AP’s lokallag Costa Blanca Syd opplyser om pensjonsreformen

Publisert

Pensjonsreformen er et aktuelt tema for mange pensjonister i Spania. Derfor ønsker "Arbeiderpartiets lokallag Costa Blanca Syd" å opplyse om pensjonsreformen.

Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen så dette er ikke en ny sak på det politiske tapetet.

Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet ble 21. mars 2007 enig om utformingen av framtidens alderspensjon i folketrygden.

Pensjonsreformen er et aktuelt tema for mange pensjonister i Spania. Derfor ønsker "Arbeiderpartiets lokallag Costa Blanca Syd" å opplyse om pensjonsreformen.

Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen så dette er ikke en ny sak på det politiske tapetet.

Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet ble 21. mars 2007 enig om utformingen av framtidens alderspensjon i folketrygden.

Regjeringen la i februar 2009 fram et lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden. Forslaget bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide, og i forslaget til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon innføres regler om alle årsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Det vil også være mulig å ta ut gradert pensjon, og å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting av pensjonen.
 
Regulering av pensjon

I henhold til Stortingets vedtak av 26. mai 2005 skal pensjon under utbetaling reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. I lovproposisjonen om ny alderspensjon foreslår departementet at dette teknisk gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Opparbeidede pensjonsrettigheter skal reguleres i takt med lønnsveksten, mens satsene for minstepensjon/garantipensjon skal reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen.

De endrede reguleringsprinsippene skal etter planen innføres for alle alderspensjonister fra 2011.

Samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet har altså inngått forlik om fremtidens pensjonssystem. Dette viser at det er bred enighet om behovet for endringene som gjøres for å sikre et trygt og stabilt pensjonssystem for fremtiden.

Den sikrer en garantipensjon til de som ikke har noen opptjening. I motsetning til tidligere sikrer den opptjening også fra lave inntekter, slik at alle får noe igjen for pensjonsopptjening. Den har god opptjening for inntekter opp til 7,1 G. Pensjonsreformen legger også opp til forbedret pensjonsopptjening ved omsorg og arbeidsledighet.

Så demografiske fakta:

Norge har en aldrende befolkning. Antall personer over 65 år fordobles fram til 2050. Mens vi hadde 3,9 yrkesaktive per pensjonist i 1967, har vi 2,6 i dag og i 2050 vil vi bare ha 1,7. Dvs vi hadde nesten fire personer til å betale skatt til å betale pensjonen til EN pensjonist. I 2050 er det litt over halvannen, eller kun en tredjedel i forhold til i dag. Regjeringen har tenkt langsiktig og starter reformen slik at vi kan sikre en verdig pensjon til alle også i 2050.

Av dette ser vi at  vi vil få en knapphet på arbeidskraft på lang sikt, og hadde den eksisterende ordningen fortsatt, ville vi fått  problemer med å finansiere pensjonene for framtidas pensjonister. Derfor trenger vi blant annet  et system som bidrar til at folk arbeider lenger – som gjør det mer lønnsomt å arbeide.
 
Fra 2010 får vi et nytt system med fleksibel pensjonsalder fra 62-75 år.

Folketrygden gir en dekning (pensjonsinntekt i prosent av arbeidsinntekt) på 50-60 pst for de fleste inntekter. Dekningen er vesentlig høyere etter skatt. Folketrygden dekker alle uansett inntekt og oppsparing, og gir forholdsmessig mer til de som har lavest inntekt og er dermed bærebjelken i pensjonssystemet.

I tillegg har Stortinget vedtatt en levealdersjustering som gjør at nye pensjonister som kan forventes å leve lengre enn dagens pensjonister, må arbeide 8 måneder lenger for hvert år økt levelader, eller godta en lavere ytelse. Dagens system med pensjonsberegning på basis av 40 års opptjeningstid og besteårsregel (20 beste år er pensjonsgrunnlag) avløses i perioden 2015-2025 av en alleårsregel der alle år teller likt i pensjonsgrunnlaget, og det er ingen øvre grense for antall opptjeningsår. Som et gjennomsnitt opprettholdes dagens ytelser og fordelingsprofilen videreføres. Stortinget har garantert at bruttoprinsippet skal videreføres. Overgangen skjer gradvis.

 
Alderspensjon

I Norge blir vi, som tidligere nevnt stadig flere pensjonister i forhold til antallet yrkesaktive. Samtidig øker den gjennomsnittlige levealderen og den enkelte av oss får flere år som pensjonister i forhold til tildligere generasjoner. Dette øker utgiftene i folketrygden. Regjeringen ønsker en ny pensjonsordning der utgiftene ikke øker selv om levealderen stiger. Derfor blir det innført to viktige endringer som er fleksibel pensjonsalder og levealdersjustering. I tillegg til dette skjer opptjening av alderspensjon etter alleårsregelen i motsetning til den gamle modellens besteårsregel.
 
