8.2 C
Alicante
30.4 C
Málaga
15.8 C
Las Palmas de Gran Canaria

Sensasjonen Podemos

Snart et år er gått siden Podemos stilte til valg for første gang. Det var i EU-valget i mai i fjor der partiet overraskende vant fem plasser i Europaparlamentet. Partiet har etter det fått økt oppslutning på meningsmålingene og etablert seg som Spanias tredje største parti kun få prosent bak Partido Popular og PSOE. Partiet omtales allerede som en sensasjon i Europa. Dersom fremgangen fortsetter i regions- og kommunevalgene, vil partiet kunne kjempe om regjeringmakt i parlamentsvalget mot slutten av året.

Podemos ble dannet i januar 2014. Fire måneder senere fikk partiet nær åtte prosent av stemmene i EU-valget og vant hele fem seter i Europaparlamentet. I mars i år ble det ny fremgang under lokalvalget i Andalucia der partiet fikk 15 prosent av stemmene og ble tredje største parti. Den 24. mai er det lokalvalg i de fleste regioner. I følge ferske meningsmålinger ligger partiet an til å få et sted mellom femten og tjue prosent av stemmene. En slik oppslutning i lokalvalgene vil alene være en stor seier for partiet. Podemos har imidlertid ambisjoner om å nå lenger enn det. Målet til partileder Pablo Iglesias er klart. Med krav om endring og et partinavn som betyr «Vi kan» stiller den 36 år gamle partilederen som statsministerkandidat ved parlamentsvalget i november.

 

Bakgrunnen for Podemos

Podemos har grobunn i protestbevegelsen 15-M, også kalt Los Indignados (De indignerte). Det hele startet med massive demonstrasjoner i Spania den 15. mai 2011 (15-M). Tusenvis av opprørte spanjoler tok til gatene i de store byene i protest mot den økonomiske politikken i Spania etter finanskrisen. Misnøyen med den høye arbeidsledigheten, voldsomme kutt i velferdstilbudene, politisk korrupsjon og mangel på demokrati ga næring til protestene. I de påfølgende dagene tiltok demonstrasjonene i omfang.

Blant deltakerne i 15-M fant man det som skulle bli grunnleggerne av Podemos. Fra et venstreorientert miljø blant studenter og lærere ved Complutense Universitet i Madrid trådte tre personer frem i rampelyset som skulle vise seg å bli viktige for dannelsen av partiet. Den ene var Juan Carlos Monedero, den andre Íñigo Errejón og den tredje Pablo Iglesias som senere ble valgt til partiets leder.

 

Dannelsen av partiet

Et manifest som skulle omgjøre 15-M til en politisk organisasjon med reell innflytelse ble presentert i januar 2014, underskrevet av et tredvetalls intellektuelle innen kulturliv, media, organisasjonsliv og politikk.

Før dannelsen av partiet hadde man ønsket å lansere egne kandidater hos allerede eksisterende politiske sammensetninger på venstresiden i Spania. Det skal imidlertid ikke ha ført frem. Dermed kom tanken om et eget parti.

Pablo Iglesias, lærer i politikk og statsvitenskap ved universitetet og ivrig samfunnsdebattant, ble valgt som leder. Iglesias hadde fra tidligere erfaring som programleder for et politisk debattprogram, formildet gjennom Internett (La Tuerka). Han ble rakst identifisert som Podemos´ leder, men ønsket en bekreftelse fra folket før han stilte til valg til Europaparlamentet. Dersom 50.000 personer signerte et opprop på Internett, ville han si seg villig til å danne et parti med kandidater til EU-valget. Dagen etter var målet nådd og partiet kunne registreres.

Fire måneder senere ble det klart at over 1,2 millioner spanjoler hadde stemt på partiet. Med en oppslutning på nær 8 prosent fikk Podemos hele fem seter i Europaparlamentet.

 

En reell utfordrer

Etter partiets overraskende gode resultat i EU-valget, annonserte Pablo Iglesias at dette kun var begynnelsen. Den ferske partilederen og nyvalgte EU-politikeren varslet kamp på hjemmebane. Ikke bare i EU skulle det kjempes for endringer. Med en plattform trygt forankret i sosialdemokratiske verdier var budskapet klart. Makten over politiske institusjoner i Spania skulle vinnes tilbake fra selvtilfredse politikere og en korrupt økonomisk elite og gis tilbake til folket.

Massemønstringen «Marcha del cambio» (Marsj for endring) i Madrid 31. januar ble nok et bevis på at partiet ikke var alene om å kreve endringer. Et sted mellom 100.000 og 300.000 mennesker deltok i markeringen som ble et nytt vendepunkt for bevegelsen.

I følge Podemos var arrangementet ikke en protest mot regjeringen, men en markering for «folket» og starten på en «ny politisk æra». Med slagord som «endring er mulig» og «nedtellingen har startet» ble det holdt appeller ved Puerta del Sol-plassen i sentrum av Madrid. Foran tusenvis av tilhengere erklærte partileder Pablo Iglesias at 2015 skulle være året for endring i Spania. Målet var klart. Podemos hadde til hensikt å vinne over Partido Popular i parlamentsvalget.

Den ferske partilederen snakket om et Europa i forandring og påpekte at prosessen allerede hadde startet med sosialistenes valgseier i Hellas få dager tidligere.

