Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Det var en emosjonell, men seriøs spansk monark som appellerte til konsensus og dialog for å løse problemer og holde landet i vekst. Offentlige myndigheters ansvar er å arbeide for det felles beste. Kongen viste tydelig at han er på folkets side.
Politisk uenighet kan ikke bli en konstant bakgrunnsstøy som hindrer innbyggerne i å bli hørt», sa kongen, med klar adresse til landets politikere.
Den forhåndsinnspilte, tradisjonelle juletalen, som varte i 15 minutter og 9 sekunder, ble holdt for andre gang på Det kongelige slott i Madrid siden Felipe tiltrådte. Det var kong Felipe VIs 11. juletale siden sommeren 2014, da han etterfulgte Juan Carlos I, som abdiserte etter nesten 40 år på tronen.
Mye av kongens juletale handlet om naturkatastrofen i Valencia-regionen i oktober, da hundrevis av mennesker mistet livet i oversvømmelser.
«Vi må aldri glemme flommen, og vi viser solidaritet i tanke og handling med dem som ble rammet, men også med alle de frivillige som sammen med nødetatene og andre myndigheter bidrar i det store gjenoppbyggingsarbeidet».
Kongen var kledd i mørkeblå dress og rutete slips i lyse- og mørkeblått. Bak Felipe var Spanias og EUs flagg. Et bilde på bordet viste nødetatenes innsats i forbindelse med flommen i Valencia-regionen.
Den spanske monarken appellerte til politikerne om å gå inn for dialog og konsensus og unngå konstant konfrontasjon mellom regjering og opposisjon.
«Tonen mellom myndighetene bør være sentrert rundt det å hjelpe og ikke presse frem sin egen mening», sa kongen, og appellerte til gjenoppbyggingen av de flomrammede områdene i Valencia-provinsen og andre steder.
Det er alle institusjoners og offentlige myndigheters ansvar å arbeide for og bevare konsensus og å arbeide for det felles beste. Dette er det grunnleggende prinsippet i vår grunnlov, som anerkjenner vårt demokrati og stadfester våre rettigheter og friheter. Kongen henviste til vår store referanse, Grunnloven av 1978, som er til vårt felles beste.
Retten til bolig, men også migrasjon, var andre temaer som Kongen tok opp. Respekten for grunnloven gjelder for alle og er grunnlaget for stabilitet i landet.
Spania er et stort land med en rik historie. Spanias økonomi er i vekst, og det skapes nye arbeidsplasser. Det er gode muligheter for at vi kan fortsette å vokse sammen.
Vi vil respektere våre eldre, skoler og andre utdanningssentre vil arbeide for å gi våre unge de mulighetene de trenger.
Jeg, dronning Letizia, kronprinsesse Leonor og infanta Sofía, ønsker alle en Feliz Navidad!
Ny skyteepisode med én skadd i Marbella. Hendelsen fant sted tirsdag, like ved inngangen til et apotek på Avenida de las Naciones Unidas ved siden av kjøpesenteret Cristamar, ifølge kilder i politiet. Offeret, en tysk mann av arabisk opprinnelse, er såret i beinet etter å ha blitt truffet av minst én av kulene.
Nødetatene mottok flere telefoner rundt kl. 11.30 som varslet om hendelsen, som raskt skapte panikk blant forbipasserende. Det skal ha blitt avfyrt flere skudd av gjerningsmannen, som deretter flyktet i en bil.
Etter at skuddene ble avfyrt i gaten, forsøkte flere borgere i området å søke tilflukt og flyktet i forvirringen. Det ser ut til at offeret befant seg inne på kjøpesenteret, der han hadde forsøkt å gjemme seg. Han hadde etterlatt seg et blodspor.
Etter at alarmen gikk, ble det satt i gang en omfattende aksjon som involverte det nasjonale politiet og det lokale politiet. Guardia Civil og helsetjenesten 061 ble også varslet via 112. Etter å ha stabilisert den sårede mannen på båre, ble han fraktet med ambulanse til sykehus.
Denne siste hendelsen med skytevåpen har ført til at den nasjonale politistyrken har innledet en etterforskning for å få klarhet i hendelsen. Det ser ut til at det ble funnet kuler av kaliber 22 på åstedet.
Du har sikkert sett den allerede. På byens sentrale torg, på kjøpesenteret, hos klubber, foreninger og i offentlige bygg. Belén er julekrybben av de sterkeste juletradisjonene i Spania. De fleste byer har egne klubber for de som liker å bygge egne julekrybber. Mange kommuner arrangerer kåringer av byens flotteste og det etableres ”ruter” man kan spasere for å besøke årets flotteste Belén.
Frans av Assisi
Skikken med julekrybbene kan spores tilbake til det 13. århundret da Frans av Assisi skal ha laget en installasjon med mennesker og dyr for å illustrere Jesu fødsel.
Mange historikere mener julekrybbetradisjonen er hentet fra den urgamle kristne tradisjonen om å ha et lite alter med figurer og bilder i hjemmet. Under julefeiringene ble alterene dekorert med bilder av Jomfru Maria og Jesusbarnet.
