Mellom sekstitalls-stygge høyblokker, bygd for å møte turistinvasjonen for 30 år siden, har de spanske kulturmyndighetene spart en liten ås på tredve mål. Noen skarve kilometer fra Alicante sentrum har arkeologer avdekket et sentrum fra en tidligere invasjon; den romerske.

Mellom de massive høyblokkene som omkranser ruinene av den romersk-iberiske byen Lucentum, skimtes Middelhavet. Fra den lille høyden, 38 meter over havet, er det ikke stor forestillingskunst som skal til for å forstå at denne byen, som trolig fikk sin første bosetning av iberere allerede ved slutten av det 5. århundrede før vår tidsregning, hadde en ideell plassering; gode havneforhold, fruktbart omland, lett å forsvare og godt beskyttet mellom de høye fjellene i innlandet.

Men det var først da romerne inntok arenaen i Spania at stedet fikk sin blomstringstid. Mot midten av det første århundrede f.Kr., i den romersk-iberiske periode, må en gjennomgripende byplanlegging ha ført til en ekspansjon og nybygging av byen Lucentum. Under keiser Augustus fikk denne byen status som en hovedstad i denne regionen, på et tidspunkt da den iberiske halvøy bare var delt inn i tre regioner. Trolig er denne lille, i vår målestokk, byen forløperen til Alicante, som ligger 3,5 kilometer lenger sør-vest.

Oldtidsbyen ble oppdaget igjen så tidlig som på 1700-tallet uten at tiltak ble satt inn. Først i 1961 ble dette historiske minnesmerket offisielt erklært for et historisk monument og reddet fra å bli nedbygd i turistmaskineriet. I 1994 startet utgravingen av den gjemte byen. I dag er om lag en tredel av byen avdekket og tilrettelagt for publikum. Dette utgravingsprosjektet er det største i Valencia noensinne, og har kostet myndighetene 2,6 millioner euro.

Les også: Severdigheter i Alicante

Det hjelper dersom du har lest Asterix. Da er det lett å forestille seg hvordan byen har tatt seg ut for et par tusen år siden dersom du velger å spasere rundt i gatene i den gamle byen. Men de som har vært ansvarlige for å legge til rette for publikum, har hjulpet fantasien vår godt på vei. Ved inngangen finner du plansjer som viser hvordan en tenker seg at stedet har sett ut. Inne i byen får forestillingsevnen ytterligere hjelp, ved at det er plassert tegninger av gater, porter, butikker og offentlige bad, som gir en klar pekepinn om hvordan det i sin tid kan ha sett ut. De utgravde restene er helt åpenbart utgangspunktet for de fullstendige skissene.

Ved enkle hjelpemidler, blå grus i bunnen av sisterner og vannrenner, rød grus på gulvet i privatboliger, grå grus i offentlige bygninger og plasser, gir oss en god oversikt over byens struktur og oppbygning.

Det koster ikke noe å besøke dette museet. Likevel er det omvisning med guide. Egentlig guides det på spansk, men vi var så heldige at guiden debuterte med en ekstra sekvens på engelsk. Dette ga så absolutt ytterligere en skjerv til forståelsen av dette historiske monumentet som viser et velutviklet samfunn, både arkitektonisk og organisatorisk, på en tid da nordmenn fortsatt holdt på med sin pil og bue.