Mer enn 5,5 år forsinket ble regjeringspartiene PSOE og det ledende opposisjonspartiet Partido Popular den 25. juni enige om å fornye styret i Consejo General del Poder Judicial (CGPJ), rådet som utpeker nye dommere i Spania. Dermed er det slutt på en fastlåst situasjon som har skadet rettsvesenet alvorlig, både funksjonelt og prestisjemessig.

EU kritiserte Spania tidligere dette året etter at Partido Popular over flere år har blokkert utnevningen av nye dommere. Konsekvensene har vært store for landets domstoler. Og politikerne har skyldt på hverandre. Å utpeke nye medlemmer av CGPJ-rådet krever tre-femte-dels flertall i parlamentet. Det har vært umulig så lenge Partido Popular har nektet å stemme for nye dommere.

Under en seremoni i EU-parlamentet i Brussel ble avtalen undertegnet, som innebærer at de 20 plassene i CGPJ fordeles likt mellom konservative og progressive medlemmer, og at det forventes at det utnevnes en progressiv president, mest sannsynlig en kvinne, som var en del av den forrige avtalen fra 2022, der PP trakk seg i siste sekund etter intern kritikk. Ifølge avisen El País markerer avtalen en betydelig endring i forholdet mellom de to partiene, og den kan bane vei for ytterligere avtaler om andre nøkkelinstitusjoner som Banco de España og RTVE.

Både PSOE og PP har vært nødt til å inngå betydelige kompromisser. Sosialistpartiet, som har flertall i kongressen, har akseptert en lik andel i CGPJ til tross for et konservativt flertall de siste ti årene. Avtalen innebærer også at CGPJ innen seks måneder skal legge fram et reformforslag til en ny modell for fornyelse av rådet, som skal være mindre politisert. Dette forslaget vil deretter bli vurdert av kamrene for eventuell godkjenning. Det er imidlertid ikke en bindende reform av det nåværende systemet, noe som lenge har vært et av PPs grunnleggende krav for å gå med på en fornyelse av rådet.

Foruten å polere på diktaturet den avdøde fasist-diktatorens minne har organisasjonen undergravet den spanske loven om «historisk minne».

Det nå er slutt for organisasjonen som i 48 år har opphøyet og hyllet den fascistiske diktatoren som styrte Spania fra 1939 til 1975. Regjeringen har tatt initiativ til å oppløse Francisco Franco-stiftelsen, som i tillegg til å hylle diktatorregimet har arbeidet for å bekjempe oppgravingen av Franco fra hans æres-grav under et alter i Valle de los Caidos.

Stiftelsen har jobbet for å forbedre det høyreekstreme Vox’ image i offentligheten og torpedere anvendelsen av loven om minne i Spania.

«Opphøyelsen av diktaturet mangler den allmenne interessen» som grunnloven anerkjenner stiftelsesretten til, har ministeren for territoriell politikk og demokratisk minne, Ángel Víctor Torres, ved flere anledninger minnet om for å argumentere for utryddelsesplanen. Underveis har det vært en rekke kamper til fordel for Francisco Franco Bahamonde.

Mot fjerning av lovpålagte hyllester

Loven om historisk minne slo i 2007 fast at myndighetene må fjerne «skjold, insignier, plaketter eller minnetavler som hyller det militære opprøret, borgerkrigen og diktaturet«. Det har imidlertid gått så sakte med å etterkomme pålegget at det i 2022 fortsatt fantes mer enn 5000 rester. Stiftelsen har vært en av de mest aktive aktørene for å forhindre at disse minnesmerkene fjernes, særlig i byens gater.

Blant kampanjene mot minneloven valgte Francisco Franco-stiftelsen en strategi med massive og vilkårlige søksmål mot enhver endring av gatekartet i Madrid. Den forsøkte å torpedere planene til byrådet, som da ble ledet av Manuela Carmena, om å anvende loven ved å oversvømme domstolene med anker.

Hensikten var så åpenbar at Madrids høyesterett måtte gripe inn og slå fast at organisasjonen ikke hadde legitimitet til å gjøre dette. «Forbindelsen mellom stiftelsens formål og navneendringen på gater i Madrid er så diffus at det må få oss til å forstå at stiftelsen ikke har rettslig status», sa dommerne. Høyesterett opprettholdt avgjørelsen i april 2023.

Organisasjonen som glorifiserer franco-diktaturet, gjorde også for et år siden opprør mot Forsvarets beslutning om å omdøpe en legioenhet fra Bandera comandante Franco til Bandera España i samsvar med kravene i loven om demokratisk minne. I vanlig språkbruk hevdet de at motivene var «sekteriske».

Ekshumering

Alt i alt begynte det største slaget for stiftelsen i juni 2018, da statsminister Pedro Sánchez – kort tid etter at han hadde vunnet mistillitsforslaget som fjernet Mariano Rajoy (PP) fra Moncloa – kunngjorde at han hadde til hensikt å hente de jordiske levningene av Francisco Franco fra den daværende De falnes dal.

