I Spania massakrerte man og landsforviste landets jødiske befolkning. Delen av denne prosessen best kjent i resten av verden er kjent som den spanske inkvisisjonen.
Det var i 1492 Spanias «katolske» konge-par Isabel og Ferdinand gjorde det til lov at de spanske jødene skulle forvises. I et antisemittisk Europa, var det landene som utgjorde det Ottomanske riket, som den gangen var mest vennlig innstilt ovenfor jødene. På den iberiske halvøya hadde jødene i generasjoner levd side om side med muslimene som regjerte over store deler av det som ble til Spania etter denne religiøse «oppryddingen».
Da sefardene ble forvist fra Spania hadde jødespansken en del arabisk i seg etter maurerne som hadde dominert Spania i århundrene før.
På denne måten havnet mange jøder fra Spania i dagens Algerie, Tunis, Libya, Bosnia og Palestina. Spania vedtok i 2015 en lov som ga etterkommerne av disse landsforviste muligheten til å søke om spansk statsborgerskap.
Selv om den nye loven ga over 4.000 etterkommere håp om et spansk statsborgerskap er kravene som stilles i prosessen såpass strenge et bare et fåtall faktisk har blitt spanjoler igjen. I tillegg til å bevise spanske røtter må man bestå en eksamen om spansk kultur og språk.
Måtte dokumentere språk, kulturforståelse og økonomisk tilknytning
Heba Iskandarani (26) er en av få som har greid dette. Hun har gransket sin egen families historie og levert innen DNA-prøve som beviser at noen av hennes forfedre var blant de jødene som ble kastet ut av Spania, og med det statsløse, som følge av beslutningen man tok i 1492. Hun besto en Spansk-eksamen ved Istituto Cercantes i Dubai som bevis for å ha språk-kunnskapene i orden. Hennes far driver et selskap som importerer kunstgjødsel til Emiratene fra Spania. Kopier på overførsler av 300.000 Euro til Spania var en del av hennes søknad om å få spansk statsborgerskap.
Den nye staten Spania trengte religion for å skape «enhet».
I 1492 besluttet det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som De katolske monarker, at også jødene skulle utvises. Den spanske inkvisisjonen, eller Det hellige inkvisisjonsbyrås domstol som det egentlig het (Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición) var allerede blitt opprettet av de samme konger i 1478.
Det var Dronning Isabel og kong Ferdinand som startet prosessen i den da nye staten Spania. Religion var sentral i deres ”motivasjon” for å invadere statene syd på den iberiske halvøyen etter at deres giftemål hadde samlet Castilla y Leon og Aragon. Flere av statene langs middelhavet hadde til da vært under maurisk styre med en stor muslimsk og jødisk befolkning. I maktvakumet som kom ut av de store omveltningene på den iberiske halvøyen fylte den katonsle kirken mange av de rollene statene tidligere hadde hatt. Religion ble verktøyet man kunne bruke for å tilrane seg eiendom, makt og folks troskap. Jøder og muslimer ble tvunget til å konverterte, først beslagla man deres eiendom. Senere ble de regelrett forfulgt, hele landsbyer ble drept. Ikke alle konverterte helhjertet. Inkvisisjonen ble satt i gang i 1478 for å luke ut disse ”falske” og etter hvert alle som satte spørsmålstegn ved kirkens ord.
Den spanske skikken med å henge skinka godt synlig i baren kommer fra perioden jødene var forfulgt i Spania. Det ble for mange så viktig å vise at man som «god kristen» spiste svin. Å henge skinka godt synlig ble en måte å vise dette på.
Les også:
I Bosnia snakker noen fortsatt middelalder-spansk
Vil gi statsborgerskap til utviste jøder
+34 69 444 1084
