Den hellige gral er ifølge den katolske tradisjonen koppen, skålen eller kalken Jesus benyttet under den siste nattverd. Ifølge legenden brukte Josef av Arimatea den til å fange opp blod mens Jesus hang på korset, noe som skal ha gitt den mirakuløse evner. Gralen er en av den katolske kirkens mest ettersøkte relikvier.
Gralen befinner seg i byens katedral – La Catedral de Valencia (la Catedral del Santo Cáliz), sentralt plassert i den sjarmerende gamlebyen.
Det mektige kirkebygget, som ble bygd i perioden fra 1262 til 1356, er hovedkirke for hele Valenciaregionen. Ifølge en historisk teori ble Den hellige gral overlevert til den valencianske katedralen av kong Alfonso III i 1437.
Legenden om den hellige gral
Gralen som også er avbildet på det kjente maleriet som viser Jesus siste måltid, ble også ifølge legenden brukt av Josef av Arimatea til å fange opp blod mens Jesus hang på korset. Dette skal ha gitt gralen mirakuløse evner.
Etter korsfestelsen tok Josef med seg gralen til Britannia, hvor han grunnla en orden av gralvoktere. Jakten på Den hellige gral har vært et velbrukt tema i middelalderfortellinger som for eksempel sagaen om kong Arthur og ridderne av de runde bord.
Ordet gral kommer fra latinske ”gradale”, som er navnet på en skål med flere trinn som ble brukt når flere retter ble servert på en gang. I senere tid har det blitt mer og mer vanlig å identifisere den med kalken Jesus brukte under den siste nattverd.
Myte eller sannhet?
Mange byer har påberopt seg å være i besittelse av Den hellige gral. Det ble lenge hevdet at en kalk som befant seg i en kirke i den italienske havnebyen Genova var den originale gralen. Men da den ble skadet under transport etter Napoleons fall, viste det seg at den var laget av glass, og det er ikke mange som har hevdet at den var Den hellige gral etter det.
Kalken i la Catedral de Valencia er svært gammel. På hjemmesiden til katedralen står det skrevet at gralen har blitt datert til et sted mellom år 100 og 50 før Kristus. Dette bekreftes blant annet av den spanske arkeologiprofessoren Antonio Beltrán i boken ”El Santo Cáliz de la Catedral de Valencia” fra 1960.
Det er likevel mange som tviler på at eksemplaret i Valencia er originalen av Den hellige gral. Det hersker dessuten usikkerhet rundt hvorvidt Den hellige gral i det hele tatt eksisterer utenom den kristne tradisjonen. Det som imidlertid er sikkert er at gralen i katedralen i Valencia, som har detaljer i gull, perler og andre edelstener, er et vakkert skue. Uavhengig om den kristne overleveringen er sann eller ikke.
Nok en gral i Nord-Spania