Home Blog Page 38

Segovia – historisk juvel i hjertet av Spania

Segovia er verdt et besøk  som del av en ferie i Madrid. 80 kilometer nordvest for hovedstaden, ligger Segovia. Byen er hovedstad i provinsen Segovia i regionen Castilla y León. Segovia, som står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, er som et must å regne for den som er interessert i spansk historie og kultur.

Segovia var en viktig by og sentrum for ibere, romere og maurere, før den ble gjenerobret av de kristne mot slutten av 1000-tallet. Samtlige nevnte kulturer har bidratt til å forme byen slik den fremstår i dag.

I 1474 var Segovia åsted for en av de kanskje mest kjente enkelthendelsene i Spanias historie, da Henrik IV halvsøster og Fernando av Aragóns kone, Isabella, ble kronet til dronning av Castilla. Unionen mellom Fernando og Isabella, i ettertid noe misvisende beskrevet som de katolske monarkene, la grunnlaget for et samlet og kristent Spania, etter nesten 800 år med maurisk dominans.

På begynnelsen av det 20.århundre ble Segovia ”gjennoppdaget” av kunstnere og intellektuelle som blant andre poeten Antonio Machado og maleren Ignacio Zuloaga. I dag er byen, som ligger på en høyde omgitt av gamle murer og tårn i bunnen av Sierra la Guadarrama, en rolig og tiltalende provinshovedstad, med tekstil, keramikk og turisme som hovednæringskilder.

Acueducto Romano i Segovia

Den romerske akvedukten er byens fremste severdighet. Acueducto Romano regnes, sammen med Pont du Gard i Frankrike, blant de best bevarte eksemplene på romersk ingeniørkunst. Acueducto Romano er nesten en kilometer lang og nesten 35 meter høy på det høyeste punktet som befinner seg ved Plaza de Azoguejo.

Den imponerende steinkonstruksjonen har stått hvor den står siden slutten av det første århundre, til tross for at det verken er brukt mørtel eller andre materialer for å holde den sammen. Inskripsjonen i bronse, som man antar har gått langs hele langsiden, er imidlertid borte.

Den eneste ødeleggelsen akvedukten har vært utsatt for, var rivingen av 35 buer den gangen byen var under maurisk styre. Disse buene ble for øvrig gjenkonstruert under Fernando og Isabella noen århundrer senere.

Trappene opp langs på siden av akvedukten leder til Segovias historiske gamleby, som ikke kan unnværes. Her kan man spasere rundt i trange gater og smug og bare nyte inntrykkene, eller man kan finne seg en koselig bar eller restaurant og prøve en av byens mange lokale spesialiteter, som for eksempel el Cochinillo Segoviano (helstekt pattegris) og Judiones de la Granja (en stor bønnetype som dyrkes i La Granja de San Ildefonso).

Alcázar

Flere spanske byer har en Alcázar, av arabisk ”al qasr” som betyr festning eller palass. Alcázar i Segovia regnes som en av de aller fineste. Mange historikere tror at festningen ble etablert allerede under romerne, selv om de første sikre kildene man kjenner til er et dokument fra det 12. århundre, like etter at byen hadde blitt erobret av Alfonso V.

Gjennom middelalderen utviklet Alcázar i Segovia seg til å bli de kastiljanske kongenes favorittresidens, og det var her Isabella bodde da hun ble kronet den 13. desember 1474. Da det Østerrikske Habsburgdynastiet kom til makten i Spania, forble Alcázar et populært oppholdssted. Filip II beordret byggingen av de karakteristiske tårnene inspirert av sentraleuropeiske slott.

Da hoffet etter hvert flyttet til Madrid, ble slottet benyttet som fengsel i mer enn to århundrer, helt til Carlos III grunnla den kongelige artilleriskole på området i 1762. 100 år senere ble store deler av takkonstruksjonen og bæringsstrukturen ødelagt i en tre dager lang brann. Først i 1896 sto det tradisjonsrike slottet ferdig restaurert, og i 1951 ble El Patronato del Alcázar, en stiftelse som skal ivareta det historiske monumentet, opprettet.

Alcázar i Segovia er et imponerende skue, spesielt fra utsiden hvis man ser den fra ”La Ruta Panorámica”. De spesielle tårnene, som ser ut til å være hentet rett ut fra en eventyrbok, er en av byens mest markante kjennetegn. Det sies at silhuetten av Alcázar har blitt brukt som inspirasjonskilde for Walt Disneys berømte logo og eventyrslott.

La Catedral de Segovia

Den siste av de tre fremste historisk-arkitektoniske severdighetene i Segovia er La Catedral de Segovia – Santa Iglesia Catedral de Nuestra Señora de la Asunción y de San Frutos de Segovia. Katedralen, som ofte refereres til som ”la Dama de las Catedrales” på grunn av sitt omfang og eleganse, ble påbegynt i 1525, og sto ferdig 65 år senere, stilen er hovedsakelig gotisk.

Katedralen i Segovia er utvilsomt et storslagent monument. Særlig etter mørkets frembrudd da flombelysning bidrar til å fremheve det ruvende kirkebygget.

Innsiden av katedralen vil heller ikke skuffe. Utsmykningen har pågått gjennom flere stilperioder. Noe av det mest iøynefallende er trolig de to barokke orglene fra 1700-tallet. La Catedral de Segovia har dessuten sitt eget museum – Museo Catedralicio – som er verdt et besøk hvis man først har tatt seg tid til å gå inn.

Verdensarv
Internasjonale guidebøker beskriver Segovia som en av Spanias fremste kulturelle og historiske juveler, sammen med blant andre byer som Toledo, Cordoba, Granada, Salamanca og San Sebastian. Gamlebyen, som er omgitt av murer fra det 8. århundre, er oppført på UNESCOs liste over verdensarv.

Generelt er Segovia svært egnet som utfluktsmål. Det historiske sentrum er lite og oversiktlig og har noe å tilby for nær sagt alle og enhver. Beliggenheten i det sentrale Spania gjør at byen er lett tilgjengelig fra Costa Blanca. Først tar man seg til Madrid, og derfra videre i bil, buss eller tog de få kilometerne opp til Segovia.