Organisasjonen ledet av den pensjonerte marinegeneralen Juan Chicharro – som har undertegnet to militærmanifester, ett til fordel for Franco og ett om demokratiets forfall – anket oppgravingen inn for Høyesterett fordi de mente at den ville forårsake «uopprettelig skade på den emeriterte kong Juan Carlos I’s moral, ære og verdighet». De hevdet at det var han som bestemte den nøyaktige plasseringen av gravstedet i Cuelgamuros.

De argumenterte også for at den utøvende makten burde forhindres fra å bruke denne handlingen som et «stjerneflagg» for valget som skal avholdes 28. april 2019.

Dette var ikke det eneste angrepsvåpenet. Stiftelsen bestilte en arkitektrapport om arbeidsplanen for oppgravingen av Francisco Franco, som konkluderte med at operasjonene utgjorde en fysisk fare for arbeiderne. Dette dokumentet ble brukt i en kampanje med flere og koordinerte klager til ulike rettsinstanser.

Strategien var å oversvømme domstolene med klager helt til en dommer ga dem medhold. Til slutt beordret sorenskriver José Yusty Basterreche at byggetillatelsen som skulle godkjenne oppgravingen, skulle stanses på grunnlag av denne rapporten. Yusty Basterreche hadde nemlig uttalt seg mot loven om historisk minne, som han tilskrev «bitter polemikk av politisk karakter, der man mente at borgerkrigens spøkelser var overvunnet».

Han forsøkte også å få høyesterettsdommerne til å oppheve beslutningen om at Mingorrubio-panteonet – diktatorens gravsted – skulle tilfalle statsadministrasjonen i stedet for Riksantikvaren. Han kalte det en «hån» og en «fornærmelse».

Den 24. oktober 2019 ble endelig levningene av diktatoren Francisco Franco overført fra Cuelgamuros til kirkegården i El Pardo.

Et framstøt for Vox

I stiftelsens vedtekter står det at de arbeider «uten at deres virksomhet eller mål på noen måte har politisk eller partipolitisk tilknytning». Dette står i kontrast til den gleden Vox’ leder i León i 2018, Carlos Portomeñe, viste over at stiftelsens talsmann, Jaime Alonso, hadde fortalt ham at «han er helt på vår side, og at han kommer til å hjelpe oss, for i likhet med oss er han opptatt av finansieringen, og han er veldig tydelig på det».

I tillegg til denne episoden manøvrerte Francisco Franco-stiftelsen sammen med forretningsvenner for å forbedre Vox’ behandling i mediene. Portomeñe selv rapporterte at franquistene hadde gått med på å snakke med media-moguel José Luis Ulibarri «slik at vi skulle få den behandlingen vi fortjener». Ifølge den høyreekstreme politikerens lydopptak skal stiftelsens talsmann ha sagt til ham: «Overlat det til meg».

To hvithvaler har blitt evakuert fra et akvarium i det krigsherjede Ukraina til Spania med bil og fly i en «høyrisikooperasjon», opplyste tjenestemenn ved deres nye hjem onsdag.

Hvalene, en 15 år gammel hann ved navn Plombir og en 14 år gammel hunn ved navn Miranda, ankom Oceanagrafic-akvariet i Valencia tirsdag kveld «i dårlig forfatning».

De hadde fullført «en strabasiøs reise gjennom krigssonen», heter det i en uttalelse fra akvariet.

De ble først transportert over land fra NEMO Dolphinarium i Kharkiv i det nordøstlige Ukraina til landets sørlige havneby Odesa, en 12 timer lang kjøretur.

Etter helsesjekker ble de fraktet over grensen til Chisinau, hovedstaden i Moldova, hvorfra de ble fløyet i et chartret fly med seks seter til Valencia.

«Den komplekse redningsoperasjonen med høy risiko bød på mange utfordringer og krevde samarbeid på tvers av landegrensene», heter det i uttalelsen.

Eksperter fra Georgia Aquarium og SeaWorld i USA deltok i redningsaksjonen.

Et team av medisinske eksperter og ernæringseksperter tar seg av hvithvalene i Valencia, og to ukrainske pleiere skal bo sammen med dem i flere uker for å hjelpe dem med overgangen.

«Denne modige redningen utgjør en historisk milepæl i verden når det gjelder dyrevern», sier regjeringssjefen i Valencia, Carlos Mazón.

Den russiske artilleribeskytningen av Kharkiv, Ukrainas nest største by, hadde blitt intensivert de siste ukene, og bomber falt bare noen hundre meter fra akvariet der hvalene bodde.

Direktøren for zoologiske operasjoner ved Oceanografic-akvariet i Valencia, Daniel Garcia-Parraga, sa at hvis hvalene hadde blitt værende i Kharkiv, «ville sjansene deres for å overleve ha vært svært små».

Siden Russland invaderte Ukraina i 2022, har NEMO Dolphinarium i Kharkiv evakuert flere seler, sjøløver og delfiner, men evakueringen av hvithvalene krevde måneder med forberedelser på grunn av deres størrelse.

