Spania har gitt gratis helsetjenester til «alle som ikke er lovlige innbyggere», har Helsedepartementet annonsert – noe som vekker frykt for at tiltaket kan presse allerede belastede sykehus til det ytterste.

Dekretet, som ble godkjent av det spanske parlamentet tirsdag, lover gratis tilgang til alle offentlige helsetjenester «uten forhåndsbetaling eller byråkratiske hindringer», ifølge offisielle uttalelser.

Frem til nå kunne papirløse migranter få behandling på Spanias sykehus – men bare etter å ha registrert seg som innbyggere. Barn, gravide og akuttpersoner ble behandlet automatisk, med eller uten papirarbeid.

I henhold til de nye reglene trenger imidlertid søkere bare å sende inn en «erklæring ansvarlig» – en erklæring under ed som erklærer at de bor i Spania – som departementet anslår vil fremskynde behandlingen for tusenvis av mennesker som bor i landet uten dokumentasjon.

Monica Garcia Gomez, Spanias helseminister, sa: «Vi har revet ned alle administrative hindringer innen helsetjenester permanent.

«Hvis du bor i Spania, har du rett til helsetjenester.»

Kunngjøringen utløste raseri fra opposisjonen, og høyreorienterte Vox stemplet loven som en «kollapsrisiko» for Spanias overbelastede helsesystem.

«Prøver de å tvinge vårt offentlige helsesystem i kne?» spurte Ignacio Garriga, Vox’ generalsekretær og visepresident.

«Vi er ikke en NGO. Vi er ikke en veldedig organisasjon.» «Vi er ikke verdens sykehus», la han til.

Krangelen kommer samtidig som Spanias offentlige helsevesen allerede knir under økende press.

Spanias nasjonale helserapport for 2024 – den nyeste tilgjengelige – viste at gjennomsnittlig ventetid for spesialisttimer hoppet fra 65 dager i 2014 til 105 dager i 2024.

Professor i helseplanlegging og økonomi, Jose Ramon Repullo, fortalte El Pais forrige uke at Spanias system «sprengte i sømmene» under press fra lange ventelister.

«Besøk hos familieleger har falt, mens besøk på legevakten har skutt i været – et tegn på at primærhelsetjenesten kollapser», advarte han.

Tiltaket kommer også sammen med omfattende endringer i Spanias migrasjonspolitikk. Tidligere i år avduket regjeringen planer om å regularisere rundt 500 000 papirløse migranter som for tiden bor i landet.

Migranter som ankom før utgangen av 2025 og ikke har rulleblad, vil nå kunne søke om lovlig oppholdstillatelse og arbeidstillatelse – noe som gir dem tilgang til formell arbeid og offentlige tjenester.

Tiltaket har blitt sterkt kritisert av opposisjonspartiene. Alberto Nuñez Feijoo fra det konservative Partido Popular advarte om at politikken kunne «overvelde våre offentlige tjenester», noe som gjenspeiler utbredt bekymring om belastningen på Spanias allerede overbelastede sykehus og klinikker.

Myndighetspersoner sier imidlertid at politikken vil styrke økonomien, og migrasjonsminister Elma Saiz insisterer på at tiltaket er «forenlig med økonomisk vekst og sosial samhørighet».

Det fulle omfanget av Spanias fruktbarhetskrise har blitt tydelig etter at det ble avslørt at mer enn ett av ti barn fødes av mødre som er 40 år eller eldre – det høyeste tallet i noe land i Europa.

I 2024 var bemerkelsesverdige 10,4 prosent av alle fødsler i Spania av mødre som er 40 år eller eldre, ifølge tall publisert av National Statistics Institute (INE).

Denne prosentandelen er nesten dobbelt så høy som dagens gjennomsnitt i EU på 6 prosent og ligger komfortabelt over raten for lignende middelhavsland som Frankrike (5,6 prosent) og Italia (9,1 prosent).