Hotell i Segovia
Spaniaposten bodde på “Hotel Palacio San Facundo****” mest av alt på grunn av god standard og beliggenheten midt i gamlebyen, med hele Segovia innen rekkevidde som fotgjenger. Hotellet har også parkeringsanlegg i egen garage.

Cochinillo – spansk festmåltid fra Segovia

El Greco, Toledos stolthet

El Greco ble født i Hellas men for den ambisiøse kunstneren ble målet å arbeide for den datidens største kunstsamler kongen av Spania, Felipe II. Fra Hellas reiste han først til Venezia og Roma før han til slutt endte opp i Toledo hvor han tilbrakte resten av sitt liv.

Til tross for at han aldri oppnådde aksept hos den spanske kongen, har han skrevet seg inn i kunsthistorien som en av Spanias mest betydningsfulle kunstnere noensinne.    

El Greco, eller Doménikos Theotokópoulos som han egentlig het, ble født på Kreta i 1541. Han fikk en solid opplæring i ikonmaling, klassisk kunst og latin i hjemlandet, før han som noen og tjueåring flyttet videre til Venezia, hvor han gikk i lære hos berømte renessansemestere som Titian og Tintoretto.

Etter å ha blitt innført i oljemalingens finesser i Venezia, reiste El Greco videre til Roma i 1570. Der ble han invitert til Palazzo Farnese, renessansepalasset som den gangen var sentrum for Romas kunstneriske og intellektuelle elite. El Greco skal tidlig ha utmerket seg med en særpreget stil, særlig var det hans utradisjonelle tolkninger av religiøse motiver som vakte stor oppmerksomhet i renessansens Italia.

Michelangelo og Rafael var begge døde da den greskfødte maleren ankom Rom. Men deres kunstneriske autoritet dominerte som om de enda skulle vært i live. El Greco var imidlertid fast bestemt på å gå sine egne veier. Han skal endog ha tilbudt paven å male over enkelte av Michelangelos dekoreringer i det Sikstinske Kapell. ”Michelangelo var en god mann, men han kunne ikke male”, skal El Greco ha uttalt med god porsjon selvsikkerhet.  

Toledo (Bildet) hadde vært Spanias hovedstad frem til perioden da «Grekeren» ankom. Kong Felipe II og hans etterkommere var de som ville sentralisere makt og institusjoner i den nye hovedstaden Madrid, valgt fordi stedet var «midt i Spania».

Til Spania  
I 1577 reiste El Greco, som både hadde oppnådd stor anerkjennelse og møtt kraftig kritikk i Italia, til Spania. Først til Madrid, og så videre til Toledo, som den gangen var Spanias religiøse hovedstad. Her forble han resten av sitt liv.  

I 1570 årene var kong Felipe II i full gang med å bygge slottet El Escorial like utenfor den spanske hovedstaden. Han hadde for øvrig store problemer med å finne malere av en viss kvalitet til å ta seg av dekoreringen. Titian var død, og flere av de andre renessansekanonene hadde takket nei til invitasjoner fra den spanske kongen.

El Greco øynet en sjanse til å få innpass i det spanske hoffet ved å kunne bidra i dekoreringen av slottet. Men diverse omstendigheter gjorde at dette aldri ble noe av. Isteden endte han opp i Toledo.

Aldri kongelig aksept  
I Toledo kom han rask i kontakt med Luis de Castilla, sønnen til Diego de Castilla, som var domprost i katedralen i Toledo. De to ble snart gode venner. Noe som sikret grekeren hans første store oppdrag i byen.

Han fikk i oppgave å levere flere bilder til utsmykkingen av kirken Santo Domingo el Antiguo. På høsten 1579 hadde han gjort ferdig ni malerier til dette formålet, deriblant ”La Asunción de la Virgen” og ”La Trinidad”, som sikret hans ry i Toledo.

El Greco ville likevel ikke slå seg ned i byen på permanent basis. Han hadde fortsatt en drøm om å komme inn i varmen hos Felipe II i Madrid. Og snart skulle muligheten by seg. Han fikk en bestilling på to malerier fra kongehuset.

Den strengt katolske Felipe hadde imidlertid ikke særlig sansen for verken “Alegoría de la Liga Santa” eller ”El Martirio de San Mauricio”, og de havnet aldri i det kapellet de var tiltenkt. De to maleriene ble derfor de to eneste El Greco noensinne leverte til det spanske kongehuset. Begge henger i dag i El Escorial.

Suksess i Toledo
El Greco fikk aldri innpass hos kongen slik han hadde håpet på da han kom til Spania. I Toledo var han derimot svært populær fra dag én. Allerede etter noen få år i byen hadde han etablert sitt eget atelier hvor det ble fremstilt både altertavler og skulpturer i tillegg til malerier. Mesteparten av produksjonen gikk til religiøse institusjoner.

I mars 1585 fikk El Greco i oppdrag å male ”El entierro del Conde de Orgaz”, som i dag regnes som hans mest kjente verk. Bildet, som fremstiller begravelsen til en adelsmann fra Toledo i 1323, som angivelig ble begravd av helgenene Esteban y Agustín, ble bestilt til Iglesia de Santo Tomé, hvor det er å finne den dag i dag.

Årene fra 1597 til 1607 var El Grecos mest produktive. Han produsert de fleste av sine mest anerkjente kunstverk i denne perioden, blant annet tre altertavler til La Capilla de San José i Toledo, tre malerier til Colegio de Doña María de Aragon og hovedaltertavlen, samt fire mindre altertavler og et maleri til Capilla Mayor ved Hospital de la Caridad like utenfor Toledo. Hans aller siste oppdrag av betydning var utsmykningen av kapellet ved Hospital Tavera i Toledo i 1608.

El Greco dør

Leveringen til Hospital de la Caridad endte med en rettssak. El Greco mente han ikke fikk betalt som avtalt. Dette var for øvrig bare en av flere rettstvister maleren opplevde i løpet av sine siste år. Noe som medførte at han i en periode mot slutten av sitt liv havnet i økonomiske vanskeligheter.

