En av sønnene til verdens mest ettersøkte menn, Osama Bin Laden, har søkt asyl i Spania. 28 år gamle Omar er at av Osama Bin Ladens 19 barn. Han er gift med en engelsk kvinne, og har flere ganger uttrykt at han tar sterk avstand fra alle former for voldsbruk.
Tilbyr EU en fregatt for å bekjempe pirateri
Forsvarsminister, Carme Chacón, sier at Spania har tilbudt EU en fregatt og et tankskip for å bekjempe pirateri. EU begynte i august å sette sammen en antipiratkommisjon på initiativ fra Spania. Den 3. desember skal den endelige planen presenteres på en kongress (Conferencia de Fuerzas). Der vil hvert enkelt deltagerland opplyse om sine militære bidrag til kommisjonen.
Ifølge en rapport fra FN, er pirateri i løpet av få år blitt en lukrativ kriminell geskjeft, som genererer mer enn 100 millioner dollar i året i utbytte. En øverstkommanderende på en fransk fregatt som i lang tid har overvåket piratutsatte farvann, sier at et av de største problemene er at det ikke er en forbrytelse å ha med seg våpen til havs. Det er derfor vanskelig å få stoppet piratene før de faktisk aksjonerer.
Arbeidsledige skal slippe unna med halve avdrag
Statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, har annonsert nye planer for å imøtekomme den økonomiske lavkonjunkturen. Tiltakene er av såkalt ”sosial karakter”. Det er hovedsaklig de arbeidsledige, de som ikke lenger klarer og handskes med sine utgifter, som vil nyte godt av den nye planen.
– I Norge mangler man litt mer åpenhet
Carlos Urriola kom til Norge fra Chile som 12-åring i 1990. Men det regntunge bergenske klimaet falt aldri helt i smak, og 15 år senere valgte han å flytte videre til Costa Blanca. I Spania føler norsk-chileneren seg mer som hjemme.
Carlos, eller Carlito som de fleste kjenner han som, begynte på Nygårdsskolen da han kom til Bergen. Der brukte han tre måneder på å lære seg å forstå norsk. Så gikk det 6 måneder til, før han kunne begynne å uttrykke seg.
– Det gikk for øvrig 6 år før jeg lærte aksenten skikkelig, jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig en dag satt den bare, jeg ble fullstendig tospråklig. Det gikk i norsk på skolen og delvis på fritiden, mens det gikk i spansk med mine foreldre og latinamerikanske venner.
I 1998 reiste Carlito på ferie til Spania for aller første gang. Han skulle besøke ei norsk venninne som hadde flyttet til Alfaz del Pi. 2 uker med stekende sol, og ikke minst fravær av regn, ga mersmak.
Så muligheten
– Det var fullt av nordmenn der, det ble lite spansk husker jeg, selv om jeg var i Spania. Men jeg så straks en mulighet for å få meg en jobb. Det ble faktisk et par tilbud i løpet av de to ukene jeg var der. Og lysten til å flytte nedover meldte seg ganske snart, erindrer Carlito.
Men det skulle ennå gå noen år før han tar det endelige skrittet. I 2002 var Carlito tilbake i Alfaz. Han ble godt kjent i det norske miljøet, og på den turen falt den endelige avgjørelsen. 3 år senere, i 2005, satt han kursen mot Spania for godt.
– Det var aldri noe problem å få jobb, jeg har hatt minst 15 jobber på de 3 årene jeg har bodd her, Don Bricolage, Pizza 4 You, Sol y Luna og Cocon, for å nevne noen. I 2006 åpnet jeg butikken Alfa Beta Games oppe ved Palau i Altea. Spesialiteten var norske spill og norske filmer, men jeg fikk aldri den helt store kundekretsen, og det tok aldri helt av. Så etter halvannet år la jeg ned, forteller Carlito.
Mer som hjemme
Carlito beskriver 15 år i Norge som en fin opplevelse. Og av og til savner han det ”norske”, det kan for eksempel være lapsgaus, kjøttkaker, eller fiskekaker. Det bergenske klimaet savner han derimot aldri.
