Middelhavsdietten er ikke bare en gastronomisk nytelse. Studier viser at det er like effektivt eller mer effektivt enn piller når det gjelder å bekjempe og forebygge underliggende dødsårsaker til hjerte- og karsykdommer og kreft.

Gammel viten

Middelhavsdietten forbindes med oliventreet og olivenoljen. Oliventreet har vokst her i tusenvis av år. Det “flytende gullet” var et av hovedproduktene i den gamle romerske provinsen Bética, dagens Andalucía. Den jødiske tenkeren og legen Maimónides var aktiv i Córdoba. Han var tidlig ute med å ta i bruk ideen om at kostholdet var avgjørende for helsen. De fleste av menneskets sykdommer er knyttet til livsstil. Velværesykdommer skyldes dårlig, ensidig kosthold eller fråtseri.

En klok lege kurerer ikke først og fremst med medisin, så lenge han kan gjøre det, velger legen en diett.

Den første er olivenolje. Den er grunnleggende for dette spesielle kostholdet, der inntaket av fettkalorier er basert på olivenolje. Det andre er produkter fra jorden, for eksempel korn, som her i Spania hovedsakelig består av brød. Det tredje benet i middelhavsdietten er vin og produkter fra vinrankene.

Doktor José López Miranda talte nylig på et forum i Málaga. Temaet var “Middelhavsdietten: en sunn tusenårsdiett?”.

Amerikaner skapte begrepet

Det var amerikaneren Ancel Keys som skapte begrepet “middelhavskosthold”. Keys var en amerikansk ernæringsfysiolog som, mens han arbeidet som lege under andre verdenskrig, oppdaget et paradoks på øya Kreta: Matkulturen var annerledes, og det var mange eldre og friskere mennesker blant befolkningen på Kreta enn andre steder. Han satte i gang en studie i sju land for å kartlegge middelhavskostholdet.

Middelhavskostholdet bidrar til positive helseegenskaper, særlig mot hjerte- og karsykdommer, stoffskiftesykdommer, kreft og i noen tilfeller hudsykdommer.

Nylig publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Lancet en studie utført av José López Miranda. Den viser at middelhavsdietten er mye mer gunstig enn den modellen som er vanligst i USA, som er basert på et kosthold med mye karbohydrater og lite fett. López Miranda viser til studier som viser at middelhavskostholdet forårsaker 27 prosent færre tilfeller av hjerte- og karsykdommer enn kostholdet som anbefales av fagfolk på den andre siden av Atlanterhavet.

“Å følge middelhavskostholdet kan være like gunstig eller bedre enn å ta piller for å forebygge hjerte- og karsykdommer”, sier López Miranda.

Men ikke bare det. Middelhavsdietten bidrar også til et mindre miljøavtrykk og, i fremtiden, til helsen i samfunnet som helhet. Den ukontrollerte produksjonen av usunn mat fører ikke bare til flere overvektige og fete mennesker, men også til klimaendringer.

Flere studier

I den senere tid har det blitt publisert flere studier om middelhavskostholdet som en faktor som påvirker fruktbarheten.

Middelhavskostholdet forbedrer både naturlig og assistert befruktning og har positive effekter på det fremtidige barnet, ifølge boken “Fertility and Mediterranean diet” av Dr. Juan José Espinós. Reproduksjonsevnen forbedres av et sunt og balansert kosthold.

Og en studie publisert i tidsskriftet “Neurology” viser at middelhavskostholdet kan være effektivt i kampen mot Alzheimers.

De som spiser et kosthold rikt på bladgrønnsaker, samt andre grønnsaker, frukt, fullkorn, olivenolje, bønner, nøtter og fisk, viser færre tegn på Alzheimers sykdom enn personer som ikke spiser middelhavskosthold.

MIND-dietten, som prioriterer bladgrønnsaker som spinat, grønnkål og brokkoli sammen med andre grønnsaker, viste de samme resultatene. Både MIND- og middelhavsdietten anbefaler moderate mengder vin.