Torreviejas beste tips på museumsfronten er kanskje Museo del Mar y de la Sal i calle Patricio Perez 10. Der får du en fin innføring i byens stolte tradisjoner for sjøfart og saltproduksjon.

Museet ble grunnlagt i 1995 for å bevare Torreviejas historie, og har som formål å dokumentere den avgjørende innflytelsen havet og saltproduksjonen har hatt på byens utvikling og befolkning.

Historikerne mener at Torreviejas kystlinje var i flittig bruk allerede under romertiden. Ved
El Salaret og Punta Prima i La Mata, er det gjort funn av blant annet et fønikisk anker fra det

Spanias hovedstad er mer enn fotball, Prado og Gran Via. Det ekte Madrid finner man i de trange gatene i gamle bydeler som for eksempel Palacio, La Latina og Sol. Ta tiden til hjelp og la deg rive med av den lokale stemningen.

Etter 40 år med mørketid og Francodiktatur, begynte Madrid så smått og finne tilbake til sitt gamle jeg utover på 80- og 90-tallet. I dag fremstår byen, som har vært Spanias hovedstad siden 1561, som en yrende og flerkulturell verdensmetropol på linje med London, New York og Paris.   

”The american way” som styres av prinsippet om å se mest mulig på kortest mulig tid, for deretter å haste videre til neste destinasjon, for i ettertid å kunne erklære ”been there done that”, er ikke å anbefale når man skal utforske Madrid. Dertil har byen alt for meget interessant å by på.

Med sin stilfulle arkitektur, flotte avenyer, sjarmerende smågater og staselige offentlige plasser, gjelder Madrid blant de desidert fineste og mest gjennomførte hovedstedene i Europa.

Bydeler

De gamle bydelene Palacio, La Latina og Sol bør oppleves. Det var her Madrid oppsto som en videreutvikling av en gammelt maurisk militærforlegning. Hovedattraksjonen i disse bydelene er først og fremst det yrende folkelivet.  

Rastro og Lavapíes var byens industriområder i det 17. og det 18. århundre. I førstnevnte lå slakterhusene og tilhørende virksomheter på rekke og rad. Lavapíes har etter Francos død utviklet den største konsentrasjonen av immigranter i hele Madrid. Kinesere, indere og nordafrikanere dominerer bydelen, med det resultat at gatene er fulle av etniske markeder, billige eksotiske restauranter og fargerike folkemengder, kanskje særlig på Plaza de Lavapíes.

På midten av 1800-tallet bestemte myndighetene i Madrid seg for å utvide byen utover bymuren som ble oppført under Filip IV i 1625. Dermed oppsto bydelene Salamanca og Retiro, som inneholder brorparten av det moderne Madrids fasjonable restauranter og dyre designerbutikker.  

Malasaña og Chueca var i sin tid kjent for et utagerende natteliv og sine heller utrygge gater. Nattelivet finnes fortsatt, men istedenfor for utrygge gater, regnes bydelene i dag for å egne seg utmerket for både daglige og nattelige spaserturer. Spesielt Chueca har de siste årene sett et storinnrykk av lespiske og homofile hovedstadsborgere. Ellers har de to bydelene et rikt utvalg av billige restauranter og hippe småbutikker.   

Parker og plasser

Parque del Buen Retiro, ved Puerta Alcalá i Retiro, var en gang i tiden de kongeliges private hageanlegg. Parken er i dag åpen for allmennheten, og inneholder store grøntarealer, innsjøer, fontener, opparbeidede hager, utstillingshaller, lekeplasser, kafeer og et dukketeater. I tillegg til Palacio de Cristal, som ble bygd på 1800-tallet for å huse eksotiske planter fra Filippinene, som den gangen var spansk koloni.

Nær sagt alle spanske byer har en Plaza Mayor, Madrid er intet uttak. Statuen av Felipe III, på midten av plassen, er en av Europas største. I gamle dager var Plaza Mayor stedet for kanonisering av helgener, offentlige henrettelser, kongelige bryllup, tyrefekting, maskeradeball og diverse andre tilstelninger.

