Valencia-regionen der Alicante og Costa Blanca hører hjemme er egentlig et gammelt kongerike. Man snakker gjerne om Kongedømmet Valencia fra 1238 til 1707, eller Reino de Valencia som det heter på spansk. Men i over to hundre år før dette eksisterte det allerede et kongedømme i regionen, det muslimske. Kongene som regjerte den gang snakkes det imidlertid lite om. De er i stor grad glemt.

Jaime I, eller Jaume I på valensiansk, eventuelt Jakob I på norsk, er kjent som kongen som kjempet og vant de valensianske landområdene tilbake fra muslimene, derav tilnavnet el Conquistador (Erobreren). Dette skal ha skjedd i 1238 og markerte starten på Kongedømmet Valencia. Riket var underlagt Aragón og varte helt frem til 1707.

Men i over to hundre år før dette, nærmere bestemt fra 1009 til 1238, var området regjert av muslimske konger. Hvem var disse?

Valencia-avisen Levante forteller historien om de valensianske kongene man sjelden hører om. Avisen viser til den eneste boken som er skrevet om temaet, en utgivelse som kom ut i 1969 og som aldri ble trykket igjen.

I følge Levante er de muslimske kongene et forbigått kapittel i valensiansk og spansk historie. Eller som avisen selv uttrykker det: «de er benektet, fortiet og marginalisert».

Boken ble skrevet av Ambrosio Huici Miranda (1880-1973), historiker og spesialist på arabisk kultur i Spania. Under tittelen «Historia musulmana de Valencia y su región» (Muslimsk historie fra Valencia og dens region) presenteres for første gang oversikten over de glemte kongene.

 

Spaniaposten gjengir listen her:

Kong Mubarak I (1009-1017), den første kongen i Valencia, regnet som grunnlegger av kongedømmet. Han kom til makten etter at Kalifen av Córdoba døde uten etterfølgere og ble proklamert som konge fra minaretene av imamen ved moskeen i Córdoba i 1009 (399 etter muslimsk kalender). Kong Mubaraks tropper regjerte landområder fra Requena i Valencia til Tortosa i Catalonia og skal ha bygget et system av vannkanaler fra elven Turia.

Kong Mudafar I Den trofaste (1017-1019), venn og kompanjong til den tidligere kong Mubarak. Regjerte kun i to år.

Kong Labib I Den ambisiøse (1019-1021), en konge også med kort regjeringstid. Forsøkte å ekspandere riket sørover for å erobre Dénia og bremse offensiver fra Murcia.

Kong Abdelaziz I Den mektige (1021-1060), regjerte i hele 40 år og var uten sammenlikning den viktigste muslimske kongen i Valencia. Kalifatet i Córdoba anerkjent ham som suveren kong, en status hans forløpere ikke var tildelt. Utvidet riket fra Tortosa i nord til Murcia i syd.

Kong Abd Al Malik I Den svake (1060-1065), sønn av Abdelaziz I og i motsetning til sin far kjent for å ha forsømt sine plikter som konge. Kong Abd fikk sin kongemakt overvunnet etter en konspirasjon fra Al Mamún som hadde giftet seg med hans datter.

Kong Al Mamún I Den uforsonlige (1065-1075) allierte seg med Toledo. Forsøkte å vinne makten over kalifatet i Córdoba med det for øyet og legge under seg Al Andalus. Han utnevnte en guvernør for Valencia, Rawbas, som presset det valensianske folk til å betale høye skatter.

Kong Al Qadir I Den kortvarige (1075), barnebarn av Al Mamún, arvet folkets hat mot bestefaren og holdt ikke ut som konge mer enn noen få måneder. Ble etterfulgt av broren til Kong Abdelaziz som var støttet av kong Motamid av Zaragoza.

Kong Abú Bakr I Den legitime (1075-1076) sikret en allianse med Zaragoza ved å gifte bort sin vakreste datter til kongen. Døde etter kort tid på grunn av høy alder.

Kong Abú Utman I Den forsiktige (1076-1085), sønn av den forrige kongen. Opprettholdt alliansen med Zaragoza for å beskytte seg mot invasjon av den kristne kongen av Castilla og fra den arabiske i Toledo. De muslimske kongene etablerte den valensiansk-aragonesiske tronen før Aragón eksisterte som rike.

Kong Al Qadir II Den Ambisiøse (1085-1094). Kong Al Qadir regjerte egentlig i Toledo. Etter at Alfonso VI erobret Toledo i 1085 ble han imidlertid sent til Valencia og ble konge der. Alfonso VI godtok han som konge og tillot ham å kreve inn skatter, en posisjon han nøt helt frem til den spanske adelsmannen El Cid (Campeador) inntok kongeriket i 1094 og overtok makten i Valencia.

Rodrigo Díaz de Vivar «El Cid» (1094-1099) utnevnte seg aldri til konge men regjerte Valencia fra 1094 og frem til sin død i 1099. El Cid etablerte et eget herredømme kalt Señorío de Valencia som eksisterte frem til 1102 da det berberske Almohad-dynastiet overtok makten.

Señorío de Valencia (1094-1102).

Almohad-dynastiet (1102-1145) berbisk, muslimsk dynasti av kalifer som regjerte store deler av Nord-Afrika og nordover til Den iberiske halvøy, inkludert Valencia.

Kong Abú Malik eller Abdelaziz II (1145-1146) barnebarn av Kong Abdelaziz I. Gjorde opprør mot Almohad-dynastiet og utnevnte seg selv til konge i Valencia. Ved hjelp av store militære styrker befestet han på nytt Valencia som kongedømme, fra Tortosa i nord til Alicante i syd.

Kong Mardanix I Den listige (1146-1147) en landeier fra Peníscola som regisserte et kupp bak ryggen på Abdelaziz II og overtok makten etter en allianse med Murcia.

Kong Mardanix II Ulven (1147-1171). Nok en mektig konge som regjerte Valencia i over 30 år. Kjent for sin klokskap og intelligens.

Kong Mardanix III Den kortvarige også kalt Abu Kamal (1171) var konge kun en kort periode. Han ble imidlertid regnet som en monark emeritus helt frem til sin død i 1186. Abu Kamal tilbakeførte makten til Almohad-dynastiet og gjennomlevde hele fem av dynastiets keisere fra 1172 til 1228.

Almohad-dynastiet (1172-1228).

Kong Abú I Den modige (1228-1229), en lokal og innflytelsesrik person som utnyttet Marokkos opprør mot Almohad-dynastiet i Nord-Afrika til å ta makten i Valencia. Døde året etter og ble etterfulgt av sin sønn Kong Zeid I.

Kong Zeid I Den utspekulerte (1228-1235). Den eneste muslimske kongen som har en gate oppkalt etter seg i Valencia. På skiltet har han imidlertid fått den uhøytidelige tittelen Moro Zeid (Maureren Zeid). Kong Zeid ble utfordret av et barnebarn av tidligere Kong Mardanix, Zayán, som overtok tornen i 1235.

Kong Zayán I Krigeren (1235-1238). Etter en hard krig overtok Zayán makten i Valencia og utnevnte seg til konge. Den gamle kongen Zeid flyktet til Aragón, der han lot seg kristne ved dåp under Kong Jaume I (Jakob erobreren). Få år senere måtte også den nye kongen Zayán bøye seg for den kristne kongen. Jakob I som allerede var konge av Aragón og Mallorca overtok makten i Valencia i 1238. 

DEL