I 2024 sank også Spanias fødselsrate til et historisk lavpunkt på 1,1 barn per kvinne, kun slått av Malta og langt under terskelen på 2,1 levendefødte som regnes som minimumskravet for å opprettholde en befolkning uten innvandring.

Selv om det å få barn senere i livet ikke er iboende negativt – og ofte gjenspeiler kvinner som ønsker å videreutvikle sin profesjonelle karriere – sier eksperter at det også kan være et varseltegn for et lands fruktbarhetstrender og bredere demografiske struktur.

Fruktbarheten synker betydelig med alderen, noe som betyr at par som utsetter foreldreskapet ofte ender opp med å få færre barn enn planlagt.

Det bidrar til å presse ned nasjonale fødselsrater og akselerere befolkningsalderen, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for økonomien.

Eksperter sier at boligkrisen hovedsakelig er skyld i den høye andelen fødsler hos mødre i alderen 40 år og eldre.

Skyhøye leiepriser, delvis drevet av spredningen av ferieboliger og fritidsboliger, betyr at unge mennesker blir tvunget til å vente senere og senere med å bygge opp penger til å flytte ut og begynne å slå seg ned med en partner.

Eiendomsprisene steg med 12,9 prosent i 2025 – den bratteste stigningen på 18 år, nesten dobbelt så mye som de første prognosene og langt overgår lønnsøkningene.

Kombinert med levekostnadene betyr det at unge voksne må utsette å få barn til de tror de er i en komfortabel økonomisk situasjon.

I Spania er gjennomsnittsalderen for unge mennesker som flytter hjemmefra nå 30 år, fire år senere enn gjennomsnittet i EU og det femte verste tallet i blokken som helhet.

Å flytte hjemmefra senere utsetter uunngåelig andre milepæler i livet, inkludert å stifte familie.

Likevel tyder det faktum at så mange fortsatt får barn – om enn senere i livet – på at ønsket om å bli foreldre fortsatt er sterkt, selv om økonomiske realiteter ofte gjør at de er bundet bak ryggen.

I et sjeldent glimt av gode nyheter begynte Spanias fødselsrate å stige i fjor for første gang på et tiår.

INE sa at 321 164 babyer ble født i fjor – over 3000 flere enn i 2024.

Den største økningen i fødsler ble registrert i Madrid (+3,3 prosent) og Baskerland (+3 prosent).

En 22 år gammel nordmann er arrestert i turiststedet Puerto Rico av spansk politi etter å ha vært internasjonalt etterlyst av norske myndigheter. Han er blant annet mistenkt for seksualforbrytelser mot en mindreårig og for å ha planlagt et drap i Oslo.

Arrestasjonen fant sted etter en hastemelding fra Norge om at den mistenkte kunne befinne seg på øya. Den norske statsborgeren var etterlyst med en europeisk arrestordre for en mistenkt seksualforbrytelse mot en 16 år gammel jente som skal ha blitt begått 10. september 2025 i Oslo, samt for konspirasjon for å begå drap 21. februar 2026 i den norske hovedstaden.

Norsk politi kontaktet spanske myndigheter 25. februar med informasjon om at mannen sannsynligvis befant seg på Gran Canaria. Informasjonen inkluderte at han hadde forsøkt å arrangere en brannstiftelse mot et hjem i Oslo via krypterte meldingsapper i bytte mot økonomisk kompensasjon.

Etter alarmen startet politiet en intensiv leteaksjon på den sørlige delen av øya. På under 24 timer ble mannen funnet i turistleiligheter i feriestedet Puerto Rico. Arrestasjonen ble utført 26. februar.

På tidspunktet for arrestasjonen manglet den mistenkte både identitetsdokumenter og elektroniske enheter. Ifølge etterforskningen hadde han kvittet seg med mobiltelefonen sin i et forsøk på å skjule sporene sine.

