Spania, et av flere land i EU kritisk til Israel etter årtier med gjentatte brudd på FN-vedtak og menneskerettigheter. Spania har nå bestemt seg for å boikotte alt våpensalg. Nå har innenriksminister Fernando Grande-Marlaska kunngjort at Spania stanser kjøp av våpenammunisjon fra Israel til Guardia Civil.

Innenriksdepartementet trekker seg og kansellerer en ordre som ble lagt inn 21. februar hos selskapet Guardian Defense & Homeland Security S.A., et datterselskap av Guardian LTD Israel, for kjøp av 15 300 000 9 mm Parabelum-kuler. Ordren hadde en verdi på 6.642.900 euro.

I en uttalelse sier innenriksdepartementet at den spanske regjeringen boikotter alt våpensalg til Israel siden utbruddet av den væpnede konflikten. Selv om dette er et kjøp av våpenammunisjon fra Israel, har den besluttet å kansellere avtalen.

I fremtiden vil alle selskaper i Israel bli boikottet.

Den spanske statsministeren, Pedro Sánchez, har kunngjort at Spania vil boikotte alle våpenleveranser til Israel og oppfordrer alle EU-land til å følge Spanias beslutning.

En person er reddet ut i live tre dager etter at stormen «Dana» herjet i Valencia-regionen i Spania. Denne nyheten ble formidlet, synlig rørt, av lederen for sivilbeskyttelsesgruppen i Moncada, Martín Pérez, til de frivillige som jobbet sammen med dem på lørdag. «Etter tre dager har vi funnet en person i live inne i en bil», begynte han, før han ble avbrutt av en bølge av applaus.

Det var i går, da kjøretøyene som blokkerte Benetúser-området ble fjernet, at de frivillige fra Guardia Civil hørte ropene fra en kvinne som ropte om hjelp. Kvinnen ble reddet og overlevert til legevakten for behandling.

Kvinnen hadde vært fanget i bilen sin i tre dager etter at hun ble tatt av flommen. Det var mange andre biler som var stablet oppå bilen hennes, og hun kom seg ikke ut.

Dødstallene fortsetter å stige, og har nå passert 200. Soldater fra Spanias militære utrykningsenhet (UME) fant tre lik på Mercat-parkeringen i Algemesí på fredag, og likene av et ektepar og deres baby ble funnet på veien CV-424 mellom Godelleta og Chiva.

For øyeblikket prioriterer nødetatene å finne de personene som fortsatt er savnet. Flere titalls bilførere ble fanget i kjøretøyene sine, og andre mennesker ble revet med av flommen, men likene deres er fortsatt ikke funnet.

Fredag sa presidenten for den regionale regjeringen i Generalitat, Carlos Mazón, at det ennå ikke var mulig å tallfeste hvor mange som er savnet, da det ville være «misvisende».

Spanias statsminister har beordret 5000 flere soldater og 5000 politibetjenter og sivile vakter til Valencia-regionen, etter at innbyggerne kritiserer de lokale myndighetene for deres respons på de katastrofale oversvømmelsene.

Pedro Sánchez sier at 211 mennesker er bekreftet omkommet, og at tallet forventes å stige ytterligere.

Det kraftige regnet som begynte mandag, førte til oversvømmelser som ødela broer og dekket byer med gjørme, slik at lokalsamfunnene ble avskåret fra omverdenen og etterlot dem uten vann, mat eller strøm.

Sánchez sa at innsatsen var Spanias største i fredstid, som svar på en av de verste oversvømmelsene i Europa i dette århundret.

Statsministeren sa at han var klar over at «responsen som gis ikke er tilstrekkelig», og erkjente «alvorlige problemer og mangler».

Han sa at det fortsatt er «desperate mennesker som leter etter sine slektninger. Folk som ikke kommer seg inn i hjemmene sine. Hjem som er ødelagt og begravd av gjørme. Jeg vet at vi må gjøre det bedre.»

