Salamanca blir ofte kalt den gylne by. Man trenger ikke tilbringe mange minutter i byen for å forstå hvorfor. De aller fleste bygninger er kledd i gyllen sandsten. Byen er for mange kjent som en universitetsby. Byens universitet ble stiftet i 1218 og er verdens tredje eldste.

Kombinasjonen av denne gylne fargen, den grønne vegetasjonen og den klare blå himmelen gjør Salamanca til en usedvanlig vakker by.

Gamlebyens gater formelig pulserer av gammel, ærverdig historie. Det var i disse gatene studentene myldret, og det var på gamlebyens mange vannhull mye av våre dagers selvfølgelige kunnskap ble utformet.

Noe av det som gjør Salamanca så spesiell er byens Plaza Mayor. Denne rektangulære plassen er Salamancas definitive møteplass. Plazaen er omkranset av kafeer, restauranter og butikker under vakre arkader. Den nærmest lukkede plassen oppfattes som svært så intim selv om den er relativt stor, og assosiasjoner til Markus-plassen i Venezia er uunngåelig. Den beste tidspunktet å besøke plassen er kanskje i de sene ettermiddagstimene før spanjolene spiser middag. Da er plazaen full av mennesker på vei til og fra shopping, kafeer, eller andre sysler. Da er jøglerne og sjonglørene på plass med sine akrobatiske krumspring og sine lekne baller, og da har solens varme avtatt tilstrekkelig til at den lune plassen ikke lenger virker som en bakerovn.

Senere på kvelden fylles plassen med studentorkestre fra forskjellige fakulteter i tradisjonelle kostymer for å spe på inntekten sin ved å spille.

Ekte spanske bar

Rundt hele plazaen er det barer. Ikke barer i norsk forstand, men ekte spanske vin og tapasbarer. Det er ikke ofte vi har sett kelnere med slik stor faglig dyktighet som de vi så i noen av disse barene. Sirlig antrukket i sort, med gnistrende hvite skjorter og sorte sløyfer beveger de seg lydløst og elegant mellom bordene mens de hele tiden sørget for at intet glass er tomt og at alt tomgods blir fjernet. Også interiøret er slik som vi sjeldent opplever lengre. Polerte bardisker i forseggjorte utførelser i dyp brunt treverk med messingbeslag. Tilsynelatende antikke bilder på veggene og gamle, dekorative fliser på gulvene. Og alt sammen slitt men velholdt.

Tvillingkatedralene

Salamanca har to katedraler bygd inntill hverandre. Den eldste er fra 1 100 tallet, og kan bare nås fra den nyere katedralen. Den nye ble påbegynt i 1 513 og ble ikke ferdig før i midten av 1 700 tallet. Begge kirkene er bygget i sandsten, men der er det også slutt på stilrenheten. Særlig den nye er bygget i mange stilarter. På den nye katedralens vestvegg finner man forseggjorte platereske utskjæringer. Navnet på denne rike stilen henspeiler på sølvsmedenes fine filigranarbeider som Salamanca er kjent for. Katedralen for øvrig er en blanding av sengotikk, barokk og renessanse.

En frosk til besvær

Salamancas virkelige stolthet er allikevel Universitetet. Det ble stiftet i 1218 og ble allerede noen tiår senere betraktet som Oxford og Bolognas likeverdige. Den spektakulære fasaden på universitetets Escuela Mayores er nok et eksempel på plateresk byggekunst. Fasaden bærer på en gåte som kanskje ikke er så kjent utenfor byens grenser. På den rikt utsmykkede fasaden er det nemlig en utskåret frosk. Tradisjonen sier at de studentene som klarte å få øye på frosken ville få gode eksamensresultater. Vi tilbrakte en time utenfor fasaden uten å se så mye som antydning til amfibier. Til slutt måtte vi forespørre en lokal guide. Han pekte den ut for oss, og den stakkars frosken er faktisk lett å skjelne når man først ser den. Og det rare er at når vi først vet hvor den er, så formelig lyser den mot oss. Gå heller ikke glipp av Sala de las Tortugas, skillpaddesalen, som har verdens nest største samling av fossiler.

Romersk holdbarhet

Selv om det romerske imperiet sakte men sikkert smuldret opp mot slutten av det tredje århundre etter Kristus har noen av byggverkene de etterlot seg vist en usedvanlig lang holdbarhetstid. Verken tidens tann, århundrelang bruk eller invaderende styrker har svekket Salamancas romerske bro i noen særlig grad. Det er nesten så man ikke legger merke til at strukturen er to tusen år gammel.

Severdigheter i Salamanca

Plaza mayor Bygd av brødrene Churriguera mellom 1729 og 1755. Se spesielt etter det deformerte hodet til General Franco langs arkadene. Belligenhet: Midt i gamlebyen

Casa de las Conchas Det tidligere pallaset er bekledd med 400 kamskjell. Disse kamskjellene er kanskje mest kjent som symbolet for Santiago de Compostelas pilegrimmer. Beliggenhet: Et par hundre meter fra Plaza Mayor ned Rúa Mayor

Universitetet med Escuela mayores og Escuela menores. Beliggenhet: Sørvest i gamlebyen. Midtveis mellom Plaza Mayor og Río Tormes, som markerer grensen på gamlebyen.

Sala de Tortugas Verdens nest største fossilsamling. Beliggenhet: Samme som universitetet

Den nye og gamle katedralen. Sørøst i gamlebyen. Midtveis mellom Plaza Mayor og Río Tormes

Den romerske broen Sørvest i gamlebyen. Broen forbinner gamlebyen med landet på den andre sinden av Río Tormes.

Selve gamlebyen er en severdighet i seg selv. Bruk noen timer, og et godt kart, og gå på oppdagelsesferd!

Kort historie

Salamanca var opprinnelig en Iberisk by. Erobret av Hannibal i det andre århundre før Kristus. Fungerte som et viktig stoppested i den såkalte Ruta de la Plata, sølvruten. Erobret og gjenerobret av maurerne flere ganger mellom 800 og 1085 Alfonso VI erobret byen i 1085, og kastet ut maurerne. Universitetet stiftet i 1218

Store deler av byen ble ødelagt før og under slaget ved Los Arapiles mellom Marmont og Wellington.