Det er 23 år siden Spania begynte å redde den iberiske gaupa (Lynx pardinus), som var i en dødelig tilstand med bare 94 individer igjen i to separate bestander, begge i den sørlige delen av Andalucia: 54 i Andújar (Jaén-provinsen) og 40 i Doñana (Huelva-provinsen). I dag har antallet økt til over 2000 gauper, hvorav 648 voksne individer, noe som har ført til at Den internasjonale naturvernunionen (IUCN), som er den høyeste vitenskapelige autoriteten på miljøområdet, har endret bevaringsstatusen til kattedyret fra truet til sårbar. Det er flere faktorer som ligger bak suksessen, for eksempel en økning i kaninbestanden, dens foretrukne mat, forbedring av det naturlige habitatet, reduksjon av dødsfall forårsaket av mennesker, avl i fangenskap og utsetting av eksemplarer i naturen.

Det er andre gang IUCN oppgraderer gaupens status: I 2015 gikk den fra å være vurdert som kritisk truet til sterkt truet. Til tross for imponerende fremgang står gaupa fortsatt overfor trusler, advarer eksperter, særlig på grunn av svingninger i kaninbestanden, som lett desimeres av sykdommer. Det paradoksale er at IUCN på dette tidspunktet har slått fast at villkaninen er mer truet enn gaupa.

«Det er veldig positive nyheter, men ingen får medaljer, dette har skjedd takket være et team på mer enn 100 personer,» sier Miguel Ángel Simón, direktør for kattedyrets bevaringsprosjekter i to tiår frem til han gikk av med pensjon i 2019. Han forteller at begynnelsen var «ikke dårlig, den var forferdelig, av tre grunner: mangel på finansiering, at de få individene som var igjen, bodde på private eiendommer og trengte samarbeid fra eierne, og mangelen på lignende erfaringer i verden». Det var et spørsmål om å prøve og feile. Simón fikk europeisk finansiering gjennom Life-programmene, noe som representerte et vendepunkt og en innsprøytning på flere millioner euro. I dag finnes det fire avlssentre i fangenskap, ett av dem i Portugal.

«Ja, begynnelsen var vanskelig, men vi kunne ikke kaste bort tiden, det var et system som skulle endres, og det var mye arbeid, og vi måtte også lære oss hvordan vi skulle støtte dem i fangenskap og forberede kattungene på å leve i naturen», minnes Astrid Vargas, som ledet avlsprogrammet for iberisk gaupe i fangenskap fra 2003 til 2010. Innsatsen bar til slutt frukter. Den 28. mars 2005 fødte Saliega, en hunngaupe fra Sierra Morena-bestanden, det første kullet som ble født i fangenskap. «Bildet av de tre kattungene gikk verden rundt», sier Vargas.

Den store ekspansjonen

Ramón Pérez de Ayala fra naturvernorganisasjonen WWF var også involvert i arbeidet med å bevare arten. Han forteller at de første utsettingene skjedde i 2011. Siden den gang har mer enn 400 eksemplarer blitt satt ut i Spania og Portugal, og de okkuperer et område på minst 3320 kvadratkilometer; i 2005 var det bare 49 kvadratkilometer, sier IUCN i en uttalelse. Den store ekspansjonen skjedde i 2014, legger Pérez de Ayala til, med utsetting av gauper i Montes de Toledo, der bestanden har vokst spektakulært, i Sierra Morena Oriental, i Matachel-dalen (Extremadura) og i Guadiana-dalen (Portugal). «De første tre årene var preget av moderat vekst, før hunngauper født i naturen begynte å yngle, og rundt 2017 begynte en eksponentiell vekst», påpeker han.

I 2009 ble den iberiske gaupa i fangenskap angrepet av en usynlig fiende. Kronisk nyresykdom (CKD) begynte å ta knekken på eksemplarene av ukjente årsaker. «Problemet var et vitamintilskudd som var dårlig formulert, og som inneholdt 20 ganger mer D-vitamin enn det som sto på pakningen, noe som førte til et overskudd av kalsium i blodet og skadet nyrene deres», forklarer Vargas. Først fattet de ikke mistanke til stoffet, «fordi vi hadde gitt det i årevis». Rundt 20 dyr døde, og mange andre fikk nyreproblemer.

I naturen var det katteleukemi – som overføres av katter – som tok livet av eksemplarene. Problemet var svært bekymringsfullt, spesielt i Doñana. I tillegg var dyrene uten kaniner, som døde av myxomatose og hemoragisk sykdom, begge av viral opprinnelse.
En sammenhengende fremtid

Til tross for de store fremskrittene som er gjort, har gaupa ennå ikke nådd en gunstig status, så det er nødvendig å fortsette med opprettelsen av nye kjerner som vil tillate en forbindelse mellom bestander, noe som er i gang med Life Lynx Connect-programmet, som har mottatt 18,7 millioner euro i finansiering over fem år, og som avsluttes i 2026. For å oppnå dette er det anslått at det trengs 750 ynglende hunngauper, og ved den siste tellingen i 2003 ble det bare registrert 406. «For å unngå innavl bør vi ha rundt 1100 reproduktive hunner og åtte nye bestander», sier José Antonio Godoy, forsker ved Doñana Biological Station, som har jobbet med arten i 20 år.

Et annet problem som ennå ikke er løst, er trafikkdøden: I fjor døde 7 % av bestanden.