Opprinnelig fra Italia
Tradisjonen med å lage sin egen julekrybbe spredte seg raskt fra Italia til resten av Europa. Til Spania kom den ikke før erobringen av Amerika noen hundre år senere, da noen prester begynte å lage krybber som en del av kristningen av de innfødte.
På denne måten ble julekrybbetradisjonen svært utbredt både på den iberiske halvøy og i Latin Amerika.
Hobby og håndtverk
I desember måned får man kjøpt de nødvendige krybbeeffekter nærmest overalt i Spania.
Mange spanjoler legger både tid, penger og ære i sin Belèn. Hele familien hjelper til for å sette opp julekrybbene.
I gamle dager ble ungene sendt ut for å samle mose som skulle forestille gress, og de brukte mel som lignet på snø. De fleste laget også en elv i julekrybben, og de mest avanserte monterte en pumpe for at elven skulle ha rennende vann.
I sentrum på julaften
På julaften er det vanlig at familien samles rundt julekrybben for å be og lese fra bibelen som en forberedelse til første juledag.
Enkelte spanjoler lager julekrybbe i bagasjerommet på bilen sin, kjører den deretter til et folksomt sted og åpner bagasjerommet for stolt å vise frem sin vakre julekrybbe.
Julekrybben viser vanligvis jesusbarnet, foreldrene Maria og Josef som står i stallen som er full av dyr, hyrder, engler, de tre vise menn og Betlehemsstjernen. I de fleste byer lages det også en større julekrybbe som voksne og barn kan beundre i julemåneden.
Tømmerstokken Tió de Nadal er et humoristisk innslag i den katalanske julefeiringen. Sammen med den bæsjende hyrden på huk bak julekrybben Caganer får den folk til å undre seg og trekke på smilebåndet. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og kan forstås som en hyllest til naturen og et ønske om fruktbarhet, velstand og lykke i året som kommer.
Julefeiringen med Tió de Nadal «julekubben på norsk» er en hedensk tradisjon, angivelig med røtter helt tilbake til førkristen tid i Spania. Det noe særegne ritualet skal opprinnelig ha vært en hyllest til treet, det vil si veden som skulle brennes og gi varme og lys i vintermånedene. Dette har så utviklet seg til en juletradisjon for barna og feires i dag både privat i katalanske hjem og på skoler og i barnehager.
Det hele starter et stykke inn i desember. Da trekkes en passe stor tømmerstokk eller vedkubbe (tió på katalansk) inn i julevarmen. Stokken får deretter et smileansikt påtegnet (noen ganger også en pipe) og det katalanske hodeplagget Barretina.
Et oppdragende element i feiringen for barna, er å vise omsorg for andre. El Tió får derfor et teppe over seg, så han ikke skal fryse og gis mat i dagene frem til jul. Til gjengjeld får barna noe tilbake. Belønningen for å ha passet godt på El Tió er nemlig at de får godterier og små gaver tilbake.
I dette ligger den pussige delen av feiringen, som har gjort at tradisjonen kan assosieres med den lille katalanske hyrden på marken. Når 1. juledag kommer er tømmerstokken klar til å «bæsje» gavene ut. Dette skjer ved at barna synger Cagatió-sangen (Bæsjetió-sangen) og slår på stokken med en kjepp.
Caga tió ametlles i torró no caguis arangades que són massa salades caga torrons que són més bons Caga tió ametlles i torró si no vols cagar et donaré un cop de bastó Caga tió!
Sangen som er enkel og har enkle rim er kommet til gjennom barnas feiring av tradisjonen opp gjennom årene. Teksten varierer fra region til region, men handler i korte trekk om hva man vil at tømmerstokken skal «legge igjen» av gaver. Barna vil ha søtsaker som «torrón» og ikke «sild». Silden er for salt. Og dersom Tió ikke bæsjer, «slår vi deg med kjeppen», «bæsj tió!».
Tradisjon tro finner avslutningen sted den 25. desember. I skolesammenheng synges Cagatió tidligere og sammenfaller med semesteravslutning.
Den lille «bæsjeren» Caganer
Tømmerstokken Tió oppfattes gjerne som rar og litt banal for utenforstående og kan få så vel voksne som barn til å trekke smilebåndet. Det samme kan sies om gjeteren Caganer (bokstavelig talt «Bæsjeren» på norsk) som tradisjonelt inngår i dekorasjonen når katalanerne setter opp sin julekrybbe.
Vanligvis blir figuren plassert i et hjørne bort fra krybben, på et sted som er mindre fremtredende. Foruten den avslørende posituren kan Caganer (i likhet med Tió) gjenkjennes på sitt hodeplagg, en katalansk barretina.
Hvorfor Caganer er blitt en populær tradisjon, eller når den oppstod, er imidlertid mer usikkert. Enkelte vil ha det til at de første figurene av denne typen dukket opp i julekrybber i det pyreneiske Catalonia og Aragon for flere hundre år siden (angivelig finnes tradisjonen med Caganer også i Portugal og enkelte steder i Italia, samt andre steder i Spania).