– Det ble alt for mye regn i Bergen, det er først og fremst derfor jeg er her. Nordmenn som er født i Norge er vant til det kalde norske klimaet, jeg er ikke det. Men jeg følte meg også mye mer hjemme når jeg kom hit til Spania, det ligner mer på Chile. Vi chilenere har litt av den spanske arven og kulturen i oss. Mine etternavn er for eksempel spanske.
Carlito tror at nordboere flest har godt av å flytte til sydligere strøk. Og han mener at nordmenn i Spania virker gladere og mer fornøyde enn de gjør hjemme i Norge.
– Det vi mangler i Norge er litt mer åpenhet, at folk åpner seg litt mer overfor hverandre. At naboer hilser på hverandre, og at folk snakker til hverandre på gaten uten å kjenne hverandre så alt for godt. Slike ting savner jeg ved Norge, og nettopp slike ting er det mer av her.
Mascarada
I dag jobber Carlito i resepsjonen på Reuma Sol og i baren på La Mascarada på kirkeplassen i Altea i helgene. Der er det mange nordmenn.
– Jeg jobber hver helg på La Mascarada. Der er det alltid mye nordmenn og høy stemning. Det er særlig en ting jeg syntes er litt artig ved å jobbe der. Det er at jeg alltid snakker norsk til norske kunder, men de fleste av dem snakker enten spansk eller engelsk tilbake. Det virker som om noe sier dem at jeg ikke kan være norsk. Det skjer temmelig ofte.
Generelt har norsk-chileneren et godt inntrykk av nordmenn i Spania, han har heller ikke stort å utsette på den norske drikkekulturen som noen praktiserer.
– Folk oppfører seg stort sett greit, og jeg tror ikke nordmenn er verre enn mange andre. Den eneste måten de kanskje skiller seg litt ut på, er at det virker som de ikke helt forstår at det er lenge åpent her i Spania. De kommer sent, ved 12-1 tiden kanskje, også bøtter de ned fordi de tror det stenger klokka 3 som hjemme. Resultatet kan være at de noen ganger er stup fulle lenge før spansk stengetid, som gjerne ikke er før et stykke ut på morgenkvisten.
Kanskje Chile
Carlito har bare vært tilbake i Norge en gang siden han flyttet nedover til Spania, det var i september i fjor. I Chile har han ikke vært siden 2000.
– Det er lenge siden jeg har vært i Chile, og det er snart på tide å ta seg en tur. Når det gjelder Norge er det ikke så mye som trekker meg. Jeg har faren min og to søstre der, samt en del venner. Men de kan heller komme hit på besøk når de har lyst til å se meg, så får de oppleve litt sol og sommer i samme slengen.
Carlito er fast bestemt på aldri å flytte tilbake til Norge, til det har han det for godt i Spania. Han utelukker derimot ikke at han en dag ønsker å flytte tilbake til Chile.
– Jeg har det bra her. Men det kan godt være at jeg en dag flytter tilbake. Spansk kultur har satt dype spor i den chilenske, og det finnes mange fellesnevnere. Men vi har også vår egen kultur, som igjen er annerledes enn den spanske. Derfor kan jeg ikke si at jeg aldri skal flytte tilbake til Chile og min egen kultur. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det ikke blir med det aller første.
Forstår nordmenn
Den karismatiske norsk-chileneren har full forståelse for at så mange nordmenn flytter til Costa Blanca.
– Jeg forstår godt at dette området er så attraktivt for nordmenn, og at så mange velger å flytte nedover hit. Jeg har jo gjort det selv. Det er ingen tvil om at de aller fleste stortrives her nede, selv om de reiser oftere hjem enn det jeg gjør.
Carlitos tror at det først og fremst er klimaet, og ikke kulturen, som trekker folk til Spania. Og at mangelen på sol hjemme i Norge er den utløsende faktoren for de fleste som flytter nedover.
– Vi har det bra her i Spania. Strendene er fortsatt fulle av folk med nordisk utseende, selv om vi allerede er i midten av oktober. Jeg tror at klimaet her nede gjør noe med folk. Det er solmangel hjemme i Norge. Selv midt på vinteren kan du se folk som soler seg hvis sola titter frem, og da kan det godt være 20 kuldegrader. Slikt ser man ikke i så mange andre land tror jeg, sier Carlitos, som stortrives på Costa Blanca, og som garantert aldri skal flytte tilbake til regnværet i Bergen.