Værvarsler gjelder fortsatt i det nordøstlige og sørlige Spania til og med søndag, mens det er utstedt et nytt for Balearene for lørdag. Rundt 1700 soldater jobber allerede med søk- og redningsoperasjoner i Valencia-regionen, selv om håpet om å finne flere overlevende er i ferd med å svinne hen.

En del av fokuset ligger på å pumpe vann ut av underjordiske tunneler og parkeringshus, der man frykter at folk ble fanget da vannet strømmet inn.

Paco Polit, en journalist i Valencia, sier til BBC at de nye troppene vil bringe inn sårt tiltrengte tunge maskiner, bulldosere og lastebiler, og bidra til å forbedre hastigheten og organiseringen av redningsarbeidet.

Sánchez sa at noen steder fortsatt «lider av mangel på grunnleggende ressurser».
Han lovet at teamene ville jobbe utrettelig til hjelpen når frem til alle, og til folks liv har normalisert seg – og oppfordret til nasjonalt samhold.

Myndighetene har gjenopprettet elektrisiteten i mer enn 90 % av hjemmene, og nesten halvparten av telefonlinjene som hadde falt ut, ble gjenopprettet, la han til.
Regjeringen har også autorisert 100 midlertidige embetsmenn til å hjelpe til med å dele ut økonomisk støtte.

Carlos Mazon, president i Valencias regjering, sa at alle bysentrene i regionen har fått tilbake grunnleggende mat, helsestasjoner og medisinske sentre.
Han takket de frivillige «av hele sitt hjerte», men la til at plyndringen økte usikkerheten i regionen.

«Jeg håper de skyldige vil bli stilt for retten,» sa han. «Ingen kan bruke en katastrofe til å stjele eller tjene penger, ingen.»

Lokale myndigheter får kritikk for hvor raskt de reagerte og for manglende advarsler i forkant av oversvømmelsen.

Amparo Andres, som har eid butikken sin i Valencia i 40 år, forteller til BBC at vannet i bygningen på et tidspunkt nådde henne til halsen, og at hun trodde hun skulle dø.
«Jeg er i det minste i live, men jeg har mistet alt. Forretningen min, hjemmet mitt», sa hun.
«Og myndighetene gjør ingenting. Det er bare ungdommene rundt oss som hjelper oss.»
Sivilbeskyttelsesbyrået, som overvåkes av den regionale regjeringen, sendte ut et nødvarsel til telefonene til folk i og rundt byen Valencia etter klokken 20.00 lokal tid (19.00 GMT) tirsdag, da flomvannet steg raskt i mange områder og i noen tilfeller allerede skapte ødeleggelser.

Juan González, som bor i byen Aldaia, sa at området var utsatt for flom.
«Det er skandaløst at våre lokale myndigheter ikke gjorde noe med det, selv om de visste at dette ville komme», sier han.

I den ødelagte byen Paiporta, der det så langt er rapportert om mer enn 60 dødsfall, har innbyggerne uttrykt frustrasjon over at hjelpen kommer inn for sakte.
Amparo Esteve sa til BBC at hun var usikker på om det var trygt å vende hjem: «Ingen hjelper oss. Jeg har aldri vært i krig, men det er slik det virker.»

Den føderale regjeringen i Madrid får også kritikk for ikke å ha mobilisert hæren tidligere enn den gjorde, og for å ha avslått et tilbud fra den franske regjeringen om å sende 200 brannmenn for å hjelpe til med søk- og redningsarbeidet.

Sánchez har lovet å gjøre hva som helst for å hjelpe dem som er rammet av katastrofen.
Frivillige oppryddingsaksjoner i Valencia – i stor grad organisert av unge mennesker på sosiale medier – førte til at tusenvis av mennesker marsjerte til de områdene som var hardest rammet av oversvømmelsen.

Arrangørene ved byens Ciutat de les Arts-museum sa at minst 15 000 frivillige ankom bare lørdag morgen for å delta i oppryddingsarbeidet der.