Det skal imidlertid ha vært på 1800-tallet at tradisjonen med den bæsjende hyrden fikk utbredelse i katalanske hjem. Mer enn tøysing og erting av kirken, skal dette i dag være ment som et humoristisk innslag uten videre betydning. Tradisjonelt er symbolikken forklart med at avføring er gjødsel for jorden og at Caganer derfor er en velsignet befrukter. En gjeter på huk bak stallen kan således forstås som et symbol på velstand og lykke i året som kommer.
l likhet med Tió har barna stor glede av Bæsjeren. Gjerne er det foreldrene, eller besteforeldrene som spilles et puss, når figuren istedenfor sin tiltenkte plass bak stallen eller i buskene er flyttet frem til begivenhetens sentrum.
Caganer selges i dag på vanlige katalanske julemarkeder i desember. Den finnes også i spesialforretninger og suvenirbutikker rundt omkring i byene, spesielt oppunder jul. I nyere tid er det også blitt populært med «kjendis-caganer», der den bæsjende gjeterfiguren er byttet ut med kjente politikere eller idrettsutøvere som Lionel Messi, Rafael Nadal, Barack Obama, Angela Merkel eller Dronning Elisabeth II.
Forebygging er nøkkelen til å unngå problemer som følge av lave temperaturer eller endrede matvaner i forbindelse med julefeiringen.
Artikkelen er skrevet av fagfolk fra Quirónsalud i Torrevieja.
Når vinteren og julefeiringen kommer, opplever legevaktene en merkbar økning i etterspørselen etter medisinsk hjelp. Lave temperaturer, kombinert med feiring og endringer i daglige vaner, skaper et miljø som bidrar til at flere helseproblemer oppstår.
Alt fra luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og fordøyelsessykdommer til ulykker i hjemmet – denne sesongen setter helsen vår på prøve. Spesialistene ved akuttmottaket i Quirónsalud Torrevieja understreker viktigheten av å «forberede seg godt for å minimere risikoen og garantere effektiv behandling i en så krevende periode».
Økning i luftveissykdommer
Vinterkulden bidrar til spredning av luftveisinfeksjoner. Forkjølelse, influensa og bronkitt er blant de vanligste sykdommene vi ser på akuttmottakene. Disse sykdommene har en tendens til å være mer alvorlige hos eldre, små barn og personer med kroniske sykdommer. I tillegg øker også forverringer av sykdommer som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i denne sesongen, delvis på grunn av plutselige temperaturendringer og eksponering for kald luft.
Konsekvensene av disse sykdommene kan reduseres gjennom forebyggende strategier. Ifølge ekspertene er influensa-, covid-19- og pneumokokkvaksiner viktige verktøy for å beskytte de mest utsatte gruppene. De understreker også behovet for å opprettholde god håndhygiene og å pakke seg varmt inn og dekke til munn og nese når man går utendørs.
I tillegg kan julemiljøet skape ekstra problemer for personer med luftveisallergi. Julepynt som lagres i månedsvis, samler støv og støvmidd som kan utløse allergianfall. Det er også vanlig at kunstig snøspray eller juleduft kan forårsake irritasjon i luftveiene. Det anbefales derfor å rengjøre pyntegjenstander grundig før bruk og sørge for god ventilasjon i lukkede rom.
Påvirkning av hjerte- og karsystemet på grunn av kulde
Hjerte- og karsystemet er også et av de viktigste områdene som påvirkes om vinteren. Lave temperaturer kan føre til vasokonstriksjon, noe som øker blodtrykket og belastningen på hjertet. Dette resulterer i økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser, som hypertensive kriser, angina pectoris eller hjerteinfarkt.
Endringer i matvaner og følelsesmessig stress i forbindelse med høytidens familiesammenkomster kan også bidra til at komplikasjoner oppstår. Ifølge spesialistene ved Quirónsalud Torrevieja utgjør «overdrevent inntak av fett- og saltrik mat, sammen med alkoholinntak, en betydelig risiko, spesielt for personer med allerede eksisterende sykdommer».
Det finnes en type arytmi som favoriseres av alkoholinntak, og som rammer både personer med og uten tidligere hjertesykdom. Selv om det kan virke som et mindre problem, kan det føre til alvorlige komplikasjoner hvis det ikke håndteres på riktig måte.
For å unngå disse problemene anbefaler legen en balanse mellom nytelse og måtehold. Et balansert kosthold, god væskebalanse og å unngå overdrevent alkoholforbruk er viktige tiltak for å ta vare på hjerte- og karsystemet i vinterhalvåret.
Ulykker i husholdningen
Bruken av varmeovner, komfyrer og peiser øker betydelig om vinteren, noe som øker risikoen for ulykker i hjemmet. Brannskader, branntilløp og karbonmonoksidforgiftning er hyppige problemer på akuttmottakene. «Mange tilfeller kunne vært unngått ved hjelp av grunnleggende sikkerhetstiltak, som å sjekke tilstanden til varmeapparater, flytte varmestrålingskilder bort fra brennbart materiale (som tekstiler), installere røyk- og karbonmonoksiddetektorer og sørge for god ventilasjon», sier ekspertene.