– Torrevieja de skrev om i avisene
Tore Johnny Dale er veteran i det skandinaviske restaurantmiljøet på Costa Blanca. Allerede i 1987 pakket den norske kokken bagen og flyttet til Spania. Knapt fire år senere åpnet han Henrik Ibsen, som ble den første norske restauranten i Torrevieja.
Dale begynte som kokkelæring ved Hotell Neptun i Bergen da han var 15. Etterpå var han ubåtkokk i den norske marinen i 15 måneder. Som 20-åring flyttet han til Telemark, hvor han var daglig leder ved flere spisesteder, før han en dag ble forespurt om å drive restauranten i Sommerland i Bø en sesong. Det var da han begynte å tenke tanken om å kunne bo i Spania i vinterhalvåret.
– Det var egentlig ganske tilfeldig at det ble Torrevieja. Da jeg flyttet nedover, leide jeg et hotell av en nordmann som hadde to hoteller, et i Benidorm og et i Torrevieja, og jeg kunne egentlig velge. Det ble et relativt enkelt valg. Sistnevnte fremsto som en langt større utfordring, det var Torrevieja de skrev om i avisene. Dette var helt i den spede begynnelsen av turismen her, da utlendingene så vidt begynte å kjøpe ferieboliger. Det var ikke en gang asfalt i gatene her i sentrum. Mens Benidorm allerede var en veletablert turistmetropol, mimrer Tore.
Sosial klubb
Tore hadde fått bra skikk på restauranten i sommerland, og kunne vise til et betydelig overskudd. Så da han reiste til Spania for vinteren, var det andre som så muligheten, og sikret seg kontrakten for de kommende årene. Dermed måtte den norske kokken legge om fremtidsplanene.
– Jeg bestemte meg for å lage en sosial klubb, et slags samlingssted, for nordmenn i Torreviejaområdet. Det første som måtte ordnes var arbeidstillatelse, det tok syv måneder den gangen, i dag kan du bare komme og begynne å jobbe på dagen. Ting har forandret seg.
Et norsk miljø hadde så vidt begynt å etablere seg på det sydlige Costa Blanca i 1987. Det fantes allerede en norsk baker og en liten norsk bar i byen. Også var det Hotell Delfin, som Tore skulle drive. Det var der den norske klubben holdt til i begynnelsen, det var også der den første 17. mai feiringen i Torrevieja gikk av stabelen. Og det var der Tore fikk realisert planene for sin sosiale klubb.
– Det fungerte bra og ble det jeg hadde tenkt at det skulle bli, et samlingssted for nordmenn. Alle busser fra Norge stoppet ved Hotell Delfin. Jeg husker folk kom med fire dager gamle VG, og like gamle dagsrevyen på video. Da var det bare å sette seg ned å lese ”nyhetene”, sier Tore med et smil.
Men en medalje har alltid en bakside. På hotellet gikk det 24 timer i døgnet. Og da leiekontrakten gikk ut, orket han ikke mer. 365 dager i året gjennom tre år med minimum 16 timers arbeidsdag, ble for mye. Isteden startet han Tores Kafé. Omtrent samtidig begynte han å innrede et annet lokale like i nærheten.
Henrik Ibsen
I juli 1991 åpnet Restaurant Henrik Ibsen i sentrum av Torrevieja. Det begynte som et rent steakhouse. Men etter hvert begynte gjestene og forlange større og bedre meny.
– Det var konsul Tim Kindem og jeg som satt og diskuterte navn på restauranten. Til slutt stod det mellom Edvard Grieg og Henrik Ibsen. Siden jeg har bodd i Telemark i mange år, var valget enkelt. Det måtte bli Ibsen. Jeg har valgt å profilere stedet som en skandinavisk restaurant fordi jeg ønsker å appellere til andre enn nordmenn. Vi fører en internasjonal meny med norske spesialiteter. De første årene hadde vi fullt hus. Skandinaver jeg kjente fra Hotel Delfin, og etter hvert flere og flere spanjoler, særlig unge mennesker som ønsker en annerledes reise i gastronomien. Enkle ting som kokt laks og sild er særlig populært, gjerne med akevitt ved siden av, forteller Tore.