Plaza de la Paja var det viktigste torget i Madrid gjennom store deler av middelalderen. Plassens hovedattraksjon er Capilla del Obispo – biskopens kapell – fra tidlig 1500-tallet. Det var hit bøndene kom for å betale sin skatt – diezmas – som i praksis besto av 10 % av avlingen.        

Puerta del Sol, som innleder bydelen Sol, er kanskje mest kjent for å være 0-punktet hvor alle distanser i Spania blir målt ut ifra. Kilometer 0 ligger ved sydenden av plassen. Puerta del Sol er også stedet hvor store deler Madrids innbyggere teller inn det nye året på nyttårsaften.    

Kunstmuseer   

Pradomuseet – El Museo del Prado – som ligger langs Paseo del Prado ved Plaza Cánovas del Castillo, er godt etablert høyt oppe på listen over verdens viktigste kunstmuseer, og er en av Spanias mest besøkte turistattraksjoner. Ikke la størrelsen skremme deg. Det er fullt mulig å gjøre unna et besøk på tre til fire timer. Alt avhenger av hvor mye man vil gjøre ut av det. Pradomuseets hovedattraksjoner er Diego Velázquez, El Greco og Francisco Goya. Det mest kjente maleriet i samlingen regnes for å være Velázquez´ ”Las Meninas”.

Museo Thyssen-Bornemisza, på andre siden av Plaza Cánovas del Castillo diagonalt overfor El Museo del Prado, huser en betydelig og unik kunstsamling på nærmere 1.000 malerier, som tar for seg alle stilperiodene fra 1200-tallets Italia frem til moderne amerikansk pop art. Et av de mest berømte verkene er Hans Holbeins portrett av Henrik VIII.   

Centro de Arte Reina Sofía, i Calle de Santa Isabel 52 like ved jernbanestasjonen Atocha, er den tredje av Madrids verdensberømte kunstinstitusjoner. Samlingen fokuserer på Spanias tre store moderne mestere; Pablo Picasso, Salvdor Dalí og Juan Miró, supplert av andre størrelser som Juan Gris, Jorge Oteiza, Pablo Gargallo, Julio Gonzalez, Eduardo Chillida og Antonio Tàpies. Museets største stolthet er Picassos ”Guernica”.

Andre severdigheter

Basilica de San Francisco el Grande på Plaza San Francisco i La Latina, er et imponerende kirkebygg oppført i 1760 under Carlos III, på ruinene av et gammelt kloster som i sin tid ble grunnlagt av Frans av Assisi. Kuppelen med en diameter på 33 meter er Spanias største, og den tredje største i den kristne verden.

Palacio Real, beliggende i Calle Bailén i bydelen Palacio, ble bygd under den første spanske kongen fra Bourbondynastiet, Felipe V, på begynnelsen av 1700-tallet. Palasset er oppført nøyaktig på samme sted hvor Madrids første mauriske festning – Alcázar – ble konstruert i det 9. århundre.

Hvelvet og kuppelen i Kirken Ermita de San Antonio de la Florida ved Glorieta de San Antonio er dekorert av Francisco Goya. Han skal ha brukt 120 dager på jobben, og kun hatt hjelp av en ung gutt som blandet farger for ham. Goya, som døde i Bordeaux i 1828, er gravlagt her.

I Barreo de las Lettras, hvis navn er hentet fra den såkalte spanske gullalder da så mange av de store forfatterne bosatte seg i området, ligger Casa de Cervantes og Casa de Lope de Vega. Begge er omgjort til museer.

El Rastro, Madrids verdensberømte loppemarked i Ribera de los Curtidores, er åpent hver søndag fra 10.00 til 14.00. Det man ikke får kjøpt her har sannsynligvis aldri vært produsert. Pruting er obligatorisk. Om man ikke er ute etter noe spesielt, er det spennende nok bare å gå rundt og kikke på alle kuriositetene.  