Mens El Greco holdt på å fullføre dekoreringen ved sykehuset Hospital Tavera, ble han alvorlig syk. Det var i begynnelsen av mars. En måned senere, nærmere bestemt den 7. April 1614, dør den 73 år gamle maleren hjemme i sin egen seng.

Bare uker i forveien hadde han gitt sin eneste sønn fullmakt til å skjøtte sitt testamente. El Greco ligger gravlagt i kirken Santo Domingo el Antiguo i Toledo.

Egen stil
El Grecos storhet ligger først og fremst i hans unike egenutviklede stil. Kunsthistorikerne påpeker at han var influert av manierismen, en stilart utviklet i høyrennesansens Italia, men at han kombinerte denne påvirkningen med elementer som ikke kan plasseres inn under en bestemt stilretning.

Ikke minst har fargesammensetningene og lysbruken spilt en betydelig rolle i El Grecos kunst. Dessuten har han blitt kjent for måten han tilsidesatte naturlovene på. Den spesielle figurative utformingen har hatt stor betydning for hans ettermæle.

Ved minst et tilfelle skal han ha bedt om at håndverkerne forlenget altertavlen slik at han kunne få plass til sine utstrakte figurer. ”Bare slik kan formen bli perfekt. Å bli redusert er det verste en figur kan utsettes for”, skal El Greco ha svart da noen lurte på hvorfor man var nødt til å forlenge altertavlen.

Andre kjente spanske profiler

El Greco

Diego Velázquez

Lope de Vega

Pablo Picasso

Luis Buñuel

Baltasar Garzón

Antoni Gaudi

Miguel de Cervantes

Federico Garcia Lorca

Miguel Hernandez

Spanjolene verst i Europa for frafall i skolen

Spania har fortsatt noen av de verste tallene for frafall i skolen i EU – bare slått av Romania.

Men de siste tallene fra Active Population Survey (EPA) bekrefter at andelen blant 18-åringer og eldre har sunket jevnt og trutt det siste tiåret.

EPA-undersøkelsen viste en nedgang på 0,7 % i skoleåret 2023-24, med et samlet tall på 13 % av studentene som ikke har fullført andre trinn i videregående opplæring (Intermediate, Basic eller Baccalaureate FP).

Likevel er prosentandelen fortsatt høy, med Tyskland rett bak på 12,8 %.

Kroatia har derimot et frafall på bare 2 %, etterfulgt av Hellas og Polen med 3,7 % og Irland med 4 %.

EU-gjennomsnittet ligger på 9,5 %, og EUs mål er å nå under 9 % innen 2030.

Utdanningsekspert Ismael Sanz sier «Frafall i skolen er fortsatt en av de største utfordringene for utdanningssystemet i Spania, både på grunn av de individuelle konsekvensene det har for unge menneskers livsbane, og på grunn av konsekvensene det har for den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i landet.»

En tidligere utdanningsminister, Montserrat Gomedio, sa «Vi har barn som har minimale kunnskaper når de går ut av skolen, og som derfor rammes av ungdomsarbeidsledighet og deretter langtidsledighet gjennom hele livet.»

«Dette er helt klart årsaken til vårt endemiske problem med ungdomsledighet, spesielt, og langtidsledighet generelt,» la Gomendio til.

Det er også store variasjoner i frafallsprosenten på tvers av Spania, med tall på over 20 % på Balearene, mens Baskerland ligger på bare 5 %.

De fullstendige tallene fra det nasjonale statistikkinstituttet viser at regionene som ligger over landsgjennomsnittet på 13 % er Melilla (26 %), Balearene (20,1 %), Murcia (18,2 %), La Rioja (17 %), Andalucia (15,5 %), Castilla-La Mancha (14,6 %), Ceuta (14,6 %), Catalunya (13,7 %), Kanariøyene (13,1 %) og Extremadura (13 %).

På den andre siden av skalaen, under det spanske gjennomsnittet, finner vi Valencia-regionen (12,9 %), Aragon (11,9 %), Galicia (10,8 %), Castilla y Leon (10,8 %), Madrid-regionen (10,5 %), Asturias (10,5 %), Navarra (9,9 %), Cantabria (5,5 %) og Baskerland (5 %).

Torrevieja har en av regionens beste barne-skoler

0

En velkjent skolesøkemotor har rangert over 25 barneskoler i provinsen. En internasjonal skole i Torrevieja er kåret til nummer to i hele Alicante-provinsen: La Casita Bilingual School de Torrevieja.

Barnas første kontakt med skolemiljøet er som regel i barnehagen. Barnehagen spiller en svært viktig rolle i barnas utvikling frem til de begynner på skolen. I dag er barnehagen ikke bare et sted der barna blir passet på, men har utviklet seg til å bli et senter som fremmer barnas kognitive, emosjonelle, sosiale og fysiske utvikling i et trygt og stimulerende miljø.

Hvis du er i ferd med å velge barnehage til barnet ditt, bør du vite at det finnes nettsteder som gir deg all nødvendig informasjon. Dette gjelder for eksempel søkemotoren «Micole.net», som i tillegg har laget sin egen rangering av barnehager.

Hvis vi søker etter rangeringen av de beste barnehagene i Alicante-provinsen, finner vi at totalt 25 sentre har blitt analysert, inkludert offentlige, subsidierte og private.

Store uklarheter om ny bolig-skatt

0

Regjeringen ønsker å skattlegge boligkjøpere fra land utenfor EU med 100 %. Det er imidlertid store spørsmål om hvordan dette vil fungere i praksis, og eksperter sier at det bare vil påvirke en liten andel av markedet.

Regjeringens kunngjøring om å øke skatten for boligkjøpere fra land utenfor EU har utløst alarmer i det spanske eiendomsmarkedet. Regjeringen planlegger å øke skatten til 100 prosent av boligens verdi, men det er uklart nøyaktig hvordan dette vil fungere, noe som skaper stor usikkerhet.

Valentín Pich, leder av General Council of Economists, sier at det fortsatt er for mye som er skjult om dette. Rådet påpeker at man for eksempel ennå ikke vet om det er snakk om en ren skatteøkning eller om det vil komme flere tilleggsskatter.