Restaurant Henrik Ibsen er en familiebedrift, og drives av Tore og hans spanske samboer Nati, som er utdannet Sommier (vinekspert). I Ibsen året 2006, fikk restauranten registrert sin Henrik Ibsen Vin som eget varemerke. Den fås i dag kjøpt på vinmonopolet og i flere butikker rundt om i Spania.
– Jeg har funnet en bodega i La Mancha som hadde en vin som passet meg. Den har kommet ut hvert år siden 2004. I 2006, i forbindelse med Ibsen året, ble vi invitert til Seattle på grunn av vinen. Der arrangerte vi ”Ibsen Dinner” for det norske miljøet. Det ble en braksuksess, og etterpå laget vi en tilsvarende middag på universitetet, der var blant annet ambassadør Vollebekk til stede. Det var ellers mye fint folk der fordi det også var pengeinnsamling til universitetet. Men det var maten som sto i høysetet. Vi hadde reise og opphold betalt. Det var litt av en opplevelse.
Campingliv
For ti år siden ble Tore forespurt om han kunne tenke seg å drive restauranten på Nordsjø Ferieland, som ble kåret til Norges beste campingplass i 2006, på sommerstid. Han svarte ja.
– Vi er hjemme i Norge og jobber hvert år fra midten av juni til midten av august. Det passer bra på flere måter. For det første kan somrene bli litt stille. Og for det andre slipper vi unna den aller varmeste tiden her i Spania. Jeg har med betjeningen selv. Vi samarbeider med kokkeskolen i Alicante, og hvert år reiser fem kokker og fem servitører sammen med oss til Norge.
Hver vår utlyses de ti sommerengasjementene, og det er kamp om plassene for å være med til Norge og jobbe. I år var det 60 søkere. Alle må gjennom en nøye utvelgelsesprosess.
– Hele gjengen bor og arbeider sammen i to måneder, så det er viktig å finne de rette folkene som fungerer sammen. Vi har hatt mye rart gjennom tiden. Blant annet hadde vi knivslagsmål på kjøkkenet en gang, forteller Tore.
Sammen med kokkeskolen i Alicante, er Restaurant Henrik Ibsen også med i utvekslingsprogrammet Leonardo da Vinci, som sender spanske kokkeelever til Norge og vice versa. Og for noen år siden tok en norsk lærling hele læretiden ved den norske restauranten i Torrevieja.
Dårligere tider
I år ble tre av de spanske kokkene som var med for å jobbe på Nordsjø Ferieland igjen i Norge etter at sommeren var over. Tore Johnny Dale mener det betegner de dårlige tidene som har rammet Spania.
– Da vi søkte om ekstrahjelp for en stund siden, hadde vi 62 søkere på en deltidsstilling, samtlige kom fra restaurantbransjen. Det sier litt om hvor mange som mister jobben i dette landet om dagen.
I fjor begynte også Restaurant Henrik Ibsen og merke de dårlige tidene. Tore hadde for så vidt sett det komme, han har fått med seg hele boomen. Bare for en fem til seks år tilbake hadde de tre ukers ventetid for å få bord. I dag er det langt mindre gjester.
– Før gikk det av seg selv, nå må vi begynne å finne på ting. Blant annet har vi tenkt å ha en del minikonserter utover høsten og vinteren, også har vi forandret litt på åpningstidene. Ellers har vi ikke tatt så voldsomme grep ennå. Det er ennå ikke så ille at vi må begynne med dans og pizza. Men jeg har lyst til å komme med en oppfordring på vegne av alle de skandinaviske restaurantene i området. Hvis vi får besøk overlever vi. Hvis folk har lyst på skandinaviske alternativer, må de brukes. Det er vel og bra med Kinarestauranter, men det bør være rom for andre ting også. Vi har et bredt skandinavisk utvalg her i Torrevieja, som både på pris og kvalitet ligger høyt opp på lista, sier Tore.