Pedro Francisco (16) var desperat etter å hjelpe, og fortalte til BBC at han hadde stått i kø sammen med foreldrene sine i fire timer.

«Vi må gjøre alt vi kan», sa han. «Det er forferdelig å se hva som har skjedd.»
I køen sto også Oscar Martinez sammen med sin kone og sønn.

«Jeg føler sinne», sa han. «Dette var en tragedie som kunne vært unngått. Alt de regionale myndighetene trengte å gjøre, var å gi oss flomvarslene på forhånd.»
Fredag sa de lokale myndighetene at trafikken i Valencias storbyområde ville være begrenset mellom kl. 00.00 lokal tid lørdag og 23.59 søndag.

Den lokale infrastruktursjefen Martínez Mus sa at tiltaket ble iverksatt for å sikre at nødetatene kunne bruke veiene fritt og for å garantere tilførsel av vann, energi, kommunikasjon og matdistribusjon.

Som svar på plyndringene sa Sánchez at han ville doble antallet sivilgardister og nasjonalt politi i gatene, etter at mer enn 80 personer ble arrestert.

Områder i sør – inkludert Huelva og Cartaya – har også blitt rammet av kraftig regnvær, mens hundrevis av familier i byen Jerez har måttet evakueres fra hjemmene sine.
En av grunnene til at oversvømmelsene har vært så alvorlige, er at det har vært lite nedbør resten av året, noe som har ført til at bakken i mange områder i øst og sør ikke har klart å absorbere regnvannet effektivt.

I regionen Chiva i nærheten av Valencia falt det like mye regn i løpet av åtte timer på tirsdag som det normalt gjør i løpet av et helt år, ifølge det statlige meteorologiske byrået Aemet.

Det varmere klimaet har sannsynligvis også bidratt til at flommen ble så alvorlig.
I en foreløpig rapport anslår World Weather Attribution (WWA), en gruppe internasjonale forskere som undersøker den globale oppvarmingens rolle i ekstremvær, at nedbøren var 12 % kraftigere enn den ellers ville ha vært, og at sannsynligheten for slikt vær i seg selv var dobbelt så stor.

Minst 64 mennesker har omkommet i Spania som følge av kraftig regn og flom som feide gjennom landet tirsdag. Tallet kommer fra politienheten Guardia Civil. Spesielt hardt rammet er en rekke byer rundt Valencia.

Uværet var forventet, SpaniaPosten skrev om dette Lørdag 26.

De hardest rammede områdene er provinsene Valencia – der det statlige jernbaneinfrastrukturselskapet Adif midlertidig innstilte all togtrafikk tidlig på kvelden i provinsene Albacete, Malaga, Granada og Almeria, samt Murcia. Meteorologenes prognoser slo til med den verste stormen de siste årene, som startet mandag, tiltok i styrke og traff landets middelhavskyst i går.

Det er livløse kropper, og dessverre fortsetter de å dukke opp,» sa lederen for den regionale utøvende myndighet i Valencia. Han kunne ikke gi ytterligere detaljer «av respekt for familiene». Han oppfordret befolkningen til å bevare roen, og la til at «nødetatene er forberedt og klare», og at dersom de ikke kan nå frem til enkelte områder, er det fordi «enten kommunikasjonen er brutt sammen, eller fordi det er oversvømte områder».

Brannmannskapene har mye å gjøre

Valencia ble hardt rammet av regnskyllene, spesielt i områdene Ribera Alta og Plana de Utiel-Requena. I Plana de Utiel-Requena kom det mer enn 309 mm, i nabolaget Turís kom det 299 mm og i Castelló de la Ribera 266 mm, ifølge data fra Valencias meteorologiforening (Avamet).

Nødetatene lette også i byen l’Alcudia etter sjåføren av en lastebil som forsvant i vannmassene like før klokken 13.00. Mannen svarte ikke på anrop på mobiltelefonen sin og tok ikke kontakt med noen. Lastebilen hans ble imidlertid funnet parkert i en gate.

