Den store feriemåneden juli setter manges tålmodighet på prøve. Det gjelder å holde øye med avganger og eventuelle forsinkelser. Det er ikke bare togkaos med strandede ferierende. Også en flygelederstreik i Frankrike, skogbrann i Catalonia og kaos ved passkontrollen i Madrid påvirker tusenvis av ferierende.

På Adolfo Suárez Madrid-Barajas flyplass var frustrasjonen stor på onsdag, slik at Guardia Civil måtte gripe inn for å roe ned opprørte reisende.

Nyhetsbyrået Europa Press opplyser at det er mangel på personale ved passkontrollen, noe som har forårsaket kaos. Ferieturister til utlandet og til land som ikke er med i Schengen, skal ha gått glipp av avganger.

Turistsektoren er opprørt, da problemene oppstår i den mest trafikkintensive perioden, når mange er på vei til ferien. Onsdag ble tusenvis av passasjerer rammet, og hundrevis mistet flyene sine.

Alle skylder på alle

Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska skylder kaoset på en datamaskinfeil og overbookede fly. Barajas flyplass skylder på nasjonalpolitiet.

Politiets fagforening Jupol gir den halvoffentlige flyplassmyndigheten Aena skylden på grunn av «manglende planlegging. De benekter at det er noen problemer fra nasjonalpolitiets side». Det sa politifagforeningens talsperson Laura García etter sammenbruddet i passkontrollen ved terminal T4.

Problemene ved passkontrollen har pågått i flere dager, men nådde sitt høydepunkt på onsdag, skriver nyhetsbyrået Europa Press/Diario Sur.

Fransk flygelederstreik

Torsdag og fredag forventes en streik blant franske flygeledere å ramme flytrafikken hardt. Dette rammer ikke bare reisende til og fra franske destinasjoner, da flytrafikken mellom Norden og Spania passerer fransk luftrom.

I Paris forventes minst 25 prosent av flyvningene å bli innstilt ved Paris-Charles de Gaulle, Orly og Beauvais. I Nice, Bastia, Calvi, Lyon, Marseille, Montpellier, Ajaccio og Figari oppfordres flyplassene til å innstille halvparten av flyvningene.

Spania er det landet etter Frankrike som rammes hardest av den franske flygelederstreiken.

Den spanske flyselskapsforeningen ALA (Asociación de Líneas Aéreas) har derfor henvendt seg til EU og bedt om hjelp for flyvninger som passerer Frankrike, ifølge Javier Gándara, president for ALA.

Den spanske flyplassmyndigheten Aena oppfordrer alle reisende til å holde seg oppdatert med informasjon fra respektive flyselskap.

Streik blant franske flygeledere, branner som stopper togtrafikken i Catalonia, togkaos mellom Madrid og Andalusia og mangel på grensepoliti ved passkontrollen på Adolfo Suárez Madrid-Barajas.

Den store feriemåneden juli setter manges tålmodighet på prøve. Det gjelder å holde øye med avganger og eventuelle forsinkelser. Det er ikke bare togkaos med strandede ferierende. Også en flygelederstreik i Frankrike, skogbrann i Catalonia og kaos ved passkontrollen i Madrid påvirker tusenvis av ferierende.

Turistsektoren er opprørt, da problemene oppstår i den mest trafikkintensive perioden, når mange er på vei til ferien. Onsdag ble tusenvis av passasjerer rammet, og hundrevis mistet flyene sine.

Alle skylder på alle

Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska skylder kaoset på en datamaskinfeil og overbookede fly. Barajas flyplass skylder på nasjonalpolitiet.

Politiets fagforening Jupol gir den halvoffentlige flyplassmyndigheten Aena skylden på grunn av «manglende planlegging. De benekter at det er noen problemer fra nasjonalpolitiets side». Det sa politifagforeningens talsperson Laura García etter sammenbruddet i passkontrollen ved terminal T4.

Problemene ved passkontrollen har pågått i flere dager, men nådde sitt høydepunkt på onsdag.

Fransk flygelederstreik

Torsdag og fredag forventes en streik blant franske flygeledere å ramme flytrafikken hardt. Dette rammer ikke bare reisende til og fra franske destinasjoner, da flytrafikken mellom Norden og Spania passerer fransk luftrom.

I Paris forventes minst 25 prosent av flyvningene å bli innstilt ved Paris-Charles de Gaulle, Orly og Beauvais. I Nice, Bastia, Calvi, Lyon, Marseille, Montpellier, Ajaccio og Figari oppfordres flyplassene til å innstille halvparten av flyvningene.

Spania er det landet etter Frankrike som rammes hardest av den franske flygelederstreiken.

Den spanske flyselskapsforeningen ALA (Asociación de Líneas Aéreas) har derfor henvendt seg til EU og bedt om hjelp for flyvninger som passerer Frankrike, ifølge Javier Gándara, president for ALA.

