I år er det 50 år siden Francisco Francos død. PSOE-regjeringen og Pedro Sánchez arrangerer hundrevis av arrangementer i løpet av året for å markere begivenheten. Det største opposisjonspartiet, Partido Popular, vil imidlertid ikke delta.

Årets markering av 50-årsdagen for Francisco Francos død har nok en gang satt søkelyset på splittelsen mellom Spanias to største partier.

Partido Popular har kunngjort at de ikke vil delta på noen av arrangementene til minne om Francos død. Sosialistene kritiserer på sin side det liberalkonservative Partido Popular for å nekte å delta i arrangementene som Pedro Sánchez har planlagt for 2025, og som starter onsdag med åpningsseremonien på Reina Sofia-museet i Madrid.

«Deres nektelse av å fordømme diktaturet er et evigvarende problem, ettersom flere tidligere Franco-ministre var grunnleggere av partiet», sier PSOE i en offisiell uttalelse.

Når opposisjonsleder Feijóo nekter å delta på arrangementene, er det for å unngå å støte fra seg den mest reaksjonære fløyen i partiet, ledet av regionspresidenten i Madrid, Isabel Díaz Ayuso, og for ikke å risikere å gi stemmer til Vox, heter det i uttalelsen fra PSOE.

Partido Populars forgjenger var Alianza Popular, som ble grunnlagt av Francos tidligere turist- og informasjonsminister Manuel Fraga.

Alberto Núñez Feijóo mener at Pedro Sánchez forsøker å avlede oppmerksomheten fra de juridiske skandalene som for tiden rammer PSOE.

Partido Popular foreslår i stedet å feire 50-årsjubileet for demokratiets fødsel og grunnloven av 1978 i 2028. En slik markering kan organiseres på en konsensuspreget måte, i stedet for PSOEs nåværende feiring av Francos død.

PSOE-regjeringen har tidligere innført loven om demokratisk historisk minne, som forbyr sammenkomster eller hyllester som retter oppmerksomheten mot Franco. Nå planlegger regjeringen å markere årsdagen for hans død med rundt 100 arrangementer i 2025.

Kongefamilien har kunngjort at den spanske monarken Felipe VI ikke vil delta på det første arrangementet på Reina Sofia-museet i Madrid. Kongen er forhindret fra å delta på grunn av andre planlagte arrangementer, men vil delta på senere arrangementer i løpet av året.

Det nasjonalkonservative partiet Vox har tidligere annonsert at de ikke vil delta på noe arrangement i år for å minnes Francos død.

Les også:

Franco – 40 år siden diktatorens død

Hundeeiere i hele Spania er nå forpliktet til å kjøpe en ansvarsforsikring som er obligatorisk for alle hundeeiere – uansett rase.

Regelen, som trådte i kraft 29. september i henhold til landets dyrevelferdslov, markerer et betydelig skifte fra tidligere. Tidligere var forsikring kun påkrevd for eiere av potensielt farlige raser som pitbull og dobermann.

Krever gyldig forsikringsdekning gjennom hele kjæledyrets liv

I henhold til artikkel 30 i den nye loven må eiere opprettholde gyldig forsikringsdekning gjennom hele kjæledyrets liv. Dette betyr at selv eiere av små hunder, som chihuahuaer eller yorkshireterrier, må skaffe seg den nødvendige ansvarsforsikringen. Selv om minimumsbeløpet ennå ikke er fastsatt av myndighetene, må det være tilstrekkelig til å dekke eventuelle skader som dyret kan påføre tredjeparter.

De økonomiske konsekvensene for dyreeiere varierer betydelig. En grunnleggende ansvarsforsikring koster fra 25-30 euro i året for de fleste raser, men eiere av potensielt farlige hunder kan måtte betale høyere premier. En mer omfattende dekning, inkludert veterinærbehandling, kan komme opp i 400 euro per år, mens en spesifikk ulykkesforsikring i gjennomsnitt koster rundt 97 euro per år.