Brannmannskapene hadde det travelt i Valencia-regionen, der de blant mange henvendelser om hjelp reddet flere bilister som satt fast i kjøretøyene sine. I en av redningsaksjonene ble provinsens brannvesen tilkalt med helikopter for å hjelpe sjåførene ut i sikkerhet. Undervisningen ble tirsdag innstilt i flere kommuner i Valencia og Alicante, samt på campusene til universitetet i Valencia, det katolske universitetet, det polytekniske universitetet og CEU Cardenal Herrera Oria. Skolene vil forbli stengt denne onsdagen i byer som Valencia, Torrent, Alzira, Chiva, Cullera og Algemesí.

I tillegg til stengte motorveier A-3 og A-7 – som forbinder Levante-området med Madrid og Catalonia – ble togtrafikken innstilt på AVE-linjen Madrid-Valencia, noe som berørte 2722 passasjerer, ifølge Renfe.

Det var også store problemer på flere Cercanías-linjer, samt på metroen i Valencia by. Adif besluttet deretter på kvelden å forby togtrafikk i regionen frem til i hvert fall kl. 10.00 i dag, da værsituasjonen og tilstanden på sporene ble vurdert på nytt.

Nesten all aktivitet i havnene i Valencia og i Sagunto ble stanset på grunn av stormen på havet. Det ville været førte også til at telefonlinjer brøt sammen, noe som holdt Telefónicas teknikere travelt opptatt med å prøve å reparere nettverket. Lokale veier ble stengt i flere kommuner som Chiva, Buñol, Siete Aguas, Simat de la Valldigna, Requena, Alzira og Carcaixent, der det kom mer enn 100 mm nedbør. En tornado i Benifaió forårsaket også betydelige skader.

Militæret kalt inn

Medlemmer av den militære beredskapstroppen (UME) ble midt på ettermiddagen tirsdag kalt inn for å rykke ut til området Utiel-Requena, der det var mange isolerte personer og oversvømte veier og stier. UME kunngjorde etter midnatt at deres medlemmer «utfører redningsarbeid for mennesker som er fanget av oversvømmelsene i Requena, Utiel, Chirivella og Alacuás».

På Valencia lufthavn var ti flyvninger kansellert innen klokken 20.00 (åtte avganger og to ankomster), og ytterligere 12 ble omdirigert (seks til Alicante, fem til Barcelona og én til Ibiza) som følge av Dana.

I går oppfordret regionpresident Carlos Mazón befolkningen til ikke å gå ut på veien, spesielt i Valencia-provinsen, og til å holde seg innendørs. For de som er utendørs, rådet han folk til å søke opp i høyden hvis de befinner seg i nærheten av raviner og elveleier. «Natten [tirsdag kveld] kommer til å bli lang,» sa han.

I Cuenca-provinsen satt 725 passasjerer fast på stasjonen i provinshovedstaden i påvente av at togene skulle komme i gang igjen. Renfe kunngjorde at de, i tillegg til å sørge for mat og vann til passasjerene, vil etablere en alternativ plan for å fortsette reisen. Totalt er det tre tog som er berørt; to av dem vil returnere til Madrid, og det tredje vil returnere til Alicante, hvorfra passasjerer som skulle videre til Valencia, må ta buss.

Savnet på landsbygda

I mellomtiden begynte nødetatene tirsdag ettermiddag å lete etter to savnede personer i byen Letur i Albacete, midt i Sierra del Segura. De er ansatte ved rådhuset i Letur og ble sist sett om bord i en varebil, som senere dukket opp tom i en bekk. De ble oppringt i flere timer uten å lykkes, da kommunikasjonen i området ble mørklagt. Nødetatene leter også etter fire andre personer som hadde begitt seg ut i naturen i dette området.