Mannen er siden blitt overlevert til den sentrale etterforskningsdomstolen i den føderale domstolen, Audiencia Nacional, som håndterer den europeiske arrestordre og utleveringsprosessen til Norge.

Spania tar nå drastiske grep for å beskytte barn og unges helse. Flere regioner har allerede innført, eller er i ferd med å innføre, et totalforbud mot salg av energidrikker til personer under 18 år. Lovendringen kommer etter økende bekymring fra helsemyndighetene om hjerteproblemer og søvnforstyrrelser blant unge.

Det som startet som et lokalt initiativ i Galicia sent i 2023, har nå spredt seg som en bølge over hele Spania i 2024 og 2025. Regioner som Castilla-La Mancha, Aragón, Balearene og Kanariøyene har fulgt etter med lignende lovforslag eller vedtak.

Hvorfor innføres forbudet?

Bakgrunnen for de strenge reglene er en rapport fra det spanske byrået for mattrygghet og ernæring (AESAN). Rapporten avdekket urovekkende fakta om forbruket blant spanske ungdommer:

• Høyt koffeininnhold: En standard boks med energidrikk (500 ml) inneholder ofte like mye koffein som to sterke kopper espresso (ca. 160 mg).
• Sukkerbomber: Mange av drikkene inneholder opptil 50–60 gram sukker per boks, noe som langt overskrider anbefalt dagsdose.
• Blanding med alkohol: En stor bekymring er den økende trenden med å blande energidrikk med alkohol, noe som maskerer følelsen av beruselse og kan føre til farlig overforbruk.

Dette er de nye reglene

Selv om de nøyaktige reglene varierer noe mellom de autonome regionene, er hovedlinjene i de nye lovene følgende:

1. Salg: Det er strengt forbudt å selge energidrikker til personer under 18 år i butikker, automater og serveringssteder.
2. Markedsføring: Det innføres restriksjoner på reklame rettet mot mindreårige, spesielt i nærheten av skoler og idrettsarenaer.
3. Plassering i butikk: Butikker pålegges i flere regioner å skille energidrikker fra vanlige brus- og leskedrikker for å gjøre det tydelig at dette er produkter med spesielle egenskaper.
4. Bøter: Butikker som bryter forbudet, risikerer kraftige bøter, som i enkelte regioner kan komme opp i flere tusen euro.

Helserisiko for unge

Spanske barneleger har lenge etterlyst disse tiltakene. Koffein påvirker barn og ungdom annerledes enn voksne fordi nervesystemet deres fortsatt er under utvikling. De vanligste bivirkningene som er registrert hos spanske tenåringer er:

• Søvnløshet og dårlig søvnkvalitet.
• Irritabilitet og angst.
• Hjertebank og forhøyet blodtrykk.
• Hodepine og konsentrasjonsvansker i etterkant av inntak.

Siden vi nå er i begynnelsen av mars 2026, er byen allerede i full gang med oppvarmingen. Festivalen kulminerer i den store finaleuken fra 15. til 19. mars, men her er de viktigste datoene du må kjenne til.

Program og viktige datoer for 2026

19. mars: La Cremà (Den store brenningen) Høydepunktet og avslutningen på festivalen. Alle de hundrevis av kunstverkene som har preget bybildet, settes i brann. De minste figurene brennes først (kl. 20.00), mens de største monumentene går opp i flammer sent på kvelden (kl. 22.00–23.00).

1. – 19. mars: La Mascletà (Hver dag kl. 14.00) Hver eneste dag klokken to samles tusenvis av mennesker på Plaza del Ayuntamiento for å oppleve «lydfyrverkeriet». Dette er ikke et visuelt show, men en rytmisk eksplosjon av krutt som får bakken til å riste. Et absolutt «must» for alle besøkende.

