også mye forskjellige helsebøker og reisebøker. Bøker og DVD for barn er en annen sikker vinner hos bokhandelen i Alfaz. De over 50 utgjør den største kundegruppen. Mens de mellom 13 og 20 år tilsynelatende leser minst, ifølge bokhandleren.
– Vi har kunder i alle aldersgrupper, men det er tydelig at det er de litt eldre som leser mest, det er sikkert de som har best tid. Ellers har vi for øvrig også en del svenske og danske kunder, og noen spanske. Det finnes jo spanjoler her som ønsker å lære seg norsk. Et typisk eksempel er en som jobber i et serviceyrke rettet mot nordmenn. Jeg hadde en spansk kunde her som jeg husker godt, han lærte seg brukbart norsk på fire måneder uten lærer, bare ved hjelp av et språkkurs.
En stadig sterkere trend for bokhandlerbransjen er lydbøker. De kommer som vanlig CD og MP3 format. Og i noe som kalles Digibok, som kan defineres som en engangs MP3 spiller, med innleste bøker.
– Mange tror at lydbøker bare er for blinde, det er ikke tilfelle. I Norge er det lydbokmarkedet som øker mest i hele bransjen. Folk tror at jeg går rundt og lytter til musikk hele tiden fordi jeg går med høretelefoner. I virkeligheten går jeg nesten hele tiden rundt med en lydbok på øret. Det er en fantastisk måte få med seg bøkene på. Du kan for eksempel lytte mens du sykler, kjører bil, eller spaserer til jobben, forklarer bokhandleren ivrig.
På rett hylle
Familien Almendingen har aldri angret på avgjørelsen de tok om å flytte til Spania for snart åtte år siden, de har heller aldri angret på at de overtok bokhandelen. Øystein har funnet seg godt til rette bak disken i den lille butikken. Kona Liv har imidlertid trukket seg ut og blitt forfatter på heltid.
– Jeg er så heldig å like det jeg holder på med. Jeg har alltid jobbet mye med bøker, alltid lest mye, så det var på mange måter en drøm å kunne bli bokhandler. Jeg stortrives blant nye og gamle kunder. Det er mange som leser mye her nede, mange lesehester. Jeg har dessuten en kjempegod kollega i form av en spansk bokhandler rett nede i gaten her. Vi har et kjempeforhold, og sender kunder til hverandre. Rett etter at vi overtok her, var jeg nede og snakket med ham. Vi har aldri tråkket hverandre på bena, og det har aldri vært konkurranse mellom oss, bare samarbeid. På toppen av det hele har familien funnet seg svært godt til rette her. Vi trives i Spania, med levesettet og kulturen. Jeg har så definitivt havnet på rett hylle. Slik avslutter den engasjerte bokhandleren i Alfaz.
Fra finans til billedkunst – Rita Hee ville ha forandring i hverdagen
For syv år siden tok dansknorske Rita Hee en avgjørelse hun aldri har angret på siden. Hun byttet ut en hektisk og stressende hverdag i norsk finansverden, med en rolig og avslappet tilværelse som billedkunstner på Costa Blanca.
Det kan være litt vrient å finne frem første gang du skal besøke La Casita Del Arte, Rita Hees atelier i Pino Mar urbanisasjonen, like utenfor Torrevieja. Men når du først kommer frem blir du godt tatt i mot. Alle er velkomne innom så lenge Rita er der, hun har ikke faste åpningstider.
Bridgegruppa i Alfaz del Pi
Den snart 40 år gamle bridgeklubben i Alfaz er stadig like populær…
Tirsdager og torsdager mellom 17.30 og 22.00, møtes mellom 40 og 50 entusiaster for å spille bridge i lokalene den Norske Klubben Costa Blanca på Alfaz del Sol. Denne tirsdagskvelden er 24 par, eller 48 spillere, påmeldt.
Balansen – den glemte sans
Tverrfaglige Jardin Sol Helsesenter i Alfaz del Pi tilbyr ny spisskompetanse på Costa Blanca. Doktor Thor Asgeir Johannessen er spesialist på hørsel og balanse.
Doktor Thor Asgeir Johannessen har 40 års erfaringskompetanse innenfor fagområdet hørsel og balanse fra norske og utenlandske sykehus og spesialklinikker, samt flere års undervisningssamarbeid med universitetsklinikker i Linkøping, Lund og Sheffield. For han er balansen vår sjette, men glemte sans.
