Tragedien skjedde da fartøyet nærmet seg La Restinga på øya El Hierro. To fem år gamle jenter var blant de omkomne, mens en 16 år gammel jente og fire kvinner også var blant ofrene, ifølge redningstjenesten.

«Det er en tragedie som gir et menneskelig ansikt til innvandringens tragedie», sa regjeringens delegat på Kanariøyene, Anselmo Pestana.

Overfiske av utenlandske båter i havet utenfor Senegal har ødelagt det tradisjonelle fiske i regionen. Dette er en av årsakene til dagens situasjon her og ønsket så mange har om å reise bort. Det samme er årsaken til at arbeidsledige fiskere på Afrikas-horn har fått over til pirat-virksomhet og angrep på skip.

Statsminister Pedro Sanchez skrev i et innlegg på sosiale medier: «Dramaet som utspilte seg i El Hierro, bør berøre oss alle. Liv gikk tapt i et desperat forsøk på å finne en bedre fremtid.»

Sjøredningstjenesten oppdaget båten rundt 10 kilometer fra land og eskorterte den til La Restinga. Den åpne båten sank da den nærmet seg havnen. En talsmann for sjøredningstjenesten sa at mange av passasjerene så ut til å skynde seg til den ene siden av den ustabile båten, noe som førte til at den kantret.

Videoer fra TV-kanalen TVE viste båten synke og mennesker – blant dem barn – bli kastet i vannet, mens mange prøvde å klatre opp på det nærliggende redningsfartøyet mens mannskapet kastet redningsvester til dem.

Talsmann for Cruz Roja, Alexis Ramos, sa at medlemmer av flere lokale dykkerklubber hjalp til med redningsaksjonen, blant dem mange spesialdykkere. Et helikopter ble sendt ut for å hjelpe redningsmannskapet med å få folk opp av vannet.

Migrantrettighetsgruppen Caminando Fronteras sa i januar at over 10 000 mennesker døde i fjor i forsøk på å nå Kanariøyene fra Afrika. Atlanterhavsruten er spesielt farlig, da uvær lett kan velte de skjøre båtene som de fleste migrantene bruker, og som de betaler store summer for den farlige reisen.

Det blir rekordtemperaturer for denne tiden av året. Det er få tilfeller av temperaturer på 35 eller 36 grader i mai måned. Det er en kraftig innstrømning av luft fra Sahara og et høytrykk som vil bringe fuktig varme og de første tropenettene til kysten.Tusener av badegjester er forventet å flokke til strendene for å kjøle seg ned.

Fra den statlige meteorologiske etaten (Aemet) i Valencia-regionen har de forklart at «selv om det hvert år pleier å være flere episoder som den som er spådd for de neste dagene, er det ikke registrert siden minst 1950 at det har vært så varme dager i slutten av mai og begynnelsen av juni som det er spådd for 2025».

Tropenetter langs kysten

På kysten vil havbrisen kjøle ned luften fra middagstid, men samtidig vil det være de første tropenetter på enkelte steder langs kysten, det vil si at temperaturen ikke vil synke under 20 grader.

Over 40 grader i Andalucia

Etter hvert som ustabiliteten i været forsvinner, tar høytrykket fra Azorene over og bringer med seg sommervarme – med temperaturer som kan overstige 35 grader i Madrid og nærme seg 40 grader i Córdoba. Også Bilbao i nord forventes å nå opp til 36 grader mot slutten av uken.

Prognosen viser at dette været kan holde seg over lengre tid, med fortsatt høye temperaturer også i juni. Bortsett fra midlertidige stormer i begynnelsen, er det et tørt og varmt mønster som forventes å dominere starten av den meteorologiske sommeren.

Spanias utenriksminister oppfordrer til koordinert internasjonalt press for å få slutt på krigen i Gaza, inkludert suspensjon av avtalen mellom EU og Israel, sanksjoner mot Netanyahu og sikring av ubegrenset humanitær hjelp.

