Helt sør i Alicanteprovinsen på grensen til Murcia ved elven Segura ligger Orihuela.

Orihuelaområdet, hvor det bor svært mange nordmenn, omfatter de elleve kommunene Orihuela, Benejúzar, Benferri, Beniel, Bigastro, Callosa de Segura, Jacarilla, Rafal, Redován og Santomera.

Helt sør i Alicanteprovinsen på grensen til Murcia ved elven Segura ligger Orihuela.

Orihuelaområdet, hvor det bor svært mange nordmenn, omfatter de elleve kommunene Orihuela, Benejúzar, Benferri, Beniel, Bigastro, Callosa de Segura, Jacarilla, Rafal, Redován og Santomera.

Orihuela, som er hovedstad i området Vega Baja del Segura, er Valenciaregionens sjette største urbane område. Orihuela kommune, som er den fjerde største i Alicanteprovinsen, telte drøyt 84.000 innbyggere i 2008, hvorav noe over 30.000 bor i Orihuela by og rundt 25.000 bor på Orihuela Costa, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk – INE.

37 % av Orihuelas befolkning var av utenlandsk opprinnelse, 83, 4 % av disse kom fra andre europeiske land, ifølge tall fra INE fra 2007. Den største immigrantgruppen er briter.  Fra 1970 og frem til 2008 har Orihuelas befolkning nesten doblet seg fra cirka 45.000 til cirka 85.000.

Orihuela er en universitetsby og har, til tross for sin relativt beskjedne størrelse, hele tre universiteter, noe som gjør byen til et viktig kulturelt sentrum for hele det omkringliggende området. Poeten Miguel Hernández ble født og vokste opp i Orihuela. Gamlebyen er oppført på Spanias liste over kulturarv.

Historie
Det har bodd mennesker i Orihuelaområdet i mange tusen år. Ibererne hadde bosetninger der, disse ble etter hvert blandet med keltiberiske bosetninger som skal ha ankommet Orihuela i forbindelse med jakten på salt i Guardamar.

I det sjette århundre før Kristus kom grekerne seilende opp elven Segura, som den gangen ble kalt Thader. Etter det kom både fønikere og kartagenere til området. Sistnevnte endret det greskfønikiske handelssystemet og innførte en form for politisk organisering.

Det var til slutt romerne som etablerte byen Orihuela der den ligger i dag. Med romerne kom det latinske alfabetet og ditto språk. I romertiden var Orihuela i en periode en del av den romerske provinsen Kartago. I 625 blir Orihuelaområdet erobret av vestgoterne.

Den vestgotiske herskeren, Teodomiro, klarte å bevare en viss selvstendighet for Auriiola, vestgoternes navn på Orihuela, helt frem til 825, da området ble underlagt det mauriske Emirato Omeya.

I 929 ble territoriet omdøpt til Reino de Murcia, som det ble hetende frem til 1031, da Orihuela blir erklært en egen provins underlagt kalifatet i Cordoba under navnet Uryuela. Senere ble det underlagt emiren i Valencia.

Fra 1053 til 1212 vekslet Orihuela mellom å være underlagt Valencia og Murcia. I 1296 erobret Jaime II av Aragón området og underla det kongeriket med samme navn. Som følge av Torrelas avtalen fra 1304, ble Orihuela innlemmet i det valencianske kongedømmet.

Den 11. september 1437 tildeler Alfonso V Orihuela bystatus. Og i 1488 planlegger de katolske monarkene, Ferdinand og Isabella, finalen på la Reconquista – gjenerobringen – angrepet på maurernes siste bastion, Granada, i Orihuela.

Etter gjenerobringen blir Orihuela en svært viktig by i det sørøstlige Spania, både i religiøst og politisk henseende.  I 1737 blir imidlertid Alicante, Elche, Monforte, Jijona, Villajoyosa, Agost, Busot, San Juan og Muchamiel løsrevet og etablert som egen en provins – Alicanteprovinsen.

I løpet av 1700-tallet blir dessuten Torrevieja utnevnt til en egen kommune av Carlos III. Dette medfører at Orihuela mister herredømme over saltproduksjonen og lagunene La Mata og Orihuela, sistnevnte blir i samme omgang omdøpt til La Laguna de Torrevieja.

I 1822 blir Murciaprovinsen etablert og Orihuela mister dermed herredømmet også over Murciaområdet. Elleve år senere blir Orihuela underlagt Alicanteprovinsen.