I tillegg øker glatte overflater på grunn av regn eller frost risikoen for fall, spesielt blant eldre. Slike fall kan føre til brudd, hodeskader og andre alvorlige skader som krever øyeblikkelig hjelp. Det er viktig å bruke riktig fottøy og unngå å gå ut i dårlig vær med mindre det er strengt nødvendig.
Overdreven spising
Julefeiringen er preget av store og langvarige måltider som ofte fører til problemer med fordøyelsen. Fordøyelsesbesvær, symptomer relatert til gastroøsofageal refluks, matforgiftning og episoder med akutt pankreatitt er vanlige problemer på denne tiden av året, så det er viktig å planlegge menyene på en balansert måte, moderere porsjonene og unngå mat som inneholder mye fett eller krydder.
Tilfeller av matforgiftning, forårsaket av mat som ikke er gjennomstekt eller ikke er riktig konservert, har også en tendens til å øke. For å unngå komplikasjoner er det viktig å sørge for at maten oppbevares under optimale forhold og at holdbarhetsdatoen overholdes.
Trafikkulykker
Alkoholinntak i forbindelse med julefeiringen er en av de viktigste faktorene som er involvert i trafikkulykker denne sesongen. Disse hendelsene rammer ikke bare de direkte involverte, men også deres familier og nødetatene, som må håndtere konsekvensene.
Quirónsalud Torrevieja sykehus har en trafikkenhet som er spesialdesignet for å ta seg av personer som er involvert i trafikkulykker. Denne tverrfaglige avdelingen består av traumatologer, fysioterapeuter, nevrologer og rehabiliteringsspesialister, som jobber sammen for å sikre en omfattende rekonvalesens. I tillegg kreves det ingen medisinsk forsikring for å få tilgang til denne tjenesten, noe som gjør den tilgjengelig for alle pasienter som trenger det.
Forebyggingens rolle
Selv om akuttmottaket er forberedt på å håndtere alle eventualiteter, understreker Quirónsalud-spesialistene viktigheten av forebygging som den første forsvarslinjen. Bevissthetskampanjer om vaksinering, matvaner og sikkerhet i hjemmet er verdifulle verktøy for å redusere antallet nødsituasjoner i vinter- og juletiden.
I tillegg er det viktig å oppmuntre til en ansvarlig og omsorgsfull holdning blant befolkningen. Det handler om alt fra å unngå unødvendige utskeielser til å iverksette forebyggende tiltak i møte med åpenbare risikoer. «Å ta vare på oss selv betyr også å ta vare på dem rundt oss, spesielt i denne spesielle tiden av året», konkluderer ekspertene.
Mer informasjon på akuttmottaket ved sykehuset Quirónsalud Torrevieja.
På Plaza de Centuria Romana (Los Armaos), ved siden av den gamle broen i Orihuela finner man til og med 24. det lokale julemarkedet. Her tilbys både juleprodukter og en rekke lokal-produserte varer.
Et tjuetalls boder har kommet for å skape liv i dette ubrukte hjørnet av gamlebyen. Blant bodene finner du honning, kunsthåndverk, smykker og lokalprodusert øl. Et lokalt motefirma er også til stede.
«Dette er en ny aktivitet som vil vare frem til 24. desember, og som bidrar til å skape julestemning i Orihuelas handlegater», sier Rocio Ortuño, rådmann for festligheter. I tillegg til selve markedet har rådhuset lagt opp til aktiviteter for familier. «I løpet av de neste dagene vil det bli arrangert workshops med fokus på blant annet historiefortelling, dans, julesanger, magi, snøkuler, hagearbeid, julekort og ulike håndverk», sier handelsordfører Vicente Pina.
En fem år gammel gutt har omkommet etter å ha falt fra sjette etasje i en eiendom i Marbella. Politiet etterforsker nå omstendighetene rundt ulykken.
Dødsfallet skjedde 20. desember kl. 17.15 i et bolighus i Calle José Manuel Vallés i Las Albarizas-området. Ifølge storavisen El Mundo var barnet autistisk. 5-åringen falt ned på fortauet i nærheten av parkeringsplassen til et supermarked, der det var mange mennesker til stede på det aktuelle tidspunktet.
Nødetatene og politiet kom raskt til stedet. Til tross for hjerte- og lungeredning fra ambulansepersonellet sto ikke barnets liv til å redde. Politiet avventer nå resultatene av obduksjonen. Ingen hypoteser er ennå utelukket, og etterforskningen fortsetter.
Hendelsen har sjokkert publikum i området, særlig fordi mange var ute på julehandel da ulykken skjedde.
I Madrid vokste det frem en kulturbevegelse preget av oppdemmet festlyst, frihetstrang og nye kulturelle impulser som nådde landet – La Movida Madrileña, eller bare La Movida.
Årene etter Francos død i 1975 markerte Spanias overgang til demokrati – la Transición. Under landets år som fascistisk diktatur hadde kulturelle uttrykk som ikke ble ansett som tradisjonelt spanske, blitt undertrykt, og det tok litt tid før de som ønsket å uttrykke seg på nye måter, våget seg frem.
