Med en emmen og ubehagelig smak, og konsistens som et nykløyvd vedtre, er det vanskelig å forestille seg at kvedefrukten, membrillo på spansk, er spanjolenes favoritt-tilbehør til den eksklusive manchego-osten. Men den gjennomgår en tidkrevende, om enn ikke så arbeidskrevende prosess før den blir plassert på spanske dessertbord sammen med den holdbare osten som er blitt produsert i La Mancha regionen siden steinalderen.

Kvede er en relativt ukjent frukt for oss som er født og oppvokst i Norge, men den har vært dyrket i Spania og andre land i Middelhavsområdet flere tusen år før Kristus. Kvedetreet er glad i varme, følsomt for frost og trives best i kalkholdig jord. Det blomstrer i april/mai, og de eggformede bladene har det særegne trekk at de blir større og større jo lenger ut fra skuddene de vokser.

Selve frukten kan bli så stor som en grapefrukt og minner da mest om en forvokst pære. Den har brune kjerner som smaker som bitre mandler, men ikke prøvesmak – enkelte hevder de er giftige.

Den eldre generasjon spanjoler forbinder nok også membrillo med en søt himmeriksmunnfull som ble plassert mellom to brødskriver før de ble presset sammen. Det har ikke alltid vært like flust med pålegg i spanske matskap, og i en tid da Spania lå bak store deler av Europa når det gjalt økonomisk vekst, og linsene utgjorde en av grunnpilarene i kostholdet, var membrillo-syltetøy en populær avveksling for små slikkemunner.

Membrillo inneholder store mengder pektin (stivelse) og brukes også som smakstilsetting og stivelsesstoff blandet sammen med andre frukter som blant annet epler og pærer. Det legges også “carne de membrillo” dulce (en ekstra søt utgave av syltetøyet) på wienerbrød og andre bakevarer. I tillegg produseres det små mengder kvedelikør.

Mesteparten av det som lages av “carne de membrillo” i Spania konsumeres imidlertid altså i godt følge med litt ekstra smakfulle oster som bl.a. Manchego-osten. Denne litt saltaktige osten, som er laget av sauemelk, er berømt langt utenfor Spanias grenser, men det er nok hovedsakelig i opprinnelseslandet den nytes sammen med kvedesyltetøy.

Kombinasjonen Manchego-ost, “carne de membrillo” og god rødvin er da også en fantastisk smaksopplevelse. Og i motsetning til sitrusfrukter som nordmenn ofte bruker som tilbehør til ost, og som enkelte vinkjennere hevder “dreper” rødvinen, fremhever membrillo vinens egenskaper.

“Carne de membrillo” fås i de fleste supermarked. Ofte står den plassert med fløte eller flasker med karamell- og sjokoladesaus. På grunn av det store innholdet av sukker er syltetøyet holdbart i mange uker selv etter at emballasjen er åpnet.

For de som har lyst til å lage sin egen “carne de membrillo” så finnes det et ukjent antall oppskrifter. Sukkermengden i forhold til mengden frukt varierer fra halvparten til det dobbelte – i oppskriften under er det like deler frukt og sukker.

Man tar:
1kilo renset og skrelt kvede
1 kilo sukker
vann

Skrell kveden, fjern kjernene og kutt opp i små biter. Hell over vann og kok i 30 – 40 minutter til kvede-bitene er møre. Kjenn på dem med en gaffel. Hell av vannet, mos frukten, eventuelt i en foodprocessor, tilsett sukkeret og kok videre i 1,5 time. For å få syltetøyet til å stivne i en pen “blokk” helles det i en ildfast form med smurt bakepapir og settes i stekeovnen i ca 50 grader i en times tid.
Med et rikelig inntak av kvede, denne oldtidsfrukten som sies å komme fra Venus, skal man være sikret et lykkelig liv fylt av kjærlighet og fruktbarhet. I tillegg skal den være bra mot magekramper, virke forstoppende hvis man har diaré – og virke forløsende ved forstoppelse. Ifølge gamle, spanske kjerringråd kan man også bruke kvede i most tilstand som fuktighetskrem på tørre hudpartier.