Administrasjonskammeret i høyesterett har i en kjennelse slått fast at et kors med en liste over døde fra bare én av sidene i den spanske borgerkrigen «er en opphøyelse av det militære opprøret, borgerkrigen og diktaturets undertrykkelse». Dommen støtter dermed fjerningen av korset fra et offentlig torg i Callosa del Segura, foran kirken, i henhold til loven om historisk minne.

SpaniaPosten skrev første gang om korset i Callosa i 2016 da høyre-radikale begynte å organisere seg for å «beskytte» korset. Det var i den samme kommunen man i 2017 så medlemmer av det spanske fascistpartiet «La Falange» (FE) marsjere i gatene under kjente paroler.

Dommen fra høyesterett avviser anken fra Plataforma Ciudadana en defensa de la Cruz mot bystyrets vedtak av 26. januar 2017, som avviste et forslag fra PPs kommunetalsmann om å bevare monumentet.

For høyesterett, som er enig i det som er blitt avgjort i tidligere instanser av en domstol i Elche og av Valencias høyesterett, har vi i denne saken «å gjøre med et religiøst symbol – korset – som inneholder elementer som gjør at det ikke kan anerkjennes å ha en nøytral verdi som et rent kunstnerisk eller kunstnerisk-religiøst symbol. Tvert imot, tilstedeværelsen av korset i det offentlige rom gjør det mulig å vurdere det som en opphøyet handling, i og med at det bidrar til å forsterke verdien av den sivile konflikten ved å inkludere en liste over de døde på den ene siden, noe som implisitt også innebærer en fordømmelse av den motsatte siden i den sosiale oppfatningen».

I kjennelsen påpekes det at den aktuelle saken skiller seg fra sakene som ble avgjort i Galicia og Navarra om henholdsvis et kors og en monolitt, siden alle elementer som opphøyer borgerkrigen og diktaturet var fjernet i disse sakene, slik at motsetningen som de ankende parter hevder ikke eksisterer.

Dommerne er heller ikke enige med den ankende plattformen i at saken er lik den som ble avgjort av Høyesterett i 2014, i motsetning til hva den ankende plattformen hevder, siden det i den saken, som gjaldt korset i La Muela de Orihuela, dreide seg om hvorvidt et slikt religiøst symbol kompromitterte statens konfesjonsfrihet og nøytralitet, noe som ble avvist av høyesterett.

Høyesterett understreker at, som det fremgår av høyesterettsavgjørelsene om oppgravingen av levningene etter Francisco Franco, er målet med handlinger som den som gjelder korset i Callosa de Segura «ikke noe annet enn å fjerne fra forgrunnen alt som betyr, representerer eller symboliserer sivil konfrontasjon. Dette formålet er ikke uforenlig med religionsfrihet, og det innebærer heller ikke å fornekte eller se bort fra noens tro».

Høyesterett påpekte som et vesentlig moment i de beviste fakta at det ved foten av korset eller sokkelen var ført en liste over avdøde personer, noe som gjorde at det ikke kunne anses som nøytralt, til tross for at en plakett som henviste til José Antonio Primo de Rivera og falangistiske helter var fjernet.