Boligforsikring dekker i noen tilfeller

Mange huseiere er kanskje allerede dekket av sine eksisterende forsikringer. De som ikke har slik dekning, må imidlertid kjøpe separate forsikringer for å overholde de nye reglene.

Loven innfører også obligatoriske opplæringskurs for hundeeiere, med mål om å fremme ansvarlig dyrehold og forebygge hendelser.

Store bøter

Det kan bli kostbart å ikke overholde disse nye kravene. Straffene varierer fra formelle advarsler til betydelige bøter på mellom 500 og 10 000 euro, avhengig av alvorlighetsgraden av eventuelle hendelser som involverer dyret.

Lovgivningen er ment å fremme større ansvarlighet blant hundeeiere og samtidig sikre bedre beskyttelse for både dyr og publikum.

For mange eksisterende hundeeiere betyr dette at de må gå gjennom sine nåværende forsikringer, og at de potensielt må betale ekstra årlige kostnader for å oppfylle de nye kravene.

En mann er arrestert i Almeria etter å ha tilstått å ha kvalt en kvinne med et hundebånd før han satte fyr på liket hennes. 28-åringen oppsøkte politiet mandag for å fortelle at han hadde vært vitne til et drap.

Noen minutter senere, da han skulle avgi forklaring, brøt han sammen og tilsto å ha begått forbrytelsen. Betjentene dro til et jorde og oppdaget det brente liket av det 38 år gamle marokkanske offeret.

Gjerningsmannen bor i Tyskland, hvor han er gift – og kona skal være gravid. Han tilbrakte julen i Spania sammen med familien sin, som bor i Almeria. Ifølge politiet hadde mannen og offeret ikke hatt noe forhold tidligere, og de hadde møttes noen dager tidligere via en datingapp.

Sist mandag satt de to i en bil i nærheten av Retamar-urbanisasjonen, rundt 20 minutter utenfor Almeria. De hadde begge inntatt narkotika – muligens crack – og havnet i en krangel. Under konfrontasjonen kvalte mannen kvinnen med et hundebånd.

Deretter dumpet han liket hennes på et jorde og satte fyr på det. Policia Nacional forsøker å bekrefte offerets identitet ved hjelp av DNA-tester. Gjerningsmannen er fengslet etter å ha møtt i retten på mandag.

Den tålmodige jegeren sporet akkurat dette dyret i Almerias Sierra de Gador-fjell over en periode på mer enn et år.

«Jeg antar at det var tiltrekningen ved at den var så stor, og de spesielle støttennene. Det var veldig vanskelig å holde styr på ham, jeg klarte bare å se ham én gang i måneden eller seks uker», sier Francisco til spansk presse.

Han fikk øye på villsvinet den 26. oktober da det spiste hvete og mandler som jegeren med vilje hadde lagt igjen under noen steiner. Dagen etter fikk han øye på det igjen. Francisco så det igjen, men da i følge med fire hunndyr. To dager senere holdt han ut dårlige værforhold, men bestemte seg for å se om han kunne få et skudd.

«Jeg holdt ut med vind, torden og litt regn, for jeg visste at det var min kveld», utbrøt han.

Nok en gang ble villsvinet tiltrukket av noe mat og krysset en kløft i tillegg til å streife rundt i området – denne gangen på egen hånd. Villsvinet oppholdt seg der i 10-15 minutter, ifølge Francisco, og så felte han det med det han beskrev som et «presist skudd».

Ifølge jegeren veide dyret rundt 130 kilo.

Spania tok imot 63 970 migranter og flyktninger som ankom landet via irregulære ruter i fjor, inkludert 46 843 personer på Kanariøyene.

Minst 46 843 personer ankom Kanariøyene i Spania i 2024 gjennom den stadig mer livsfarlige atlantiske migrasjonsruten, opplyser landets innenriksdepartement.