Røde Kors opprettet et midlertidig tilfluktsrom i den offentlige skolen Nuestra Señora de la Asunción i Letur, da kraftig regnvær førte til at mange hus ble oversvømmet. Rundt 60 mennesker søkte tilflukt i tilfluktsrommet. Ytterligere 30 personer var innesperret i hjemmene sine, og flere titalls måtte søke tilflukt på lokale barer.

Molinicos, i Albacete-provinsen, ble også hardt rammet etter at Dana dumpet 120 mm regn over byen. En av byens innfartsveier ble også avskåret av et jordskred.

Oversvømmelser og hagl i Andalucía

Regnskyll i de tidlige morgentimene tirsdag forårsaket betydelige skader i Andalucía, hvor mange veier ble avskåret og undervisningen innstilt ved flere skoler. I Alora i Malaga-provinsen sporet et AVE-tog på vei fra Malaga by til Madrid av, uten at det ble rapportert om personskader. En av akslene på det fremre lokomotivet sporet av som følge av at en bekk gikk over sine bredder. Passasjerene ble overført til et annet tog for å fortsette reisen. Adif-operatørene klarte å gjenopprette trafikken på sporene i nærheten av Malaga, men togtrafikken mellom Gobantes og El Chorro ble innstilt tidlig på ettermiddagen.

Lydopptakene som kong Juan Carlos I’s tidligere elskerinne – en berømt film- og TV-skuespillerinne – gjorde for tre tiår siden, sår tvil om hva den daværende monarken visste om det spanske kuppforsøket i 1981. SpaniaPosten skrev i 2017 om kongens mulige deltakelse i planen om å gjeninnføre diktaturet i Spania.

Den ble kalt «Operasjon Perser». Ingen husker hvorfor navnet ble valgt, men det er sannsynlig at det ble valgt på grunn av stjernens forkjærlighet for perserkatter.

Utpressingskomplottet

Utpressingskomplottet varte i 10 år (fra 1994 til 2004) og kostet den spanske staten millioner av dollar, noe som er bekreftet overfor EL PAÍS av personer som hadde direkte kjennskap til betalingene. Statens mål var å forhindre lekkasjen av bilder, videoer og lydopptak som avslørte kong Juan Carlos I’s utroskap med skuespillerinnen og TV-stjernen Bárbara Rey. Offentligheten ville ha satt monarkiets stabilitet i fare, sammen med hele det politiske systemet som hadde blitt bygget opp siden overgangen til demokrati i (1975-1982), etter diktatoren Francisco Francos død.

Tre tiår senere viser frigivelsen av disse dokumentene at operasjonen mislyktes. Eller kanskje den ikke gjorde det. De samme kildene begrunner det med at det som kan ha blitt sett på som en eksplosiv avsløring, har mistet sin kraft i dag, etter en lang rekke skandaler som allerede utløste abdiseringen og det frivillige eksilet til den emeriterte kongen, som abdiserte til fordel for sin sønn – Felipe VI – i 2014. Saken har blitt rent stoff for sladrespaltene og tabloidpressen.

Det er likevel to ting som er interessante: Hvorfor ble offentlige midler brukt til å dekke over synder på soverommet, som om de var statshemmeligheter? Og hva visste den tidligere kongen om statskuppforsøket 23. februar 1981 før det ble gjennomført?

Hva viste kongen om kuppforsøket i 1981

Tvilen om dette siste punktet har fått ny næring etter publiseringen av en samtale mellom Juan Carlos I og Bárbara Rey på begynnelsen av 1990-tallet: «Æresord, kjære; jeg ler virkelig av Alfonso Armada. [Min tidligere adjutant] tilbrakte syv år i fengsel, [trakk seg] tilbake til landstedet sitt i Galicia, og fyren har aldri sagt et ord. Aldri! Men nå snakker denne andre fyren …»

Dette høres den tidligere kongen si i et opptak som ble offentliggjort av den høyreorienterte digitale avisen OkDiario. Den første personen som nevnes er generalmajor Alfonso Armada, som ble dømt til 30 års fengsel for opprør etter å ha vært involvert i kuppforsøket i 1981. Den «andre» er Sabino Fernández Campo, som var sjef for kongehuset frem til han ble avskjediget av Juan Carlos i 1993.