Turbonegro og Spania
Turbonegro er norsk rocks største eksportartikkel gjennom tidende. Men bandet, som ble dannet allerede i 1988, har hatt en lang og kronglete vei til suksess. Spaniaposten møtte denimrockerne backstage etter en av deres mange Spaniakonserter. Der fikk vi servert historier om bandets turbulente historie, samt at vi fikk høre litt om deres forhold til Spania.
– Flyttet til Torrevieja på grunn av gikta
Da Ingrid Marie, Vesla, Hagen flyttet til Spania i 2001, Hadde hun tenkt å legge jazzen på hylla, planen var å slappe av og nyte pensjonisttilværelsen. Men hennes bror, som allerede var bosatt i Torrevieja, ville det ganske annerledes.
Vesla Hagen ble født på Lillehammer i 1940, i 1946 sto hun på scenen for første gang i en sangkonkurranse. Det ble førstepremie; solo og kaker på «Maihaugrestauranten». Siden den gang har det gått slag i slag.
Det var trekkspilleren Reidar Svae som «oppdaget» Vesla, han var naboen hennes hjemme på Lillehammer. Reidar var hekta på Art van Damme, og de to pleide å sitte og høre på jazzplater. Da Vesla var 17 år, hadde de sin første spillejobb sammen.
Plaget musikere
– Jeg begynte å spille fast med Reidar to ganger i uka på «Maihaugrestauranten», for 25 kroner kvelden. Da følte jeg at jeg kunne kjøpe hele verden. Så begynte jeg og henge rundt på danserestaurantene, de var det mange av på Lillehammer den gangen. Jeg pleide å plage alle musikerne som var der, jeg maste om å få være med, forteller Vesla, som slutt fikk hun tilslag hos en Oslotrio, hun hadde akkurat fylt 20 år.
– En av musikerne var en damenes venn, og ganske hard på flaska. En gang husker jeg han sa til faren min; ikke vær redd, jeg skal passe på henne jeg. Da fikk han til svar at; da får hun i hvert fall ikke være med. Faren min mente at den eneste som kunne passe på meg, var meg selv, erindrer sangerinnen, som tok seg jobb som hushjelp hos en skipsreder for å spe på inntektene mens hun bodde i hovedstaden.
Tilbake til Lillehammer
En kveld gikk hun ut for å danse på «Restaurant Viking», plutselig ble hun invitert opp på scenen. Det var suksess, og Vesla ble værende i 17 måneder, nå var hun blitt dansebandsangerinne. Etter at engasjementet ved «Restaurant Viking» tok slutt, var Vesla 4,5 år ved «Studenterkroa» i Storgata. I denne perioden opptrådte hun også mye rundt i svenske folkeparker.
– Så giftet jeg meg og fikk barn, da flytta jeg tilbake til Lillehammer og begynte å synge med Reidar Svaes Kvartett, endelig ble det jazz igjen. Vi hadde en hel masse jobber, det var kjempemoro. I ungdommen hadde jeg vært med å starte Blue Note Jazzklubb, den eksisterer fortsatt den dag i dag, Dølajazz blir blant annet arrangert der. Da jeg fylte 60 fikk jeg gleden av å åpne Dølajazz, det var storband og svære greier, fryktelig stas. Det som ikke var fult så stas, var overskriften på anmeldelsen i «Lillehammer Tilskuer», den lød; «Evig ung og verneverdig», har du hørt noe så fælt? Spør Vesla med et smil.
Pensjonist i Spania?
Så ble Vesla førtidspensjonert. Hennes bror hadde flytta til Torrevieja, snart tok sønnen samme vei, og mora var nylig gått bort, plutselig hadde hun bare en datter og to barnebarn igjen hjemme i Norge.
– Datteren min sa til meg at jeg også burde flytte nedover på grunn av gikta. Jeg hadde kjøpt meg et hus på Lillehammer etter OL, og en dag stakk jeg bare innom en eiendomsmegler og sa; selg huset mitt, jeg flytter til Spania! Jeg hadde rett og slett ikke råd til å bo hjemme lenger. Nyttårsaften 2001 reiste jeg nedover for godt. Det var fryktelig tungt å dra fra barnebarna, men det har heldigvis gått greit, jeg er jo alltid hjemme hele sommeren og til jul, sier Vesla.