Men etter hvert som Spania fant sin nye politiske identitet, eksploderte en motkulturell bevegelse i hovedstaden Madrid. Man antar at den startet med Concierto Homenaje a Canito – Canitos minnekonsert – som fant sted 9. februar 1980. I et musikkmiljø som var inspirert av punkbevegelsen i Storbritannia, ble det dannet flere punkband og synthband, som snart skulle bli grunnlaget for La Movida.
Men La Movida skulle komme til å sette farge på mange andre kunstformer enn bare musikk. Film, mote, fotografi, maleri, gatekunst og litteratur skulle alle bli sterkt påvirket av denne frihetssøkende bevegelsen.
Musikken
Som nevnt vokste La Movida seg sterk under lyden av punkrock og synthpop. Nå var det mulig å lytte åpent til musikk som satte spørsmålstegn ved makten, og å arrangere konserter med artister som brøt mønstre og nektet å innordne seg. I Madrid ble band som Tos (punk) og Aviador Dro (synth) dannet.
Film
Spanias mest berømte filmskaper, Pedro Almodóvar, fikk sitt store gjennombrudd i denne perioden. Filmer som Pepi, Luci, Bom y otras chicas del montón (1982) og Laberinto de pasiones (1980) viste den nye friheten som spanjolene opplevde, med en stor dose humor.
Pedro Almodovar er et av ikonene som kom ut av denne kulturelle bevegelsen.
Filmene hans hadde stor innflytelse på bevegelsen som helhet. Med titler som utforsket homoseksualitet og kritiserte kirken. Almodóvar og andre samtidige filmskapere ville få seerne til å stille spørsmål ved omgivelsene og normene de levde under.
Selv om det var flere fremtredende personer med mange ulike uttrykksformer, hadde La Movida aldri noen leder, verken formelt eller uformelt. I stedet var det en bevegelse som utviklet seg under helt motsatte forhold av det som preget Spania under Francos diktatur, nemlig en sterk mann som satt alene på toppen og i utgangspunktet tok alle avgjørelser selv. Men selv om det skulle være tilfelle, vil mange si at Almodóvar er det navnet man først kommer til å tenke på når man snakker om Madrid og kulturen på 1980-tallet.
Maleri og fotografi
Mange fotografer gjorde seg bemerket ved å ta bilder av bandene fra den pulserende musikkscenen som eksisterte i Madrid. Andre valgte å vende kameraet mot gatene og de visuelle endringene byen gjennomgikk på den tiden, med nye moter og stiler som ble stadig mer populære.
Gatekunst
Graffiti har lenge vært en viktig del av motkulturen mange steder, og dette var også tilfellet i Madrid på 1980-tallet.
En av pionerene innen gatekunsten på denne tiden var Juan Carlos Argüello, som begynte å male på veggene i Campamento-kvarteret under signaturen Muelle. Verkene hans ble populære, og flere andre kopierte stilen og signaturen hans over hele byen.
Det var nytt for Madrid at graffitimalere satte navnet sitt på verkene sine, og politiet trodde lenge at signaturene var koder som ble brukt av narkotikalangere og andre kriminelle for å kommunisere.
LHBTQ+
Et av hovedfokusene til La Movida-kunstnerne var å gi plass til mennesker som ikke var heterofile, noe som hadde vært så godt som umulig under Franco-tiden. Nå ble personer fra LHBTQ+-miljøet sett på som vanlige mennesker, hvis historier kunne fortelles på samme vilkår som alle andres. Bydelen Chueca kom til å symbolisere dette mer moderne livssynet, og er fortsatt i dag et sted fullt av alternative barer og butikker.
Politikk
I de første årene var det fortsatt sterke elementer av Francos styre blant Spanias makthavere. De så ikke med blide øyne på La Movida Madrileña, men Madrids lokale venstreregjering var relativt åpen for de nye uttrykksformene og ga til og med støtte til enkelte arrangementer.
Selv om mange av de sentrale personene i bevegelsen ikke åpent tok parti, men heller snakket om mangel på ideologisk posisjonering, var det mange av dem som erklærte seg som antifascister og ga uttrykk for anarkistiske synspunkter.
Sex og narkotika
Med de nye frihetene fulgte også noen negative sider. Bruk av ulike typer rusmidler ble raskt svært utbredt, og ungdom på denne tiden hadde et mye friere syn på sex og seksualitet enn tidligere generasjoner hadde hatt. Mange unge slet med avhengighet og misbruk, og flere ble rammet av aids.
La Removida
Det har gått flere tiår siden La Movida forandret Madrid og senere Spania når det gjelder kulturelle manifestasjoner. Men den har fortsatt innvirkning i dag og inspirerer nye skapere.
I 2007 skrev avisen El Pais en artikkel om at La Movida skulle komme tilbake, men nå under navnet La Removida . Hovedformålet var og er å bevare minnet om denne epoken og fortsette å feire den kulturelle utviklingen som ble mulig i Spania på 1980-tallet, og som hadde en så avgjørende innvirkning på landets nåværende tilstand.
Under La Movida fikk Madrid noen av sine mest berømte slagord. Noen av dem – som Madrid me mata (Madrid dreper meg) eller Madrid nunca duerme (Madrid sover aldri) – kan man fortsatt se i reklamesammenheng eller i emneknagger på sosiale medier.