Allerede for 30 år siden visste den daværende regjeringen om eksistensen av dette opptaket. «Bárbara Rey har en telefonsamtale med kongen på bånd, der han snakker om Sabino», skrev generalløytnant Emilio Alonso Manglano – daværende sjef for de hemmelige tjenestene – i en av sine notatbøker. Det forteller journalistene Juan Fernández-Miranda og Javier Chicote, som har dokumentert hendelsen i en bok.

Utpressingen begynte i juli 1994, da Bárbara Rey – som hadde hatt et sporadisk kjærlighetsforhold til monarken i mer enn 15 år – krevde en stor pengesum for ikke å publisere det oppsiktsvekkende materialet hun hadde lagret. Hun mottok 25 millioner pesetas (ca. 150 000 dollar i dag) fra forvalteren av kongens formue, Manuel Prado y Colón de Carvajal. Dette er ifølge Fernández-Miranda og Chicote. Overføringen er også bekreftet av andre kilder.

Bare ett år etter at pengene ble overlevert, begynte utpressingen igjen. Bárbara Rey hevdet at hun var i økonomiske vanskeligheter. Og forretningsmannen Mario Conde – som også hadde forsøkt å utpresse regjeringen med papirer om den skitne krigen mot den baskiske terrorgruppen ETA (1983-1987) som den tidligere spionen Juan Alberto Perote hadde tatt – var interessert i å få tak i materialet som monarkens tidligere elsker var i besittelse av.

Bare monarkiet var «rent»

På den tiden var de viktigste statsinstitusjonene – fra den spanske sentralbanken til Guardia Civil – i søkelyset. Bare monarkiet hadde klart å holde sitt image intakt. Etter langvarige forhandlinger kom man frem til en avtale som så ut til å være endelig. Den avtalte summen var 600 millioner pesetas (3,6 millioner dollar i dag), fordelt på en første betaling på 100 millioner, og 500 millioner i avdrag, med en rate på 50 millioner per år. Dette skulle garantere Reys taushet i ti år.

José María Aznar fikk vite om utpressingen

Da daværende statsminister José María Aznar (1996-2004) fikk vite om utpressingen, ble han rasende. Utpressingen var en av grunnene til hans dårlige forhold til kongen. Betalingsplanen ble imidlertid overholdt, i hvert fall frem til år 2000. Pengene kom fra forsvarsdepartementets reservefond, eller fra det nasjonale etterretningssenteret (CNI) selv. Ellers ble de hentet fra offentlig eide selskaper, og de hemmelige tjenestene var ansvarlige for å legge til rette for leveringen.

Det kom ingen lekkasje, inntil nå

Sommeren 2004, etter bryllupet til prinsen og prinsessen av Asturias – et spesielt kritisk øyeblikk for kongefamilien – oppstod det mistanke om at en av mellommennene kunne ha beholdt deler av pengene som ble samlet inn. Som følge av dette stengte regjeringen til den nyvalgte statsministeren José Luis Rodríguez Zapatero (2004-2011) kranen. På Zarzuela-palasset, sete for kongehuset, holdt alle pusten i påvente av Bárbara Reys reaksjon. Men det kom ingen lekkasje. Det vil si, inntil i forrige måned.

I tillegg til å få betalt i kontanter, mottok stjernen også naturalytelser. Mellom 1994 og 1996 var hun for eksempel programleder for et varietéshow på den spanske statskringkasteren TVE. Og fra 2000 til 2005 var hun med i et matlagingsprogram på offentlig fjernsyn i Valencia-regionen, som hun mottok 1,5 millioner euro (1,6 millioner dollar) for. Dette til tross for at hun ikke snakket valenciansk. Hun kunne heller ikke lage mat.