Den spanske flyplassmyndigheten Aena oppfordrer alle reisende til å holde seg oppdatert med informasjon fra respektive flyselskap.

Et to år gammelt barn er død etter å ha blitt etterlatt i en bil i fem timer under hetebølgen i Catalonia i Spania.

Mossos d’Esquadra, den regionale politistyrken, etterforsker dødsfallet som et tilfelle av uaktsomhet etter at faren angivelig glemte at sønnen var i bilen da han dro på jobb mandag morgen i Valls i Tarragona-provinsen.

Nødetatene mottok en melding like etter klokka 15 om at et lite barn ikke reagerte i en bil som sto parkert i et industriområde. Da politiet ankom, hadde faren allerede fått barnet ut av bilen og brakt ham til et bygg med aircondition i et desperat forsøk på å redde livet hans.

Ambulansepersonell prøvde å gjenopplive barnet, men klarte ikke å få ham til å våkne. Gutten ble erklært død på stedet. Ifølge de første politirapportene dro faren på jobb rundt klokka 10 uten å legge merke til at hans to år gamle sønn fortsatt var i bilen.

Den tragiske hendelsen skjedde mens temperaturene i Catalonia steg kraftig under den pågående hetebølgen som rammet store deler av Spania. Vitner oppdaget først det fortvilte barnet inne i bilen rundt klokka 14 og slo alarm.

Faren ble umiddelbart kontaktet og skyndte seg for å hente sønnen ut av den svimlende varme bilen før han tok ham med til en industriell bygning med aircondition der han jobber. Brannvesenet, politiet og medisinsk personell rykket ut på nødmeldingen, men det var for sent å redde livet til den lille gutten.

Faren, som ikke er identifisert, fikk psykologisk hjelp på stedet og er fortsatt i sjokk. Politiet opplyser at etterforskerne ikke har kunnet avhøre ham på grunn av hans traumatiske tilstand.

Spanias statsminister Pedro Sanchez ønsker at EU skal suspendere en viktig handelsavtale med Israel på grunn av landets opptreden i Gaza, men det ser lite sannsynlig ut. En kortvarig skjerpelse av holdningen til Israel ser ut til å ha lagt seg etter de nylige spenningene med Iran.

I kjølvannet av en fordømmende EU-rapport om Israels menneskerettighetssituasjon i Gaza har Spanias statsminister Pedro Sanchez kritisert sine kolleger for ikke å ha suspendert en handelsavtale med Israel til tross for det han kalte «den katastrofale situasjonen med folkemord».

Mer enn 55 000 palestinere har blitt drept i enklaven i løpet av halvannet år med israelske bombardementer, ifølge Hamas-myndighetene i Gaza. Israel har på det sterkeste avvist anklagene om folkemord og hevder at det er i krig med den militante islamistiske gruppen Hamas etter et massivt terrorangrep på israelsk territorium i oktober 2023.

I en rapport som ble distribuert til EU-medlemslandene i forrige uke, basert på funn og påstander fra store internasjonale organer, fant Den europeiske utenrikstjenesten «indikasjoner» på at Israel bryter sin plikt til å respektere menneskerettighetene.

Dokumentet, som ikke er offentlig, men som DW har fått tilgang til, fremhever mulige vilkårlige angrep som rammer sivilbefolkningen, Israels blokade av mat og medisiner samt angrep på medisinske fasiliteter som potensielle brudd. «Det er indikasjoner på at Israel bryter sine menneskerettighetsforpliktelser», konkluderte rapporten.

Da han ankom et EU-toppmøte i Brussel torsdag, sa Sanchez at det var «mer enn åpenbart at Israel bryter artikkel 2 i avtalen mellom EU og Israel».

«Vi har innført 18 sanksjonspakker mot Russland for dets aggresjon [i Ukraina], og Europa, med sin dobbeltmoral, er ikke i stand til å suspendere en assosieringsavtale», sa Sanchez.

Suspensjon ikke aktuelt

Spania og Irland står alene blant de 27 EU-landene i å åpent kreve full suspensjon av avtalen, et skritt som krever enstemmighet og derfor aldri har vært et seriøst alternativ. Hellas, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Bulgaria er fortsatt nære allierte av Israel.

Spesielt Berlin har gjort sitt standpunkt klart, med kansler Friedrich Merz som beskriver tiltaket som «utenfor spørsmålet for den føderale [tyske] regjeringen».

Dette ville være en stor økonomisk forstyrrelse, særlig for Israel, som kjøper en tredjedel av sine varer fra EU. Avtalen, som har vært i kraft siden 2000, omfatter alt fra de to parters handelsforbindelser – verdt 50 milliarder dollar årlig bare for varer – til politisk dialog og samarbeid om forskning og teknologi.