Santiago Martínez Morando, analysesjef i Ibercaja, påpeker at det er vanskelig å lage en ny skattesats fra bunnen av. «I teorien kan ikke to skatter beskatte samme skattepliktige hendelse», forklarer han, men påpeker at dette skjer i praksis når det er snakk om store formuer.

En annen måte kan være å endre reglene for overføring av store formuer. Men problemet med det er at ansvaret for disse ligger på regionalt nivå. Satsene varierer mye – fra 6 % i Madrid til 13 % på Balearene – og de selvstyrte regionene trenger ikke å gjennomføre eventuelle endringer som regjeringen ønsker å gjøre.

Kan bestrides i retten

Dessuten regulerer denne avgiften bare salg av eksisterende boliger, og vil derfor ikke kunne oppnå det regjeringen ønsker når det gjelder nybygging, ifølge Martínez Morando.

Regjeringen kan endre momssatsene ved kjøp av nybygg, men «det gjenstår å se om Sánchez virkelig vil prøve å få gjennom en så komplisert lovendring, med tanke på vanskelighetene det vil medføre. Det kan faktisk bli utfordret i spanske og europeiske domstoler», sier Bayteca, en Madrid-basert oppstartsbedrift innen boliglånsmarkedet.

Ifølge Ibercaja ser det ut til at implementeringen av den nye skatten er omtrent like komplisert som å løse problemet den skal løse (de skyhøye boligprisene). «Det er stor tvil om forslagene er teknisk og juridisk gjennomførbare», sier de. Ekspertene tror dessuten ikke at denne skatten vil ha noen betydelig innvirkning på boligprisene.

Liten effekt

Det er riktig at utenlandske statsborgere som kjøper bolig er en viktig faktor for å presse opp prisene på lokale eiendomsmarked i Spania. Men mye av etterspørselen kommer fra personer som allerede bor i Spania.

Ifølge boligdepartementet sto utlendinger for 18,4 prosent av de totale boligkjøpene i 2023, og kjøpte til sammen 125 857 boliger. Det betyr at antallet utlendinger som kjøper bolig har økt nesten dobbelt så mye som spanjolene selv sammenlignet med 2019.

Regjeringens forslag gjelder altså kun de som kjøper fra land utenfor EU, som angivelig utgjorde i underkant av 1,7 % av alle tomme boliger i de tre første kvartalene av 2024. I 2023 (det siste året med fullstendige tall) var det samme tallet 2,7 %.

Motsatt effekt

De som vil bli mest berørt hvis endringene går igjennom, er britene. I 2023 sto de for i underkant av halvparten av alle boligkjøp fra land utenfor EU, og omtrent de samme tallene gjelder for de første ni månedene i fjor. Deretter følger investorer fra USA, Ukraina, Sveits og Russland.

Det har ikke kommet noen avklaring fra spanske myndigheter om EØS-land men trolig vil norske kjøpere unngå å bli klassifisert som «utenfor EU».

Markedseksperter advarer nå om at mange rådgivere oppfordrer investorer til å handle nå, før eller hvis de nye reglene trer i kraft. Og de påpeker at det var en klar økning i utenlandske boligkjøp rett før regjeringen opphevet de gylne visumene.

Må endre loven for å få bygge høyblokker i Torrevieja

0

Prosjektet med de to tyve etasjers boligblokkene har støtt på hindringer. På et møte i Torreviejas bystyre nylig ble det vedtatt at det er nødvendig med en lovendring for å gjenoppta byggingen av skyskraperne.

All denne planleggingen ble i sin tur støttet av modifikasjon av Torreviejas generalplanen. Den ble godkjent under den tidligere ordføreren Pedro Hernández Mateos (PP), og innebar at de nevnte tomtene kunne utvikles i høyden. Man endret maks-høyden på bygninger fra mellom seks og ni etasjer, slik det er i de umiddelbare omgivelsene, til å fjerne begrensninger i høyden. Dette ble kalt «typologisk frihet».

I første omgang ga byrådet grønt lys. Men den regionale domstolen TSJCV (Tribunal Superior de Justicia de la Comunidad Valenciana) erklærte beslutningen om å bygge de to skyskraperne for ugyldig. Byrådet håper at lovendringen blir reversert, og at avgjørelsen fra Kystdirektoratet blir positiv.

Årsaken var at det manglet godkjenning fra teknikerne i kystmyndighetene, som skal uttale seg om saken.

I tillegg til boliger skal de to skyskraperne inneholde hoteller.

Det er gjort noen endringer i forhold til den opprinnelige planen. For eksempel er det frigjort mer areal til offentlige grøntområder.

Her er supermarkedene som er best på frukt og grønnsaker

Den uavhengige forbrukerorganisasjonen OCU har rangert supermarkedkjedene når det gjelder frukt og grønnsaker.

Aldi, Eroski og El Corte Ingles fikk de beste karakterene, alle tre med mer enn 50 poeng av 100 mulige.

Spanias uavhengige forbruker- og brukerorganisasjon OCU har offentliggjort en rangering av hvilke supermarkedkjeder som har det beste – og dårligste – utvalget av frukt og grønnsaker.

Disse produktene er blant de mest verdsatte og viktigste å legge i handlekurven. Selv om prisene har økt det siste året, er de ofte av lav kvalitet, og butikkene vurderes svært ulikt av kundene. Derfor har OCU samlet og analysert tilfredshetsnivået hos 18 store butikkjeder. Mer enn 5000 forbrukere har deltatt i undersøkelsen.

Nederst på listen finner vi Bonarea, som fikk den laveste poengsummen med 28 poeng under gjennomsnittet. De får imidlertid skryt for sitt utvalg av kjøtt, ferdigretter og kjæledyrprodukter.

Basert på denne undersøkelsen sier OCU at 64 % av de som handler regelmessig, velger å kjøpe frukt og grønnsaker fra en kjedebutikk. Men når det gjelder andre ferskvarer, som fisk eller kjøtt, foretrekker de å gå til en egen butikk.

