Med en overdødelighet høyere enn i mange andre land og et gjeldsberg som bidro til en statsgjeld på 126 % av BNP, har det nå gått fire år siden statsminister Pedro Sánchez erklærte unntakstilstand i mars 2020.

47 millioner spanjoler ble satt i karantene, og tusenvis av bedrifter stengte dørene.

3,5 milliarder euro gikk til å støtte bedrifter. Statsgjelden skjøt i været til godt over 100 prosent av BNP og vil forbli der i minst et tiår. Veksten tok seg ikke opp igjen før i siste kvartal av 2023.

Ferske tall viser at det først og fremst var selskaper i reiselivssektoren, som flyselskaper, reisebyråer, transport og restauranter, som ble hjulpet. Flyselskapet Air Europa, som nå er i søkelyset på grunn av korrupsjonssaken «Koldo», var det selskapet som mottok mest offentlig støtte: 475 millioner euro, bare overgått av Celsa, som mottok 550 millioner euro.

Ved utgangen av 2023 var bare 13 % av støttepengene til bedriftene tilbakebetalt. Størstedelen av støtten forventes ikke å være tilbakebetalt før i 2029.

Det første året med covid-19 brukte myndighetene 64,3 milliarder euro i offentlig støtte. Den midlertidige kanselleringen av ERTE kostet staten 20 milliarder euro det året, noe som har bidratt til at den offentlige gjelden har skutt i været.

Som følge av dette vil den offentlige gjelden ligge over 100 prosent av BNP i flere år fremover. Den spanske sentralbanken anslår at gjeldsgraden fortsatt vil ligge på 108 prosent i 2026.

Fra 98% statsgjeld til 126%

Dette kan sammenlignes med 98 % av BNP i desember 2019, før pandemien brøt ut, og en historisk topp på 126 % av BNP i første kvartal 2021.

I disse dager er den spanske regjeringen opptatt av å si at den offentlige gjelden som andel av BNP synker takket være økonomisk vekst og inflasjon. Men sannheten er at den ikke slutter å vokse i volum (millioner euro).

I dag er den offentlige gjelden på 1,57 billioner euro, mens den ved utgangen av 2019 var på 1,22 billioner euro. Det vil si at på fire år har gjelden vokst med 352 milliarder euro.

Et lands gjeld kan måles på to måter. Enten i euro, dvs. i absolutt verdi, og hva utenlandsgjelden er i forhold til BNP.

EU har gitt tilskudd og lån. Mesteparten av pengene er øremerket Spania og Italia, to land som ble spesielt hardt rammet av koronakrisen, og som har mottatt nesten 70 milliarder euro hver.

Siden mars 2020 har 130 000 mennesker mistet livet som følge av covid-19 i Spania

Norge, Island og Sverige hadde den laveste overdødeligheten i pandemiårene 2020-2021, mens Spania lå midt på listen over Europas 27 land. Det viser tall fra Eurostat.

Spanias overdødelighet i løpet av de to pandemiårene var nær 12 prosent. I begynnelsen av pandemien var Sveriges høye dødelighet i verdens søkelys. Men når både 2020 og 2021 legges sammen, er Sveriges overdødelighet nå blant de laveste i Europa, med 3,7 prosent.

Covid-19 har først og fremst rammet personer over 70 år, og det er derfor viktig å ta hensyn til aldersfordelingen i befolkningen.

Italia, Spania og Frankrike er de landene i Europa med flest eldre.

I det konfidensielle dokumentet, som ble utarbeidet dagen etter angrepet, beskrives det hvordan PP-regjeringen krevde at man fant koblinger mellom ETA og al-Qaida før valget, for «hvis dette ikke ble gjort, vil alle bli arbeidsløse». PP-regjeringen hadde ført en svært har linje mot baskiske nasjonalister og nektet å forhandle med ETA om fred i Baskerland. Samtidig hadde Azar og Partido Popular trukket Spania inn i USAs invasjon av Irak, dette til tross for store protester i Spania.

Den 12. mars 2004 utarbeidet Ertzaintzas antiterrortjeneste en «hemmelig» rapport med koden 101L0400250 og tittelen «Ettervirkningene av Atocha-bombingen». Her utredet man hvordan José María Aznars regjering hadde mobilisert agentene i det nasjonale etterretningssenteret (CNI) i Baskerland «for å finne informasjon som knyttet ETA» til massakren som hadde funnet sted i Madrid 24 timer tidligere.