6. mars: Lysshowet i Ruzafa (Nyhet) Fredag 6. mars tennes de enorme lysinstallasjonene i bydelen Ruzafa (blant annet Falla Cuba-Puerto Rico). Dette er en visuell fest som lyser opp hele nabolaget med millioner av LED-lys.

15. – 16. mars: La Plantà Natt til 16. mars må alle de over 700 «fallas»-monumentene (enorme figurer i pappmasjé og tre) stå ferdige i gatene. Dette er den første dagen man kan se figurene i sin fulle prakt.

17. – 18. mars: L’Ofrenda (Blomsterofferet) Titusenvis av falleros og falleras i tradisjonelle drakter går i tog gjennom gatene for å ofre nelliker til Virgen de los Desamparados. Blomstene festes til en enorm trestatue av jomfruen, som til slutt blir dekket av et fantastisk blomsterteppe.

18. mars: Nit del Foc (Ildnatten) Dette er årets største og mest påkostede fyrverkerishow, som vanligvis starter ved midnatt ved Turia-parken.

Lysgater og papp-figurer

En rolig måte å oppleve Las Fallas er en spasertur gatelangs i bydelene Ruzafa og Canovas. Calle Cuba i den gamle bydelen Ruzafa er kjent for sine lysdekorasjoner under Fallas. De største og mest kompliserte figurene finner man gjerne i bydelen Canovas i Calle Conde Altea.

Praktisk info for 2026

• Reise og transport: Vær oppmerksom på at det er varslet punktstreiker hos Metrovalencia mellom 13. og 18. mars 2026. Planlegg god tid og forvent at mange gater i sentrum er stengt for biler. Det beste er å bevege seg til fots.
• Hvor bør du bo? Området rundt Ruzafa er livlig og har de beste lysshowene, mens det historiske sentrum (Ciutat Vella) er hjertet av alle seremoniene.
• Mat: Du kan ikke forlate Fallas uten å ha prøvd buñuelos de calabaza (gresskarmunke) dyppet i varm sjokolade, som selges fra boder på nesten hvert eneste gatehjørne.
• Hørselvern: For barn og personer som er sensitive for støy, er ørepropper eller hørselvern helt nødvendig under Mascletà.

Hva er egentlig en «Falla»?

En falla er det enorme kunstverket som står midt i gaten. Figurene er ofte satiriske og gjør narr av politikere, kjendiser eller aktuelle samfunnsforhold. Hvert nabolag har sin egen komité som samler inn penger gjennom hele året for å kunne bygge sitt monument – bare for å se det brenne ned til aske på siste festivaldag som et symbol på fornyelse og vårens ankomst.

Spania og Storbritannia har signert en avtale om Gibraltar som vil fjerne grensen. Utenriksminister José Manuel Albares forventer at avtalen vil bli ratifisert av EU og Storbritannia før sommeren.

Avtalen må godkjennes av parlamentsmedlemmer og den spanske regjeringen, samt stemmes over av britiske parlamentsmedlemmer. Sistnevnte avstemning forventes å bli kontroversiell, med høyreekstreme britiske parlamentsmedlemmer som argumenterer for at avtalen undergraver Gibraltars suverenitet.

Avtalen vil tre i kraft midlertidig 10. april, slik EU antydet for noen dager siden. Fra da av vil EUs nye elektroniske innreisesystem (EES) tre i kraft, noe som ville ha betydd strengere inn- og utreisekontroller for Gibraltar.

Avtalen mellom Spania og Storbritannia inneholder syv punkter, inkludert fjerning av grensen, som betyr fri bevegelse av personer mellom Campo de Gibraltar og Gibraltar.

Det vil først og fremst være til fordel for de omtrent 15 000 arbeiderne som krysser grensen daglig.

– Avtalen fjerner fysiske barrierer fra en svunnen tid. Men vi oppbevarer nøklene til vår egen inngangsdør trygt i våre egne lommer. Vi velger samarbeid, men vi beholder kontrollen, sier Gibraltars sjefsminister Fabian Picardo, ifølge den lokale avisen Gibraltar Chronicle.