Alleårsregelen

Opptjening av alderspensjon skjer ved at du hvert år tjener opp et beløp som er 18,1 prosent av inntekten din. Beløpet legges i din personlige pensjonsbeholdning. Omsorgsarbeid, verneplikt og arbeidsledighet gir også opptjening, men ikke studier og skolegang. Alle år teller med, og alle år teller likt. Dette i motsetning til den gamle folketrygdens krav om 40 års opptjening for full tilleggspensjon, og at pensjonen beregnes ut fra de 20 beste årene. (besteårsregelen)

Levealdersjustering

Levealdersjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent opp skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Dermed er det to forhold som bestemmer hvor lenge pensjonsbeholdningen skal vare:

– hvor gammel du er når du går av med pensjon.
– hvor lenge årskullet ditt forventes å leve.

Fleksibel pensjonsalder

Den nye pensjonsmodellen gir deg mulighet til å selv bestemme når du vil gå av med pensjon i perioden 62 til 75 år. Jo tidligere du går av med pensjon jo flere år skal pensjonsbeholdningen deles på. Dermed blir årlig utbetaling av pensjon lavere. Dersom du går av senere øker beløpet. Du kan imidlertid ikke gå av med pensjon før 67 år dersom pensjonen din er lavere enn garantipensjon (minstepensjon). Pensjonen kan fritt kombineres med inntekt uten avkorting.

Delingstall og forholdstall

Levealdersjusteringen og beregningen av hvor stor pensjonen blir, skjer rent teknisk ved å bruke delingstall og forholdstall. Delingstall gjelder for de som får pensjon etter den nye modellen, mens forholdstall skal regulere pensjonen for de som beholder den gamle folketrygdmodellen.
Delingstall bestemmes av hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunktet du går av med alderspensjon. Når årskullet ditt fyller 61 år, blir det fastsatt et sett med delingstall for hvert mulige pensjoneringstidspunkt. Du får altså ett delingstall som gjenspeiler hvor lenge du forventes å leve når du er 62 år, ett når du er 63 år, 64 år, 65 år osv osv Når man skal finne ut din årlige pensjon skal pensjonsbeholdningen deles på delingstallet.

De årskullene som har opptjening i den gamle folketrygdmodellen, skal fortsatt få sin pensjon beregnet etter grunnpensjon og tilleggspensjon, og beholde opptjente pensjonspoeng. Det er likevel slik at alle som er født i 1943 eller senere skal omfattes av levealdersjustering, uansett om man tilhører gammel eller ny pensjonsmodell. For de som beholder gammel pensjonsmodell skjer levealdersjusteringen etter forholdstall. På samme måte som delingstallene skal forholdstallene gi uttrykk for forventet levealder på pensjoneringstidspunktet. Dette gir høyere pensjon jo senere du pensjonerer deg. Forholdstallene øker fra årskull til årskull i takt med økende levealder. Den opptjente pensjonsytelsen levealderjustereres ved at den deles på det forholdstallet som gjelder på pensjoneringstidspunktet.

Regulering av løpende pensjoner
Pensjoner under opptjening og under utbetaling er blitt regulert med folketrygdens grunnbeløp. (G-regulering) Nå er det slik at pensjonsbeholdningen fortsatt skal reguleres med G, men at pensjoner under utbetaling skal reguleres 0.75% lavere enn lønnsveksten.  Husk, lønnsveksten har historisk vært høyere enn prisveksten og pensjonene har alltid blitt økt med en lavere prosent enn lønnsveksten.

Ny regulering av pensjonene fra 2011 betyr at man får pensjonen økt hvert år med lønnsveksten i  samfunnet minus en faktor på 0,75%. Ser vi bakover statistisk , vil  pensjonene da altså stige mer enn prisstigningen siden jo lønnsveksten har vært høyere en prisstigningen. Ergo, pensjonistene vil  få økt kjøpekraft. Pensjonene har alltid blitt regulert etter tariffoppgjøret, lønnsveksten med et fratrekk uten at det  var  fastsatt en fast prosentsats som den nye ordningen.

For eksempel i Sverige blir alderspensjonen regulert med prisveksten, (og ikke lønnsveksten) ergo vil kjøpekraften der holde seg i hele pensjonsperioden.

 

Med hilsen

Arbeiderpartiets lokallag Costa Blanca Syd

 

Relaterte saker:

9 Feb 2009: Arbeiderpartiet under etablering i Torrevieja

15 Des 2009: Pressemelding fra AP Costa Blanca synd: Åpent brev til Finansdepartementet.

14 Mar 2010: Nytt styre i Arbeiderpartiet

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...





Nyttig å vite:

Relevante nyheter