48 timer til nasjonal-valget, krevde at man fant koblinger til ETA

En baskisk politiinformant i den spanske hovedstaden sa at PP-regjeringen «med alle midler forsøkte å knytte ETA til araberne frem til etter parlamentsvalget», som skulle finne sted 48 timer senere. «Hvis dette ikke ble oppnådd, ville de alle bli arbeidsløse», heter det i det konfidensielle dokumentet som pressen har fått tilgang til. De viser at manøvrene den konservative PP-regjeringen satte i gang for å manipulere opinionen umiddelbart etter angrepet i Madrid.

Hadde lite kompetanse om jihad-organisasjoner

Rapporten ble skrevet kl. 10.15 den 12. mars, i all hast på grunn av de mange skrivefeilene. Den mest relevante, som ble korrigert i ettertid, er at «Alkaeida» ble til «Al Qaida», den mest aktive jihadistorganisasjonen på den tiden, som startet to og et halvt år tidligere med 11. september 2001 i USA. På den tiden var IAU fokusert på kampen mot ETA og deres følge, og hadde ingen spesialisering mot denne typen terrorisme. Flere år senere, nå omgjort til OIC, har den utviklet seg og innlemmet nye profiler av analytikere og kilder. Nå finnes det for eksempel agenter som snakker flytende arabisk.

Attentatet var i realiteten knyttet den til Spanias støtte til USA i Irak-krigen

CNI kontaktet informanten «Zulo» kl. 20.00 den 11. mars 2004, samme dag som angrepet fant sted. De snakket sammen «flere ganger». Informanten, som også hadde kontakter i Guardia Civil, rapporterte senere til Ertzaintza: «Regjeringen i Madrid [med henvisning til den spanske regjeringen] er ganske opprørt [sic] fordi de visste at det ikke var ETA, men Alkaeida». «Det var nødvendig å forsøke med alle midler å knytte ETA til araberne frem til etter valget, for hvis det ikke lyktes, ville alle bli arbeidsløse«, heter det videre i dokumentet. De hemmelige tjenestene gikk så langt som til å be sin samtalepartner om å gjøre alt han kunne for å spre tesen om ETAs opphav eller i det minste den baskiske organisasjonens forhold til «araberne». «Det var nødvendig å skape forvirring til etter valget, for det var mye som sto på spill», sa han også.

De er ikke baskere, de er rett og slett mordere

Daværende politisjef Juan José Ibarretxe fra nasjonal-politiet, kom med en skarp uttalelse i morgentimene den 11. mot organisasjonen, som han kalte «skadedyr». «De er ikke baskere, de er rett og slett mordere», erklærte han bestemt. Senere benektet den daværende lederen for den nasjonalistiske venstresiden, Arnaldo Otegi, på en pressekonferanse at ETA sto bak Atocha-massakren på grunn av organisasjonens modus operandi og mål. Han forklarte også at den mest logiske hypotesen var jihadisme og knyttet den til Spanias støtte til USA i Irak-krigen. Formasjonen hans het den gang Batasuna og ble forbudt fordi den ga politisk dekning for vold. ETA hadde ikke drept siden mai 2003 og skulle ikke gjøre det igjen før i desember 2006, på flyplassen T4 Barajas, selv om de sommeren 2004 plasserte bomber uten å drepe noen i forskjellige byer langs den spanske kysten.

Manøvrene som José María Aznars regjering satte i verk etter Atocha-bombene, slik som de som beskrives i rapporten, var mislykket i møte med stadig flere bevis på at jihadister sto bak. Fem personer ble arrestert for sin tilknytning til angrepene i løpet av refleksjonsdagen. Den 14. mars 2004 ble det avholdt parlamentsvalg. PP, med Mariano Rajoy som leder for første gang, tapte for sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero.

Flere aktivister tok seg inn i en bygning i nærheten av den israelske ambassaden i Madrid for å vise frem et palestinsk flagg i november 2023. De har nå blitt bøtelagt med 50 euro.

I alt ni personer fra gruppen har blitt bøtelagt for å ha tatt seg inn uten tillatelse i en bygning i nærheten av ambassaden. Bygget som eies av TV-stasjonen TVE har stått ubrukt i årevis.

En gruppe aktivister gikk morgenen 25. november i fjor inn i det tidligere hovedkvarteret til TV-stasjonen, som ligger på hjørnet av Velázquez- og Joaquín Costa-gatene i Madrid, og klatret opp på antennen til bygningen, som ligger noen få meter fra den israelske ambassaden.

Det var da flere av dem foldet ut et palestinsk flagg på fasaden av bygningen og et banner med teksten «Fra elven til havet, Palestina vil vinne». Samtidig foldet de som hadde klatret opp i toppen av kommunikasjonstårnet ut et vertikalt banner med budskapet «Folkemorderiske Israel».

