Den 6.desember er det fiesta i hele Spania. Da feires Grunnloven, som bekrefter den endelige overgangen mellom diktatur og demokrati. Det var i 1978, etter diktatoren Francos død, at spanjolene endelig fikk utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag.

Den 6.desember er det fiesta i hele Spania. Da feires Grunnloven, som bekrefter den endelige overgangen mellom diktatur og demokrati. Det var i 1978, etter diktatoren Francos død, at spanjolene endelig fikk utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag.

Spanjolene omtaler gjerne grunnloven som selve nøkkelen til det parlamentariske demokratiet de nå lever i. Den er symbolet på skillet mellom 40 år med totalitærstyre, og et styre med frihet og rettigheter.

Grunnloven består av 169 artikler som definerer alle fundamentale og offentlige rettigheter, den sosialøkonomiske modellen, samt oppdelingen av det spanske territoriet.

For å få grunnloven i havn, var det nødvendig med en avtale mellom alle politiske hold.

Etter valget i 1977 ble det opprettet en kommisjon, som fikk ansvaret for å utarbeide en ny grunnlov. Denne skulle være i overensstemmelse med samtiden, og de store endringene som pågikk i Spania.

Utkastet ble godkjent av nasjonalforsamlingen den 31.oktober 1978, men for at grunnloven skulle kunne kalle seg gyldig, måtte også flertallet av ”mannen i gata” si seg enig i innholdet.

Folkeavstemningen fant sted nettopp den 6.desember 1978, og grunnloven ble godkjent av 87,78% av stemmene.

Ingen storslått feiring
Fra da av ble 6.desember offisiell helligdag over hele Spania. Men bortsett fra at arbeiderne har fri, har de ingen stor feiring av grunnlovsdagen. De kler seg verken i nasjonaldrakter, eller drar fram flagget, slik som det gjøres hver 17.mai i Norge.

Tiden etter diktaturet, har i spansk historie vært den lengste epoken med frihet, politisk stabilitet og økonomisk fremgang.

Grunnlovens rettigheter og verdier, har bidratt til at Spania på kort tid gikk fra å være isolert, tilbakesatt og pessimistisk, til å bli et utviklet, moderne land som er respektert og beundret i Europa, så vel som i resten av verden.

Foreslår endringer
Siden 1978 har det bare kun blitt utført en endring i grunnlovsteksten. Det ble gjort i juli 1992, og åpner for at europeiske borgere skal kunne stille som kandidater ved kommunevalg, ikke bare stemme.

I de siste årene har det imidlertid pågått en diskusjon om hvorvidt tiden er inne for flere endringer. Blant annet så er dagens president i Spania, José Luis Rodríguez Zapatero, for en revurdering av grunnloven. Han begrunner dette med at Spania har gjennomgått såpass radikale endringer, at enkelte justeringer vil være å forbedre den.