Innbrudd i Madrid: Sensitivt materiale knyttet til en høytstående statsmann

Til tross for den økonomiske avtalen stolte ikke CNI på henne. I 1997 brøt et spesialteam seg inn i hytta hennes utenfor Madrid. Bárbara Rey anmeldte innbruddet til politiet og hevdet at «sensitivt materiale [knyttet til] en høytstående statsmann» var blitt stjålet fra huset hennes. I rapporten fra Operasjon Persian står det at huset var «rent» … men ingen tvilte på at hun hadde kopier av det sensitive materialet lagret. Hemmelige agenter fulgte til og med etter henne på en utenlandsreise, fordi de mistenkte at hun oppbevarte dem i en bankboks.

Etter 30 år bak lås og slå publiserte det nederlandske magasinet Privé i slutten av september bilder av Juan Carlos I og Bárbara Rey i en kjærlig omfavnelse. Bildene ble tatt i juni 1994, fire år etter at de gjenopptok forholdet (som ble avbrutt av hennes ekteskap med den berømte løvetemmeren Ángel Cristo). Bildene var blitt solgt til magasinet av stjernens sønn: Han hevdet at det var han som hadde tatt dem.

Dette var bare begynnelsen. En uke senere begynte OkDiario å legge ut opptakene som elskerinnen hadde tatt av den daværende kongen. De hadde sirkulert de siste årene, på jakt etter høystbydende.

Det som ennå ikke har blitt spredt, er de tre videoene som også ble tatt opp i Bárbara Reys hus (en i spisestuen og to på soverommet, den siste skal ha blitt filmet av sønnen, gjemt i et skap). CNI har fått tak i kassettene, men ingen er sikre på at det ikke finnes kopier, slik det finnes kopier av bildene og lydopptakene.

Møtte kongen ti dager før oberstløytnant Tejero Molinos angrep kongressen

Videoene kan bidra til å gjøre historien enda mer skandaløs, men de vil neppe avklare hovedspørsmålet: Hva var det generalmajor Armada holdt tett om? Generalen – som var Juan Carlos’ læremester og sekretær i kongehuset i 12 år – hadde et møte med kongen på skistedet Baqueira Beret i Aran-dalen den 6. februar 1981. Kongen mottok ham igjen i en lang privat audiens i Zarzuela-palasset 13. februar, bare ti dager før oberstløytnant Tejero Molinos angrep på kongressen.

Han [kongen] forventet ikke skudd

I sine memoarer gjengir José Bono – tidligere president i Kongressen – hva den snakkesalige Fernández Campo Sabino fortalte ham i mars 2009: «Kongen gråt den 23. februar da han hørte skudd i Kongressen … [han] fortalte meg at han ikke forventet skudd. Han forventet ikke skudd, men forventet han noe? Jeg tror han forventet noe mer i samsvar med loven, for Alfonso Armada hadde gitt ham et brev fra en berømt professor i konstitusjonell rett, som foreslo at kongen personlig skulle møte opp i kongressen og – etter en tale der han understreket den dårlige situasjonen i Spania – foreslå en regjering som skulle ledes av en uavhengig, formodentlig Armada. Kongen likte ikke [tanken på] å være den som skulle møte for Kongressen. Jeg advarte ham om at det var et forslag som var i strid med grunnloven. Gudskjelov at jeg var der!» Dette var Sabinos ord, ifølge Bono.

Av hovedpersonene fra 23. februar 1981 er den nå avgåtte kongen – daværende statsoverhode – den eneste som fortsatt ikke har gitt sin versjon av hendelsene. Det er ventet at han vil gi den i memoarene som forfatteren Laurence Debray skriver sammen med ham. De har allerede en tittel – Reconciliation – men det er fortsatt ingen utgivelsesdato. Lanseringen – som tidligere var annonsert til begynnelsen av 2025 – er utsatt på ubestemt tid.