Spanias holocaust: Jødene diktatoren lot gå i døden

Det spanske fasist-regimet nektet å ta i mot de forfulgte sefardiske jødene. De hadde alle lange røtter i Spania uten å få vende tilbake. Med det dømte Franco-diktaturet tusenvis til å dø i tyske gasskamrene. Dette skjedde mens spanske diplomater i ulike land ba om å få utstedt dokumenter for å redde de samme forfulgte jødene.

[Sefardiske jøder er de som ble utvist fra Spania i etterkant av «gjenerobringen» av Spania da kongedømmer nord på den Iberiske halvøya, erobret hele halvøya og skapte det man i dag kaller Spania. Kongedømmene i syd, som var under islamsk styre, hadde over århundrer etablert samfunn hvor kristne, jøder og muslimer levde sammen. Ny forskning viser at Columbus trolig var sefardisk jøde, en identitet han av åpenbare grunner valgte å skjule.]

Det hadde vært nok om spanske myndigheter informerte tyske ledere om at landet, en alliert av Tyskland, var villig til å beskytte og ta i mot sefardiske jøder, med henvisning til deres opprinnelse og historiske tilhørighet i Spania. Noe så enkelt som å stemple dem med et offisielt dokument som anerkjente dem som landsmenn, ville være nok til å redde liv. Men diktatoren Francisco Franco hadde gjennom utenriksdepartementet beordret alle sine ambassader i det Hitler-okkuperte Europa til kun å ta seg av jøder «av ubestridelig spansk nasjonalitet».

I denne dramatiske perioden var det verken tid eller midler til å etterforske livene til de mennene, kvinnene og barna som ankom de spanske diplomatiske postene med davidsstjernen på klærne og ba om å bli skånet. Resultatet var at ambassadesekretæren, Federico Oliván, skrev et dramatisk brev til sine overordnede der han uttrykte sin frustrasjon:

«Jeg vil være en dårlig profet hvis ikke den dagen kommer da vi med rette blir kritisert for at vi, vel vitende om hva som skulle skje, vasket våre hender som Pilatus og overlot disse, tross alt, landsmennene til deres triste skjebne uten å protestere det minste og uten å gjøre noe for å redde dem. Hvis Spania, av grunner som til syvende og sist ikke er i våre landsmenns interesse, ikke har gjort noe for å redde dem, vil vi ikke kunne gjøre noe for å redde dem (…) Vi vil ikke kunne gjøre noe for å redde dem (…). ) Hvis Spania, av grunner som ikke kan unnslippe noen, nekter å ta imot denne delen av kolonien i utlandet (…) dømmer det den automatisk til døden – for dette er den triste virkeligheten, og det er ingen grunn til å prøve å skjule den».

Oliváns brev, som historikeren Manu Valentín har reddet, er bare ett av de mange dokumentariske sporene som viser Francoregimets passive medvirkning til Holocaust. En tese som de fleste akademikere og forskere støtter med styrke, som historikeren sier til elDiario.es: «Utsagnet som definerer Franco som en ‘jødenes redningsmann’, sier Valentín, er ikke noe annet enn en avsporing, en fornærmelse mot fakta og ofrene som er resultatet av Franco-regimets passivitet under jødeforfølgelsene».

En passivitet som startet helt fra begynnelsen av Hitlers invasjon av Vest-Europa.

Les mer om Spanias forfølgelse av jødene under inkvisisjonen.

Franco var interessert i pengene til «sine jøder».

Franco holdt Pyreneene-grensen stengt for dem som forsøkte å flykte fra tyske tropper. Jøder som forsøkte å unnslippe den visse død, ble møtt av en ugjennomtrengelig mur ved hver eneste spanske grenseovergang. Bare de med transittvisum til Portugal eller andre land slapp gjennom. Det anslås at mellom 40 000 og 50 000 jøder klarte å få tilgang til en av disse trygge kanalene og flykte fra Frankrike gjennom Spania. Resten forsøkte å ta seg over i all hemmelighet gjennom fjellene eller havnet i nazistenes klør.

Allerede den første tiden var det franquistiske diplomater som risikerte jobben og til og med sin fysiske integritet for å prøve å redde liv. Den spanske konsulen i Bordeaux, Eduardo Propper de Callejón, utstedte hundrevis av transittvisum til jøder i strid med ordre han hadde fått fra Madrid. Francos daværende høyre hånd, Ramón Serrano Suñer, kvitterte med avskjedigelse, forflytting til Marokko og en plett på rullebladet som gjorde at han aldri kunne bli ambassadør.

I Bordeaux, Paris og Vichy ble de spanske diplomatiske representasjonene beordret til å innta en «passiv holdning» til jødeforfølgelsene. Madrid ba bare sine konsuler og ambassadører om å mekle med de tyske myndighetene for å oppnå ett mål: å erklære seg selv som legitime forvaltere av eiendelene til de spanske jødene som var deportert til ghettoer eller konsentrasjonsleirer.

Denne holdningen var i tråd med den dyptgripende antisemittismen i «det nye Spania». Franco-ledelsen fornærmet det jødiske folk i sine taler og heiet på Hitlers forfølgelser. Diktatoren selv rettferdiggjorde den gjentatte ganger ved å hevde at han ikke trengte å følge det tyske eksempelet fordi det jødiske samfunnet allerede var blitt fordrevet lenge før. «Ved Guds nåde og de katolske monarkenes klare visjon har vi for flere hundre år siden frigjort oss fra en så tung byrde», sa Franco i en av sine tradisjonelle årsslutttaler.

Samtidig hyllet hele regimets presse den etniske rensingen som nazistene hadde begått. «Europa, uten jøder», feiret ukeavisen El Español på forsiden.

Avisen ABCs arkiver er fulle av antisemittiske meningsytringer og reportasjer. En strøm av hat og dehumanisering som kan oppsummeres i denne setningen. Den er en del av kronikken som avisens korrespondent i den franske hovedstaden viet til en av de mest kriminelle operasjonene nazistene utførte i byen: «Det jødiske kvarteret i Paris Saint Antoine er blitt desinfisert ved å eliminere den israelske folketellingen, som nettopp er blitt ført til konsentrasjonsleirene».