Til tross for store naturskader i Spania denne høsten har den spanske økonomien vokst mer enn forventet. De sterke tallene ser ut til å fortsette neste år, selv om de forventes å falle noe deretter.
Den spanske økonomien vil vokse med 3,1 prosent i år, ifølge den siste prognosen fra Banco de España, den spanske sentralbanken. Det er 0,3 prosentpoeng mer enn de siste tallene som ble offentliggjort av institusjonen for bare tre måneder siden, og 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens estimater. Veksten er fire ganger høyere enn gjennomsnittet blant ØMU-landene, og skyldes den høye omsetningen i privat og offentlig sektor, som begge har vært større enn forventet.
Dette er oppnådd til tross for de forferdelige stormene som rammet landet og førte til enorme menneskelige katastrofer. Uværet medførte en uplanlagt utbetaling av offentlige bistandspenger, noe som økte det offentlige underskuddet. Men dette har en relativt liten innvirkning på det makroøkonomiske nivået, sier Banco de España.
Politisk usikkerhet
Dette skjer også til tross for at investeringene i næringslivet er relativt lave. Ifølge Banco de Españas statistikksjef, Ángel Gavilán, er det ikke klart hvorfor investeringene ikke har økt mer de siste årene, til tross for tilgangen på europeiske midler. Men en hypotese er at usikkerheten rundt regjeringens økonomiske politikk gjør spanske selskaper mer forsiktige enn i andre sammenlignbare land. I tillegg har rentenivået økt de siste to årene, men det er nå i ferd med å avta noe.
Økonomene i Banco de España er overrasket over den kraftige inflasjonsdempingen i andre halvår. Det vil bety at året ender med en gjennomsnittlig inflasjon på 2,9 %, et halvt prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Inflasjonen forventes å forbli lav både i 2025 (2,1 prosent) og 2026 (1,7). I 2027 tror de imidlertid at den vil begynne å stige igjen når EUs nye kvotehandelssystem innføres, men de påpeker også at det fortsatt er en «ekstraordinær stor grad av usikkerhet» om hva dette vil bety.
Riksbankens prognose for årets underskudd er på 3,4 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens. Dette skyldes i hovedsak tiltakene som er iverksatt som følge av høststormene.
Prognosene til Banco de España og regjeringen spriker faktisk betydelig også neste år. Mens Sánchez lover EU et underskudd på 2,5 % av BNP, tror sentralbanken at det vil ligge på 2,9 %. I 2026 er forskjellen enda større, der regjeringen forventer 2,1 % og Banco de España 2,7 %.
Når det gjelder årets tall, tror Gavilán at EU ikke vil inkludere store deler av dem, ettersom de er «kortvarige» på grunn av katastrofen, men dette «kan ikke garanteres».
Neste års vekst
Når det gjelder veksten neste år, har Riksbanken oppjustert sin prognose med 0,3 prosentpoeng til 2,5 %. Dette er 0,1 prosentpoeng mer enn regjeringen forventer.
Det antas imidlertid at det bare er et spørsmål om tid før den høye veksten stopper opp, spesielt ettersom taket snart er nådd når det gjelder å øke tilførselen av utenlandske penger til den spanske økonomien. «Turismen overrasket ved å øke igjen i 2024 på grunn av oppdemmet etterspørsel etter pandemien og endrede reisemønstre, men veksten er i ferd med å avta», sier Gavilán. Dette betyr at turismen fortsatt vil være en nøkkelfaktor for Spanias BNP, og den «vil ikke avta», men den vil ikke bidra like mye til veksten fremover.
Provinsdomstolen i Barcelona har besluttet å avslutte etterforskningen mot den tidligere katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont og 12 andre personer som er anklaget for landsforræderi i det såkalte «russiske sporet» knyttet til Catalonias uavhengighetskrav i 2017.
Domstolen kritiserer etterforskningsdommer Joaquín Aguirre for å ha ignorert tidligere beslutninger om å henlegge saken, og beskriver hans handlinger som «misbruk av rettsvesenet». Dommeren oppfordres nå til å avslutte prosessen «uten å komme med utflukter», og han advares mot potensielt juridisk ansvar dersom han ikke retter seg etter avgjørelsen.
Utfallet kommer etter at Aguirre i juni 2024 satte i gang en ny etterforskning med samme fokus, til tross for at domstolen allerede i mai slo fast at det ikke forelå tilstrekkelige bevis. I sin nye avgjørelse anklaget dommeren Puigdemont og flere andre katalanske separatistledere for landsforræderi. Dette er et lovbrudd som kan unntas fra den nye amnestiloven knyttet til uavhengighetsprosessen. Provinsdomstolen mente at dette var et forsøk på å omgå amnestiloven.
Saken har sitt utspring i lydopptak der en av Puigdemonts nærmeste medarbeidere, Víctor Terradellas, diskuterte påstått støtte fra Kreml til Catalonias uavhengighet. De nevnte blant annet løfter om økonomisk og militær bistand, inkludert en påstått styrke på 10 000 russiske soldater for å sikre en ensidig løsrivelse fra Spania.