Økonomi
Orihuelaområdets økonomi har alltid vært basert på jordbruk. I de tidligste tider hovedsakelig korn, vindruer og oliven. Maurernes innføring av avanserte vanningssystemer medførte utstrakt dyrking av sitrusfrukter som appelsin og sitron. Senere ble også poteter, mandler og diverse andre frukter og grønnsaker introdusert. Fiske og husdyrhold har tradisjonelt vært andre viktige næringskilder.

Siden 1960-årene har imidlertid serviceyrkene, som følger av den gryende turismen, etablert seg som viktigste næringsvei i Orihuelaområdet.  I 2007 arbeidet bare 9 % av den arbeidsføre befolkningen innen primærnæringen, landbruk, fiske og skogbruk, 12 % arbeidet i sekundærnæringen, hovedsakelig i byggebransjen, mens de resterende 79 % arbeider i serviceyrkene, tertiærnæringen.

Unikt økosystem
Elven Segura er og har alltid vært fundamental for livet i og rundt Orihuela. Maurerne avanserte vanningssystemer, som tok utgangspunkt i elveleiet, muliggjorde etableringen av et avansert jordbruk som fortsatt eksisterer den dag i dag. Et resultat av denne praksisen er Huerta de Orihuela.- ”Orihuelas frukt- og grønnsakshage”.

Huerta de Orihuela, som strekker seg fra Elche i nord til La Huerta Murciana i sør, har et unikt økosystem det bare finnes ti av i verden. Fire av disse ligger i Spania – La Huerta de Orihuela, La Huerta de Murcia, La Huerta de Valencia og La Huerta de Granada.

Orihuela Costa
Mange utlendinger, inkludert svært mange nordmenn, har valgt å bosette seg eller kjøpe feriebolig på Orihuela Costa, kystlinjen som strekker seg fra Punta Prima like syd for Torrevieja til Mil Palmeras ved grensen til Murcia.

Området består av 57 urbanisasjoner, hvorav blant de viktigste kan nevnes Dehesa de Campoamor, Cabo Roig, Playa Flamenca, La Zenia, La Regia, Las Mimosas, Los Dolses, Villamartín og las Mil Palmeras.

Orihuela Costa er en svært populær feriedestinasjon, ikke bare blant utlendinger, men også blant spanjoler. I sommermånedene, særlig i august, kan det være trangt om plassen på kyststrekningens mange strender. Utenfor høysesongen er det imidlertid lett å finne tilstrekkelig med plass å boltre seg på.

Noen severdigheter  
El museo arqueológico comarcal de Orihuela – det arkeologiske museet i Orihuela – som ligger i det gamle kommunale sykehuset San Juan de Dios – er definitivt verdt et besøk. Museet inneholder en omfattende samling gjenstander fra Orihuelas historie fra de tidligste tider og frem til begynnelsen av det 19. århundre.

Museo de la Semana Santa de Orihuela – påskemuseet – beliggende i kirken la Iglesia de Nuestra Señora de la Merced – samlingen består hovedsakelig elementer fra Orihuelas tradisjonelle påskefeiring.

La Casa-Museo de Miguel Hernández – ligger i huset hvor poeten Miguel Hernández bodde i mange år før han flyttet videre til Madrid. Museet inneholder diverse familieminner som fotografier og private eiendeler. Store deler av huset er bevart slik det var da Hernàndezfamilien bodde der.

La Santa Iglesia Catedral de El Salvador y Santa María de la Ciudad de Orihuela – Orihuelas ærverdige katedral fra det 13. århundre er områdets mest majestetiske og imponerende kirkebygg i hele Orihuelaområdet.

Torre de Cabo Roig – er et gammelt vakttårn som i sin tid ble bygget for å overvåke og forebygge angrep fra berberske pirater. Tårnet er erklært som kulturminne.

Palacio Episcopal – bispepalasset – er et palass i barokkstil fra det 18. århundre. Orihuelas biskoper bodde i det staselige Palacio Episcopal frem til bispesetet ble flyttet til Alicante. Bispepalasset er også erklært som kulturminne.
Ellers er de mange flotte sandstrendene langs Orihuela Costa å regne som en severdighet i seg selv. Området tilbyr dessuten en rekke naturskjønne utfluktsmuligheter, for eksempel i 634 meter høye Sierra de Orihuela eller den omfattende fjellkjeden La Sierra Escalona, som strekker seg mellom Orihuela, Pilar de la Horada og San Miguel de Salinas.