En annen mulighet, som bare krever kvalifisert flertall på 15 av 27, ville være delvis suspensjon av avtalen, for eksempel bestemmelsene om frihandel eller å stenge Israel ute fra EUs forskningsfinansieringsprogram Horizon Europe. Men flere diplomatiske kilder har fortalt DW at det heller ikke er flertall for dette.

Toppdiplomat i EU: Målet er ikke å «straffe Israel»

Tidligere i uken la EUs utenrikssjef Kaja Kallas offisielt frem dokumentet for medlemslandene for en første debatt, og gjorde det allerede klart at det ikke ville bli noen umiddelbare tiltak.

«Det er ikke meningen å straffe Israel, men å utløse konkrete forbedringer for folket og livene til menneskene i Gaza», sa hun mandag. «Hvis situasjonen ikke forbedrer seg, kan vi også diskutere videre tiltak og komme tilbake til dette i juli.»

På torsdag tok EU-lederne på toppmøtet bare «til etterretning» rapporten i sin felles uttalelse, uten å nevne potensielle brudd på menneskerettighetene, og sa at ministrene bør ta opp temaet igjen neste måned. Samtidig beklaget de 27 lederne «den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza, det uakseptable antallet sivile tap og sulten».

«Ingen utenrikspolitisk tema» er mer splittende enn Israel

Spania har også krevd et EU-embargo på salg av våpen til Israel, med Tyskland som en av landets største leverandører, samt flere sanksjoner. Berlin bekreftet imidlertid nylig at de vil fortsette å selge våpen til Israel, og uten Tyskland om bord vil tiltaket ikke ha stor innvirkning.

Noen få andre land, blant annet Belgia, Frankrike og Sverige, har støttet innføring av ytterligere EU-sanksjoner mot Israel, men også dette krever enstemmighet.

I tråd med Sanchez sa den irske statsministeren Micheal Martin at han ville fortelle sine kolleger på toppmøtet at «Europas befolkning finner det uforståelig at Europa ikke ser ut til å være i stand til å legge press på Israel».

Ifølge Lisa Musiol fra tenketanken Crisis Group, som jobber med konfliktløsning, vil maksimal press innebære våpenembargo, omfattende sanksjoner mot medlemmer av regjeringen eller fullstendig suspensjon av assosieringsavtalen.

«Men nesten ingen europeiske ledere snakker om slike tiltak», sa Musiol til DW i en skriftlig uttalelse. «Det er sannsynligvis ingen utenrikspolitisk sak innen EU hvor medlemslandene er så splittet.»

Spenningen med Iran presser medlemslandene tilbake til gamle posisjoner

I forrige måned så det for et kort øyeblikk ut som om EU faktisk samlet seg om en hardere linje. Nederland foreslo en gjennomgang av assosieringsavtalen, og forslaget ble godkjent av et flertall av EU-landene 20. mai.

Dette kom kort tid etter at Frankrike, Storbritannia og Canada utstedte en sjelden felles uttalelse der de fordømte Israels siste offensiv i Gaza og beskrev landets restriksjoner på hjelp som «helt uforholdsmessige» og muligens i strid med internasjonal humanitær rett.

Det var en tydelig følelse av at politikken kunne være i ferd med å endre seg.

Musiol fra Crisis Group sa at dette vinduet nå ser ut til å ha lukket seg. «Det ser ut til at mange medlemsland har falt tilbake til sine gamle posisjoner etter den nylige eskaleringen mellom Israel og Iran», sa hun.

«Selv de medlemslandene som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for Israel, men som hadde begynt å være mer åpne eller kritiske, som Tyskland og Italia, har endret tone.»

Statsministeren hevder at forhandlingene med Rutte har gjort det mulig å bevare NATO-enheten og garantere at Spania ikke vil måtte bruke mer enn 2,1 % av budsjettet på militæret.

Pedro Sánchez forlater NATO-toppmøtet i Haag med hevet hode. Statsministeren har svart på Donald Trumps kritikk av Spanias motvilje mot å forplikte seg til å bruke 5 % av BNP på forsvar, og motsatt hans påstand om at vårt land er «et problem» for Atlanterhavsalliansen, sier han at «det alltid er løsningen». I dette tilfellet nevnte han Spania som arkitekten bak en avtale som har gjort det mulig å avslutte møtet med undertegnelsen av en enstemmig erklæring, samtidig som nasjonale interesser er «sikret». «Etter dette toppmøtet er NATO en vinner, Spania er en vinner, og sikkerheten og velferdsstaten er vinnere.»