Blant de impliserte i etterforskningen er Puigdemonts advokat Gonzalo Boye, rådgiveren Josep Lluís Alay og den tidligere katalanske politikeren Elsa Artadi.
Bilen til byråd for «trafikk og mobilitet» for Partido Popular i Castellón, Cristian Ramírez, «har blitt bøtlagt ved totalt 170 anledninger for å ha parkert feil», bekrefter en rapport fra det policia national.
Dataene fra politiets etterforskning, som ble varslet av provinsadvokatens kontor til den kommunale sosialistgruppen, «er i seg selv skandaløse nok til å kreve øyeblikkelig avgang av Ramirez, en offentlig tjenestemann i PP som har lurt folket i Castellón, som har løyet i plenum ved å benekte de sosialistiske anklagene og har generert en klar økonomisk kostnad for statskassen ved ikke å betale de akkumulerte bøtene», ifølge sosialistene.
Den sosialistiske talspersonen, Patricia Puerta, sammen med rådmann Jorge Ribes, som avslørte disse faktaene i plenumsmøtet i januar i år, og de andre medlemmene av PSPV-PSOEs kommunegruppe, har påpekt at «Ramírez ikke kan fortsette som rådmann ett minutt til». «Vi frykter at han ikke vil skamme seg over å trekke seg, og derfor oppfordrer vi hans beskytter, Begoña Carrasco, til å avskjedige ham, for ellers vil det være en fornærmelse mot de innbyggerne som betaler eller som får beslaglagt bankkontoer hvis de ikke betaler gjelden sin», sa han.
Puerta minnet om at provinsens påtalemyndighet i juni 2024, etter en klage fra Sosialistpartiet, åpnet sak for å etterforske saken om bøter for parkering «uregelmessig» i den blå sonen av rådmannen for mobilitet fra Folkepartiet, Cristian Ramírez, og fremla data om akkumulerte overtredelser fra januar 2023 til januar 2024.
Denne torsdagen, minutter før plenumsmøtet i desember, har representanter for den sosialistiske kommunegruppen frigitt et nylig varsel fra provinsens påtalemyndighet, «som gir så sterke data at vi ærlig talt mener at det burde være mer enn nok grunn til at Ramirez ikke engang sitter i plenum i dag», sa Puerta.
Jul i Spania, et katolsk lander ikke helt den samme som hjemme i snødekte og vintermørke Norge. Julaften er ikke fullt det samme høydepunktet som i Norge og spanjolenes feiring varer helt ut i januar hvor den avsluttes med “Hellig tre kongers dag” og gjerne en ny runde med gaver til barna. Det vil si de som ikke får en pose kull…
Juleforberedelser i Spania – lys og lotteri
8. desember – Día de las velitas, «Advent»
Morgenen 8. desember er tradisjonen at man tenner et lys. For katolikkene er meningen med dette å markere «la Inmaculada Concepción«, doktrinen om at Jomfru Maria var fri for synd fra tidspunktet for hennes egen fødsel.
Det blir ikke jul i Spania uten Panettone. Panettone er den gigantiske muffinsen som er å finne i spanske butikker før jul. Panettone er egentlig en italiensk julekake, men har blitt adoptert og elsket av spanjoler i flere år. Nå har den blitt fast innslag på bordet i spanske hjem i førjulstiden.
Tømmerstokker som bæsjer
Tømmerstokken Tió de Nadal er et humoristisk innslag i den katalanske julefeiringen.
JUL I SPANIA: Den katalanske juletradisjonen med tømmerstokken Tió og hyrden som sitter på do kan ved første øyekast virke både rare og banale. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og har sine «naturlige» forklaringer.
Sammen med den bæsjende hyrden på huk bak julekrybben Caganer får den folk til å undre seg og trekke på smilebåndet. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og kan forstås som en hyllest til naturen og et ønske om fruktbarhet, velstand og lykke i året som kommer.
22. desember – Offisielt begynner jula med «Tjukken»
Den 22. desember er det klart for trekning i Spanias store julelotteri. El Gordo, som på godt norsk kan oversettes med ”tjukkingen”, er det største lotteriet på den iberiske halvøy, og sannsynligvis også på verdensbasis. Førstepremien, El Gordo, har en verdi på flere millioner euro.
I dagene etter trekningen er aviser og spansk TV full av intervjuer med vinnerne. Ofte venne-gjenger som sammen har kjøpt et lodd i stam-baren på hjørnet.
Julelotteriets opphav går så langt tilbake som til 1812, og måten det hele foregår på, er svært tradisjonell. Loddsalget starter allerede i begynnelsen av juli.
Julaften i Spania – Nochebuena
Julaften pleier å være en lang dag i Spania, spesielt i storbyene hvor de fleste jobber til sent. Middagen starter mellom åtte og ti på kvelden. Mange ankommer middagsbordet nokså utslitt etter en hektisk måned med juleforberedelser og mange julebord som pleier å vare til langt ut på natt.
