Det internasjonale samfunnet med FN i spissen har rettet omfattende kritikk mot Spania etter at dommer Baltasar Garzon tidligere i år ble stilt for retten for å ha innledet en juridisk prosess mot Francoregimets brudd på menneskerettighetene. Garzon er nå midlertidig suspendert fra sin stilling i Spanias nasjonale domstol mens høyesterett utreder saken.

Baltasar Garzon har vært ansatt ved Spanias nasjonale domstol – la Audencia Nacional – siden 1988. Ti år senere ble han verdenskjent da han utstedte en internasjonal arrestordre på Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet.

Den spanske dommeren ville ha eksdiktatoren tiltalt for drap og tortur av spanske borgere under det USA støttede terrorregimet, som varte fra 1972 til 1990. Bestrebelsen var enestående i verdenssammenheng. Ingen hadde tidligere prøvd å benytte internasjonal jurisdiksjon for å dømme en tidligere diktator for en internasjonal forbrytelse.

Dette er den mest kjente, men langt ifra den eneste, av Garzons internasjonale opptredener. Gjentatte ganger har han blant annet forsøkt å tiltale USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger for ”Operasjon Condor”, en organisasjon som drev en hemmelig og ulovlig krig mot venstreopposisjonen i Latin-Amerika på 70-tallet. Initiativet til organisasjonen, som torturerte og drepte rundt 30.000 mennesker uten lov og dom, kom fra nettopp Augusto Pinochet.

Garzón har også tiltalt argentinske militære ledere for forsvinningen av spanske statsborgere under Argentinas militærdiktatur i perioden fra 1976 – 1983. Miguel Angel Cavallo og Adolfo Scilingo, begge tidligere høytstående offiserer, ble dømt, sistnevnte til over 1.000 års fengsel.

Etterforsker Francoregimet
I oktober 2008 erklærte Garzón Francoregimets brutale og systematiske undertrykkelse som en forbrytelse mot menneskeheten, med mer enn 100.000 menneskeliv på samvittigheten, og at det nå er på tide å etterforske overgrepene som ble utført under diktaturet. Samtidig beordrer han åpningen av 19 umerkede massegraver fra den spanske borgerkrigen.

Garzons prosess vakte sterke reaksjoner fra den spanske høyresiden, som henviste til amnestiloven fra 1977. Etter kort tid anmeldte de høyreekstreme organisasjonene Falange Española, det eneste politiske partiet som var tillatt under Franco, og Manos Limpias den profilerte dommeren, med det resultat at høyesterett fikk ordre fra påtalemakten om å innlede en etterforskning om hvorvidt Garzon hadde gått ut over sitt embete og brutt spansk lov da han startet utredningen.

Prosessen stanses
Allerede i begynnelsen av november 2008 bestemte høyesterett at den pågående prosessen mot Francoregimets brudd på menneskerettighetene skulle stanses. Avgjørelsen falt med 10 stemmer mot 5. Samtlige tiltak som er beordret av Garzon, skal fryses inntil videre het det seg i en uttalelse fra høyesterett den gangen. Bare to dager før bestemmelsen ble tatt, beordret Baltasar Garzón å grave frem 8 republikanere som ligger gravlagt i Valle de Los Caídos, Francos egen gravplass og hyllingsmonument.

Amnesty International var tidlig ute og rettet kraftig kritikk mot avgjørelsen om å stanse den profilerte dommerens prosess. I en pressemelding få dager etter høyesteretts beslutning, oppfordret menneskerettighetsorganisasjonen den spanske regjeringen om å overse de juridiske innvendingene og la Garzon fortsette sin utredning. I den samme pressemeldingen ble det påpekt at det forsvant flere mennesker under Francos regjeringstid enn det gjorde i hele Latin-Amerika til sammen under den samme perioden.

Amnestiloven
Da Franco døde i 1975 begynte Spania sin overgang fra diktatur til demokrati. For at denne prosessen skulle gå så raskt som mulig og for å få flest mulig politiske fløyer til å samarbeide ble det innført en lov om amnesti i 1977. Året før den nye grunnloven ble presentert.

Amnestiloven innebar at ingen i ettertid skulle kunne tiltales for forbrytelser utført under Francoregimet. Derfor er det til dags dato, nesten 40 år senere, ingen som noensinne har blitt tiltalt for overgrep utført under diktaturet. En rekke tunge internasjonale organisasjoner, deriblant FNs kommisjon for menneskerettigheter, har flere ganger forlangt at amnestiloven annulleres. Ifølge FNs retningslinjer skal det ikke være mulig å gi amnesti for å ha utført brudd på menneskerettighetene.
Suspendert

Justisrådet – el Consejo General del Poder Judicial – besluttet fredag den 14. mai å suspendere Baltasar Garzon fra sin stilling som dommer ved Spanias nasjonale domsstol. Avgjørelsen var enstemmig.