I likhet med de øvrige allierte har Spania undertegnet et dokument som fastsetter en forpliktelse til å investere 5 % av BNP i forsvar innen 2035 (3,5 % i konkrete utgifter for å oppfylle kapasitetsmål og 1,5 % til å beskytte infrastrukturens sikkerhet og andre sikkerhetsutgifter), noe den amerikanske presidenten har krevd i flere måneder under trussel om å trekke USA ut av NATO. Sánchez insisterer imidlertid på at Spania aldri vil gå utover 2,1 % av BNP, et tall han har beskrevet som «tilstrekkelig, realistisk og forenlig» med den spanske samfunnsmodellen.

I en pressekonferanse etter arbeidsmøtet i går morges – der Sánchez var uvanlig isolert – minnet statsministeren om at forhandlingene med NATOs generalsekretær Mark Rutte de siste ukene garanterer Spania denne «fleksibiliteten», slik at landet kan unngå å bli bundet av en forpliktelse som ifølge ham ville innebære å bruke 300 milliarder euro, øke skattene og omdisponere ressurser som i dag er øremerket sosialutgifter eller økologisk omstilling. Dette var spørsmål han i parlamentet lovet å ikke røre.

Den spanske regjeringen holder fast ved det den kaller en «trippel lås» for å insistere på at deres posisjon er beskyttet: tvetydigheten i den godkjente teksten, som ikke nevner «alle» allierte, brevet der Rutte bekreftet at Spania kan følge sin egen «suverene vei» så lenge det overholder kapasitetsmålet som ble godkjent 5. juni, og til slutt statsministerens svar, der han uttalte at Spania kun ville slutte seg til avtalen under denne forutsetningen. Dette har imidlertid ikke hindret Alberto Núñez Feijóo (nasjonal leder for Spanias PP-parti) fra å stille spørsmål ved det.

«Hvis Spania hadde hatt en annen statsminister i dag, ville han ha undertegnet en 5 %-avtale, og det ville vært en direkte feil», sa Sánchez og angrep Feijóo.

Sánchez har brukt PP-lederens kritikk til å skryte av dette dristige trekket, som han vet kan gi politiske gevinster i en ekstremt vanskelig tid for regjeringen, med parlamentarisk flertall som henger i en tynn tråd som følge av korrupsjonsskandalen som involverer to av hans mest betrodde kolleger, Santos Cerdán og José Luis Ábalos. «Hvis det hadde vært en annen statsminister i dag, ville Spania ha undertegnet den», sa han, «og det ville være en direkte feil».

Den spanske regjeringens holdning har ført til kritikk fra noen land utenfor USA. Det har også kommet noen rosende ord, ikke uten ironi, som fra den belgiske statsministeren Bart De Wever, som før toppmøtet hadde uttrykt motvilje mot å investere mer enn 2 % i forsvar, men som deretter avsto fra å delta i kampen der Sánchez konsoliderer sin rolle som fiende av verdens ledende makt. «Det ville være flott å se at det som er estimert til 3,5 %, kan oppnås med 2,1 %, slik Pedro Sánchez har sagt. Hvis han klarer det, er han et geni. Og selvfølgelig inspirerer genier», sa De Wever.

Sánchez forlater Haag uten engang å hilse på Trump. Han har hevdet at det var en ren «tilfeldighet» at han ikke kunne gjøre det, men sannheten er at på bildene før hovedmøtet kunne man se at han unngikk all kontakt og viste en helt annen holdning enn han vanligvis gjør på møter av denne typen, hvor han med sitt flytende engelsk vanligvis benytter anledningen til å snakke med andre ledere. Det var ikke tilfelle her. Denne gangen valgte han å isolere seg og sitte alene i stolen sin og vente på at diskusjonen skulle begynne.

Regjeringskilder hevder at «ingen allierte har kritisert Spania for noe» bak lukkede dører, og at statsministeren i Latvia til og med har uttrykt takknemlighet til Spania for tilstedeværelsen av spanske tropper ved grensen, mens andre har ønsket velkommen «fleksibiliteten» i den vedtatte erklæringen.

Trump, som feiret det faktum at «de fleste av allierte har forpliktet seg til 5 %», påpekte imidlertid at det ikke var alle. Deretter, i sin påfølgende pressekonferanse, slapp han en bombe ved å true med å straffe Spania økonomisk for sin opprørskhet. Rutte har imidlertid støttet Spania og beskrevet det som en «seriøs» alliert.

Dette til tross for at han for to dager siden stilte spørsmål ved om det ville være mulig å oppfylle målene for militær kapasitet med bare 2,1 % av BNP, som Sánchez mener er nødvendig for de spanske væpnede styrkene. Etter avtalen presiserte han sin mening: «Vi kan være enige om å være uenige, de mener de kan nå sine kapasitetsmål med 2,1 % av utgiftene. NATO sier at det må være 3,5 %, som for alle andre allierte.»