I Zoo-Aquarium i Casa de Campo er en av Europas mest omfattende dyreparker, og inneholder rariteter som for eksempel en albinotiger. Dyrene er gruppert etter deres geografiske opprinnelse. Det finnes også et fuglereservat og et delfinbasseng. Ved sistnevnte holdes daglige show.

Jardín Botánico ved Plaza de Murillo like syd for Pradomusset, er en botanisk have grunnlagt under kong Carlos III. I tråd med kongens ønsker inneholder den planter, trær og kaktuser fra stort sett hele verden.

Real Fábrica de Tapices – den kongelige teppe- og tapetfabrikken som ble grunnlagt av Filip V, fordi han var lei av at de kongelige alltid måtte reise til Flandern for å handle interiør. Francisco Goya arbeidet her i en periode. Teppe- og tapetproduksjonen pågår fortsatt den dag i dag, vær forberedt på svært stive priser.

Mat, drikke og shopping  

Spanias hovedstad er et eldorado for mat og drikke av høy kvalitet. Prisnivået er det ingenting å si på. Man kan spise vel så billig i Madrid som i en hvilken som helst spansk landsby. På en annen side er det nok av eksklusive restauranter som kan gjøre kraftige innhogg i reisebudsjettet.

Å nevne noen spesifikke barer eller restauranter er en vanskelig oppgave. Vi anbefaler snarere at man prøver seg frem på egenhånd. Ved å styre unna de største og mest blinkende neonskiltene og de sedvanlige kjederestaurantene, er man nærmest garantert suksess.

Madrid har blitt et verdenssentrum for alle typer design, og alle verdens kjente og mindre kjente designere er representert med butikker. Ellers finnes et enormt utvalg av alle typer forretninger og varehus spredt utover hele sentrum.

Det er snakk om tre hovedområder for shopping. Det ene går fra Callao til Puerta del Sol, inkludert Calle Preciados, Gran Via og smågatene rundt Puerta del Sol. Det andre, langt dyrere området er i det østlige Salamanca, særlig gatene Serrano, Juan Bravo, Jorge Juan og Ortega y Gasset. Det siste området er i Chueca rundt Calle Fuentcarral.

Costa Blanca har i tidligere tider vært bebodd av flere av de største og mektigste middelhavssivilisasjonene. Det arkeologiske utgravningsstedet Lucentum – også kjent som El Tossal de Manises – er et av kystens fremste minnesmerker fra disse stormaktsdagene.

Den iberisk-romerske byen Lucentum (”Lysets by”) befinner seg i bydelen Albufereta på nordsiden av Alicante sentrum. Arkeologene har datert de tidligste bosetningene som det er funnet rester etter til det fjerde århundre før Kristus.

Lucentum representerer en av de tidligste iberiske bosetninger i Contestanos – som omfattet dagens Alicantaprovins i tillegg til litt av Valenciaprovinsen og litt av Albaceteprovinsen. Ibererne fra Constestanos, som var avgrenset av Rio Segura i sør og Rio Jucar i nord, var blant de aller fremste iberiske sivilisasjonene og de drev utstrakt handel med blant annet både grekere og fønikere.

Handelen og det yrende flerkulturelle miljøet i området vakte romernes oppmerksomhet, og det var de romerske historikerne Plinio og Estrabon første gang benyttet navnet Contestania. Grekerne hadde tidligere kalt stedet Akra Leuk? – hvit fjelltopp – med referanse til fjellet el monte Benacantil, som ruver i sentrum av dagens Alicante.

Etter den andre puniske krigen, en av tre kriger mellom Roma og den fønikiske byen Kartago, kom kartagenerne til Alicanteområdet. De bygde opp igjen Lucentum på restene av de iberiske bosetningene, med det resultat at svært lite av det opprinnelig iberiske er bevart i dag.