Alle kom seg inn i bygningen uten å bli oppdaget av det nasjonale politiet som patruljerte i området, og forlot bygningen for egen maskin, før de ble pågrepet og identifisert av betjentene. Medlemmer av provinsens informasjonsbrigade kom også til stedet, og alle ble løslatt etter å ha blitt arrestert. Bannerne og flaggene ble ikke fjernet før flere dager senere.

I dag 11. mars er det 20 år siden terrorangrepet på Atocha-stasjonen i Madrid, der 193 mennesker mistet livet og 1857 ble skadet. En rekke eksplosjoner inntraff på fire pendlertog i rushtiden morgenen.

Siden slutten av 1960-tallet har Spania vært vant til terrorangrep utført av den baskiske venstreorienterte geriljaen ETA og GRAPO. Men plutselig dukket det opp en ny og skremmende fiende. En islamsk fundamentalisme hvis tone er blitt skjerpet gjennom religiøs og politisk fanatisme. Det som skjedde 11. september 2001 med tvillingtårnene i New York, skjedde senere i Madrid, Paris, London og Barcelona (2017).

Terrorangrepet i Madrid ble det verste i Europa med 193 drepte. Selv om Spania hadde et omfattende antiterrorapparat, var lovgivningen ikke fullt ut forberedt på å bekjempe jihadismen, som tok andre former, som selvmordsangrep og indoktrineringsnettverk.

PP la skylden på ETA til tross for bevisene

Den daværende Aznar-regjeringen (Partido Popular) var raskt ute med å fordømme ETA når det var Al-Qaidas indre krets som sto bak angrepet. Det var stadig snakk om partipolitiske interesser og «konspirasjonsteorier» om at det var et «statskupp» for å bringe PSOE til makten.

PSOE kom til makten bare noen dager etter angrepet da det ble avholdt parlamentsvalg i Spania. Fra å være det største partiet på meningsmålingene før valget, endret angrepet opinionsbildet.

Angrepet 11. mars 2004 skulle komme til å øke mistilliten mellom de to store partiene, og den har bare vokst siden da.

Spanias antiterrortjeneste har også utviklet og forbedret seg i kampen mot jihadismen. Siden angrepet i 2004 har 1047 mistenkte jihadister blitt arrestert på spansk jord, og 134 har blitt lokalisert og arrestert i utlandet.

Totalt 18 islamske fundamentalister ble dømt for terrorangrepet i Madrid. Hovedmennene bak ryggsekkbombene ble ikke dømt. De begikk selvmord i en leilighet i Leganés tre uker etter at de plasserte bombene på Madrids pendlertog.

I dag sitter bare tre personer i fengsel. Jamal Zougam, Otman el Gnaoui og gruvearbeideren Emilio Suárez Trashorras skal sitte fengslet frem til 2044, selv om straffen deres var på 42,922 år. Det var gruvearbeideren Trashorras som stjal og solgte 200 kilo dynamitt for 7 000 euro i slutten av februar og begynnelsen av mars 2004, sammen med et stort parti hasj.

Zougam er den eneste gjerningsmannen som ikke begikk selvmord i Leganés. Den marokkanske statsborgeren, som er knyttet til jihadistnettverket i Spania sammen med Abu Dahdah, lederen for al-Qaida på den iberiske halvøy, plasserte den siste bomben i den fjerde vognen på tog 21713 som forlot Alcalá kl. 07.14 og eksploderte kl. 07.38.

Den spanske regjeringen har utbetalt 350 millioner euro til ofrene og deres familier etter hendelsen.

Mandag vil det bli arrangert flere minnemarkeringer for å hedre terrorofrene. Madrids erkebiskop José Cobo vil holde en minnestund i La Almudena-katedralen.

De siste dagenes regn og vind og Spanias høye andel av fornybare energikilder gjør at strømprisen har sunket til en brøkdel av hva den er i andre EU-land. Søndag 10. mars ble den sjette laveste gjennomsnittsprisen som noensinne er registrert, med 19 timer av dagen uten variable kostnader i det hele tatt.

I fjor dekket vind-, vann- og solkraft for første gang mer enn halvparten av Spanias energibehov, og ved inngangen til 2024 er andelen fornybar energi enda høyere.

Den gjennomsnittlige strømprisen for 10. mars i Spania er 0,54 euro per megawattime. Til sammenligning var den 53,7 euro i Tyskland, 62 euro i Storbritannia og hele 77 euro per megawattime i Italia. I Spania er dette den sjette billigste prisen som noensinne er registrert, og den laveste siden mars 2013.

Årsaken til at strømprisen i Spania er så lav, er dels stormen som har herjet den siste tiden, med intenst regn og kraftig vind, og dels Spanias satsing på fornybare energikilder.