Avtalen inkluderer også fri bevegelse av varer, men Spania vil utføre tollkontroller av varer som bringes inn i Gibraltar via flyplassen og havnen, noe som vil være i samsvar med EUs regler.

Verktøy for å kompensere for inntektsforskjeller og koordinere trygdespørsmål er andre punkter som er inkludert i avtalen.

Tilpasning til EUs miljøregler er også inkludert i avtalen. Spania vil også ha vetorett mot innvilgelse av oppholdstillatelse i Gibraltar, som er ment å forhindre at tredjelandsborgere, som russere og kinesere, bruker Gibraltar som en inngangsport til EU.

Den spanske siden håper at avtalen vil fremme økonomiske muligheter for de mer enn 300 000 menneskene som bor i Campo de Gibraltar, den delen av Spania som grenser til Gibraltar.

Avtalen inkluderer også samarbeid mellom Gibraltar-politiet og spansk politi i passkontroller i Gibraltar havn og flyplass.

Sigarettavgifter vil bli brakt i samsvar med europeiske forskrifter, noe som vil forhindre utbredt smugling av tobakk til Spania fra Gibraltar. Britisk militærpersonell vil bli fritatt fra pass- og visumkontroller i havner og flyplasser. Den nye avtalen endrer ikke Storbritannias suverenitet over Gibraltar.

Spania har besluttet å ikke gi militær støtte til USAs og Israels operasjon mot Iran, og distanserer seg dermed fra andre europeiske allierte. Beslutningen har blant annet ført til at USA har blitt tvunget til å flytte tankfly fra spanske baser.

Den spanske regjeringen har valgt å ikke gi militær bistand til USA og Israel i deres operasjon mot Iran, noe som betyr at landet bryter med linjen som Frankrike, Tyskland og Storbritannia har tatt. Disse tre nasjonene har uttrykt vilje til å gjennomføre «proporsjonale offensive tiltak» som svar på Irans angrep på Gulfstatene og Kypros. Spanias utenriksminister José Manuel Albares har understreket at Europas stemme i denne situasjonen bør preges av balanse og moderasjon, med fokus på deeskalering og forhandlinger.

Albares fordømmer Irans «absolutt uberettigede» angrep på flere land, men har valgt en diplomatisk vei ved å innkalle Irans ambassadør i Madrid for å formidle landets fornektelse og fordømmelse. Den spanske posisjonen har hatt direkte konsekvenser. Pentagon har blitt tvunget til å flytte et dusin KC-135 tankfly fra flybasene Morón og Rota, som var ment å fylle drivstoff på bombefly under Operasjon «Epic Fury». Forsvarsminister Margarita Robles bekrefter at Spania ikke ga noen form for støtte til angrepet og understreker at samarbeidsavtalen med USA krever at operasjonene utføres innenfor «folkeretten» og med multilateral støtte fra organisasjoner som FN, NATO eller EU.

Robles opplyser at det amerikanske forsvaret tok sin egen beslutning om å flytte et dusin tankfly til andre baser i Tyskland eller Frankrike. Når det gjelder de amerikanske destroyerne USS Roosevelt og USS Bulkeley, som er stasjonert ved Rota-basen og nå befinner seg i det østlige Middelhavet for å beskytte Israel, har Spania ingen måte å stoppe dem på, ettersom de mottar ordre mens de er underveis og kan være til sjøs i flere måneder, skriver El País.

Spania har rundt 30 000 borgere i den krigsherjede regionen, inkludert nesten 700 militærpersonell i Libanon, 275 i Irak og 150 i Tyrkia. Det spanske utenriksdepartementets kriseenhet er i konstant beredskap for å håndtere situasjonen og tilby konsulær bistand. Lufttransporten hindres imidlertid av det stengte luftrommet i store deler av regionen.