På dette tidspunktet var det allerede mer enn 7000 spanjoler som råtnet i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Disse var ikke jøder, men republikanske eksilspanjoler som først hadde kjempet mot Francos opprør og senere vervet seg til den franske hæren for å bekjempe Hitler.

De var mer enn 9000, hvorav 5500 ble drept bak nazistenes piggtråd. Det finnes en rekke dokumenter, som viser at den spanske diktatoren hadde et aktivt og direkte ansvar for deportasjonen og døden til alle disse mennene og kvinnene.

Les mer: I Bosnia snakker noen fortsatt middelalder-spansk.

Hitler tilbød Franco å repatriere jødene sine

I januar 1943 sendte Hitler-riket et rundskriv til alle sine allierte nasjoner, inkludert Spania, med tilbud om å repatriere «sine jøder». Journalisten og forskeren Eduardo Martín de Pozuelo klarte å dokumentere den kjølige passiviteten som Franco reagerte med på dette forslaget, som ble fremsatt midt under den endelige løsningen. «Den spanske regjeringen har bestemt seg for ikke under noen omstendigheter å tillate at spanske jøder som bor i områder under tysk jurisdiksjon, vender tilbake til Spania», informerte en høytstående representant for den tyske ambassaden i Madrid sine overordnede etter å ha rådført seg med Francos ledelse.

Den nazistiske diplomaten la til i sin melding at Spania satset på at jødene ville bli sendt til tredjeland, og at de bare var villige til å gi noen visum, forutsatt at de var for transitt. «Hvis dette ikke skjer, vil den spanske regjeringen overlate jødene av spansk nasjonalitet til deres bestemmelsessted», heter det i rapporten, som er inkludert i boken El franquismo cómplice del Holocausto (Francoismen, medskyldig i Holocaust).

Denne holdningen førte til at tusener på tusener av jøder av sefardisk opprinnelse ble dømt til å dø i gasskamrene i Auschwitz-Birkenau. Bare fra den greske byen Thessaloniki ble rundt 50 000 deportert.

Brevdokumentasjon fortsetter å gi oss flere ledetråder til hva som skjedde rundt om i Europa i disse årene. Den spanske konsulen i Paris, Alfonso Fiscowitz, ønsket i sin korrespondanse med utenriksminister Gómez Jordana å gjøre det klart hvilke konsekvenser ordrene han hadde fått, hadde: «I samsvar med telegram VE intervenerer jeg kun til fordel for frigjøring av sefarder med ubestridt spansk nasjonalitet (…) Forskjellen mellom dem som skal repatrieres på kort sikt (få tilfeller) og dem hvis eventuelle repatriering kan bli gjenstand for studier, er fullstendig avgrenset», heter det i telegrammet som ble sendt fra generalkonsulatet i Paris til utenriksministeren den 18. desember 1943.

Fiscowich sendte flere telegrammer, noen av dem like veltalende som dette: «Familiene Mayo og Abastado er etter lang tids internering blitt deportert til Tyskland (…) Begge har lidd … konsekvenser som angitt i mitt telegram nr. 44». Diplomaten forklarte sine sjefer at familien Abastado «ikke hadde oppfylt alle betingelsene som kreves for å anse deres nasjonalitet som ubestridt», forklarer et telegram datert 10. mars 1944.

Når det gjaldt Mayo-familien, ble det fastslått at de var fullt ut spanske, men det var for sent. De var allerede deportert til en konsentrasjonsleir.

Bare den personlige og modige beslutningen til noen franquistiske diplomater brakte litt lys inn i mørket. Ángel Sanz Briz reddet rundt 5000 jøder i Budapest ved å ignorere ordre fra Madrid. Sanz Briz fulgte i fotsporene til sin forgjenger, Miguel Ángel de Muguiro, som ble avskjediget av sine overordnede da det ble kjent at han hadde gitt beskyttelse til grupper av jøder.

Les også: Sier farvel til «jødefiendtlig» navn

I Aten informerte konsul Sebastián Romero Radigales sine overordnede om utryddelsen av titusener av sefardiske jøder. Utenriksdepartementet la alle slags hindringer i veien for ham hver gang han forsøkte å forhindre deportasjonene. Det finnes ikke noe bedre enn å sette navn og etternavn på tragedien. For å gjøre det, henter vi frem denne ordren fra utenriksminister Gómez Jordana: «Innvilgelse av sefardisk visum til Hassid og datteren hans er kun tillatt i tilfelle de virkelig ble deportert, uten at en enkel advarsel eller skremsel er tilstrekkelig». Vi kan få en idé om hva Romero Radigales følte da han fikk denne instruksen. Hvis han ikke kunne beskytte dem helt frem til deportasjons-øyeblikket, hvor ville visumet føre dem? Til forværelset til gasskammeret i Auschwitz-Birkenau?

Først i krigens sluttfase, da Hitlers nederlag var i sikte og Franco forsøkte å innynde seg hos de allierte, tillot Spania repatriering av to konvoier med sefardim fra Saloniki. Rundt 700 av dem klarte å redde livet takket være pragmatismen til en diktator som ble tvunget til å skifte jakke.

Det spanske regimets forakt for dem førte likevel til at en av de to toglastene med desperate jøder ble «glemt» ved grensen. Bare et hastetelegram fra en spansk diplomat i Berlin fikk Francos myndigheter til å reagere, og hindret tyskerne i å omdirigere konvoien til Auschwitz, da de var lei av å vente: «De har stått ved den spansk-franske grensen i 36 timer uten å bli mottatt av de spanske myndighetene, og den kompetente tyske tjenesten har informert dem (…) om at det er umulig å fortsette å ta hånd om dem som nå, siden fristen for hjemsendelse av utenlandske jøder er utløpt for flere måneder siden, og at de vil fortsette å transportere dem umiddelbart til konsentrasjonsleirene i Polen, hvorfra de under ingen omstendigheter eller på noen som helst måte kan forlate landet».

Historikeren Manu Valentín konkluderer derfor med at det ikke kan stilles spørsmålstegn ved Francos rolle under Holocaust: «Svaret finnes i selve dokumentene som regimet har produsert. Les dem, det får blodet til å koke».

