Pirathunden Alf har losen og leder an fra Den norske skole Costa Blanca rett ut til havnebyen Santa Pola. Unge og eldre gleder seg til lørdagens oppdagelsesferd i historiske omgivelser.

Katamaranen ”Faro de Tabarca” ligger klar ved kaia i Santa Pola, og nysgjerrige på nye opplevelser entrer flokken båten i et strålende solskinn. Det er fellestur for elever, familie og lærere. Dagen er perfekt for et strandhogg på ei ekte piratøy!

Med moderne båter går sjømilene raskt unna. Piratøya Tabarca dukker opp i horisonten.
Der er det, peker Christopher Lyngdal Haugan gledesstrålende.

Med frydefull forventning flokker flere barn og voksne seg framme i baugen. Båten nærmer seg øya der en klynge lave hus innrammes av solide steinmurer fra det attende århundre. Tett opp til en moderne molo på sørsiden av øya sakker katamaranen farten. Folk glemmer sjørøveri for en stund. For øyeblikkelig omringes båten av fisk. Brød kastes ut og skaper stor fart i fiskestimen til sjøfarernes store glede og muntre tilrop.

Alle går i land i havna San Rafael omtrent midt på den 1757 meter lange øya. Rett ut mot nord venter det en innbydende sandstrand. Denne oktoberdagen er temperaturen tjueåtte grader, så et bad må til! Men først må øya utforskes. Christopher og broren Johannes har med seg skattekartet. De følger pirathunden med det gule tørkleet og legger i vei langs stien som snor seg i nordvestlig retning. Blant forrevne klipper innbyr små, lune viker med sandstrender og krystallklart vann til privat badeliv. Vi passerer høydedraget El Campo med tre store bygninger. Den før så fruktbare jorda, er nå dekket av store klynger med kaktus. Tårnbygningen La Torre de San José er oppført i stein på den originale romerske grunnmuren. Her har det vært stolmakerverksted, festning og tilfluktsted for Carabineros og Guardiana Sivila. Nå ligger tårnbygget lukket og låst og ruger på sine hemmeligheter.

En forfallen spansk gård ligger forlatt og tom. Her holdt arbeiderne til da det ble dyrket erter, bønner, korn og linser. Bedre vedlikeholdt er det store fyret. Ytterst mot vest tar ekspedisjonen en pust bakken. Her er det en høy, hvite mur med sort smijernsport som setter fantasien i sving. Dette er trolig øyas gravplass. Her må forfedrene til kaptein Sorte Bill og den berømmelige kaptein Sabeltann ha funnet sitt siste hvilested. Johannes er helt sikker på det. Vi skulle så gjerne lest navnene på gravstedene, men porten er låst, dessverre, så vi går tilbake til byen.

Resten av turen går med raske skritt. Noen vil bade. Ingvild Anzjøen og Marthe Sofie Lie-Gjeseth koser seg med et varmt sandomslag i vannkanten. Is og mat får vente en stund til for like ved byporten ligger noe som bare må være ei eldgammel sjørøverskute. Dette må undersøkes! Christopher, Johannes og Julie entrer skuta. Det knaker faretruende i gamle spanter, så besøket blir kort, men spennende. Kanskje det føles sånn når piratene ”går planken”?

– Hiv og hoi, snart er skatten vår, hoier barna. Mor avbryter skattejakten. Hun tar ikke sjansen på å miste noen av sine pirataspiranter, og bestemt henter hun dem ned på trygg grunn til en matbit. Selv pirater må ha noe næring.

Innenfor solide steinmurer finnes en søvnig, liten by. Fra hovedgata krysser vi torget Plaza Grande. Benker under skyggefulle trær innbyr til en pause med utsikt il Sankt Paulus kirke fra 1770. Den er pakket godt inn i dag. Tydeligvis er restaurering i full gang. Ut fra turistbrosjyren leser vi at kirken er i barokkstil med enkelt kirkeskip. Den har fire altere, et sakristi og tre underjordiske hvelv til fornemme begravelser.

Vi går gjennom en liten park til en stor åpen plass. I de metertykke murene er det gitter foran huler. Er det fangehull, mon tro? Kanskje oppbevarte piratene alt sitt røvede gods her? Helt fra middelalderen var Tabarca tilholdssted for blodtørstige sjørøvere. De spredde frykt og redsel langs hele kysten. Ingen kunne føle seg trygg for angrep. Mot slutten av det attende århundre befalte kong Carlos den tredje at øya skulle gjenbefolkes. Øya ble kongens eiendom i følge skriften på den solide sydlige byporten. Her kan du vasse over til flate skjær og bade i ramsalte bølger.

Men barna finner skatten i frysedisken. De glemmer Pinky og grusomme Gabriel blant sol og sand og hav og en avkjølende iskrem. Tiden går så altfor fort! Siste ferge må vi jo bare rekke.

Vel om bord i katamaranen følger noen i kaptein Nemos fotspor. Ved glassvinduene nede i bunnen får vi følelse av å være i en undervannsbåt. Christopher og Johannes sitter midt blant tang og tare, fargerike fisker og et himmelblått Middelhav. Er det rart at alle sammen har bestemt oss for å komme igjen til Tabarca, piratøya der historien suser stille mellom palmebladene!

Fakta om Tabarca
Isla de Tabarca ligger på 38 grader nordlig lengde og 30 grader østlig lengde rett ut fra havnebyen Santa Pola. Den er omtrent på tretti hektar. Omkretsen er seks kilometer. Øya er 1157 meter lang. Den lengste bredden er 300 meter.
Det går rutebåt fra Santa Pola, Torrevieja og Allicante.

DEL

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

+ 23 = 24