PT Cruiser
Ved siden av å være kokk, har Tore Johnny Dale alltid pleiet en lidenskap for amerikanske biler. Da han bodde i Norge hadde han flere utstillingseksemplarer, og han har fortsatt stående en 1975 modell Chevrolet El Camino, som han bruker når han er hjemme om sommeren.
– For seks år siden kjøpte jeg meg en Crysler PT Cruiser. Det er en bil det er produsert ca en million eksemplarer av på verdensbasis, og det har oppstått mange store klubber. Jeg fant ut at jeg ville starte en slik klubb jeg også. Det gjorde meg trolig til en av få norske presidenter her i landet, forteller Tore med et smil.
Klubben, som har egen hjemmeside sponset av Crysler, består i dag av rundt 200 medlemmer, hvorav samtlige er spanjoler. Hver måned arrangeres felles utflukter.
– Vi har det helt topp. Spanjolene er morsomme folk. En gang spurte en av medlemmene meg om hvor nordmenn bor på vinteren når det er kaldt. Her i Spania svarte jeg. Det virket nesten som om han trodde meg, sier Tore.
Fly skled av rullebanen på Lanzarote
Et passasjerfly fra Air Europa skled av rullebanen da det fredag den 31. oktober landet på flyplassen på Lanzarote. Ifølge en talsmann for flyplassledelsen kom ingen personer til skade. Flyplassen ble likevel stenget av sikkerhetshensyn. Flyet , som var av typen Boeing 737, hadde 74 passasjerer og mannskap om bord da ulykken skjedde.
Bombe sprengt ved universitet
Minst 17 personer er skadet, men det er ikke meldt om dødsfall, etter at en bilbombe eksploderte på formiddagen torsdag den 30. oktober i Pamplona. De 17 skal i all hovedsak ha blitt skadet av flygende glassbiter. Ifølge El Pais dreier det seg stort sett om lettere skader.
Santanders overskudd størst i verden
Foreløpige beregninger viser at den spanske storbanken Santander har et overskudd på 6,9 milliarder euro hittil i år. Det er en økning på 5,5 % i forhold til samme periode i fjor. Santanders visetalsmann Alfredo Saénz, sier at banken forventer et overskudd på drøye 10 milliarder euro ved årsskiftet. Det blir i tilfelle det beste resultatet blant alle internasjonale storbanker i verden.
Inflasjonen bedres
Nye tall fra Spanias nasjonale institutt for statistikk viser at inflasjonen er redusert med et prosentpoeng i løpet av oktober. Etter rekordhøye 4,6 % i september, er den nå tilbake på 3,6 %, som er det samme nivået som i oktober i fjor.
Tre ordførere i Valenciaregionen pågrepet
I løpet av kort tid har tre ordførere i Valenciaregionen pågrepet i en omfattende politioffensiv mot byggekorrupsjon. Alle tre tilhører PSOE. Den 28. oktober ble ordførerne i Zarra, Juan José Rubio, og i Bigastro, José Joaquín Moya, pågrepet. Sistnevnte har sittet i ordførerstolen siden 1979. Et døgn senere slo politiet til mot ordføreren i San Fulgencio, Trindad Martinez, og flere av hans nærmeste kolleger.
BBVAs overskudd flates ut
Den spanske banken BBVA, melder at overskuddet for tredje kvartal økte med mindre enn 1 % i forhold til samme kvartal i fjor. Årets netto overskudd endte på 1,392 milliarder euro, sammenlignet med 1,382 milliarder for samme periode i 2007. En talsmann for BBVA, som er Spanias nest største bank, sier at resultatet er svært bra hvis man tar den internasjonale økonomiske situasjonen betraktning.
Overgrepssaken på Gran Canaria utvikler seg
Etterforskningen mot den 47-årige mannen fra Las Palmas som sitter fengslet for flere overgrep på Gran Canaria, utvikler seg stadig. Hans DNA profil skal nå sjekkes opp mot de 402 kvinnene politiet mener mannen kan ha voldtatt siden 2002.
47-åringen blir nektet kausjon, og fikk nylig forlenget varetektsfengslingen med brev og besøksforbud. Dette skjedde etter at tre kvinner han angivelig skal ha forgrepet seg på, sto frem og vitnet i retten.