Slaget ved Guadalete var et avgjørende øyeblikk i Spanias historie. Slaget var sentralt i perioden hvor Berbere og Araber etablerte seg på den iberiske halvøya. Slaget er sentralt i «myten» spanjolene kultiverer om muslimenes erobringer og «de kristnes» nederlag. I realiteten av det visgoternes små-kongedømmer, med opphav i Tyskland, som ble angrepet. Spania ble ikke etablert før giftemål mellom dronning Isabell I og kong Ferdinand II som da slo sammen sine kongedømmer.

Ny viten

Nå mener forskere at spanske historikere har tatt helt feil av hvor slaget faktisk gikk for seg. Det var ikke ved Guadalete-elven, i det Andalusiske innlandet, nord-høst for Cadiz, men ved Tarifa kort vei fra Gibraltar-stredet. Nå venter arkeologer på tillatelse til å grave ut et område her.

Slaget ble utkjempet 711 mellom 12-13.000 menn ledet av berberen Tárik, mannen som Gibraltar er oppkalt etter [Gib-al-Tarik / Tarik’s klippe]. Berberen kjempet og vant over 24.000 «kristne menn i hæren til det visigotiske kongedømmet under «Don Rodrigo».

Det var kalifen av Damaskus som hadde gitt grønt lys for den militære aksjonen på den Iberiske halvøya.

På denne andre reisen fra Nord-Afrika gikk Tariq i land i det som i dag er Algeciras-regionen, med kommando over rundt 17 000 berbiske infanterister – 7 000 mann ifølge andre kilder, noe som tyder på at det dreier seg om et symbolsk antall – i april 711. Sammen med dem gjennomførte han en rekke plyndringer i regionen, i håp om at de vestgotiske styrkene skulle vise seg og sette seg til motverge. Det gjorde de ikke og det var først i «Slaget ved Guadalete» man fikk den konfrontasjonen begge partene søkte.

Den Tradisjonelle Teorien Revidert

Lenge trodde man at slaget fant sted ved Guadalete-elven. Ny forskning foreslår imidlertid et annet sted – mellom den uttørrede La Janda-lagunen og Torrejosa-åsen, litt nord-vest for Tarifa, byen kjent som kite-surfernes Europeiske hovedstad. Denne teorien, basert på analyser av historiske kilder og geografisk informasjon, utfordrer langvarige antagelser.

Nye Perspektiver på Slaget

Historiker José Soto Chica og hans team har analysert geografiske og strategiske bevis fra en krønike fra 754. De hevder at det tradisjonelt aksepterte stedet for slaget er feil. Isteden argumenterer de for at de strategiske bevegelsene til Tariq og Rodrigo og kampmetodene til deres hærer peker mot et annet sted.

Implikasjoner for Historisk Forståelse

Denne nye lokaliseringen av slaget har store konsekvenser for vår forståelse av hendelsene i 711. Det reiser spørsmål om de politiske og militære strategiene som ble brukt, og gir et nytt lys på visigotenes nederlag.

Muslimene «erobret» fra Vestgoterne, ikke «spanske kristne»

Området muslimene ankom var del av området dominert av et utall mindre Visgotiske kongedømmer, med opphav i dagens Tyskland. Vestgoterne var opprinnelig et germansk nomadefolk som hovedsakelig drev med gjeting. På 300-tallet begynte de å ekspandere mot Sør-Europa, noe som førte til en bølge av angrep på Romerrikets territorier, som forsøkte å holde dem i sjakk ved å inngå avtaler med dem og avstå territorier til dem. Snart brøt det imidlertid ut fiendtligheter mellom de to.

Den Tradisjonelle Teorien Revidert

I spansk folklore representerer slaget begynnelsen på «erobringen» av Spania under sverdet til muslimene. Et eventyr man gjenforteller hvert år under Moros y Cristianos festivalen.

Staten Spania er en langt mer moderne konstruksjon fra 1492 som konsekvens av giftemålet mellom dronning Isabell I og kong Ferdinand II. Den iberiske halvøya, utgjorde frem til da en håndfull mindre kongedømmer med svært flytende grenser. Mange av regionene som ble befolket av «Maurere» fra Nord-Afrika var svært tynt befolket og lite utviklet. Fra Nord-Afrika kom mye viten om irrigasjon og jordbruk. Byer som Valencia ble stiftet i denne perioden og regioner så endelig stor utvikling som følge av konstruksjon av irrigasjons-kanaler og terrasse-dyrking.