Alicante flyplass skal utvides

Den spanske flyplassoperatøren Aena har lansert en omfattende utbyggingsplan for Alicante-Elche Miguel Hernández flyplass, som vil øke kapasiteten til minst 26 millioner passasjerer årlig. Planen omfatter riving av den gamle T1-terminalen og integrering av en ny jernbanestasjon.

Prosjektet starter med et designbudsjett på 19,8 millioner euro, og totalkostnaden for ombyggingen forventes å bli opptil 600 millioner euro. Terminalen vil bli utvidet med et nytt L-formet bygningskompleks. Prosjektet omfatter flere utganger og et nytt sentralisert grensekontrollområde for reisende fra land utenfor Schengen-området, deriblant Storbritannia.

Parallelt med utvidelsen av flyplassen er det planlagt en togstasjon som en del av den nye jernbanekorridoren «Variante de Torrellano». Jernbanestasjonen skal ligge på østsiden av terminalen, like ved motorvei N-338, og vil bli fullt integrert i flyplassen. Prosjektet forventes å bli finansiert av EUs Next Generation-midler, og skal etter planen stå ferdig innen 2030.

Norges oljefond investerer millioner i spanske solparker for en grønn fremtid

0

Norges Bank Investment Management har signert en avtale om å investere i spanske solparker, noe som markerer en betydelig milepæl for både Norge og Spania. 

Dette investeringsinitiativet er et viktig steg mot bærekraftig energiutvikling og styrker forholdet mellom de to nasjonene. Med fokus på grønn energi, er dette en av mange globale trender som fremmer miljøvennlig økonomisk vekst.

Den norske statens investeringsfond, kjent som Oljefondet, har lenge vært anerkjent for sin strategiske tilnærming til investeringer over hele verden. Fondets nylige satsing på solenergi i Spania viser en tydelig forpliktelse til fornybar energi. 

Trenger du å låne penger? Fondet administreres av Norges Bank Investment Management, som håndterer ressursene med sikte på langsiktig avkastning og samfunnsmessige fordeler.

Norges oljefond som en katalysator for grønn energi

Norges Bank Investment Management spiller en sentral rolle i å drive overgangen til bærekraftig energi gjennom strategiske investeringer. 

Dette inkluderer Oljefondets engasjement i solenergi, som reflekterer en global trend mot ren energi. Ved å investere i slike prosjekter bidrar fondet til redusert karbonavtrykk og fremmer økonomisk utvikling som er tilpasset vår tids klimautfordringer.

Investeringen i spanske solparker er ikke bare en økonomisk beslutning, men også et etisk standpunkt som resonnerer med dagens behov for miljøbevissthet. 

Solenergi representerer et stort potensial for ren kraftproduksjon, og Norges initiativ understøtter dette skiftet mot bærekraftige alternativer. 

Disse handlingene er i tråd med internasjonale avtaler og mål om å begrense global oppvarming.

For Norge betyr denne investeringen også muligheter for å posisjonere seg som en leder innenfor fornybar energi. Ved å satse på grønn teknologi kan nasjonen sikre fremtidige økonomiske gevinster og samtidig bidra til den globale energi-transisjonen.

Spanske solparker som en vekstsektor

Spania har etablert seg som en ledende aktør innen solenergi, med et ideelt klima for utnyttelse av solkraft. Landets infrastruktur for solenergi vokser raskt, og investeringer fra utenlandske aktører gir ytterligere fart til denne utviklingen. 

Solparker spiller en avgjørende rolle i å redusere landets avhengighet av fossile brensler, noe som gir økonomiske og miljømessige fordeler.

Denne veksten i sektoren bidrar også til jobbskaping og teknologisk innovasjon, noe som styrker Spanias økonomi. Når Norge investerer her, åpner det døren for utveksling av kunnskap og teknologi mellom de to landene, noe som kan føre til ytterligere fremskritt innenfor området. 

Den økte kapasiteten til ren energiproduksjon bidrar også positivt til Europas samlede innsats for å oppnå klimamålene.

For Spania betyr dette at landets energimarked blir mer diversifisert og robust mot svingninger i globale oljepriser. Økt energiuavhengighet gir også politisk stabilitet og mulighet til å lede an innen grønne initiativer.

Miljømessige fordeler og bærekraft

Solenergi gir betydelige miljøfordeler ved å redusere utslippene av klimagasser sammenlignet med tradisjonelle energikilder. Denne formen for ren energi er essensiell i kampen mot klimaendringer. 

Ved å investere i solparker bidrar Norge direkte til globale bærekraftsmål ved å minimere sitt karbonavtrykk.

Solkraft er ikke bare miljøvennlig, men også kostnadseffektiv over tid da den reduserer behovet for importert energi. Investeringen sikrer derfor ikke bare miljøgevinst, men også økonomisk effektivitet. 

På lang sikt gir det bedre stabilitet i energipriser og sikrer tilgang til ren energi for kommende generasjoner.

Denne type investeringer setter et eksempel på hvordan nasjoner kan samarbeide om å løse globale utfordringer ved å fokusere på teknologiske fremskritt og politiske initiativer rettet mot bærekraftig utvikling.

Økonomiske muligheter for nordmenn

Investering i fornybar energi representerer en lovende mulighet for nordmenn som ønsker å delta i den grønne bølgen av teknologi og utvikling. For enkeltpersoner kan det bety økte inntekter gjennom investeringer i aksjer knyttet til bærekraftig energiutvikling.

Denne typen investering kan også tjene som et springbrett for nordmenn som ønsker å lære mer om finansielle muligheter innenfor det grønne segmentet. 

Å forstå disse markedsdynamikkene kan gi verdifull innsikt når det kommer til personlig finansiell planlegging.

Når man vurderer slike investeringer, er det viktig å tenke langsiktig og se potensialet for verdistigning over tid samtidig som man bidrar til miljømessige forbedringer.

Fremtiden for norsk-spansk samarbeid

Samarbeidet mellom Norge og Spania innenfor energisektoren viser potensialet for ytterligere partnerskap på tvers av grenser. 

Slike allianser kan føre til innovative løsninger på utfordringer knyttet til klimaforandringer og ressursknapphet.