Drøye to måneder senere ble det ny fremgang for Podemos under regionsvalget i Andalucia. Valget var partiets første i Spania og ga en oppslutning på nærmere 15 prosent. Det nye alternativet på venstresiden i spansk politikk hadde på ett år kommet fra ingenting og blitt tredje største parti i Spanias mest folkerike region.

 

Kritikk fra politiske motstandere

Med resultatene fra EU-valget og valget i Andalucia, har Podemos hatt stor fremgang. Partiet har imidlertid også møtt motstand i året som er gått. Helt siden etableringen i januar 2014 har Podemos måttet tåle kritikk fra forskjellige hold, ikke minst fra landets to største partier Partido Popular og PSOE.

Den nye partilederen i sosialdemokratiske PSOE, Pedro Sánchez, var tidlig ute med å distansere seg fra Podemos og gjorde det klart at partiet ikke hadde til hensikt å føre en like radikal politikk. I motsetning til det konservative PP, ville PSOE imidlertid ikke støte bort den nye kandidaten på venstresiden. PSOE kritiserte likevel Podemos´ kompromissløse krav om forandring i Spania og ba partiet komme med mer konkrete forslag til endringer.

Der PSOEs representanter uttalte seg avmålt og taktisk, var Partido Popular langt mindre diplomatiske. Representantene fra regjeringspartiet kom med sterk kritikk av den nye motstanderen og omtalte partiet konsekvent som «populistisk». Pablo Iglesias ble tidlig stemplet som en oppvigler som spilte på det spanske folks misnøye i vanskelige tider. PPs representanter advarte mot å stemme på Podemos og mente partiet ville lede landet ut i kaos.

Også statsminister Mariano Rajoy (PP) kom med kritikk av den nye rivalen og hevdet at de forstyrret arbeidet med å få landet på rett kjøl. I et forsøk på å tegne det store bildet for spanjolene, argumenterte statsministeren åpent for at det eneste gangbare alternativet for Spania var å fortsette med to store partier, regjeringspartiet PP og opposisjonspartiet PSOE. Til støtte for denne modellen viste han blant annet til USA som i alle år enten har vært styrt av Det republikanske parti eller Det demokratiske parti, en ordning Rajoy mente hadde vist seg fruktbar for amerikanerne.

Etter dette har både Podemos og det nye sentrumsalternativet Ciudadanos (dannet i 2006) vunnet terreng på bekostning av PP og PSOE. Avstanden fra landets to største partier ned til de to nye partiene har i flere meningmålinger kun handlet om få prosent. Dersom denne oppslutningen holder seg, vil det bli et mer åpent parlamentsvalg en noensinne når spanjolene senere i år går til urnene. I teorien kan fire partier få nok oppslutning til å danne regjering. Før var det to.

Les også: Nye partier ikke usunt for Spania


Den problematiske overgangen til etablert parti

Podemos ser ut til å ha overlevd kritikken fra både PP og PSOE. Det er imidlertid ikke bare utenfra partiet har fått kritikk. Også innad i partiorganisasjonen har det i løpet av året som er gått oppstått uenighet og rivalisering. Nylig trakk en av partiets store lederskikkelser seg og flere medlemmer er kritiske til partiets utvikling. Den mer radikale fløyen i Podemos mener partiet har beveget seg vekk fra sitt utspring i 15-M og blitt mer moderate. Enkelte mener partiet har gått for langt i å tilpasse seg sin politiske omgivelser og at flere kjernesaker er gått tapt i prosessen.

Selv om denne kritikken bestrides av partileder Pablo Iglesias har det utvilsomt oppstått en uenighet i partiet om hva som skal være retningen fremover. Den problematiske overgangen fra grasrotbevegelse til etablert politiske parti har blant annet kostet Podemos en av partiets store strateger. Juan Carlos Monedero som var med på å etablere Podemos valgte 30. april å trekke seg fra ledelsen i partiet. Begrunnelsen var nettopp at partiet hadde beveget seg bort fra sine røtter. Han uttalte seg kritisk til utviklingen og mente at moderasjon kom til «å avvæpne partiet».


En realistisk politikk

Nylig ble arbeidsprogrammet som skal gjelde for regionsvalgene 24. mai vedtatt av partiet. I følge ledelsen er programmet «realistisk», men uten at man ha forlatt partiets idégrunnlag.

Partileder Iglesias har også svart kritikken fra Monedero og sagt at partiet ikke er blitt mer moderate, men at partiet fortsetter på «samme linje» som før. I følge ham er arbeidsprogrammet tro mot idealene partiet er tuftet på. Det eneste som er skjedd er at programmet er tilpasset den kompetansen de regionale administrasjonene har.

Hvorvidt denne tilpasningen har vært vellykket for Podemos vil partiet først få et svar på etter regions- og kommunevalgene 24. mai. Resultatet der blir ikke bare viktig for partiets representasjon i lokalstyrene rundt omkring i landet. Det vil også bli en test på om Podemos virkelig er kommet for å bli og kan fortsette å vinne stemmer. Partiet har allerede vist at endring er mulig. Dersom fremgangen fortsetter vil de også kunne gjøre det godt i parlamentsvalget mot slutten av året.

 

 

 

 

 

Relaterte saker

- Advertisement -