Spania har offisielt krevd en internasjonal våpenembargo mot Israel, med mål om å få slutt på den pågående krigen og forhindre en ytterligere humanitær katastrofe i Gazastripen.

I en tale til journalister ved åpningen av et ministermøte i den såkalte Madrid-gruppen i Spanias hovedstad søndag, erklærte Spanias utenriksminister José Manuel Albares:

«Vi må alle bli enige om en felles våpenembargo… det siste Midtøsten trenger nå, er flere våpen.»

Albares oppfordret også til umiddelbar suspensjon av partnerskapsavtalen mellom EU og Israel, et tiltak som for tiden er under vurdering i Brussel, og krevde målrettede sanksjoner mot personer som hindrer en tostatsløsning, og uttalte at sanksjoner mot statsminister Benjamin Netanyahu ikke bør utelukkes.

«Ingenting av det som diskuteres her er rettet mot staten Israel,» presiserte Albares, «men det palestinske folket har samme rett til fred og sikkerhet som det israelske folket.»

I et separat intervju med France Info Radio stilte Albares et skarpt retorisk spørsmål: «Hva er alternativet? Drepe alle palestinerne? Utvise dem … til hvor, månen? Eller gi dem israelsk statsborgerskap?»

Han understreket at sanksjoner må vurderes umiddelbart for å stoppe det han beskrev som en «meningsløs krig» og for å sikre uhindret og upartisk levering av humanitær hjelp – uten at Israel bestemmer hvem som får mat og hvem som ikke får.Etter EUs nylige beslutning om å revurdere samarbeidsavtalen med Israel, gjentok Albares:

«Vi må tenke alvorlig på sanksjoner. Vi må gjøre alt, vurdere alt, for å stoppe denne krigen.»

Spanias holdning kommer samtidig som Israels langvarige allierte i økende grad slutter seg til det internasjonale presset mot Israels militære eskalering i Gaza.

En to måneder lang blokade av hjelp har forverret den kritiske mangelen på mat, vann, drivstoff og medisiner i Gaza, og økt frykten for hungersnød. Hjelpeorganisasjoner bekrefter at de siste leveransene som Israel har tillatt, er langt under det som er nødvendig.

Madrid er vertskap for 20 europeiske og arabiske land, sammen med internasjonale organisasjoner, for å drøfte situasjonen.

«Å tie i denne situasjonen er medvirkning til massakren», sa Albares.

Han bekreftet også målene for den kommende FN-konferansen i juni, som Frankrike og Saudi-Arabia er medarrangører for, blant annet:

• Anerkjennelse av staten Palestina
• Normalisering av forholdet til Israel
• Reformer i Det palestinske selvstyret
• Afrustning av Hamas
• Sikkerhetsgarantier for Israel

Spanias statsminister Pedro Sánchez, en sterk kritiker av krigen i Gaza, kunngjorde i forrige uke at Spania vil fremme en FN-resolusjon som oppfordrer Den internasjonale domstolen til å vurdere Israels overholdelse av folkeretten når det gjelder humanitær tilgang til Gaza.

Spania vil også støtte en annen FN-resolusjon som krever at Israel opphever den humanitære blokaden og gir full og ubegrenset tilgang til hjelp.

Krigen begynte etter at Hamas 7. oktober 2023 gjennomførte et overraskelsesangrep på Sør-Israel, hvor 1218 mennesker, hovedsakelig sivile, ble drept og 251 tatt som gisler, hvorav 57 fortsatt er i Gaza og 34 antas å være døde.

Siden krigen begynte, har Gazas helsedepartement rapportert om 53 939 palestinske dødsfall, hovedsakelig sivile, og 122 797 skadde. Siden Israel gjenopptok offensiven 18. mars etter en kortvarig våpenhvile, er 3785 palestinere drept, ifølge søndagens oppdatering.