Denne typen samarbeid fremmer forståelse og deling av beste praksis mellom nasjoner, noe som kan bidra til raskere implementering av nye teknologier. 

De to landene har mye å lære fra hverandre når det gjelder politikk rundt grønn energiutvikling.

På lang sikt vil slike samarbeidsprosjekter kunne sette standarden for hvordan internasjonal politikk kan legge grunnlaget for effektive løsninger på globale utfordringer knyttet til energiforbruk og bærekraft.

Prisen på bolig i Alicante opp med 13.7%

0

Prisen på boliger fortsetter å stige i provinsen Alicante, og for øyeblikket er det ikke noe tak. I løpet av 2024 har den steget med 13,7% sammenlignet med siste kvartal året før, og det vokser også i innsatsen som folk som kjøper må gjøre for å betale for dem. Lønningene vokser ikke i samme takt som eiendom, og evnen til å spare er moderat. I tillegg har veksten i turistboliger en innvirkning på prisen på utleieboliger i noen av kommunene i provinsen, spesielt i Alicante by og Benidorm.

Ifølge konsulentfirmaet og spesialisten på verdivurdering av eiendom og tekniske tiltak Gesvalt, som har publisert sin boligrapport for fjerde kvartal 2024, opplever Alicante-provinsen den tredje høyeste økningen i eiendomsprisene fra år til år, med en økning på 13,7 %. Gjennomsnittsprisen er 1592 euro per kvadratmeter, 13,7 % mer enn året før og 1,9 % mer enn i forrige kvartal. I mellomtiden er leien i fjerde kvartal 2024 i Alicante-provinsen 11,96 euro per kvadratmeter, 9,3 % mer enn i samme kvartal 2023 og 2,2 % mer enn i forrige kvartal.

I Valencia-regionen er gjennomsnittsprisen 1 416 euro per kvadratmeter, 10,7 % mer enn i siste kvartal 2023 og 2,5 % mer enn i tredje kvartal 2024. For utleie er kvadratmeterprisen 10,84 euro, 9,4 % mer enn i siste kvartal 2023 og 1,1 % mindre enn i tredje kvartal 2024.

Overbelastningen av turistleiligheter

Nettopp om leieprisen har Ecologistes en Acció publisert en rapport om virkningen av veksten av turistboliger (VUT) på prisen på utleieboliger . Et arbeid som de forklarer at de gjør for å fordype seg «i et voksende problem i forskjellige små, mellomstore og store kommuner og deres forskjellige nabolag der turistboliger (VUT) er konsentrert» for å relatere det til andre indikatorer som er en konsekvens av dette fenomenet, som ifølge rapporten er «økningen i leiepriser som fordriver den fastboende befolkningen som ikke kan betale disse prisene, og heller ikke tilgang til bolig siden bruken av bolig til turistbruk er endret».

Ifølge denne teksten fordriver turistleilighetene de fastboende familiene fra de mest turistede bydelene. I denne rapporten er Alicante blant de mellomstore byene som er mest berørt av en høyere konsentrasjon av VUT-er, noe som fører til en økning i kvadratmeterprisen på utleieboliger over gjennomsnittet for kommunen. Med en leiepris på 11,9 euro per kvadratmeter har byen 23 ferieleiligheter per 1000 boliger.

Den overgås av Malaga, den mellomstore byen med høyest leiepris (14,50 euro per kvadratmeter) og 30,3 turistleiligheter per 1000 boliger, og Valencia (14,2 euro per kvadratmeter) og 23,7 VUT per tusen boliger.

Benidorm, den dyreste for leie og salg

Ser man på de største turistkommunene i Alicante-provinsen, er det Benidorm som har den dyreste kvadratmeteren for salg og leie i provinsen i fjerde kvartal 2024. Her betaler man 2 263 euro per kvadratmeter for å kjøpe en eiendom og 15,63 euro per kvadratmeter for å leie.

Deretter følger byen Alicante, i fjerde kvartal 2024, med en kvadratmeter bolig til salgs på 1 603 euro, mens leien var på 11,23 euro per kvadratmeter.

Orihuela er neste by, med 1 536 euro per kvadratmeter for kjøp av bolig og 10,12 euro for leie. Deretter følger Torrevieja, med 1478 euro per kvadratmeter for boligsalg og 9,62 euro per kvadratmeter for leie.

Deretter følger Elche , med 1 266 euro per kvadratmeter for boligsalg og 7,12 euro per kvadratmeter for leie. Alcoy avslutter listen med 792 euro per kvadratmeter for boligsalg og 5,83 euro per kvadratmeter for leie og Elda med 674 euro per kvadratmeter for salg og 5,69 euro per kvadratmeter for leie.

Advarer mot å reise til Kanariøyene og Mallorca

Den kjente amerikanske reiseguiden Fodor’s fraråder å besøke Mallorca i 2025. Øya er tatt med på Fodor’s liste over «forbudte reisemål» sammen med steder som Barcelona, Venezia og Kanariøyene.

Guiden, som ble grunnlagt i 1936 og er innflytelsesrik blant engelskspråklige reisende, beskriver Mallorca som et eksempel på «populær turisme som ikke er bærekraftig», der myndighetene prioriterer de besøkendes opplevelse fremfor innbyggernes velvære. Redaksjonen fremhever at overfylte gater, misfornøyd lokalbefolkning og forsøpling forverrer reiseopplevelsen.

I juli 2024 ble det avholdt store demonstrasjoner i Palma med opptil 50 000 deltakere under parolen «Canviem el rumb. Posem límits al turisme» (La oss endre kurs. Sett grenser for turismen), noe som gjenspeiler innbyggernes økende frustrasjon over masseturismen og dens innvirkning på livskvaliteten på øya. Lignende demonstrasjoner har også funnet sted i Barcelona.

Alicante
clear sky
29.4 ° C
30.7 °
28.5 °
67 %
2.6kmh
0 %
tor
28 °
fre
31 °
lør
32 °
søn
34 °
man
31 °
Fuengirola
clear sky
28.7 ° C
31 °
28 °
62 %
2.6kmh
0 %
tor
28 °
fre
28 °
lør
28 °
søn
29 °
man
30 °