Spania mottok 63 970 migranter som ankom via irregulære ruter i fjor, de aller fleste i den atlantiske øygruppen, opp fra 56 852 i 2023, opplyser departementet torsdag.

EUs grensebyrå Frontex noterte seg at antallet irregulære migranter som krysset grensen til EU fra januar til november 2024, falt med 40 prosent totalt sett, men økte med 19 prosent på Atlanterhavsruten, der folk fra Mali, Senegal og Marokko forsøkte å ta seg over.

Flere år med konflikt i Sahel-regionen, arbeidsledighet og effekten av klimaendringene på jordbrukssamfunnene er blant årsakene til at folk forsøker å krysse over.

Atlanterhavsruten, som inkluderer avreisesteder i Senegal, Gambia, Mauritania og Marokko, er også verdens dødeligste.

I forrige uke omkom minst 69 mennesker, deriblant 25 maliere, etter at en båt på vei fra Vest-Afrika til Kanariøyene kantret utenfor Marokko.

Det er over 40 år siden det kongelige klosteret i San Lorenzo de El Escorial ble innlemmet i UNESCOs liste over verdens-arven. Store deler av klosteret og kunstverkene som finnes her har lenge vært utilgjengelige for publikum.

Arbeidet med El Escorial klostret startet i april 1563. Juan Bautista de Toledo døde i 1567 og to år senere overtok Juan de Herrera som leder for prosjektet. Den siste byggesteinen ble plassert den 13.september 1584. etter dette er utfyllende arbeid blitt utført som for eksempel avsluttningen av arbeidet med det kongelige gravkammer. UNESCO-klosteret ligger ved Guadarrama fjellene ikke langt fra Madrid.

Med nå åpner man mer av det som er en av landets virkelig skatter fra Spanias gull-alder. Åpningen er del av en investering på nesten seks millioner Euro gjort på senteret siste to og et halvt år.

De nye lokalene, som er utstyrt med teknologi og tjenester som skal forbedre og berike turistopplevelsen. For å lette overgangen til det nye senteret vil de gamle billettkontorene til klosteret fortsette å fungere parallelt i de første dagene etter åpningen.

Det kongelige klosterets besøkssenter har et publikumsrom med to billettsalgssteder, et informasjonspunkt og billettautomater. Det har også et tolkningsrom med interaktive og audiovisuelle ressurser som gjør det mulig for besøkende å forstå den historiske, kunstneriske og arkitektoniske betydningen av det kongelige stedet, og to modeller, hvorav den ene er en tyfologisk modell. Senteret har også en butikk, med gratis adgang fra gaten.

Spania blir varmere og varmere. Det viser de daglige, månedlige og årlige registreringene til landets statlige meteorologiske byrå Aemet. I slutten av desember skrev den nasjonale værmyndigheten i en tweet at «Det kommer til å bli det tredje varmeste året i den historiske serien». Aemet samler data som er lagret i databasen siden begynnelsen av 1960-tallet. Resultatet er at 2024, som vil bli husket som flomåret, endte med en gjennomsnittstemperatur på 15 °C, en milepæl som bare har blitt overgått to ganger tidligere: 2022 (15,4 °C) og 2023 (15,2 grader).

I en kort tråd på X, tidligere Twitter, beskrev Aemet 2024 som «et ekstremt varmt år» ifølge deres data. Av de tolv månedene har bare to, ifølge det nasjonale gjennomsnittet, vært kalde: Juni og september. Mai var normal, og resten falt i kategorien varm, med januar, august og november som «de varmeste i serien».

Når man ser på detaljene i den daglige registreringen, er temperaturøkningen mer synlig. «Én av tolv dager har vært den varmeste for den aktuelle datoen så lenge dataene har vært tilgjengelige», ifølge Aemet. Det ble registrert 31 dager med historiske data, mens ingen av de kaldeste dagene ble registrert. «I et uendret klima ville man i 2024 teoretisk sett ha forventet fem rekordvarme dager og fem rekordkalde dager», forklarer Aemet.