En talsmann for høyesterett sa i etterkant til pressen at Garzon vil forbli suspendert til skyldspørsmålet er klarlagt. Det er høyesterettsdommer Luciano Varela som er ansvarlig for etterforskningen av Baltasar Garzon.

FN kritikk
Under et toppmøte om menneskerettigheter i FN, ble Spania nylig kraftig kritisert for aldri å ha etterforsket forbrytelsene utført under Francodiktaturet. En rekke land og internasjonale organisasjoner har levert klager til FN etter at Baltasar Garzon ble stilt for retten. FN oppfordrer nå Spania til å igangsette en prosess for å avdekke forbrytelsene fra diktaturtiden så snart som mulig.

En talsmann for Colombias delegasjon under toppmøtet sa at ”sannheten er en fundamenal rett” og at han håper Spania vil fortsette å utøve loven for historisk gjennopprettelse – la Ley de la Memoria Historica. Mexicos talsmann anbefalte Spania ”å etterforske og reparere” skadene fra diktaturtiden, mens Cubas representant uttrykte at han håper den spanske regjeringen vil intensivere prosessen med å kartlegge forbrytelsene mot menneskeheten som ble utført under Franco.

Internasjonal støtte
I Spania har store deler av befolkningen allerede fra første stund markert sin støtte til Baltasar Garzon. Det har blant annet skjedd gjennom store demonstrasjoner i Madrid, hvor en rekke familiemedlemmer av ofre fra Francodiktaturet, politikere, kunstnere, artister og intellektuelle har deltatt, side om side med vanlige folk som har ønsket å uttrykke sin støtte til den rettsforfulgte dommeren.

Også på den internasjonale arena har Garzonsaken vakt stor oppmerksomhet. Betydningsfulle internasjonale medier, spesielt europeiske og latinamerikanske, har den siste tiden brukt masse av spalteplass på å kritisere den pågående rettsprosessen mot Garzon.

”Saken har kjennetegn på å være et politisk motivert forsøk på å bakvaske og frata en modig offentlig tjenestemann myndigheten etter at han har bekjempet terrorister og statlig sanksjonerte dødsskvadroner, korrupsjon og tyranni. Saken har ingen gode sider og sender dårlige signaler fra Spanias stadig mer politiserte rettsapparat”, het det seg på lederplass i Financial Times for en liten stund tilbake.

Mens The Guardian beskrev den profilerte dommeren som følger; ”En formidabel etterforsker som har fått et globalt ry som mannen som tvinger de mektige til å bøye seg for loven”.

Til Haag
Også fra internasjonale kolleger har den spanske dommeren mottatt betydelig støtte. Bare få dager før høyesterett tok avgjørelsen om suspensjon, fikk Garzon tilbud om en midlertidig stilling som konsulent ved den internasjonale domstolen i Haag.

Det spanske justisrådet – Consejo General del Poder Judicial – har innvilget Baltasar Garzons søknad om å tiltre det minst syv måneder langt vikariatet i den hollandske hovedstaden. Avgjørelsen kom få dager etter at høyesterett suspenderte Garzon fra sin stilling ved Spanias nasjonale domstol.

Det var sjefsanklageren ved den internasjonale domstolen, Luís Moreno Ocampo, som kom med jobbtilbudet. Den argentinske anklageren vil at den spanske dommeren skal utrede en rekke brudd mot menneskerettighetene utført under diverse despotiske regimer i Afrika.

Fikk pris
Den 17. mai, bare tre dager etter at han ble suspendert, ble Baltasar Garzon hedret i form av en prestisjetung internasjonal utmerkelse i Paris. Prisen “René Cassin”, som utdeles annethvert år, tilkjennes personer som har gjort en spesiell innsats for frihet og demokrati i verden. Garzon fikk prisen for sin innsats i kampen mot brudd på menneskerettigheter, gjennom prosesser han har igangsatt mot tidligere diktaturer, som eksempelvis Chile.

I sin takketale sa den spanske dommeren at prisen har ekstra stor betydning for han i disse vanskelige tider. Han avsluttet talen med å fastslå at demokratier ikke kan bygges på tusenvis av skjulte lik, med tydelig brodd til prosessen som spank høyesterett har innledet mot ham.

Sjefsanklager ved menneskerettighetsdomsstolen i Haag, Luis Moreno Ocampo, og Frankrikes tidligere statsminister, Dominique de Villepin, var blant de mange prominente gjestene som var til stede under prisutdelingen i den franske hovedstaden den 17. mai.