Denne kvelden samles man som regel hos moren til mannen i huset, altså hos farmor. Båndet mellom spanske mødre og døtre pleier å være veldig sterkt, og det er vanlig at familien drar til ‘hennes’ mor de aller viktigeste dagene, som for eksempel første juledag.
Turron er en av mange «typisk spanske» søtsaker som har sin opprinnelse i Nord-Afrika eller Midt-Østen. En stor del av befolkningen var tidligere muslimer og jøder.
Hva som står på menyen varierer fra region til region og familie til familie, men skalldyr er som regel en viktig ingrediens. Ofte er det store reker til forrett og kjøtt eller kalkun til hovedrett. Til dessert er det ikke uvanlig med vannmelon. Deretter er det kaffe avec med tilhørende nøtter, polvorones og turrón.
JUL I SPANIA – Skalldyr, blant dem reker og kreps. Er ganske vanlig mat på julaften.
Barna løper rett bort til betlehemskrybben, El Belen. De sitter og prøver å finne ut hva som er annerledes og nytt i krybba denne julen. Tradisjonen er at man hver år kjøper nye figurer eller tilbehør til krybba.
Når middagen er over, går de fleste til sengs. Utenom ungdommen, som ser fram til en lang fest. Dette er en av årets beste kvelder på byen.
JULETRADISJONER I SPANIA: Rådhusplassen i Valencia er pyntet til jul.
25. desember – Første juledag er familiedagen i Spania
Første juledag er familiedagen over alle familiedager i Spania. Det kan bli trangt om plassen rundt bordet når storfamilien med alle tanter og søskenbarn skal på plass. Lunsjen starter rundt tre. Menyen varierer. Mange bruker sjømat, og de som har litt ekstra å rutte med serverer også fois-gras (andelever) og jamon iberico (spansk skinke). Måltidet varer i flere timer, ofte fram til middag.
Den store familielunsjen første juledag inneholder gjerne en kjøttrett, selv om det ikke er noen faste tradisjoner for hva man skal spise. I Valenciaregionen blir det vanligvis servert cocido – spansk gryterett. Det samme gjelder i mange andre regioner.
26. desember – Andre Juledag
Andre juledag løper de fleste rundt og bytter gaver, eller fortsetter jakten på den perfekte julegaven. Selv om det har blitt mer vanlig med gaver på julaften, får de fleste barna gaver den 6. januar når de Tre Hellige Kongene kommer på besøk.
28. desember El Día de los Santos Inocentes
Den fjerde juledag bærer navnet El Día de los Santos Inocentes – ”de uskyldige helgeners dag” – til minne om den bibelske hendelsen da kong Herodes befalte at alle småbarn under to år i hele Judea skulle drepes, for å sikre at ikke Jesusbarnet skulle vokse opp.
ALICANTE Byen Ibi, innerst i Alicante-provinsen er kjent i hele Spania for sitt gateslag 28. desember hvor ammunisjon er mel og egg.
For spanjolene er den 28. desember det samme som 1. april for nordmenn. Det er med andre ord dagen for å slå av en real spøk. Også spanske medier benytter dagen til å gjøre ting de ikke kan gjøre ellers. Ofte er hele sider i avisene dedikert til ”tullenyheter”.
I Ibi i Alicante-provinsen feires El Día de los Santos Inocentes på en helt spesiell måte. Et simulert slag ”enfarinats” mellom makthaverne og opposisjonen, hvor hvetemel benyttes som ammunisjon, blir iscenesatt på en satirisk og humoristisk måte.
Nyttårsaften i Spania – Nochevieja
Nyttårsaften blir selvsagt behørig feiret i det festglade Spania. Den første delen av kvelden er som regel satt av til nok et familiemåltid. Etter desserten er det klart for en av landets sterkeste juletradisjoner, Las Uvas de la Suerte – ”lykkedruene”.
LYKKEDRUER 12 druer må ned i løpet av årets siste 12 sekunder. Går ritualet feil spår det dårlig for året som kommer.
Poenget er at man skal spise en drue for hvert av de tolv klokkeslagene som introduserer det nye året. Tradisjonen er å følge nedtellingen direkte på TV fra Plaza Sol midt i Madrid.
Da det er gjort, reiser de gamle som oftest hjem, mens den yngre garde fortsetter festen utover natten og gjerne til langt utpå neste dag. Stort sett alle diskoteker og barer i Spania holder åpent på nyttårsaften.
6. Januar – De hellige tre kongers dag
Spanjolene feirer jul frem til den Hellige-Tre-Kongers-Dag (Dia de los Reyes) den 6. januar. Dette er dagen barna gleder seg til. Selve feiringen foregår dagen i forveien med pompøse parader og opptog hvor de hellige tre kongene deler ut sukkertøy.
Om kvelden setter barna ut småkaker og vann til kongene og deres kameler, for på natten kommer Melchor, Gaspar og Baltasar med julegavene.
Roscon de Reyes
Etter at pakkene er åpnet, spiser man den tradisjonelle Roscon de Reyes. Kaken kommer alltid med kongekrone. Inni er det bakt inn en kongefigur og en bønne. Den som får kongen, blir dagens konge, mens den som får bønnen, må betale for kaken.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.Det er OKLes mer