Til tross for at både grekere, fønikere og kartagenere har satt dype spor etter seg, er det de romerske bosetningene som først og fremst dominerer i dagens Lucentum. I likhet med alle romerske byer var ”Lysets by” full av romerske bad, akvedukter, templer og offentlige plasser.

Fra og med det første århundre etter Kristus begynte El Tossal de Manises og forfalle, og i løpet av de to neste århundrene ble området i praksis forlatt. Mange historikere mener at dette skyldes fremveksten av nabobyen Ilici (dagens Elche), som var lettere tilgjengelig både til lands og til vanns. I det 9. århundre etter Kristus bygde maurerne en gedigen kirkegård oppå ruinene av Lucentum.

Oppdagelsen
Det var den arkeologen og forfatteren Antonio Valcárcel Pío de Saboya y Moura – bedre kjent som greven av Lumiares – som i 1780 konstaterte at restene av bosetningene i El Tossal de Manises tilhørte byen som var kjent som Lucentum. Den eksentriske og beleste greven hadde personlig stått for alle utgravningene for egen regning. Han avkreftet dermed den rådende teorien om at den romerske byen Lucentum lå langt utenfor Alicante.

Senere kom andre kjente spanske arkeologer til stedet. De var først og fremst på jakt etter greske og fønikiske bosetninger. Disse prosessene pågikk frem til tidlig i det 20. århundre. Det 30.000 kvadratmeter store utgravningsområdet som utgjør dagens Lucentum ble erklært som historisk kulturminne i 1961. I forkant av denne erklæringen holdt området på å bli offer for utbyggernes ukontrollerte boligspekulasjon.

Lucentum har en privilegert beliggenhet oppe på en topp med full utsikt over bydelen Albufera. Byen er omgitt av en gammel bymur. Denne utgjør omtrent de eneste restene fra de opprinnelige iberiske bosetningene. I tillegg til bosetningene, er det funnet et stort antall gjenstander fra flere sivilisasjoner. Det store flertallet av disse er bevart i Museo Arqueológico de Alicante (MARQ).

Svensk pioner
Det var på mange måter Solveig Nordtröm som reddet Lucentum fra å bli dekket igjen av betong og murstein. Den svenske arkeologen kom til Spania og slo seg ned i Alicanteområdet i 1955. Til å begynne med arbeidet hun ved et utgravningssted i Guardamar del Segura. Senere var hun sentral i reformeringen av MARQ.

Nordtröm holdt på med sin doktorgrad i arkeologi ved universitetet i Alicante da hun fikk høre om planene om å jevne restene av Lucentum ved jorden for gi plass til boligspekulantene. Den kvinnelige arkeologen var ikke sen om å stille seg i opposisjon til Francoregimet som hadde gitt grønt lys for utbygningsplanene.

Solveig Nordtröm kontaktet et vidt spekter av internasjonal presse og la seg personlig ned foran gravemaskinene som kom for å rive. For Nordtröm var Lucentum for lengst en del av verdens kulturarv, som på ingen måter kunne ofres for at noen var grådige og ønsket å tjene store penger.

Nordtröm fikk snart lønn for strevet. Pågrunn av pressedekningen stoppet arbeidene opp. Noe som ga den svenske fønikereksperten tid til å kontakte det spanske utdanningsdepartementet med oppfordring om å kjøpe tomtene som Lucentum strakk seg over. Departementet tok arkeologens ord til etterretning og kjøpte etter hvert tomtene.

Det skulle likevel ennå gå mange år før spanske myndigheter begynte å ta Lucentumprosjektet seriøst. Først på 1990-tallet ble det satt i gang profesjonelle restaureringsarbeider. En del av Lucentum er i dag åpen for publikum. Der kan man blant annet se rester etter den iberiske bymuren, noen romerske bad og den mauriske kirkegården.  

De siste årene har det pågått kontinuerlige utgravningsarbeider ved El Tossal de Manises. Det er ventet at stedet kommer til å øke både i historisk betydning og omfang etter hvert som utgravningene skrider frem.