Planen var å nyte en rolig pensjonisttilværelse i Torrevieja, jazzen skulle legges på hylla. Men hennes bror ville det annerledes. Han rykket inn en annonse hvor han søkte etter musikere som trengte en sangerinne, uten at hun visste noe som helst.
– Broren min er PR-kåt på mine vegne. Plutselig ringte en svensk gitarist, Dick Gylander, og sa at han gjerne ville spille med meg, jeg forsto absolutt ingenting, jeg ante jo ikke noe om annonsen. Men jeg tenkte; jeg kan jo prøve, det skader vel ikke å bli med en dag? Så var det å finne frem gamle tekster igjen, og så begynte vi å øve, erindrer Vesla.
Ned med flagget til topps
Comebacket var vellykket. Vesla ble fast innslag på restauranten «Carlos», sammen med Dick og bandet hans.
– Det var jo meningen at jeg skulle slutte, jeg hadde lagt igjen alt hjemme. Men det var forferdelig moro og synge igjen. Så tenkte jeg at; så lenge noen vil høre på meg, og jeg får betalt i knapper og glansbilder, så er det greit, forteller jazzsangerinnen.
– Men så døde Dick, og opplegget på «Carlos» rakna, da tok britiske Keith Munch og bandet hans over, og vi begynte å spille på «Beach Bar 103». Keith og Co, har alle spilt med store stjerner hjemme i England, de er veldig proffe, og vi har det utrolig morsomt sammen. Jeg gleder meg som en unge til hver gang vi skal spille, jeg kommer til å holde på en god stund til, målet er å gå ned med flagget til topps, fortsetter hun.
Etter hvert ble «Beach Bar 103» stengt, og i en kort periode spilte Vesla og Keith Munch Band litt her og der, helt til Vesla en dag ble kontaktet av en kamerat av sin sønn, Roy E. Bjørkmann fra Heidi Frisør.
– Jeg kjente Roy fra før gjennom sønnen min, og jeg visste at han var typen som fikk ting til å skje. Da han fortalte meg om Horizonte Plaza prosjektet, sa jeg ja, så klart jeg er med, det var et knallopplegg, og det har blitt en kjempesuksess. Den 3. mai er det slutt for i år, men vi skal forhåpentligvis i gang til høsten igjen, da er alle velkomne, vi har hatt det kjempemoro der oppe, det har vært storveis, forteller Vesla.
Sommerteater
Snart skal Vesla hjem å plukke hvitveis og gå i 17. mai tog, det gleder hun seg forferdelig til. Hun skal være hjemme i hele sommer, men hun skal ikke bare ligge på latsiden, hun skal også spille teater.
– Jeg har vært medlem av «Det Hemmelige Teateret» i Bødalen i 20 år, det er en venn av meg som startet det. Han kjøpte en gammel gård, der har han bygd et topp moderne teater med tre scener, i år er det jubileum, da skal vi spille «Jeppe på Bjerget», og jeg håper på å få en rolle, sier Vesla, som har fått underholdningsbransjen inn mellom morsmelken, hennes mor var revydronning på Lillehammer i gamle dager, Vesla var alltid med på jobb, da pleide hun å sitte i salen og synge med.
– Vi har det så morsomt ved «Det Hemmelige Teater», til å begynne med var det så hemmelig at alle journalister ble jagd, men nå er det blitt mer åpent. På sommeren har vi som regel en uke hvor vi spiller forskjellig teater hver dag, da øver vi fra morgen til kveld, det er litt av et show. Vi har hatt gjesteopptredener med mange kjente skuespillere, alle har vært overveldet over stedet, blant annet Helge Jordal, avslutter den «evigunge» jazzsangerinnen, som til høsten skal tilbake til Spania, der har hun nettopp flyttet inn i ny leilighet, midt i sentrum av Torrevieja.
Les vårt andre intervju med Vesla Hagen: Livsnyter i Torrevieja, Vesla Hagen
Lavere vekst i spansk økonomi
Ifølge en rapport utarbeidet av det spanske finansdepartementet, vil den veksten i den spanske økonomien ligge på rundt 2 % i tredje kvartal i år. Det er 0,8 % mindre enn prognosen for samme periode i fjor. De nye tallene samsvarer med den makroøkonomiske informasjonen som hele tiden blir oppdatert. Og de bekrefter nedkjølningen i den spanske økonomien. Den internasjonale kredittkrisen og den sterke nedgangen i byggebransjen regnes som hovedårsakene til den økonomiske oppbremsningen.
+34 69 444 1084
