Innenlands fra  Denia ligger Gata de Gorgos. Landsbyen er for mange kjent for sitt store utvalg av kurvmøbler. Mindre kjent er nok gitarfabrikken til Antonio og hans to søstre. I tre generasjoner har familien Caselles produsert håndlagde gitarer.  Produksjonen har vokst i takt med hver generasjon.

Innenlands fra  Denia ligger Gata de Gorgos. Landsbyen er for mange kjent for sitt store utvalg av kurvmøbler. Mindre kjent er nok gitarfabrikken til Antonio og hans to søstre. I tre generasjoner har familien Caselles produsert håndlagde gitarer.  Produksjonen har vokst i takt med hver generasjon.

Det er ikke så lett å finne gitarfabrikken i Gata de Gorgos, men når en spør seg frem, ser det ut til at alle som bor der vet hvor den er. Den ligger i en liten trang gate rett ved togstasjonen og tar en blikket opp fra fortauet kan en se et skilt høyt oppe på en bygning hvor det står JoanCashiMira. En må ringe på døra for å få kontakt. Gjerne flere ganger og er en heldig åpner noen opp før en har gått sin veg.

En lutrygget beskjeden dame åpner til slutt døra da Spaniaposten avlegger fabrikken en visitt. Hun nikker noe alvorlig, lukker døren og kommer tilbake etter noen få minutter. Joda vi kan få komme inn å møte sjefen.

Jose Antonio Caselles Miraes er barnebarnet til Vicente Caselles, grunnleggeren av gitarfabrikken. I dag er det han som driver stedet sammen med sine to søstre, Maria Theresa og Maria Louisa Caselles. Antonio satt sammen forbokstavene til sine fire navn og kom opp med ordet Joancashimira, som er blitt fabrikkens gitarmerke og navn. Han er lidenskapelig interessert i gitarer og eksperimenterer hele tiden med nye metoder, materiale, design og teknikker forteller han.

-Min bestefar kjøpte en liten del av de lokalene vi har i dag i 1935. Han elsket å spille gitar og han begynte i det små med å og lage to til tre gitarer i året. Han var selvlært og lærte etter hvert opp sine to sønner i faget, forteller Antonio litt stolt. Det tok ikke lang tid før gitarfabrikken ble en suksess. Rykte gikk at her kunne en få håndlagde gitarer av høy kvalitet og i dag har Joancashimira et godt rykte i miljøet.

Fabrikken i dag
I tillegg til Antonio og to av hans søstre, er der seks ansatte ved fabrikken. Alle har lært faget av eierene og jo yngre de er når de starter, jo bedre er det. Da får de formet de slik vi vil ha de, forteller Antonio.

Produksjonen har økt fra to til 1500 gitarer i året og 300 av disse er familliens egne modeller. Lokalene er på 900 kvadratmeter og strekker seg i dag over tre etasjer. I første etasje finnes der foruten produksjonsområder et utsalg av rimelige gitarer med små skjønnhetsfeil. Prisene varierer fra 120 til 9000 euro og Antonio forteller at den økonomiske krisen i Spania har tvunget dem til å tenke nytt.

-Vi må slutte å lage billige gitarer, for det er umulig å konkurere med Asia. Mange gitarfabrikker i  Spania sender treverket til Kina og får gitarene sine produsert der, men vi lager alt selv. Derfor kommer vi i fremtiden til å produsere færre og dyrere gitarer rettet mot profesjonelle musikere. I dag lager vi begge deler og mest solgt er gitarer som ligger rundt 500 euro, forteller han. De lager både klassiske og flamencogitarer hos Antonio og begge instrumentene er like populære.

Fabrikken selger håndlagde gitarer til Tyskland, England, Italia, Holland, Israel og Japan. Stikker en innom lokalene selv, får en vakre instrumenter til kostpris. En kan også få ”skreddersydd” sin egen gitar. Det kan ta flere måneder, men det er mange som velger det, sier Antonia.        

Dette er kunst
Rimelige gitarer er rimelige fordi de er laget av billige materialer, og fordi det ikke er lagt ned spesielt mange arbeidstimer i å få gitaren til å fungere godt. Den dyreste gitaren du kan få hos Joancashimira er laget av brasiliansk rosentre. Andre tresorter som blir brukt flittig på fabrikken er valnøtt, mahogni, cypress og ebony. Tre blir kjøpt i Valencia og i Tyskland og lagret på  fabrikken i inntil tolv år før det er tørt nok til å brukes.
 

Både klassiske gitarer og flamencogitarer har nylonstrenger. Flamencogitaren er smalere enn en klassisk gitar og lyden blir derfor annerledes. Lyden er også påvirket av hvilken tresort som blir brukt.

Det kreves en god porsjon håndarbeide og fagkunnskap for å fremstille et godt instrument. Antonio hevder at det tar flere år å lære dette faget og at det er en kunst.

-Det vi lager er ikke bare biter av tre som er satt sammen. Det er mye mer enn det. Jeg mener det er et stykke kunst, som oppnår en spesiell lyd. Lyden gir sjel til instrumentet og i de rette hender vil de musikalske mulighetene være enorme, sier Antonio.

Det går logaltog til Gata de Gorgos og toget stopper ti meter fra fabrikken. Eierene forteller at de ofte har omvisning i fabrikken og de viser mer enn gjerne hvordan kunsten blir utført.

Av: Linda Jeppesen